11 år gammel gutt som blir ertet på skolen

[Luske_Ludvig]

Hei, nå trenger jeg deres hjelp her.

 

Jeg har en 11 år gammel gutt som ikke trives på skolen. Han klager over at andre guttene i klassen er stygge mot han og at friminuttene er uutholdelig og generelt vannskelig å få nære venner.

 

Vi har god kontakt med lærer og hun tar tak i ting og løser opp i floker.

 

Men allikevel er det stadig nye episoder som å stenge veien, skubbing og si stygge ting. Ene dagen er gutter hjemme hos min sånn og de kan spille Fortnite sammen. Neste dag bare dritt.

 

Gutten min er ganske reflektert og jeg lurte på tips til bøker om emnet og teknikker. Bøker vi kan lese sammen.

 

Det er jo sånn at de som lar seg bli erter og blir sinna er ekstra morosom å erte.

[Tor C]

Uansett hvor reflektert 11 åringen din er så synes jeg at det å lese bøker sammen om temaet er litt i overkant passivt.  Det kan i beste fall gjøre at han forstår hvorfor han blir ertet, og i verste fall gjøre at han tror at det bare er hans egen skyld. 

 

Misforstå meg rett, mange ganger er det faktisk noe ungen har gjort som gjør at de blir ertet. Men, man finner alltid noe ved en person som kan forsvare ertingen. Noen ganger er det faktisk barnet som bør forandre atferd, men noen ganger ikke. Det er svært tung bør på en 11 årings skuldre. 

 

Mitt beste råd er å snakke med gutten om hvem det er som erter ham. Ikke si at du skal gjøre noe som helst. Barn i den alderen kan gjerne oppleve det som uheldig at de voksne skal "ordne opp", for de skjønner hva som kan skje. Snakk så med foreldrene til disse barna og si at du ikke er interessert i at de skal stramme opp ungene, men at skal høre hva som er "galt". Prøv å finne ut om hvorvidt det er ditt barn som gjør noe usympatisk, eller om det er mer tilfeldig. Hvis det er førstnevnte, så prøv å luk ut den atferden. Hvis det er mer tilfeldig kan det være lurt å skaffe seg allierte. Det kan være så ekstremt som å begynne å være sosiale med familien til den gutten i klassen som er midt på "kulhetsskalaen" i klassen. Men det kan også være så enkelt som å snakke med et par av foreldrene til guttene i klassen og be dem om å snakke med sine barn om problemet og at ditt barn trenger noen som kan støtte ham. 

 

Jeg tror det dummeste man kan gjøre i den alderen er å ha møter med alle guttene i klassen. Da er det plutselig din sønn som er problemet, ikke de andres atferd. Hvis man skaffer seg allierte enkeltgutter så kan man snu trenden uten at alle guttene i klassen vet hva som skjer. 

[Jarmo]

Tor C har et godt poeng

 

Tenker selv på samme baner, har hatt 4 unger selv og som har opplevd både opp ned perioder. Prøv å "fiske ut" hva som er/kan være problemet, over tid.

Endret 7. januar 2019 av Jarmo

[Corp Por]

Du skriver lite om hvordan situasjonene oppstår. Hva ligger til grunn?

 

Noen barn er umodne og/eller lite flinke til å sosialisere seg med jevnaldrende.

Gjelder dette for din?

 

Noen barn oppfører seg da tidvis på en måte som nester inviterer til mobbing.

Det føles nok ikke rett at et barn skal endre sin adferd på grunn av andre - men sånn er det nå en gang og folk kan mislike det så mye man vil, men små endringer i adferd kan være den enkleste veien til å unngå å bli en målskive. Mobbing er så farlig at jeg hadde ikke skydd noen midler for mitt eget barn.

 

Antagelig har gutten din lav sosial status i sin sosiale boble. Han må lære og forstå at dersom noen er stygge mot ham så må han ikke ignorere det og neste dag la disse bli med ham hjem som om hendelsen er glemt. Det eneste positive dersom de samme ungene blir med ham hjem til deg er at her kan du få tak i dem.

Det var en unge rundt ca samme alder som var stygg med minstemann til eksen. Han kom hjem til oss for å spille Playstation og ved et besøk ba jeg ham bli igjen på kjøkkenet, holdt rolig i skulderen hans og sa at han måtte gå idag og kunne komme igjen imorgen, men hvis jeg hører at du har vært stygg med [vår] så kommer jeg til å rive av deg hodet og ingen vil finne deg igjen, for jeg er farlig og jeg er glad i [vår] så når jeg hører at noen er stygg med han så blir jeg så rasende at jeg vet ikke hva jeg kan finne på. Han sluttet å komme på besøk, men han sluttet også å plage på gutten til eksen.

 

For å heve hans sosiale status så kan du gi ham ting å skryte av. Kule merkeklær, kul telefon, kule campingturer, bra spilleutstyr osv er ting som barn bruker til å rangere hverandre. Det er selvfølgelig uheldig, men sånn er det.

 

Er det en aktivitet han kan begynne på?

Mitt søskenbarn ble mobbet som liten og hans far som var bokser lærte ham å slåss. Hvor man skal slå og å tåle å få seg noen slag uten å begynne å grine. Det var nok til at han banket opp en av bøllene en dag og det var slutten på mobbingen.

"Macho" aktiviteter som klatring og boksing er slikt som barn skryter av og gir dem selvfølelse. Man får også fysikk som hjelper.

 

Man kan også ta kontakt med foreldrene til mobberne, men det er stor sannsynlighet for at foreldrene ikke vil ta det seriøst så i de fleste tilfellene tror jeg nok det er nyttesløst.

 

Vi fikk tilbakemelding om at eldstemann hadde vært med på å mobbe en jente og jeg tok kontakt med en bekjent som hadde et familiemedlem som var politimann og han sa seg villig til å ta en samtale med vår gutt som en slags skremselstaktikk da vi spilte opp at nå risikerte du å bli anmeldt og du havner i åpen rettsak, alle får se hva for en råtten drittsekk du er, du kommer sikkert i avisa osv. Guttungen var livredd og hylgrein. Kort tid senere satt han hjemme hos jenta og unnskyldte seg mellom tårene.

Så altså ville jeg prøvd å ta kontakt med noen som jobber i politiet og spørre om det er mulig å få hjelp til å iscenesette et lite "avhør" av én av de involverte.

De er fortsatt små nok til at de tror på slikt.

 

Skolene er ikke utrustet til å håndtere mobbing. De har ikke lov til å vise muskler og foreldrene til mobberne er gjerne uansvarlige og de eneste som ikke møter på et slikt møte - altså de som aller helst skulle vært der.

Så hadde mitt eget barn blitt utsatt for jevnlig mobbing og ingen fant en løsning så hadde jeg møtt en av lederne utenfor skolen hvor kameratene hans hadde sett ham - jeg ville skremt ungen til tårene og deretter hånet ham for frykten slik at alle kunne se at han mistet all makt så snart en større alfa dukket opp. Da kunne min sønn brukt den episoden som et forsvar mot denne personen i fremtiden.

Man risikerer selvfølgelig at noen anmelder deg, men der jeg vokste opp var mobbing helt ekstremt og jeg så gutter og jenter som vle fullstendig ødelagt av systematisk mobbing i årevis. Alt er bedre enn det.

[Buddy Dakota]

Høh, man må få et annet perspektiv på ting når man får barn, for som barnløs synes jeg svarene trådstarter har fått er rimelig bananas!

[Luske_Ludvig]

Takk for gode innspill fra dere alle. Noen av tiltakene er sikkert virkningsfulle, men overkant drastiske jeg lo litt.

 

Skal prøve å fiske mer ut.

 

Dette er ikke sort-hvitt og lærer forteller også at sønn erter. Og erte, det kan han han kan og det får småsøsknene merke. Han tollerer ikke å bli ertet tilbake.

[Tor C]

Invader Zim begynner fornuftig med sine råd, men så går det etter min mening totalt av hengslene. 

 

Det å skremme 11 år gamle gutter med juling og drap gir verken deg eller ditt barn noen form for vennskap eller respekt. Bare frykt. 

 

Det er veldig få barn som ønsker å være venner med den gutten som har en far som de er dødelig redd for. 

 

Jeg kan være helt enig i at vi trenger noe mer "jungelens lov" blant gutter idag, men det er forskjell på å barbere seg og å kutte av seg hodet. Gutter må få lov til å være gutter, og må få lov til å fikse ting selv. Men som voksne så har man faktisk et ansvar for å tilrettelegge for at dette gjøres innenfor rammer som ikke medfører ulykkelige barndommer. De barn som mistrives på skolen ender gjerne opp med å ikke ha noen barndomsvenner når de er blitt voksne. Og selvmordsratene blant gutter er allerede høye nok. Det å være venneløs midt i runkealderen er ikke noe man ønsker å være. 

 

Det å true barn på livet er veldig sjeldent en god løsning.

 

Det å kjøpe "kule" ting er heller ikke noe godt råd. Barn gjennomskuer slike strategier veldig raskt. Barnet blir da fort da den som får "kule" ting fordi selv foreldrene hans synes synd på han. Det er heller ikke noe hyggelig å være den som folk vil være sammen med bare fordi man har kule ting. 

 

 

Ei heller det å lære ungen å slå tilbake er spesielt lurt i dagens samfunn. Da blir plutselig det barnet som har et voldsproblem.

 

Og beklager å måtte si det, men dagens skolevesen og samfunn generelt så er vold ikke en akseptabel kommunikasjonsmetode. Bruker man vold så blir man sett ned på. Eneste perioden i livet man som mann får en viss "kred" for voldsbruk er i 18-20 års alderen da testosteronnivåene er skyhøye, og man selv blir angrepet. Resten av livet blir man bare sett ned på hvis man havner i en slåsskamp. Det blir sett på som primitivt, med god grunn. Konflikter løser man ved muntlig kommunikasjon. Førstemann som tyr til noe som helst fysisk har alltid tapt diskusjonen.

 

 

Det å skremme et barn så mye at det sier unnskyld til den det har ertet eller mobbet er heller ingen god strategi. Da sier man unnskyld fordi man er redd en tredjeperson.

 

Jeg vil slå et slag for bruk av skam. Det er undervurdert i dagens samfunn. Har man vært ekkel mot et annet barn, så bør man skamme seg. Det at voksne da viser at de ikke vil ha noe med barnet å gjøre fordi de skammer seg på dets vegne, eller er veldig veldig veldig skuffet kan være svært virkningsfullt. 

[Corp Por]

Man må bruke de metodene man føler har verdi for seg selv. For min del har jeg sett alvorlig mobbing på nært hold og jeg har sett de tafatte metodene de politisk korrekte tar i bruk.

 

For mine egne nærmeste vil jeg heller ta i bruk metoder som demonstrativt fungerer uavhengig av om "dagens skolesystem og samfunn forøvrig aksepterer vold som kommunikasjonsmetode". Det samme systemet "aksepterer" ikke mobbing - men det lever allikevel i beste velgående fordi velmenende mennesker som styrer politikken ikke evner å innse realitetene slik at hele "systemet" blir en passiv saueflokk som lar mobbing pågå siden det påvirker en så liten andel og derfor sjeldent en selv så da får man heller gå igjennom sine rutiner igjen og igjen og igjen og igjen.

Det er ikke samfunnet som skal akseptere og forstå budskapet, det er mobberen.

 

En mobber bryr seg lite om hvorvidt mobbeofferets foreldre er interessert i å "ha noe med det å gjøre". Mobberen har plenty sosial støtte - det er hva som bygger selvtillit til å mobbe og det er nok av dårlige foreldre til at en mobber kan ha det helt fint uavhengig av hva "dere andre" synes.

 

Jeg har sett mennesker bli mobbet igjennom hele barneskolen og ungdomsskolen og antagelig videregående. Det er nok til å knekke selv en sterk psyke.

 

Mine barn blir ikke mobbet fordi jeg tsr affære. Disse barnene jeg så mobbet ble mobbet fordi foreldrene ikke tok affære.

Foreldrene stolte på skolen, men det er minst en generasjon siden skolen var i stand i å ta grep.

 

Jeg ser også at det blir beskrevet at frykt ikke er en god måte å irettesette barn. Så hva er frykt om ikke en visshet om uønsket konsekvens? Ikke alle barn frykter konsekvensen om den er en skjennepreken. Barn frykter ikke å bli tatt for å mobbe fordi det ikke finnes noen straff. Kun i de tilfeller hvor de ser at her kommer det reaksjoner over det de forventet så backer de ned.

 

Åpenbart at enkelte her aldri har sett eller håndtert mobbing på ordentlig. Plakater funker ikke -surprise, surprise.

 

En mobber trykker ned andre og oppnår høyere sosial status. Med høyere sosial status får man massevis av positiv oppmerksomhet. Det er våre basiske instinkter som spiller inn og hva motiverer unge menn mest? Oppmerksomhet fra jentene. Hva vil jentene ha? En "mann" med tilsynelatende høy sosial status og lederevne. Med andre ord en mobber.

Endret 7. januar 2019 av Invader Zim

[Tor C]

Dette er ikke sort-hvitt og lærer forteller også at sønn erter. Og erte, det kan han han kan og det får småsøsknene merke. Han tollerer ikke å bli ertet tilbake.

 

Ting er aldri sort/hvitt. Og noen ganger har ting "bare blitt sånn". Det ene barnet blir med på erting for å slippe å bli ertet selv, og så fortsetter sirkuset. Ingen ønsker å være nederst. 

 

Det er godt å lese at du forstår at din sønn ikke nødvendigvis er guds gave til menneskene. At du forstår at han kan ha sine feil. Det gjør at du antakeligvis kan hjelpe han langt bedre enn de som tror at deres barn er den nye Jesus. 

 

Og det er stor forskjell på å erte småsøsken og det å erte jevnaldrene. Det er jo ikke umulig dette er noe dere bør arbeide med hvis han erter dem utifra sitt eget modningsnivå. Det er nok vanskelig for en gutt på 11 år å forstå, men ikke umulig. Han er overlegen sine småsøsken, og da bør han erte dem på deres nivå, ikke sitt eget. Lærer han dette, så kanskje han unnlater å erte jevnaldrene som er "under" han. Vi sparker ikke nedover gjør vi vel? 

 

Høyst sannsynlig vil ikke den kvinnelige læreren bidra med noe nevneverdig godt. Jeg er veldig fordomsfull her, men løsningene kvinnelige lærere presenterer er ofte ganske dårlige løsninger. Det nytter ikke å "kose ut" problemene. Og i min erfaring har kvinnelige lærere så lite selvinnsikt at de ikke engang forstår at gutteproblemer trenger gutteløsninger. I de klassene jeg har hatt så konfererte jeg alltid mye med kvinnelige kolleger da det var problemer blant jentene, og fikk dem ofte aktive i prosessen. Jeg har imidlertid tilgode å høre en kvinnelig kollega be meg om råd selv om jeg var 50% av den mannlige staben. Sutring om problemer derimot har jeg hørt mye av. 

 

Det er imidlertid viktig at din sønn ikke opplever at han er problemet. Han kan være en del av problemet, men han er ikke problemet alene. 

[Taurean]

Ta kontakt med mobbernes foreldre. Den éneste måten er å involvere seg i miljøet.

[Luske_Ludvig]

Er det noen bøker som anbefales utenom Machiavelli og fluenes herre?

[Tor C]

Man må bruke de metodene man føler har verdi for seg selv. For min del har jeg sett alvorlig mobbing på nært hold og jeg har sett de tafatte metodene de politisk korrekte tar i bruk.

 

For mine egne nærmeste vil jeg heller ta i bruk metoder som demonstrativt fungerer uavhengig av om "dagens skolesystem og samfunn forøvrig aksepterer vold som kommunikasjonsmetode". Det samme systemet "aksepterer" ikke mobbing - men det lever allikevel i beste velgående fordi velmenende mennesker som styrer politikken ikke evner å innse realitetene slik at hele "systemet" blir en passiv saueflokk som lar mobbing pågå siden det påvirker en så liten andel og derfor sjeldent en selv så da får man heller gå igjennom sine rutiner igjen og igjen og igjen og igjen.

 

En mobber bryr seg lite om hvorvidt mobbeofferets foreldre er interessert i å "ha noe med det å gjøre". Mobberen har plenty sosial støtte - det er hva som bygger selvtillit til å mobbe og det er nok av dårlige foreldre til at en mobber kan ha det helt fint uavhengig av hva "dere andre" synes.

 

Jeg har sett mennesker bli mobbet igjennom hele barneskolen og ungdomsskolen og antagelig videregående. Det er nok til å knekke selv en sterk psyke.

 

Mine barn blir ikke mobbet fordi jeg tsr affære. Disse barnene jeg så mobbet ble mobbet fordi foreldrene ikke tok affære.

Foreldrene stolte på skolen, men det er minst en generasjon siden skolen var i stand i å ta grep.

 

Jeg ser også at det blir beskrevet at frykt ikke er en god måte å irettesette barn. Så hva er frykt om ikke en visshet om uønsket konsekvens? Ikke alle barn frykter konsekvensen om den er en skjennepreken. Barn frykter ikke å bli tatt for å mobbe fordi det ikke finnes noen straff. Kun i de tilfeller hvor de ser at her kommer det reaksjoner over det de forventet så backer de ned.

 

Åpenbart at enkelte her aldri har sett eller håndtert mobbing på ordentlig. Plakater funker ikke -surprise, surprise.

 

 

Jeg forstår hvor du kommer fra, og hva du mener. Men, det er forskjell mellom snøball og brøytekant. 

 

Jeg er ubetinget enig i at det er alt for lite reelle konsekvenser (aka straff) i skolen. Jeg skulle gjerne sett at man kunne straffe foreldre og elever i langt større grad. Og jeg er faktisk av dem som gjerne hadde sett at fysisk avstraffelse ble lovlig i skolen. 

 

Men, velger man å tenke et par steg videre så ser man at dette fort kan bli problematisk. 

 

Hvis man da er "den ungen" som ikke kan oppføre seg fordi foreldrene eller genene eller gud vet hva, eller en kombinasjon av dette, ikke klarer å oppføre seg. Hva hjelper da disse straffene?  Vi har jo straffer for veldig mye her i landet, men mange velger å bryte dem. Og faktum er at hvis man først har fått et par dommer, så fortsetter man å få nye dommer. Dette på tross av at Norge har en av de beste statistikker når det kommer til gjengangere. 

 

Skal vi da allerede på barneskolen straffe på den måten?

[Corp Por]

Jeg forstår hvor du kommer fra, og hva du mener. Men, det er forskjell mellom snøball og brøytekant.

 

Jeg er ubetinget enig i at det er alt for lite reelle konsekvenser (aka straff) i skolen. Jeg skulle gjerne sett at man kunne straffe foreldre og elever i langt større grad. Og jeg er faktisk av dem som gjerne hadde sett at fysisk avstraffelse ble lovlig i skolen.

 

Men, velger man å tenke et par steg videre så ser man at dette fort kan bli problematisk.

 

Hvis man da er "den ungen" som ikke kan oppføre seg fordi foreldrene eller genene eller gud vet hva, eller en kombinasjon av dette, ikke klarer å oppføre seg. Hva hjelper da disse straffene? Vi har jo straffer for veldig mye her i landet, men mange velger å bryte dem. Og faktum er at hvis man først har fått et par dommer, så fortsetter man å få nye dommer. Dette på tross av at Norge har en av de beste statistikker når det kommer til gjengangere.

 

Skal vi da allerede på barneskolen straffe på den måten?

Mobbing kan ikke stoppes, men den energien kan styres av en sterk og synlig leder på skolen. Dessverre innser ikke mangfoldet dette og skolen blir bundet med begge hender på ryggen mens folk sutrer at noe må gjøres. De ungene som responderer til plakater og møter er ikke de ungene som må nås.

 

For min del vet jeg at møter og plakater ikke fungerer og jeg vet hva som beskytter meg og mine nærmeste.

TS må gjøre som han vil.

 

Når det gjelder hvorvidt man barberer seg eller skjærer av seg hodet så etterlyste jeg også mer info ettersom ts ikke har beskrevet situasjonen godt (til hvilket jeg har listet flere metoder avhengig av alvorlighetsgrad). Man velger krutt alt etter hvem man må skremme bort. Og de som tror at systemet beskytter de svake får bare tro at det er sånn - så er det nok barna som betaler prisen for den fantasien.

 

Mitt mønster handler kun om å styre mobbere klar mine barn. Jeg kan ikke endre samfunnet så jeg kan bare passe på mine.

 

Som sagt. Mobbinga jeg så var helt forferdelig. Jeg har så vondt av de Værste tilfellene og det finnes ikke tvil om at de har måttet slite også i voksen alder etter en oppvekst med nesten daglig fysisk og psykisk tortur. Jeg kan ikke fatte at foreldre klarer å sitte å se på at slikt skjer. En gutt på skolen min ble banket nesten hver dag. Han ble klapset i ansiktet hele tiden. Han fikk hundebæsj smurt i ansiktet. Han satt gråt nesten hver dag.

 

Han var en pyse som aldri gjorde noe med det, og jeg tviler på at han noengang sa til noen hvor alvorlig det var. Jeg kan ikke skjønne at foreldre ikke ser noe eller tar affære.

 

Aldri mitt barn, iallefall.

[Tor C]

Er det noen bøker som anbefales utenom Machiavelli og fluenes herre?

 

Er du seriøs nå? 

 

En 11 åring som skal få noe som helst utbytte av Machiavelli? 

 

Fluenes herre er han minst 5 år unna å få noe reelt utbytte fra. De færreste skjønner poenget i den boken før de runder 20. 

Det finnes ikke en eneste 11 åring som kan forstå innholdet. Noe annet er å gulpe opp noe. 

 

Du kunne like gjerne ha brukt Gullivers reiser. 

 

Hvis guttungen er så reflektert som du har hevdet vil jeg heller ha startet med Sirkusdirektørens datter av Gaarder.  Hvis du på død og liv vil ha klassisk litteratur er jo Stevensons Dr Jekyl and mr Hyde en god måte å illustrere hvordan vi alle har både gode og dårlige sider i oss, og vi må være sterke for å velge hvilken. 

[BadCat]

Mobbing er en ofte naturlig reaksjon på at folk tvinges til å gå i klasse med folk de ikke vil omgås, i verste fall i hele 10 år.

 

Det blir for enkelt å skylde på mobberne. Har aldri hørt om noen med sosiale ferdigheter som er blitt mobbet.

[Corp Por]

Mobbing er en ofte naturlig reaksjon på at folk tvinges til å gå i klasse med folk de ikke vil omgås, i verste fall i hele 10 år.

 

Det blir for enkelt å skylde på mobberne. Har aldri hørt om noen med sosiale ferdigheter som er blitt mobbet.

Sant.

Problemet ligger langt dypere enn å fortelle barn at "alle må være snille med hverandre".

Det funker til en viss grad med småbarn, men ikke med store barn og ungdommer som styres nesten ene og alene av impulser.

[Tor C]

Mobbing kan ikke stoppes, men den energien kan styres av en sterk og synlig leder på skolen. Dessverre innser ikke mangfoldet dette og skolen blir bundet med begge hender på ryggen mens folk sutrer at noe må gjøres. De ungene som responderer til plakater og møter er ikke de ungene som må nås.

 

For min del vet jeg at møter og plakater ikke fungerer og jeg vet hva som beskytter meg og mine nærmeste.

TS må gjøre som han vil.

 

Når det gjelder hvorvidt man barberer seg eller skjærer av seg hodet så etterlyste jeg også mer info ettersom ts ikke har beskrevet situasjonen godt (til hvilket jeg har listet flere metoder avhengig av alvorlighetsgrad). Man velger krutt alt etter hvem man må skremme bort. Og de som tror at systemet beskytter de svake får bare tro at det er sånn - så er det nok barna som betaler prisen for den fantasien.

 

Mitt mønster handler kun om å styre mobbere klar mine barn. Jeg kan ikke endre samfunnet så jeg kan bare passe på mine.

 

Som sagt. Mobbinga jeg så var helt forferdelig. Jeg har så vondt av de Værste tilfellene og det finnes ikke tvil om at de har måttet slite også i voksen alder etter en oppvekst med nesten daglig fysisk og psykisk tortur. Jeg kan ikke fatte at foreldre klarer å sitte å se på at slikt skjer. En gutt på skolen min ble banket nesten hver dag. Han ble klapset i ansiktet hele tiden. Han fikk hundebæsj smurt i ansiktet. Han satt gråt nesten hver dag.

 

Han var en pyse som aldri gjorde noe med det, og jeg tviler på at han noengang sa til noen hvor alvorlig det var. Jeg kan ikke skjønne at foreldre ikke ser noe eller tar affære.

 

Aldri mitt barn, iallefall.

 

 

Mobbing kan såvisst stoppes! 

 

Du har imidlertid helt rett i at det ikke stoppes med plakater eller møter. Eller "programmer" som alle skoler nå må ha. 

 

Og jeg tror ikke allmøter eller "bevisstgjøring" vil endre noe som helst. 

 

Jeg tror på en kombinasjon av straff, skam, forståelse, og intern justis. 

 

Når det kommer til mobbing så handler det ikke om "de svake". Det er ofte svært tilfeldig hvem som blir offeret.  Det å korrigere dette på en måte som gjør at "offeret" blir inkludert er viktigere enn du tror. 

 

Du må gjerne mene at vold er løsningen. Men resten av samfunnet er uenig, og sjanser er da stor for at det kommer reaksjoner enten i form av fengselsopphold eller at sosial utfrysing.

 

Når det kommer til din medelev som fikk smurt hundemøkk i ansiktet så viser jo nettopp det at han ikke turte å si ifra. Hvor tror du han har fått den lærdommen fra? Tror du han har lært at hvis han bare sier ifra så fikser de voksne problemet? Eller har han lært at når han sier ifra så blir problemet bare verre? 

[Taurean]

Mobbing er en ofte naturlig reaksjon på at folk tvinges til å gå i klasse med folk de ikke vil omgås, i verste fall i hele 10 år.

 

Det blir for enkelt å skylde på mobberne. Har aldri hørt om noen med sosiale ferdigheter som er blitt mobbet.

 

Du mener vel ikke det du skriver her? Det er mobberne som må lære å oppføre seg, ikke offeret. Svært enkel matematikk.

[Corp Por]

Mobbing kan såvisst stoppes!

 

Du har imidlertid helt rett i at det ikke stoppes med plakater eller møter. Eller "programmer" som alle skoler nå må ha.

 

Og jeg tror ikke allmøter eller "bevisstgjøring" vil endre noe som helst.

 

Jeg tror på en kombinasjon av straff, skam, forståelse, og intern justis.

 

Når det kommer til mobbing så handler det ikke om "de svake". Det er ofte svært tilfeldig hvem som blir offeret. Det å korrigere dette på en måte som gjør at "offeret" blir inkludert er viktigere enn du tror.

 

Du må gjerne mene at vold er løsningen. Men resten av samfunnet er uenig, og sjanser er da stor for at det kommer reaksjoner enten i form av fengselsopphold eller at sosial utfrysing.

 

Når det kommer til din medelev som fikk smurt hundemøkk i ansiktet så viser jo nettopp det at han ikke turte å si ifra. Hvor tror du han har fått den lærdommen fra? Tror du han har lært at hvis han bare sier ifra så fikser de voksne problemet? Eller har han lært at når han sier ifra så blir problemet bare verre?

I min mening/teori stammer mobbing av et naturlig driv i oss mennesker som de fleste av oss bruker mange år på å få kontroll på. Jeg tror derfor at man aldri kan bli kvitt mobbing - ikke i vårt samfunn. Vi har ødelagt all evne til å håndtere de som ikke er underordnet "normalen". Se bare på denne tråden og hvordan det ble reagert på sterke forslag for å slå ned på mobbing. Mobberen beskyttes og unnskyldes.

 

Jeg tror også at det er til en viss grad tilfeldig hvem som blir mobbet - i den forstand at barn læres opp allerede fra barnehagen til hvem som er overlegen og hvem som er underlegen. Og da er det gjerne tilfeldig, og man kan havne inn i et mønster som gjør en til et offer.

 

Jeg vet ikke hva mobbeofrene jeg nevner gjorde. Jeg så aldri noen sterk reaksjon.

Men jeg så engang en lærer som hadde en familiær relasjon til en elev. Denne eleven var noe hemmet og en av de værste på skolen plaget ham i ett friminutt. Den aktuelle læreren hentet mobberen, holdt ham oppetter veggen i et kvelertak og brølte av full kraft. Læreren var tilsynelatende beyond rage og "hans" elev ble aldri rørt igjen. Fordi noen tok affære på en måte som la all tvil til side hvorvidt det var verdt å bruke energi på denne.

 

Noe lignende skjedde aldri for de andre jeg nevnte.

Man kan underholde så mange teorier man ønsker om hvorfor ingenting ble gjort.

Men jeg vet hvorfor den ene eleven aldri mer ble plaget.

 

Sosial utfrysning er stort sett bare tull.

(Nesten) Alle blir voksne med tiden, både mobber og offer så alle lærer seg å oppføre seg og ha et sosialt nettverk. Eneste forskjellen er at offeret nok ofte har en veldig lav selvfølelse å begynne med.

Endret 7. januar 2019 av Invader Zim

[FranZe]

Har aldri hørt om noen med sosiale ferdigheter som er blitt mobbet.

 

Da har du ikke sett nok rett og slett. At du ikke har sett det betyr ikke at det ikke skjer. I femte klasse her hvor min datter går er det flere som bytter skole pga at nettopp dette skjer. Som du sier kan en ikke legge skylden på ungen, men det skjer nå like vel.

 

Hva skal en gjøre når skolen ikke kan gjøre noe? Dette selv om det gjelder drapstrusler. Det blir også ett problem når disse foreldrene til barna som mobber har en slik holdning at deres barn gjør jo ingenting galt...

Endret 7. januar 2019 av FranZe