11 år gammel gutt som blir ertet på skolen

[Corp Por]

Du mener vel ikke det du skriver her? Det er mobberne som må lære å oppføre seg, ikke offeret. Svært enkel matematikk.

Enkel matte i en ideell verden, men det er for mange som ikke kan oppføre seg og den store majoriteten aksepterer det som underholdende dramatikk som de selv ikke er en del av. Den enkleste løsningen er nok ofte at offeret justerer seg, om mulig. - det er ikke fair, men det er heller ikke livet. De frekkeste og de sterkeste pleier å få det ganske bra, til tross for hva disney liker å formidle.

 

Det er ingen snille selvskapte millionærer

[BadCat]

I en skoleklasse er det ofte 3-5 elever som har manglende sosiale ferdigheter. Da kan det bli en en utfordring for andre elever å omgås disse 5 dager i uka.

 

"Hei, vi går i samme klasse og da vil jeg ringe på døra di om ettermiddagen selv om du ikke liker meg grunnet mitt totale fravær av sosiale ferdigheter/selvinnsikt/humor osv."

 

Folk som ikke er likt er de som har størst behov for å bli likt og da blir det ytterligere problematisk for de andre elevene. Et hvert forsøk på å bli likt vil gi en avvisning i form av mobbing. Jo flere forsøk på å bli likt, desto mer mobbing.

[Taurean]

Invader Zim:

Jeg er dessverre uenig. "Ideell verden". Det er -vi- som skaper en ideell verden. Hvis man godtar bølleholdninger, så er man med på å godta å leve i et bøllesamfunn. Dét kommer aldri jeg til å være en del av.

 

Jeg har ikke barn, men om jeg hadde hatt barn som ble mobbet, ville jeg vært på døra til foreldra til mobberne, og også lærerne på skolen, prøvd å skape et samhold blant de voksne for å skape strategier, som felles aktiviteter og tilrettelegging - hver enste dag, til det hadde en effekt. Jeg har funnet at den éneste måten å få bukt med manglende lederskap på, er å bli en leder selv. Verre er det ikke.

 

Det er mye av grunnen til at jeg vil ha psykologi og personlig utvikling inn som fag i skolen, for da kunne barn lært om selvledelse, selvrefleksjon, empati, og alle disse tingene de trenger å lære om. Man kan ikke alltid skylde på foreldre, for de har jo ikke lært det her i skolen heller. Så da er den eneste måten å gjøre det på å bli en leder selv. Nok en gang, enkel matematikk.

Endret 8. januar 2019 av Taurean

[BadCat]

Hva om barnet ditt blir mobbet fordi det har vært på døra til de andre ungene som ikke ønsker å ha noe med ditt barn å gjøre?

 

Det er enklere og mer effektivt å styrke ferdighetene til barnet enn å legge skylden andre steder.

Endret 8. januar 2019 av BadCat

[Corp Por]

Invader Zim:

Jeg er dessverre uenig. "Ideell verden". Det er -vi- som skaper en ideell verden. Hvis man godtar bølleholdninger, så er man med på å godta å leve i et bøllesamfunn. Dét kommer aldri jeg til å være en del av.

 

Jeg har ikke barn, men om jeg hadde hatt barn som ble mobbet, ville jeg vært på døra til foreldra til mobberne, og også lærerne på skolen, prøvd å skape et samhold blant de voksne for å skape strategier, som felles aktiviteter og tilrettelegging - hver enste dag, til det hadde en effekt. Jeg har funnet at den éneste måten å få bukt med manglende lederskap på, er å bli en leder selv. Verre er det ikke.

 

Det er mye av grunnen til at jeg vil ha psykologi og personlig utvikling inn som fag i skolen, for da kunne barn lært om selvledelse, selvrefleksjon, empati, og alle disse tingene de trenger å lære om. Man kan ikke alltid skylde på foreldre, for de har jo ikke lært det her i skolen heller. Så da er den eneste måten å gjøre det på å bli en leder selv. Nok en gang, enkel matematikk.

Jeg er enig i at både økonomi og basic psykologi burde være tidlig pensum.

Jeg er også enig i at man må ta affære. Det er grunnen til at jeg ble skyteskive her

 

Jeg ville forsøkt å få så mye info som mulig før jeg vurderte hvordan jeg ville hjelpe. Mens du korsfarer for en ideell verden så er det ditt barn som tar punches den tid det tar å endre miljøet til å passe individet. Jeg ville valgt løsningen med minst motstand for barnet. Det er mitt regnestykke

[AnonymDiskusjon]

Er det en aktivitet han kan begynne på?

Mitt søskenbarn ble mobbet som liten og hans far som var bokser lærte ham å slåss. Hvor man skal slå og å tåle å få seg noen slag uten å begynne å grine. Det var nok til at han banket opp en av bøllene en dag og det var slutten på mobbingen.

"Macho" aktiviteter som klatring og boksing er slikt som barn skryter av og gir dem selvfølelse. Man får også fysikk som hjelper.

 

Man kan også ta kontakt med foreldrene til mobberne, men det er stor sannsynlighet for at foreldrene ikke vil ta det seriøst så i de fleste tilfellene tror jeg nok det er nyttesløst.

 

Vi fikk tilbakemelding om at eldstemann hadde vært med på å mobbe en jente og jeg tok kontakt med en bekjent som hadde et familiemedlem som var politimann og han sa seg villig til å ta en samtale med vår gutt som en slags skremselstaktikk da vi spilte opp at nå risikerte du å bli anmeldt og du havner i åpen rettsak, alle får se hva for en råtten drittsekk du er, du kommer sikkert i avisa osv. Guttungen var livredd og hylgrein. Kort tid senere satt han hjemme hos jenta og unnskyldte seg mellom tårene.

Så altså ville jeg prøvd å ta kontakt med noen som jobber i politiet og spørre om det er mulig å få hjelp til å iscenesette et lite "avhør" av én av de involverte.

De er fortsatt små nok til at de tror på slikt.

 

Vold og skremsel vil bare få det til å eskalere. Jeg ble selv mobbet på skolen når jeg var 11 og da banket jeg opp hovedmobberen, dette gjorde det bare værre for meg og mobbing ble til regelrett mishandling. Eneste grunnen til at det sluttet var at flere i klassen tilslutt så hvor galt det begynte å gå og hvor jævlige de hadde vært med meg. Så flere av disse som var folk fra "dårlige hjem" ble da mine venner i resten av oppveksten.

 

 

Anonymous poster hash: dd196...f79

[Aiven]

Mobbing kan være hardt å gjennomleve, spesielt om det varer over lengre tid. I min oppvekst flyttet familien mye og jeg opplevde stadig at å komme utenfra på små steder i Norge gjorde at man fort ble mobbet og fryst ut siden man ikke var en del av det etablerte miljøet.

Det er vanskelig å si noe generelt om mobbing, for som alle sosiale fenomen så kommer det helt an på aktørene som er involvert, hvordan de ser på seg selv og sin egen historie, da mener jeg både mobberne og den mobbede. For ditt barn å ha noen å snakke med om mobbingen kan bety veldig mye og vil bidra til løsningen. Be han å holde deg oppdatert på det som skjer og hjelp han å reflektere rundt det. Hva som har skjedd, hva han føler og hvorfor han tror at de gjør som de gjør. Jeg kjenner en klok 13-åring som nylig sa til meg noe sånt som at "mobberne har problemer og gjør det for å føle seg selv bra". Han kunne bruke sin mentale overlegenhet til å ikke bry seg så mye. Akkurat disse linjene vil nok ikke fungere for alle, men jeg trekker det fram som et eksempel fra en gutt som har blitt mobbet og fått mye god hjelp til å reflektere over det sammen med andre. Han har også folk som er glad i ham, bryr seg om ham og snakker med ham om hans hverdag. Det sies at om et barn har minst én god relasjon i oppveksten kan det overleve det meste (de fleste vil vel ha flere og det er jo fint).

Om det er mulig å ha samtale med en og en mobber, med deres familie og en slik sosial kontekst fungerer, så kan veldig mye være gjort. Jeg ble mobbet da jeg var 11 år. Min mor tok initiativ til at vi skulle besøke den gutten som hadde mobbet meg og det gjorde vi. Jeg spilte ishockeyspill med ham (analogt), de voksne pratet. Jeg har tro på menneskelige relasjoner, på mennesket og på dialog.

Da jeg var 13 ble jeg banket opp av noen gutter som var flere år eldre. Jeg fortalte det til mamma, som jeg kunne prate med alt om. Hun tok initiativ til at hun og to lærere skulle ha møte med to av lederne i flokken. Jeg hadde skitangst for at det skulle bli værre, men plagingen opphørte der og da.

Da jeg var 23 år var det en gutt på 19 som gjorde narr av meg i en måneds tid på folkehøyskolen. Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre, jeg hadde vel ikke lyst til å banke ham opp, selv om det ville vært lett å få til. Jeg fikk idéen at jeg skulle sette meg bak ham på et par elevtilstelninger. Begge gangene knipset jeg ham alt jeg kunne på øret og lot som ingenting etterpå. Han sluttet å plage meg.

Mobbing er noe av det verste som finnes. Jeg har ikke mobbet mye selv, men jeg har dessverre vært passiv tilskuer noen ganger i oppveksten til stygg mobbing. Et par episoder har jeg angret på at jeg ikke grep inn. Jeg ser at det har vært ytret her i tråden at det er "noe galt" med mobbeofre. Nå er det vel ofte den som er utenfor i flokken, eller som flokken plasserer utenfor som blir mobbet – og dette kan jo ha mange ulike grunner. Jeg vil vel si at det er de verste mobberne det er noe galt med. Det er min erfaring at disse får svi senere i livet. Da jeg var 25 år, var jeg på bygdefest og jeg og noen til fikk snakket en av mine mobbere fra å ta selvmord. Jeg var glad for at vi gjorde det, men jeg forsto også plutselig hvor vondt denne mannen hadde det inni seg. Jeg har flere og andre eksempler fra eget liv, som jeg kan droppe av fare for å kjede noen her inne.

Mobbing kan, må og bør stoppes. I alle tilfeller. Metoden avhenger av de involvert. Det er 20 ting som kan prøves før fysisk konfrontasjon, men det krever en viss relasjonell kompetanse fra de involverte(noe jeg selv har hatt manko på mye av livet).

 

Jeg håper du og sønnen din finner en god løsning på dette med de andre guttene nokså snarlig, slik at han kan trives i hverdagen sin igjen.

Endret 8. januar 2019 av Aiven

[Taurean]

Hva om barnet ditt blir mobbet fordi det har vært på døra til de andre ungene som ikke ønsker å ha noe med ditt barn å gjøre?

 

Det er enklere og mer effektivt å styrke ferdighetene til barnet enn å legge skylden andre steder.

 

I et slikt tilfelle ville jeg gjort mitt for å forklare ungen at det er sånn samfunnet er, noen finner hverandre lett og andre tar det litt lenger tid med. Bare vær tålmodig og prøv å vær hyggelig på skolen uansett, så ordner det seg sikkert over tid. Barn er impulsive, noen mer enn andre, og det kan være lettere for noen å finne tonen enn andre. Sånn er det jo med voksne også, sånn er det mellom mennesker, forskjellige energier. Så man må bare finne seg i det. Noen ganger kan livet være sånn at man må klare seg litt på egen hånd, til man kanskje finner noen å henge med. Det er en styrke å lære seg å klare seg litt på egen hånd, samtidig som man prøver å være åpen i mellomtiden. Så åpen som forholdene tillater en å være. Man skal ikke spille på tyranners lag. Å tilpasse seg destruktive mennesker er ikke utvikling, det er å tilgjengeliggjøre ondskap.

 

 

Jeg er enig i at både økonomi og basic psykologi burde være tidlig pensum.

Jeg er også enig i at man må ta affære. Det er grunnen til at jeg ble skyteskive her

 

Jeg ville forsøkt å få så mye info som mulig før jeg vurderte hvordan jeg ville hjelpe. Mens du korsfarer for en ideell verden så er det ditt barn som tar punches den tid det tar å endre miljøet til å passe individet. Jeg ville valgt løsningen med minst motstand for barnet. Det er mitt regnestykke

 

Det er derfor det er viktig å være tidlig ute, og få med flest mulig foreldre så fort som mulig. Det behøver ikke ta mange dagene.

[Tor C]

I min mening/teori stammer mobbing av et naturlig driv i oss mennesker som de fleste av oss bruker mange år på å få kontroll på. Jeg tror derfor at man aldri kan bli kvitt mobbing - ikke i vårt samfunn. Vi har ødelagt all evne til å håndtere de som ikke er underordnet "normalen". Se bare på denne tråden og hvordan det ble reagert på sterke forslag for å slå ned på mobbing. Mobberen beskyttes og unnskyldes.

 

Jeg tror også at det er til en viss grad tilfeldig hvem som blir mobbet - i den forstand at barn læres opp allerede fra barnehagen til hvem som er overlegen og hvem som er underlegen. Og da er det gjerne tilfeldig, og man kan havne inn i et mønster som gjør en til et offer.

 

Jeg vet ikke hva mobbeofrene jeg nevner gjorde. Jeg så aldri noen sterk reaksjon.

Men jeg så engang en lærer som hadde en familiær relasjon til en elev. Denne eleven var noe hemmet og en av de værste på skolen plaget ham i ett friminutt. Den aktuelle læreren hentet mobberen, holdt ham oppetter veggen i et kvelertak og brølte av full kraft. Læreren var tilsynelatende beyond rage og "hans" elev ble aldri rørt igjen. Fordi noen tok affære på en måte som la all tvil til side hvorvidt det var verdt å bruke energi på denne.

 

Noe lignende skjedde aldri for de andre jeg nevnte.

Man kan underholde så mange teorier man ønsker om hvorfor ingenting ble gjort.

Men jeg vet hvorfor den ene eleven aldri mer ble plaget.

 

Sosial utfrysning er stort sett bare tull.

(Nesten) Alle blir voksne med tiden, både mobber og offer så alle lærer seg å oppføre seg og ha et sosialt nettverk. Eneste forskjellen er at offeret nok ofte har en veldig lav selvfølelse å begynne med.

 

 

Denne tråden begynner å skli ut i noe annet enn det TS ønsker seg svar på, så jeg er positiv til at den splittes ut. 

 

Temaetikken Zim tar opp her er svært interessant, og svært viktig, men er kanskje OT. 

 

Jeg er enig i at mobbing er en naturlig driv. Det er også sex. Det betyr ikke at vi puler alt som kan krype og gå. Dagens seksualatferd er et produkt av moral og lovgivning. Det at noe er en naturlig atferd betyr ikke at vi kan hengi oss til dette i et organisert samfunn. Vi lærer vårt avkom hva som er akseptabel atferd, og hva som ikke er det. 

 

Bruker man vold som sanksjon for feil atferd når barn er over en viss alder så tror jeg at man legitimerer at vold er en akseptabel måte å kommunisere på. Vold fungerer veldig dårlig i resten av samfunnet. Man kan alltids bruke vold mot sin familie for å få sin vilje, men vold fungerer veldig dårlig i arbeidslivet. Det er neppe noen som har klart å få noe nevneverdig politisk makt ved bruk av vold idag. 

 

Jeg har poengtert at det kan være helt tilfeldig hvem som ertes/mobbes. Noen ganger er det internjustisen som har gått amok. Andre ganger er det helt tilfeldig, og atter andre ganger er det at "offeret" rett og slett ikke klarer å endre atferd. 

 

Videre kan jeg forstå at du mener at det å ikke bli plaget er "godt nok". Det å ikke bli plaget kan oppnås ved vold, eller trussel om vold. Jeg mener imidlertid at det ikke er godt nok.

 

Hvis det finnes noe bedre enn å "ikke bli plaget" så ønsker jeg å søke det. Og det er faktisk vårt ansvar som voksne å tilrettelegge for dette. 

 

 

 

Og ja, det finnes massevis av eksempler på at skolen ikke har gjort nok. Da må man være voksne. Hadde mitt barn blitt mobbet uten at skolen gjorde nok så ville jeg laget jeg sabla rabalder. 

 

Og som en anekdote så opplevde jeg selv at en lærer initierte mobbing av meg. Heldigvis hadde vi en god kultur i klassen så ingen i klassen mobbet meg på tross av iherdig innsats fra læreren. Etter et halvår med dette fortalte jeg det til mine foreldre, som ikke trodde meg. Etter ytterligere noe tid, og en samtale med vedkommende lærer fant mine foreldre ut at denne læreren var spik spenna gal. Under en foreldresamtale, fikk min far nok. Og sa at hvis han ikke umiddelbart sluttet å predikere sitt vås så skulle han privatrettslig forfølge han for alt han eide, få han sparket og aldri kunne jobbe i norsk skolevesen igjen.  Det var som tatt ut fra en dårlig hollywoodfilm, men plutselig var jeg blitt denne lærerens favorittelev. Og et snaut år etter byttet han jobb. 

[Luske_Ludvig]

Noen som har forslag til bok jeg kan lese om emnet?

[FranZe]

Noen som har forslag til bok jeg kan lese om emnet?

 

Du kan henvende deg til kommunepsykologen å høre om tips.

[Aiven]

Noen som har forslag til bok jeg kan lese om emnet?

 

Ikke direkte, men jeg pleier som regel å ta et søk på amazon, du kan jo se om du finner noe i denne listen.

 

For en guttunge på 11, tenker jeg denne og denne kan være noe, men det kommer jo mest an på mental alder. Kanskje han er klar for bøker for 18-åringer for alt jeg vet.

[BadCat]

How to Win Friends and Influence People

 

 

"How to Win Friends and Influence People is a self-help book written by Dale Carnegie, published in 1936. Over 15 million copies have been sold worldwide, making it one of the best-selling books of all time. In 2011, it was number 19 on Time Magazine's list of the 100 most influential books."

 

Originally published: October 1936

Author: Dale Carnegie

 

How to Win Friends & Influence People

How to Win Friends and Influence People in the Digital Age

 

 

 

Sett hastighet til 0.75 dersom det er for raskt.

Endret 9. januar 2019 av BadCat