Bli eller gå - avhengig kjæreste.

[Taurean]

 

Ingen barn, men han har barn fra tidligere forhold. Disse studerer, så de bor ikke med oss. Så lenge jeg har jobben som jeg har, er ikke penger noe problem. 

 

 

I begynnelsen var jeg jo villig til å gå gjennom mye for ham. Jeg ville hjelpe ham hvis det ble vanskelig, men så har det helle vært sånn at han tar dop i flere måneder og skjuler det for meg, før han blir avslørt og DA ønsker han å gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

 

 

Som skrevet: Du må dykke dypt og bestemme deg for om du vil ha dette sviket og stresset i livet ditt.

 

Og ja, fikk med meg det om terapeuten som anbefaler han å fortsette. Den éneste måten jeg kan forsvare det på er at terapeuten 1) Prøver å få forholdet deres til å fungere til enhver pris, og 2) Velger å la partneren din ha sin egen rus/avslutningsprosess, og forstår hvordan dette kan være psykologisk.

 

Når han sier at han har tenkt å slutte, så er det sikkert en viss mengde følelser knyttet til det. Og hadde han fått uendelig mange sjanser, så er det som å spille lotto, før eller senere vinner man. Men livet er jo ikke så langt, derfor skriver jeg som jeg gjør: Du må bestemme deg om du vil fortsette å leve med denne usikkerheten. Det blir jo en sum av laster til slutt som biter ganske godt på sjela. Det er det du må reflektére over. Men hva vet jeg, kanskje forholdet er bra nok ellers til at det er verdt og kanskje mér enn verdt å leve med?

 

Å slutte med rus/alkohol (narkotika er nok verre), er en livsjobb, i hvert fall for den det gjelder. Trangen vil alltid være der, så det krever en konstant jobb for å opprettholde edruelighet. Men det blir -lettere- med tiden da. Og å ha støtte hjelper svært mye. Så sett rent fra et objektivt standpunkt, så gjør du jo samfunnet en god tjeneste ved å holde han ved like i sitt bruksmønster. Hvis han ikke hadde hatt deg, så kan det hende han hadde funnet noen andre som ikke var så bra for han, kanskje et annet miljø, ikke så mye penger og livet hadde gått nedover.

 

Men den lasten skal ikke du ta innover deg. Dét er rent objektivt sett. Du skal bry deg om deg selv -først-, og så andre etterpå. Det er det man lærer i Røde Kors førstehjelpskurs, og det er ikke noe annerledes i livet heller. Man kan oppnå mye ved å løfte i flokk, men hvis man ikke bryr seg om seg selv først, så har man ingenting å gi til andre heller. Hjemmelivet og selvtilliten må være på topp, ellers får man ikke ytt skikkelig. Hverken på jobb, i det sosiale eller i privatlivet med partneren. Tillit er nr 1. Hvis den brytes på regelmessig basis, er det en skikkelig last på psyken. Da spørs det bare hvor mye godvilje og perspektiv man klarer å holde fokus på, og hvor lang tid man tror man klarer å holde ut.

 

Du har vel en grense? Hvor mange år vil du orke å holde på?

[AnonymDiskusjon]

Som skrevet: Du må dykke dypt og bestemme deg for om du vil ha dette sviket og stresset i livet ditt.

 

Og ja, fikk med meg det om terapeuten som anbefaler han å fortsette. Den éneste måten jeg kan forsvare det på er at terapeuten 1) Prøver å få forholdet deres til å fungere til enhver pris, og 2) Velger å la partneren din ha sin egen rus/avslutningsprosess, og forstår hvordan dette kan være psykologisk.

 

Når han sier at han har tenkt å slutte, så er det sikkert en viss mengde følelser knyttet til det. Og hadde han fått uendelig mange sjanser, så er det som å spille lotto, før eller senere vinner man. Men livet er jo ikke så langt, derfor skriver jeg som jeg gjør: Du må bestemme deg om du vil fortsette å leve med denne usikkerheten. Det blir jo en sum av laster til slutt som biter ganske godt på sjela. Det er det du må reflektére over. Men hva vet jeg, kanskje forholdet er bra nok ellers til at det er verdt og kanskje mér enn verdt å leve med?

 

Å slutte med rus/alkohol (narkotika er nok verre), er en livsjobb, i hvert fall for den det gjelder. Trangen vil alltid være der, så det krever en konstant jobb for å opprettholde edruelighet. Men det blir -lettere- med tiden da. Og å ha støtte hjelper svært mye. Så sett rent fra et objektivt standpunkt, så gjør du jo samfunnet en god tjeneste ved å holde han ved like i sitt bruksmønster. Hvis han ikke hadde hatt deg, så kan det hende han hadde funnet noen andre som ikke var så bra for han, kanskje et annet miljø, ikke så mye penger og livet hadde gått nedover.

 

Men den lasten skal ikke du ta innover deg. Dét er rent objektivt sett. Du skal bry deg om deg selv -først-, og så andre etterpå. Det er det man lærer i Røde Kors førstehjelpskurs, og det er ikke noe annerledes i livet heller. Man kan oppnå mye ved å løfte i flokk, men hvis man ikke bryr seg om seg selv først, så har man ingenting å gi til andre heller. Hjemmelivet og selvtilliten må være på topp, ellers får man ikke ytt skikkelig. Hverken på jobb, i det sosiale eller i privatlivet med partneren. Tillit er nr 1. Hvis den brytes på regelmessig basis, er det en skikkelig last på psyken. Da spørs det bare hvor mye godvilje og perspektiv man klarer å holde fokus på, og hvor lang tid man tror man klarer å holde ut.

 

Du har vel en grense? Hvor mange år vil du orke å holde på?

 

Nei, som sagt er jeg ferdig nå. Jeg føler at grensa er nådd. Forholdet er ikke så fantastisk ellers at jeg virkelig føler det er verdt det. Jeg føler ofte at han mangler respekt for meg. At mine følelser ikke har noe å si når han vil gjøre som han vil. Han bryter løfter svært ofte. 

 

Jeg nevnte jo at jeg selv tok en del dop da jeg var yngre. Jeg sluttet selv med kokain. Det var jævla vanskelig, men jeg kan nå med hånden på hjertet si at jeg absolutt ikke har lyst på det lenger. Det er ni år siden sist. Jeg sluttet på dagen. Spylte det jeg hadde ned i do og prøvde det aldri igjen.

 

Tusen takk for svar forresten. Du sier mye det er verdt å tenke over.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[AnonymDiskusjon]

Tror jeg blir en natt til på dette hotellet og møter ham hos parterapeuten i morgen for å gjøre det slutt. Han har sendt noen romantiske meldinger i dag, og jeg kjenner at jeg blir svak med én gang og det gjør vondt. Hvis jeg drar hjem i morgen, må vi dele seng og jeg må enten gjøre det slutt mens sønnen hans er hos oss, eller jeg må late som ingenting og DET er vanskelig. På torsdag kveld har jeg planer med venner, og jeg reiser vekk igjen på lørdag, så det blir ikke vanskelig så lenge. 

 

Denne tråden ble min lille brudd-dagbok. 

 

Enda av grunnene til at jeg vet at jeg bør gjøre det slutt er at jeg har fått øynene opp for andre menn de siste par ukene, og jeg har null seksuell interesse for kjæresten. Det som holder meg igjen er redselen for å være alene, og frykten for midlertidig smerte som et brudd gir. Og alt det praktiske rundt det, men det må ordne seg på et vis.

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[fox]

Jeg heier på deg. Det er ikke lett, men vi har tro på DEG!

[BuffyAnneSummers]

Du begynner på ett nytt og mye mindre stressende kapittel av livet, gled deg, livet har så mange flotte menn å by på!

[Taurean]

#22 og #23: Angående dette med at denne tråden er en slags dagbok for deg, så anbefaler jeg deg å fortsette å skrive ned tankene dine i en liten notatbok, eller på din egen data i notisblokk. Det er en fin måte å selvreflektere over livet sitt og få klarhet over situasjoner.

[AnonymDiskusjon]

#22 og #23: Angående dette med at denne tråden er en slags dagbok for deg, så anbefaler jeg deg å fortsette å skrive ned tankene dine i en liten notatbok, eller på din egen data i notisblokk. Det er en fin måte å selvreflektere over livet sitt og få klarhet over situasjoner.

 

Tusen takk! Har skrevet ned en del tanker der. Jeg har skrevet ned en god del hendelser som har skjedd, hva som ble sagt og hva som skjedde etterpå for å få litt oversikt.

 

Jeg drar hjem i dag, for jeg tror ikke en natt til på hotell gjør noen stor forskjell, og jeg vil heller spare pengene til det som kommer etterpå. 

 

Usikker på om jeg skal forklare ting for ham eller vente til i morgen hos terapeuten eller hva jeg skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[BuffyAnneSummers]

Flott med oversikt, spesielt over de negative hendelsene, en listen du kan se på når du savner han og ikke husker helt hvorfor dere ikke er sammen lenger, hjernen vår er så flink til å glemme vonde ting at du kan faktisk glemme dem. 

Du skylder han ingen forklaring. Du har prøvd lenge nå virker det som og han har motarbeidet deg hele veien og til og med sabotert for dere og seg selv så han er klar over hvorfor hvis du slår opp. Ønsker du å bare si at det er slutt og så holde deg unna han til DU føler deg eventuelt klar til å prate om det så gjør du det. Du skylder han ingenting, du skylder deg selv å være egoistisk (jeg mener at egoisme ikke kun er negativt, litt egoisme trengs for at du skal kunne være den beste versjonen av deg selv for de du bryr deg om).

Endret 16. januar 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Flott med oversikt, spesielt over de negative hendelsene, en listen du kan se på når du savner han og ikke husker helt hvorfor dere ikke er sammen lenger, hjernen vår er så flink til å glemme vonde ting at du kan faktisk glemme dem. 

 

Du skylder han ingen forklaring. Du har prøvd lenge nå virker det som og han har motarbeidet deg hele veien og til og med sabotert for dere og seg selv så han er klar over hvorfor hvis du slår opp. Ønsker du å bare si at det er slutt og så holde deg unna han til DU føler deg eventuelt klar til å prate om det så gjør du det. Du skylder han ingenting, du skylder deg selv å være egoistisk (jeg mener at egoisme ikke kun er negativt, litt egoisme trengs for at du skal kunne være den beste versjonen av deg selv for de du bryr deg om).

 

Ja, jeg har sett en del på listen de siste dagene. Det er et par ting der som jeg virkelig ikke liker, og som sannsynligvis vil skje igjen om jeg blir, da de "ikke var hans skyld" (de var hans skyld).

 

Han vil vel uansett tenke at det har med den siste oppdagelsen å gjøre. Jeg sa til ham at jeg tenkte tid til å tenke og bo på gjesterommet noen dager da jeg fant det ut, men han tok det som at han fikk en ny sjanse, og det tok ikke lang tid før småting begynte å skje igjen, og unnskyldningene er jo så gode, og ting er jo selvfølgelig også min feil. Han var sur for en stund siden for at vi ikke hadde nok sex. Jeg sa at jeg ikke var så glad i å ha sex med ham når han var full. "Jeg kan faen meg drikke så mye jeg vil! Det har ikke du noe med! Du drikker du også!" 

 

Fra denne oversikten, er det jo tydelig hva som skjer. 

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[henrikwl]

Du har absolutt valgt rett når du nå velger å gå fra denne slubberten.

 

Du bør imidlertid forberede deg på at han og alle han har tvunnet rundt fingeren kommer til å se på deg som syndebukken her. Det er du som kommer til å ende opp som "den urimelige møkkakjærringa". Det er selvsagt bare sprøyt, men du bør forberede deg på at dette er en bør du kommer til å måtte bære.

[BuffyAnneSummers]

Vær heller noen ubetydelige idioters ide av en møkkakjerring enn å være med en manipulativ drittsekk som det her.  

Vennen din har helt rett, han prøver å gaslight deg og bruker klassiske triks en narsissist bruker når de holder på å miste kilden sin til oppmerksomheten de så sårt trenger, prosessen hans blir kortere og kortere fordi han føler seg tryggere og tryggere på at du lar deg tråkke på igjen og igjen. 

Glad for at du sier at du er ferdig med han!

Endret 16. januar 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Vær heller noen ubetydelige idioters ide av en møkkakjerring enn å være med en manipulativ drittsekk som det her.  

 

Vennen din har helt rett, han prøver å gaslight deg og bruker klassiske triks en narsissist bruker når de holder på å miste kilden sin til oppmerksomheten de så sårt trenger, prosessen hans blir kortere og kortere fordi han føler seg tryggere og tryggere på at du lar deg tråkke på igjen og igjen. 

 

Glad for at du sier at du er ferdig med han!

 

Dette er SÅ sant! Han har nok merket at jeg blir uansett, så det spiller ingen rolle hva han gjør. Det har vært mange "siste sjanser" nå.

 

Null stress for meg å være møkkakjerring. Vi har ikke egentlig noen felles venner, og hva folk sier bak ryggen min, bryr jeg meg ingenting om.

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[Taurean]

 

Tusen takk! Har skrevet ned en del tanker der. Jeg har skrevet ned en god del hendelser som har skjedd, hva som ble sagt og hva som skjedde etterpå for å få litt oversikt.

 

Jeg drar hjem i dag, for jeg tror ikke en natt til på hotell gjør noen stor forskjell, og jeg vil heller spare pengene til det som kommer etterpå. 

 

Usikker på om jeg skal forklare ting for ham eller vente til i morgen hos terapeuten eller hva jeg skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

 

 

En vrien situasjon. Men det er jo hjemmet ditt. Har nok en gang ikke lest hele tråden, men hvis dere eier sammen, må dere jo finne ut av bosituasjonen og hvordan ting skal fordéles.

 

Hvis du tar det hos terapeuten, så kan det virke to veier: 1) Det kan være en sikkerhet med tanke på at du har en person til der, som kan være med på å dempe og forklare situasjonen trygt for din partner, eller 2) De kan virke andre veien, at terapeuten forsvarer din partner og du må kjempe dobbelt så hardt for å bli hørt. Du har allerede forklart at terapeuten har tatt noen merkelige avgjørelser, så det er jo litt negativt. Du trenger ikke flere, særlig fagpersoner, som skal gjøre deg -mer- nervøs og usikker i denne situasjonen.

 

Så sett i dette lyset, er muligens det beste å bare reise hjem og ta det ansikt til ansikt, få det overstått, bli enige om hvem som skal flytte ut og når. Han bør vel ikke bli fysisk? Hvis du har mistanke om det, kan du ringe politiet og gjøre dem oppmerksomme på situasjonen først.

 

Du kan jo også ta det per telefon? Det blir kanskje litt respektløst og upersonlig. Men han har jo pushet deg til denne grensa, så. Det må du bestemme selv. Man skal jo ikke føle seg dyttet vekk fra sitt hjem heller.

 

Ved å bo på hotell som du gjør, så sparer du mye psykologisk last ved å slippe å konfrontere partneren hele tiden, men det er vel ikke en spesielt bærekraftig løsning i lengden, med tanke på økonomi. Viktig å ha en trygg personlig base her i livet. Men har du råd, er det en bra midlertidig løsning.

[AnonymDiskusjon]

En vrien situasjon. Men det er jo hjemmet ditt. Har nok en gang ikke lest hele tråden, men hvis dere eier sammen, må dere jo finne ut av bosituasjonen og hvordan ting skal fordéles.

 

Hvis du tar det hos terapeuten, så kan det virke to veier: 1) Det kan være en sikkerhet med tanke på at du har en person til der, som kan være med på å dempe og forklare situasjonen trygt for din partner, eller 2) De kan virke andre veien, at terapeuten forsvarer din partner og du må kjempe dobbelt så hardt for å bli hørt. Du har allerede forklart at terapeuten har tatt noen merkelige avgjørelser, så det er jo litt negativt. Du trenger ikke flere, særlig fagpersoner, som skal gjøre deg -mer- nervøs og usikker i denne situasjonen.

 

Så sett i dette lyset, er muligens det beste å bare reise hjem og ta det ansikt til ansikt, få det overstått, bli enige om hvem som skal flytte ut og når. Han bør vel ikke bli fysisk? Hvis du har mistanke om det, kan du ringe politiet og gjøre dem oppmerksomme på situasjonen først.

 

Du kan jo også ta det per telefon? Det blir kanskje litt respektløst og upersonlig. Men han har jo pushet deg til denne grensa, så. Det må du bestemme selv. Man skal jo ikke føle seg dyttet vekk fra sitt hjem heller.

 

Ved å bo på hotell som du gjør, så sparer du mye psykologisk last ved å slippe å konfrontere partneren hele tiden, men det er vel ikke en spesielt bærekraftig løsning i lengden, med tanke på økonomi. Viktig å ha en trygg personlig base her i livet. Men har du råd, er det en bra midlertidig løsning.

 

Ja, jeg skal hjem nå og tenker å snakke med ham om det... Tror det er lurest. Han har aldri vært fysisk mot meg før, men han kan bli veldig sint når han blir sint og har ofte havnet i krangler (av og til fysiske) på byen pga. dette. Men så lenge jeg forklarer det på en rolig måte, og han forstår at det er pga. dopbruken, så tror jeg ikke han burde bli sint, bare lei seg og be om tilgivelse og en ny sjanse. 

 

Jeg vil ta det face to face og jeg vil ikke bli presset ut av hjemmet mitt pga. dette. Jeg er helt nødt til å dra hjem i løpet av de neste par dagene, så det er like greit å ta det der, og i hvert fall få pakken om kofferten min og kanskje tatt en klesvask.

 

Jeg har egentlig råd til å bli på hotell, men så aner jeg ikke hvordan situasjonen blir økonomisk om det skulle bli brudd. Jeg føler heller ikke at jeg skal trenge å betale for hotell når det som har skjedd ikke er min feil, men blir det problematisk etter at jeg har sagt fra i dag, så lover jeg å dra tilbake på hotell fram til jeg reiser på lørdag, så får vi se hvordan ting blir når jeg kommer hjem. Kan også fly til hjembyen min hvis jeg trenger det. Jeg har utrolig fleksibel jobb.

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[AnonymDiskusjon]

Jeg har sagt fra til ham. Jeg forklarte litt om omstendighetene rundt først. At jeg har gitt ham siste sjanser, at e har blitt brutt, at det har vært mer fokus på hva han mener er rett og hans oppfatning av ting enn hvordan jeg føler.

 

Han prøvde å si at han ønsker å bli en bedre person, at han skal snakke med psykolog og jobbe masse med seg selv, at han virkelig føler det er annerledes denne gangen, at han vet at han har gjort mye egoistisk, men at han virkelig ønsker å bli et bedre menneske. Problemet er bare at han har sagt det veldig mange ganger før, og så begynner ting å skje igjen, og det er ikke lenge siden har sa at han aldri skulle såre meg igjen, før han plutselig gjør noe som han vet at han lovte å ikke gjøre, men så fikk han plutselig lyst likevel. 

 

Så jeg sa at nei, det går ikke. Det har skjedd flere ganger før. Jeg orker ikke mer. 

 

Han ryddet litt på kjøkkenet. Gråt litt. Kom tilbake og ba meg om å være så snill gi ham en sjanse. Vær så snill. Han vil virkelig forandre seg. Han vil gjøre alt han kan. Han vil ha en prøveperiode hvor han kan bevise at han vil gjøre hva som helst. Han vil skrive opp planer hver gang vi går ut på byen om hva vi skal gjøre sånn at han ikke blir for full eller havner i slåsskamp. 

 

Nei, jeg har bestemt meg. Det finnes ingen flere sjanser. Jeg var HELT tydelig for et par uker siden at det var siste sjanse, HELT tydelig, likevel ble det totalt oversett et par dager senere. 

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Hjelper litt at han kjøpe seg en skinnjakke i dag som ser helt forjævlig ut på ham   

 

Men vi skal begge sove her fram til jeg drar på lørdag, og så skal han se om han finner et sted sønnen kan bo (han sal flytte til nabobyen) og etter hvert til seg selv, ser det ut til. Vi har åpenbart ikke diskutert detaljene ennå, men jeg vil prøve å gjøre dette på best mulig måte så det ikke blir for mye bitterhet. Sørget heldigvis for å ha helt separat økonomi hele veien, utenom et par gaver her og der, og det var i hovedsak for å unngå bitterhet rundt penger ved et eventuelt brudd. 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[BuffyAnneSummers]

 

Han ryddet litt på kjøkkenet. Gråt litt. Kom tilbake og ba meg om å være så snill gi ham en sjanse. Vær så snill. Han vil virkelig forandre seg. Han vil gjøre alt han kan. Han vil ha en prøveperiode hvor han kan bevise at han vil gjøre hva som helst. Han vil skrive opp planer hver gang vi går ut på byen om hva vi skal gjøre sånn at han ikke blir for full eller havner i slåsskamp. 

 

 

Hva som helst inkluderer tydeligvis ikke å slutte å drikke alkohol, som han helt tydeligvis har problemer med, han høres ut som en typisk rusmisbruker som ruser seg hardt på hva enn han har for hånden, og det er alltid flere unnskyldninger på lager.

 

Er så happy for at det virker som om du har bestemt deg for å være snill mot deg selv denne gangen. 

[AnonymDiskusjon]

Hva som helst inkluderer tydeligvis ikke å slutte å drikke alkohol, som han helt tydeligvis har problemer med, han høres ut som en typisk rusmisbruker som ruser seg hardt på hva enn han har for hånden, og det er alltid flere unnskyldninger på lager.

 

Er så happy for at det virker som om du har bestemt deg for å være snill mot deg selv denne gangen. 

 

Har gått overraskende greit nå. Jeg har vært fast bestemt på at det er ferdig nå og vi snakket litt rundt hva vi skal gjøre med reiser og hvor vi skal bo osv. uten at vi kranglet om det. Han er jo utrolig lei seg, men han skjønner også at han har gjort mye han ikke burde, og det er en lettelse.

 

Han har sagt at jeg får fortsette å bo i leiligheten, så det er fint, for jeg var redd for å måtte finne noe nytt, men han trenger et par uker på å finne seg noe. Det hans hjem og bruddet kommer brått på, så jeg vil ikke kaste ham rett ut på gata. Det er bedre å prøve å gjøre ting vennskapelig heller enn å sette i gang masse bitterhet. Det er to soverom med egne bad i leiligheten, så det blir bare å dele kjøkken i et par uker. 

 

Men vi er begge i leiligheten nå, og det går fint. Vi snakker om småting, men det er mye som minner meg på at det må bli slutt. 

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[Taurean]

Så det er han som eier leiligheten? Eller leier? I så fall blir det kanskje sånn at du kjøper den av han eller tar over leieforholdet? Det er respektfullt av han å tilby den løsningen at han skal finne noe annet, selv om han eier/leier.

 

Uansett, det var en lettelse å lese at det ble tatt uten større dramatikk. Det er sikkert ikke lett for han, eller deg, uansett. Det er godt gjort av deg å finne mot til å ta valget.

 

Håper alt blir til det beste for alle til slutt uansett. Du tar disse valgene 100% på egen hånd, dét er at det viktigste av alt her. Du skal stå 20 år etterpå og mene at dette var det mest riktige valget på dét tidspunktet.

Endret 16. januar 2019 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Så det er han som eier leiligheten? Eller leier? I så fall blir det kanskje sånn at du kjøper den av han eller tar over leieforholdet? Det er respektfullt av han å tilby den løsningen at han skal finne noe annet, selv om han eier/leier.

 

Uansett, det var en lettelse å lese at det ble tatt uten større dramatikk. Det er sikkert ikke lett for han, eller deg, uansett. Det er godt gjort av deg å finne mot til å ta valget.

 

Håper alt blir til det beste for alle til slutt uansett. Du tar disse valgene 100% på egen hånd, dét er at det viktigste av alt her. Du skal stå 20 år etterpå og mene at dette var det mest riktige valget på dét tidspunktet.

 

Vi leier sammen. Begge står på kontrakten. Det jeg mente med at han "lar meg" få bli boende her er at vi fjerner hans navn på kontrakten uten noen form for dramatikk, for i praksis har han jo rett til å bli boende, og det har jeg også. Han kunne bare nektet å flytte, som hadde vært ukomfortabelt for begge. 

 

Hovedgrunnen til at han flytter er at han ikke har råd til husleien her alene, men det har jeg. Han er litt bitter for det, da han sannsynligvis må finne seg et kollektiv i godt voksen alder, men sånn får det nesten bli.

 

Føler virkelig at dette er riktig valg. Det har føltes litt vondt innimellom, men når jeg tenker over helheten, vet jeg at dette er riktig.

 

 

Anonymous poster hash: 5c7a6...177

[AnonymDiskusjon]

Hard choices, easy life.

Easy choices, hard life

Anonymous poster hash: cdced...c81