Ikke oppmøte forliksråd

[AnonymDiskusjon]

Hei, dersom en advokat har sendt ut en tvangsfullbyrdelse og deretter forliksklage til motpart og denne personen bare ignorerer alt, er det automatisk jeg som vinner saken til slutt da? Vil pengene som er rettmessig mine bli innvilget med en gang gjennom en slags "garanti" eller må det kreves inn hvert eneste øre? 

Anonymous poster hash: c6e80...9f9

[Herr Brun]

Hei, dersom en advokat har sendt ut en tvangsfullbyrdelse og deretter forliksklage til motpart og denne personen bare ignorerer alt, er det automatisk jeg som vinner saken til slutt da? Vil pengene som er rettmessig mine bli innvilget med en gang gjennom en slags "garanti" eller må det kreves inn hvert eneste øre? 

 

 

Anonymous poster hash: c6e80...9f9

Hvis skyldneren faktisk har penger, du faktisk har et dokumentert krav, og advokaten gjør jobben sin, så får du pengene dine til slutt hvis skyldneren ikke bestrider kravet. Skyldneren kan imidlertid bestride kravet når som helst inntil du har fått penger, og kan dessuten mangle midler å drive inn. Du får imidlertid ikke penger på konto før skyldnerens eiendeler er solgt, eller det er gjort trekk i lønn. Tvangssalg kan ta lang tid, og lønnstrekk gir stort sett dekning litt etter litt. Du får ikke umiddelbart penger gjennom noen "garanti" eller lignende.

[jon67]

 Skyldneren kan imidlertid bestride kravet når som helst inntil du har fått penger, 

Hvis Forliksrådet avsier fraværsdom må vel skyldner anke denne innen ankefristen? Hvis dette ikke skjer skal dommen fullbyrdes, evt ved tvang etter oppfyllelsesfristen.

[0laf]

I utgangspunktet er Forliksrådet en rettsinstans, og har en plikt til å undersøke om kravet er rettmessig, slik at nei, i teorien er det ikke automatisk deg som vinner saken selv om motparten ikke leverer tilsvar eller møter opp.

 

I praksis er det likevel slik at de fleste forliksråd ikke undersøker noe som helst, og kun avsier fraværsdom i din favør.

Dette er etter min personlige mening et alvorlig brudd på rettssikkerheten, ettersom motparten per definisjon dømmes i en rettegang uten å selv være til stede.

 

Videre virker det som om forliksrådene i stor grad bare dømmer til fordel for kreditor i slike saker?

Jeg har sett foreldede krav, urettmessige krav, og krav som er helt hinsides all fornuft bli opprettholdt av forliksrådet, slik at denne rettsinstansen burde etter min mening fjernes, og det burde være Tingretten som avgjør i første instans i stedet.

 

Nå er det selvfølgelig slik at den som skylder deg penger, også har ankemulighet, slik at saken kan gå til en høyere rettsinstans selv om du vinner i Forliksrådet.

 

Dersom du skulle vinne saken, og ha et rettslig grunnlag for inndrivelse, så skjer ingenting automatisk, det er deg selv, eller et inkassoselskap du selv hyrer inn, som må drive inn pengene.

Dersom tvangsgrunnlag, slik som trekk i lønn, salg av eiendeler osv. skal benyttes, må du levere begjæring til Namsmannen, som igjen tar seg av slike ting.

Endret 7. januar 2019 av adeneo

[Herr Brun]

Hvis Forliksrådet avsier fraværsdom må vel skyldner anke denne innen ankefristen? Hvis dette ikke skjer skal dommen fullbyrdes, evt ved tvang etter oppfyllelsesfristen.

Ja, det er riktig. Jeg forsto TS slik at det er sendt begjæring om tvangsfullbyrdelse med subsidiær forliksklage. Da vil namsmannen (på visse vilkår) kunne tvangsfullbyrde uten å ta saken til forliksrådet. Poenget er da at skyldneren alltid kan tvinge saken til forliksrådet, ved å bestride kravet. Hvis han da har vært passiv når saken er hos forliksrådet, slik at det er avsagt fraværsdom som er blitt rettskraftig, så kan han ikke lengre bestride.

[Herr Brun]

I utgangspunktet er Forliksrådet en rettsinstans, og har en plikt til å undersøke om kravet er rettmessig, slik at nei, i teorien er det ikke automatisk deg som vinner saken selv om motparten ikke leverer tilsvar eller møter opp.

 

I praksis er det likevel slik at de fleste forliksråd ikke undersøker noe som helst, og kun avsier fraværsdom i din favør.

Dette er etter min personlige mening et alvorlig brudd på rettssikkerheten, ettersom motparten per definisjon dømmes i en rettegang uten å selv være til stede.

 

Videre virker det som om forliksrådene i stor grad bare dømmer til fordel for kreditor i slike saker?

Jeg har sett foreldede krav, urettmessige krav, og krav som er helt hinsides all fornuft bli opprettholdt av forliksrådet, slik at denne rettsinstansen burde etter min mening fjernes, og det burde være Tingretten som avgjør i første instans i stedet.

 

Nå er det selvfølgelig slik at den som skylder deg penger, også har ankemulighet, slik at saken kan gå til en høyere rettsinstans selv om du vinner i Forliksrådet.

 

Dersom du skulle vinne saken, og ha et rettslig grunnlag for inndrivelse, så skjer ingenting automatisk, det er deg selv, eller et inkassoselskap du selv hyrer inn, som må drive inn pengene.

Dersom tvangsgrunnlag, slik som trekk i lønn, salg av eiendeler osv. skal benyttes, må du levere begjæring til Namsmannen, som igjen tar seg av slike ting.

Mitt inntrykk er at forliksrådet ikke gjør noen selvstendig prøving hvis ikke skyldner bestrider kravet. Det gjør at det som du sies tilkjennes foreldede krav og krav som er fullstendig uten rettslig grunnlag. Men der hvor skyldner faktisk bestrider, så er det fullstendig lotto hva forliksrådet gjør. Jeg har opplevd både at helt åpenbare krav har blitt avvist, og at dårlige krav aksepteres.

[krikkert]

Utgangspunktet er at rettsinstanser ikke har noen plikt til å "undersøke om kravet er rettmessig". Rettsinstanser har plikt til å tolke loven riktig, men en sterkt, sterkt begrenset plikt til å prøve fakta av eget tiltak.

 

Generelt om fraværsdommer, se tvisteloven § 16-10 første og annet ledd:

 

(1) Har saksøkte fravær i saken, og retten ikke gir oppfriskning,​ kan saken avgjøres ved fraværsdom. Fraværsdom kan ikke avsies i saker hvor offentlige hensyn medfører at saksøktes rådighet i rettsforholdet er begrenset, jf. § 11-4.

(2) Fraværsdom avsies etter begjæring fra saksøkeren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge på saksøkerens påstandsgrunnlag etter § 11-2 når dette er meddelt saksøkte og ikke framtrer som åpenbart uriktig. § 16-9 annet ledd gjelder tilsvarende for saksøkte.

"Hvis denne kan gis medhold" sikter til at saksøkeren må kreve dom i sin interesse. Saksøkeren kan ikke kreve fraværsdom som går ut på frifinnelse eller avvisning.

 

Vilkårene for at saksøktes påstandsgrunnlag skal legges til grunn er at påstandsgrunnlaget "ikke fremtrer som åpenbart uriktig". Da siktes det til logisk intern motstrid, eller til at saksøker forutsetter at 1. påskedag var en mandag.

[0laf]

I utgangspunktet er Forliksrådet en rettsinstans, og har en plikt til å undersøke om kravet er rettmessig...

 

 

Utgangspunktet er at rettsinstanser ikke har noen plikt til å "undersøke om kravet er rettmessig".

Da lærte man det, og jeg får vel endre mitt utsagn til at "rettsinstanser burde ha plikt til å undersøke om kravet er rettmessig" før de avgjør noe som helst, men rettsikkerheten i Norge er vel allerede så dårlig at det spiller liten rolle til eller fra.