Hvorfor er målet som regel å stille sterkt på jobbmarkedet? Hvorfor ønsker ingen å skape noe selv?

[Reg2000]

Det hjelper ikke å jobbe hardt på jobben år inn og ut når man feiler på flere av følgende punkter:

Tenker ikke

Bryr seg om hva andre mener eller forsøker å imponere andre

Leser ikke bøker (av den typen man kan lære noe av)

Er ikke bevisst på seg selv og omgivelsene

Omgås negative eller ikke produktive mennesker

Bruker tid på uproduktive/meningsløse diskusjoner med venner og bekjente

Trener ikke og tar ikke vare på helsa

Lar faktorer de ikke selv kan styre avgjøre om de er lykkelig eller ikke

Hyller kjendiser og folk som kommer i mål med det de starter men gjør ikke noe selv

Kritiserer andre som forsøker, men gjør aldri noe selv

Bruker all fritid på noe som ikke er viktig for det man ønsker å oppnå

Har ikke kontroll på personlig økonomi og er går stadig i 0 eller i minus

 

 

 

Hva har dette å gjøre med å være konform og ha en vanlig jobb? Det virker som om du har en veldig negativ innstilling til andre mennesker.

Endret 10. januar 2019 av Reg2000

[PgUp]

Det er ikke snakk om å bryte regler men at tanker og handling blir så formet av samfunnets normer at man i stedet for å tenke selv tar den standardiserte retningen som innebærer å kjempe i om smuler i jobbmarkedet for å betale regningene sine. Folk som jobber hardere på jobben enn de gjør med å forbedre seg selv,

 

Det hjelper ikke å jobbe hardt på jobben år inn og ut når man feiler på flere av følgende punkter:

Tenker ikke

Utvikler seg ikke

Bryr seg om hva andre mener eller forsøker å imponere andre

Leser ikke bøker (av den typen man kan lære noe av)

Er ikke bevisst på seg selv og omgivelsene

Omgås negative eller ikke produktive mennesker

Bruker tid på uproduktive/meningsløse diskusjoner med venner og bekjente

Trener ikke og tar ikke vare på helsa

Lar faktorer de ikke selv kan styre avgjøre om de er lykkelig eller ikke

Hyller kjendiser og folk som kommer i mål med det de starter men gjør ikke noe selv

Kritiserer andre som forsøker, men gjør aldri noe selv

Bruker all fritid på noe som ikke er viktig for det man ønsker å oppnå

Har ikke kontroll på personlig økonomi og er går stadig i 0 eller i minus

 

Folk blir så lammet av å løpe i hamsterhjulet at alt de makter å gjøre på fritiden er ting som er gøy eller gir umiddelbar tilfredsstillelse. For eksempel å kjøpe flavor of the month (siste nytt av) av gadgedts enten de har råd eller ikke, enten det er nyttig eller ikke og bruke mesteparten av fritiden på meningsløst tidsfordriv. Årene går og plutselig står de der på siste stasjon uten å ha fått utrettet noe nevneverdig.

Er du en av de "folk ser på paradise hotel derfor går samfunnet under" typene?

 

Ser ikke hva dette har å gjøre med å være konform. Å spise sunt, lese bøker og ta kloke valg er da langt innenfor å være konform. Norge er blant de landene med mest lykkelige innbyggere så ser ikke helt hva du mener her. Å jobbe 100 timers uke for å "bli noe" er bare trist imo. Å kjempe så hardt for litt status blant folk man ser ned på. 

[DukeRichelieu]

Og da er man på sett og vis konform. Mange steder i verden hvor folk ikke følger reglene. Betaler ikke skatt, sniker seg unna loven som blir dårlig opprettholdt, gjør opprør mot myndighetene etc. Vi lever i en boble i Norge der folk flest følger de reglene staten setter, og man kan dermed se på nordmenn som konforme. 

 

I følge din definisjon på konformitet må man altså være kriminell for å ikke være konform. Takk for at du deler av din visdom.  

[PgUp]

I følge din definisjon på konformitet må man altså være kriminell for å ikke være konform. Takk for at du deler av din visdom.

Må være kriminell nei, da har du misforstått grovt Men å være kriminell kan vel ikke beskrives som å være konform kan det?  

[geir_hh]

Dere for bli som lars monsen,leve i naturen og gå på lange turer.

[newman221]

Det er ikke snakk om å bryte regler men at tanker og handling blir så formet av samfunnets normer at man i stedet for å tenke selv tar den standardiserte retningen som innebærer å kjempe i om smuler i jobbmarkedet for å betale regningene sine. Folk som jobber hardere på jobben enn de gjør med å forbedre seg selv,

 

Det hjelper ikke å jobbe hardt på jobben år inn og ut når man feiler på flere av følgende punkter:

Tenker ikke

Utvikler seg ikke

Bryr seg om hva andre mener eller forsøker å imponere andre

Leser ikke bøker (av den typen man kan lære noe av)

Er ikke bevisst på seg selv og omgivelsene

Omgås negative eller ikke produktive mennesker

Bruker tid på uproduktive/meningsløse diskusjoner med venner og bekjente

Trener ikke og tar ikke vare på helsa

Lar faktorer de ikke selv kan styre avgjøre om de er lykkelig eller ikke

Hyller kjendiser og folk som kommer i mål med det de starter men gjør ikke noe selv

Kritiserer andre som forsøker, men gjør aldri noe selv

Bruker all fritid på noe som ikke er viktig for det man ønsker å oppnå

Har ikke kontroll på personlig økonomi og er går stadig i 0 eller i minus

 

Folk blir så lammet av å løpe i hamsterhjulet at alt de makter å gjøre på fritiden er ting som er gøy eller gir umiddelbar tilfredsstillelse. For eksempel å kjøpe flavor of the month (siste nytt av) av gadgedts enten de har råd eller ikke, enten det er nyttig eller ikke og bruke mesteparten av fritiden på meningsløst tidsfordriv. Årene går og plutselig står de der på siste stasjon uten å ha fått utrettet noe nevneverdig.

Hva slags godsaker bringer du til verden da? Får en følelse av at du egentlig bare går rundt og dømmer folk mens du stadig blir mer og mer irritert over at det ikke innføres borgerlønn i samfunnet... 

 

Må innrømme at jeg er ganske så tilfreds med livet, selv om jeg deltar i "hamsterhjulet" du så fint kaller det. Jobb 08-16 hver dag, 225 dager i året. Har riktignok fleksitid med hjemmekontormulighet, men å sitte på kontoret er faktisk ganske ok. I fritiden gjør jeg ingenting for å forbedre meg selv. Om sommeren går jeg tur med gressklipperen, vasker og polerer bilen, graver hull i plenen, spar opp busker og planter trær, maler hus og drikker pils. Det meste egentlig for å imponere naboer og venner. Bryr meg faktisk en del om hva andre mener om meg. Man kan ikke være så egosentrisk rasshøl at andre mennesker er ubetydelige... 90% av samtalene med venner og bekjente er ikke spesielt innholdsrike, meningsfylte eller produktive. Det er kun for underholdningens skyld. 

Økonomien har jeg riktignok grei orden på, men etter kriterielista di for et vellykket menneske og personlighet er det egentlig bare å gå bak husveggen og skyte meg selv

[djgudleif]

Jeg synes først og fremst det er interessant å observere at det er så få mennesker som i det hele tatt vurderer å tråkke en annen sti enn den som er lagt opp for oss.

 

Det er nok mange som vurderer det. Men det er mye tyngre og man man gå seg vil.

I beste fall må man tråkke opp stien delvis og så gå litt parallelt med den trygge veien.

Mange lurer seg selv til å tro at de går en annen vei. "surfeskole i bali" f.eks.

Eller driver med vage startups fordi det er trend. Det er dead end mye av det, og man må ta til takke med oppkjørte løyper.

 

Det er ikke bare å droppe ut av videregående, starte et firma uten kapital - og uten evner.

 

Jeg har forsøkt halve livet mitt å gå en annen vei. Med 8 timer dagen med vanlig jobb har jeg bare noen få timer med energi på å skape det jeg faktisk vil.

Hvis jeg ikke jobber 8-16 så har jeg ingen faste rammer, ingen midler og det blir da tilnærmet umulig skape noe eget.

 

Man står jo fritt til å velge i livet, mellom en ørliten sjanse for å bli rik - eller garanti om å ikke bli hjemløs.

Jeg har forståelse for begge valgene.

 

Man får utdelt noen kort i livet og det er ikke bare å satse alt. Det er tilfeldig hva man gjør og hvilke muligheter som dukker opp. Det er fullstendig lotteri hvilke evner man tilegner seg i tidlig fase i livet, og om man hele tatt får brukt de til noe som kan bære frukter.

Endret 10. januar 2019 av Edgelord

[PgUp]

Hva slags godsaker bringer du til verden da? Får en følelse av at du egentlig bare går rundt og dømmer folk mens du stadig blir mer og mer irritert over at det ikke innføres borgerlønn i samfunnet...

 

Må innrømme at jeg er ganske så tilfreds med livet, selv om jeg deltar i "hamsterhjulet" du så fint kaller det. Jobb 08-16 hver dag, 225 dager i året. Har riktignok fleksitid med hjemmekontormulighet, men å sitte på kontoret er faktisk ganske ok. I fritiden gjør jeg ingenting for å forbedre meg selv. Om sommeren går jeg tur med gressklipperen, vasker og polerer bilen, graver hull i plenen, spar opp busker og planter trær, maler hus og drikker pils. Det meste egentlig for å imponere naboer og venner. Bryr meg faktisk en del om hva andre mener om meg. Man kan ikke være så egosentrisk rasshøl at andre mennesker er ubetydelige... 90% av samtalene med venner og bekjente er ikke spesielt innholdsrike, meningsfylte eller produktive. Det er kun for underholdningens skyld.

Økonomien har jeg riktignok grei orden på, men etter kriterielista di for et vellykket menneske og personlighet er det egentlig bare å gå bak husveggen og skyte meg selv

Min er erfaring, hvis man driver og rakker ned på alt og alle på den måten, er at man er ganske så misfornøyd med seg selv og sin egen situasjon.

[PgUp]

Det er nok mange som vurderer det. Men det er mye tyngre og man man gå seg vil.

I beste fall må man tråkke opp stien delvis og så gå litt parallelt med den trygge veien.

Mange lurer seg selv til å tro at de går en annen vei. "surfeskole i bali" f.eks.

Eller driver med vage startups fordi det er trend. Det er dead end mye av det, og man må ta til takke med oppkjørte løyper.

 

Det er ikke bare å droppe ut av videregående, starte et firma uten kapital - og uten evner.

 

Jeg har forsøkt halve livet mitt å gå en annen vei. Med 8 timer dagen med vanlig jobb har jeg bare noen få timer med energi på å skape det jeg faktisk vil.

Hvis jeg ikke jobber 8-16 så har jeg ingen faste rammer, ingen midler og det blir da tilnærmet umulig skape noe eget.

 

Man står jo fritt til å velge i livet, mellom en ørliten sjanse for å bli rik - eller garanti om å ikke bli hjemløs.

Jeg har forståelse for begge valgene.

 

Man får utdelt noen kort i livet og det er ikke bare å satse alt. Det er tilfeldig hva man gjør og hvilke muligheter som dukker opp. Det er fullstendig lotteri hvilke evner man tilegner seg i tidlig fase i livet, og om man hele tatt får brukt de til noe som kan bære frukter.

Mye sant her. Men jobber man 2 timer i hverdagene og la oss si 7 timer lørdag og søndag blir det jo endel timer på lang sikt. I tillegg bygger man seg jo evner via jobben. Så er jo absolutt mulig. Men krever grit. Frister å prøve på noe slikt selv. Har du jobbet lenge med å starte noe?

[BadCat]

Edgelord:

 

Du trenger ikke droppe ut før du er såppas god i noe annet at du tjener mer på det enn på en vanlig jobb.

 

Det høres ut som du har jobbet hardere på jobben enn med deg selv og du kommer med mange unnskyldninger for hvorfor det ikke er mulig. 

 

Da jeg startet mitt første selskap for snart 20 år siden hadde jeg ikke knapt noe som helst. Videospiller, stereoanlegg, ferie, møbler osv var fremmedord i min familie. Sofa var noe skrekkelig som hadde blitt kjøpt for en hundrekrone.

Gebyret for registermeldingen måtte jeg betale med penger som skulle ha gått til mat. Verktøy ble lånt. Å få kunder var kun en teoretisk mulighet.

 

Man trenger bare ett punkt på lista over årsaker til at man ikke lykkes, seg selv.

[PgUp]

Edgelord:

 

Du trenger ikke droppe ut før du er såppas god i noe annet at du tjener mer på det enn på en vanlig jobb.

 

Det høres ut som du har jobbet hardere på jobben enn med deg selv og du kommer med mange unnskyldninger for hvorfor det ikke er mulig. 

 

Da jeg startet mitt første selskap for snart 20 år siden hadde jeg ikke knapt noe som helst. Videospiller, stereoanlegg, ferie, møbler osv var fremmedord i min familie. Sofa var noe skrekkelig som hadde blitt kjøpt for en hundrekrone.

Gebyret for registermeldingen måtte jeg betale med penger som skulle ha gått til mat. Verktøy ble lånt. Å få kunder var kun en teoretisk mulighet.

 

Man trenger bare ett punkt på lista over årsaker til at man ikke lykkes, seg selv.

Hvordan har det gått å drive for seg selv vs ha jobb?

[DukeRichelieu]

Jeg må presisere at for min del er det absolutt ingenting negativt om mennesker ønsker å være ansatt, så det er ingen grunn til å forsvare seg selv her. Man er heller ikke bedre eller verre enten man gjør det ene eller det andre. Det er så absolutt ikke poenget her.  

[DukeRichelieu]

Det er nok mange som vurderer det. Men det er mye tyngre og man man gå seg vil.

I beste fall må man tråkke opp stien delvis og så gå litt parallelt med den trygge veien.

Mange lurer seg selv til å tro at de går en annen vei. "surfeskole i bali" f.eks.

Eller driver med vage startups fordi det er trend. Det er dead end mye av det, og man må ta til takke med oppkjørte løyper.

 

Jeg er faktisk ikke helt overbevist om at det er så veldig mange som engang vurderer det. Det er noe av det jeg synes er litt interessant. Som regel snakker folk om å få seg en jobb.

 

Det er ikke bare å droppe ut av videregående, starte et firma uten kapital - og uten evner.  

 

 

 

Ingen har sagt det er enkelt, men jeg lurer på om det tankesettet der er mye av grunnen til at mange ikke engang prøver. Tro meg - jeg har hatt og har de tankene selv. Det er ikke 'bare' å ta seg en tung utdanning heller. 

 

Jeg har forsøkt halve livet mitt å gå en annen vei. Med 8 timer dagen med vanlig jobb har jeg bare noen få timer med energi på å skape det jeg faktisk vil.

Hvis jeg ikke jobber 8-16 så har jeg ingen faste rammer, ingen midler og det blir da tilnærmet umulig skape noe eget.

 

 

Har du lyst å dele hvordan du har forsøkt? Blir nysgjerrig. 

 

Men ja, jeg kjenner meg igjen i det du sier. Det er vanskelig ved siden av en full jobb. Tror de aller fleste som bryter ut av A4 livet må forberede seg på å legge ned en enorm innsats over en periode, men håpet er jo at det skal bære frukter senere.

 

Det er tilfeldig hva man gjør og hvilke muligheter som dukker opp. Det er fullstendig lotteri hvilke evner man tilegner seg i tidlig fase i livet, og om man hele tatt får brukt de til noe som kan bære frukter.

 

 

Stusser litt på det du sier her. Har inntrykk av at mange folk lar seg styre av tilfeldigheter og at livet til dels lar seg forme av tilfeldigheter, men man har vel både muligheten til å ta bevisste valg og til å lære seg nye evner senere?

[BadCat]

Har ikke folk som er ansatt en tendens til å gjøre verken mer eller mindre enn det de får betalt for, akkurat nok til ikke å bli oppsagt? Hvor skal vekst i personlig verdi komme fra hvis man ikke gjør mer enn man får betalt for? Er det ikke slik at folk stadig pakker sammen før arbeidstiden er over og haster ut døra? Hvor er gldøden og entusiasmen?

[PgUp]

Har ikke folk som er ansatt en tendens til å gjøre verken mer eller mindre enn det de får betalt for, akkurat nok til ikke å bli oppsagt? Hvor skal vekst i personlig verdi komme fra hvis man ikke gjør mer enn man får betalt for? Er det ikke slik at folk stadig pakker sammen før arbeidstiden er over og haster ut døra? Hvor er gldøden og entusiasmen?

Nei, du tar helt feil. Kanskje du må få en jobb igjen. 

[PgUp]

Jeg er faktisk ikke helt overbevist om at det er så veldig mange som engang vurderer det. Det er noe av det jeg synes er litt interessant. Som regel snakker folk om å få seg en jobb.

 

 

Hva tenker du om at 

500.000 nordmenn drømmer om å starte bedrift

 

https://e24.no/jobb/500-000-nordmenn-vil-starte-for-seg-selv/20305273

[DukeRichelieu]

Hva tenker du om at 

500.000 nordmenn drømmer om å starte bedrift

 

https://e24.no/jobb/500-000-nordmenn-vil-starte-for-seg-selv/20305273

 

Det visste jeg faktisk ikke. Samtidig drømmer jo folk om så mye rart.

 

Om jeg ser i min egen omgangskrets er det bare tre personer som virkelig har ambisjoner om å drive for seg selv. Har bare inntrykk av at det ikke er spesielt vanlig her til lands, men skal ikke bruke min omgangskrets som en sikker referanseramme.

[PgUp]

Det visste jeg faktisk ikke. Samtidig drømmer jo folk om så mye rart.

 

Om jeg ser i min egen omgangskrets er det bare tre personer som virkelig har ambisjoner om å drive for seg selv. Har bare inntrykk av at det ikke er spesielt vanlig her til lands, men skal ikke bruke min omgangskrets som en sikker referanseramme.

250.000 nordmenn har konkrete planer om å starte sin egen bedrift. Det kommer frem i en undersøkelse gjort av Ipsos MMI for DNB.

 

Vil tro vitenskapelige undersøkelser er bedre enn din omgangskrets ja.