Bill Gates: Vi må ha kjernekraft for å stoppe klimakrisen

[ToVine]

Ja definitivt best og ha det på jorda. beste rakettene til dags dato ligger vel på en 4% kjangs for og gå i lufta. 4% er litt høy % når det gjelder noe så farlig.

 

Bare 4% sjanse for å gå i lufta høres ut som en dårlig rakett, man skulle vel helst ha sett at 100% av dem var i stand til å ta av...

 

Fra spøk til alvor: Jeg er fullstendig enig med deg, å løfte radioaktivt avfall langt opp i atmosfæren før det eventuelt spres voldsomt av en eksplosjon høres ut som et ekstremt ugunstig scenario.

[gamlefar]

Det ser ikke ut som du tok sarkasmen min så da får jeg vel bare forklare. Hydrogen er ikke en energikilde. Det er en energibærer. Man kan ikke erstatte en energikilde med en energibærer. Logikken henger ikke på greip.

Det forklarer jo selvsagt hva du skrev......

Sorry, men du overser mye og driver med trolling og skittkasting uten å forstå det selv.

Endret 5. januar 2019 av gamlefar

[Proton1]

 

Det har du selvsagt rett i. Vi må bruke elkraften fra våre kraftverk i ørkenen som elkraft der det er mulig - gjerne distribuert gjennom et verdensomspennende superledende kraftnett med minimale tap om det blir mulig. Mitt poeng er at det neppe vil være mulig å drive alle våre transportsystemer med elkraft, eller koble alle forbrukere til et slikt kraftnett, og da må vi kunne konvertere elkraft til en mobil energibærer. Det viktigste her er ikke virkningsgrad for konvertering, men hva som er prisen på sluttproduktet.

Hva tror du prisen blir dersom 2/3 av energien forsvinner vs en annen løsning der en mindre andel forsvinner?

 

5 kg hydrogen avgir omtrent like mye energi via en brenselcelle som en 90 kWh batteripakke gir direkte. 5 kg hydrogen koster rundt 450 kroner uten mva og andre avgifter. Med dagnes spesielt høye kraftpriser koster 90 kWh rundt 45 kr uten mva og andre avgifter.

Nå tuller du. Godt råd - les deg opp på temaet før du uttrykker bastante meninger. Iflg US DoE er forventet hydrogenpris i 2020 2,30 USD/kg. Det er omlag 20 kr/kg. Hva strømprisen blir ut fra et solpanel i Sahara ved storskala produksjon av elektrolytisk hydrogen, kan ingen vite, heller ikke du. Og som du også sikkert vet kan hydrogen lages på mange forskjellige måter - fremtidens hydrogenpris er ingen hindring for en hydrogenøkonomi. Det største hinder for utstrakt bruk av hydrogen som energibærer er en effektiv måte å transportere gassen - som høytrykks gass i tanker er ikke godt nok. Husk at en brensel celle kan ha en virkningsgrad opp mot 70%, mens en forbrenningsmotor i bil i beste fall har 25%. Så der er mange strenger å spille på.

[4U0V1MKL]

når planeten er en termos i vakum er det skikkelig smart å tilføre termonukleær varme

[Lodium]

Problemet med kjernekraft er at hvist det først skjer en ulykke så er den veldig alvorlig og nærområdet kan ikke brukes på mange 100 år. Fusjons Reaktorer er jo en mulighet men det vil nok gå mange flere 10 år før man har noe som kan utnyttes kommersielt.

 

Doibbelpost. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke ser mer på Jordvarme. Ja det er dyrt å borre

men det er dyrt å bygge atomkraftverk også.

Jordvarme er så vidt jeg vet miljøvennlig og kan kun være til estetisk sjenanse i og med at man må ha en bygning til å huse kraftverket i.

 

 

Endret 13. januar 2019 av Countryman

[Simen1]

når planeten er en termos i vakum er det skikkelig smart å tilføre termonukleær varme

Det er faktisk mye lurere enn å fyre med kullkraft. Her er forklaringen hvorfor: Med kullkraft utvikler man ikke bare like mye varme som et kjernekraftverk med samme effekt, men man slipper også ut en hel masse CO2 som gir røffly 100 ganger mer oppvarming av jordkloden enn bare den varmen som slippes ut under forbrenninga. Så ja, det er lurt å produsere samme mengde kraft, med en hundredel av klimaoppvarmingen.

 

Problemet med kjernekraft er at hvist det først skjer en ulykke så er den veldig alvorlig og nærområdet kan ikke brukes på mange 100 år. Fusjons Reaktorer er jo en mulighet men det vil nok gå mange flere 10 år før man har noe som kan utnyttes kommersielt.

Kullkraft gir ikke bare alvorlige skader på nærområdet når det skjer ulykker. Det gir alvorlige skader på nærområdet kontinuerlig under normal drift. Deriblant radioaktive utslipp fra blant annet støv av uran og thorium, som er to av bestanddelene i asken de produserer.

 

Fusjonsreaktorer blir kanskje aldri kommersialisert. Planeten har ikke tid til å vente på teknologi som kanskje eller kanskje ikke kommer en gang i fjern fremtid. Vi må handle nå og da må vi sette inn alle krefter på å bli kvitt verdens verste kraftkilde: kullkraften.

 

Doibbelpost. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke ser mer på Jordvarme. Ja det er dyrt å borre

men det er dyrt å bygge atomkraftverk også.

Jordvarme er så vidt jeg vet miljøvennlig og kan kun være til estetisk sjenanse i og med at man må ha en bygning til å huse kraftverket i.

Jordvarme er helt ok, men på grunn av den lave temperaturen er det ikke egnet til elkraftproduksjon. Det er heller ikke en kraft vi kan regne med monner noe særlig. For eksempel i byer er kraftforbruket mye høyere per kvadrat enn det jordvarme kan forsyne. Vi må altså grave opp og bore enorme områder for å forsyne byene med jordvarme.

 

Nå tuller du. Godt råd - les deg opp på temaet før du uttrykker bastante meninger. Iflg US DoE er forventet hydrogenpris i 2020 2,30 USD/kg. Det er omlag 20 kr/kg. Hva strømprisen blir ut fra et solpanel i Sahara ved storskala produksjon av elektrolytisk hydrogen, kan ingen vite, heller ikke du. Og som du også sikkert vet kan hydrogen lages på mange forskjellige måter - fremtidens hydrogenpris er ingen hindring for en hydrogenøkonomi. Det største hinder for utstrakt bruk av hydrogen som energibærer er en effektiv måte å transportere gassen - som høytrykks gass i tanker er ikke godt nok. Husk at en brensel celle kan ha en virkningsgrad opp mot 70%, mens en forbrenningsmotor i bil i beste fall har 25%. Så der er mange strenger å spille på.

20 kr/kg er fortsatt over dobbelt så dyrt som strøm (tilsvarende 9 kr/kg). Elektrolyse og brenselceller kan aldri bli tapsfritt, dermed må det nødvendigvis bli mer energibruk med den metoden enn med batteri.

 

 

Endret 13. januar 2019 av Countryman

[BippeStankelbein]

Jeg har like mye rett som alle andre til å skrive i kommentarfeltet, og da jeg har holt på med patentarbeid for å utnytte havdønningene til nyttig energi i 40 år er argumentene gjennomtenkt.

Det hadde derfor vært bedre om du la bort "Jantelovmentaliteten" og faktisk kom med noen fornuftige motargumenter.

Jeg har tro på felles innsats for å løse klimaproblemet, da vi har både pengene og kunnskapen som skal til.

Spesielt for Norge er at det fra naturens side er lagt godt til rette for å utnytte den fornybare energien.

Jeg ser at mange mener atomenergi er en god løsning, men når denne energiformen er både dyrere og farligere enn vinden og bølgene, hvorfor atomenergi?

Hvorfor etterlyser du motargumenter? Jeg påpekte at din innsats for energien i vind og bølger er nok for hele menneskeheten, derfor føler jeg at jeg ikke trenger å engasjere meg så mye. Ingen vits i å finne opp kruttet på nytt.

[trikola]

Nei, det er et annet fagfelt, selv om hun sikkert har hatt kjernefysikk i andre fag. For å forklare veldig kjapt: Kjemi og kjernefysikk skiller seg ved at kjernefysikk kun omhandler kjernereaksjoner, altså ting som foregår med eller inni atomkjerner. Kjemi handler derimot om elektronenes rolle. Det er elektronene som er involvert i kjemiske forbindelser og kjemiske rekasjoner. For folk med naturfaglig bakgrunn er det veldig lett å skille på disse fagområdene, men jeg kan skjønne at for eksempel en jurist eller samfunnsviter ikke nødvendigvis vet noe særlig om forskjellen på kjemi og kjernefysikk. En forvirrende faktor er at fysikk og kjemi har mye til felles, men den delen av fysikken kaller vi ikke kjernefysikk. Kvantekjemi høres for eksempel ut som fysikk og det er riktig, men det har ikke noe med kjernefysikk å gjøre.

 

Greit nok det du skriver - jeg skrev ikke at det er samme fagfelt, men at det er nærliggende. Ordet "physi..." forekommer 21 ganger i artikkelen, samt at historie-delen nevner haugevis med personer som er kjente fra kjernefysikken.

 

Men greit - måtte bare kverulere litt til 

[nullogniks]

Hvorfor er det ikke mer fokus på havet og energien i vind og bølger?

Dersom teknologien på bildet hadde fått penger, ville den trolig bevist at vind og bølger på havet kan skaffe oss energi i store nok mengder til å erstatte fossil energi.

70% av jordoverflaten er hav, og til denne tid er så godt som ingen ting av denne energien tatt i bruk.

Kombinasjonen med fiskeoppdrettsanlegg gjør at energien blir vesentlig billigere enn fra atomkraftverk.

Rart at ikke artikkelen nevner hydrogen som et fremtidig lagringsmedium.

Anlegg av den type bildet viser kan bruke elektrolyse for å lage hydrogen, og selv om anleggene ligger på den Sydlige Halvkulen kan vi frakte energien til markedene i USA og Europa.

Syntetisk diesel eller metanol kan også være energibærere i fremtiden.

Verden trenger både mat og energi, og Norge burde teste ut denne løsningen, da vi allerede har en stor oppdrettsnæring og er på vei ut på havet med store konstruksjoner.

HSeafood

 

Teknologien på bildet er for oss som leser dette kun et bilde og det er derfor ikke mulig å mene noget om det er eksperiment eller virkelig. Ellers er jeg enig - Bill Gates virker ikke helt oppdatert og potentiale i (hav)vind og sannsynligvis i bølger er stort nok ( bølgekraft har dog vist seg vanskelig å utnytte)

[aanundo]

Teknologien på bildet er for oss som leser dette kun et bilde og det er derfor ikke mulig å mene noget om det er eksperiment eller virkelig. Ellers er jeg enig - Bill Gates virker ikke helt oppdatert og potentiale i (hav)vind og sannsynligvis i bølger er stort nok ( bølgekraft har dog vist seg vanskelig å utnytte)

Teknologien er ganske enkel, og i det danske bølgekraftprogrammet fra 1997 til 2001 var det denne teknologien som ble vinner.

Danskene bygget Wave Dragon, som var i 1 : 4,5 størrelse, og den ble testet ved Nessum Bredning(Limfjorden).

I Limfjorden er det ikke store bølger, så kanskje økonomene så på det lave energiopptaket og videre tester ble skrinlagt.

En viktig grunn til at denne teknologien ikke har blitt testet grundigere er nok de høye byggekostnadene, da denne type bølgekraftverk må ha store dimensjoner.

Det er kombinasjonsmulighetene som gjør at dette trolig er bølgekraftverket som viser seg å gi den billigste strømmen, ved at fiskeoppdrettsanlegget alene forsvarer investeringer rundt 1 til 2 mrd.

Prinsippet for bølgekraftverket er forklart på nettsiden owwe.net  

Ved å bygge som vist på bildet får vi et oppdrettsanlegg som er beskyttet ned til 20m, som er bra både med tanke på mindre påvirkning fra bølgene og gunstig med tanke på lakselus.

Full størrelse har en samlet effekt rundt 50 MW. 

[BippeStankelbein]

Teknologien er ganske enkel, og i det danske bølgekraftprogrammet fra 1997 til 2001 var det denne teknologien som ble vinner.

Danskene bygget Wave Dragon, som var i 1 : 4,5 størrelse, og den ble testet ved Nessum Bredning(Limfjorden).

I Limfjorden er det ikke store bølger, så kanskje økonomene så på det lave energiopptaket og videre tester ble skrinlagt.

En viktig grunn til at denne teknologien ikke har blitt testet grundigere er nok de høye byggekostnadene, da denne type bølgekraftverk må ha store dimensjoner.

Det er kombinasjonsmulighetene som gjør at dette trolig er bølgekraftverket som viser seg å gi den billigste strømmen, ved at fiskeoppdrettsanlegget alene forsvarer investeringer rundt 1 til 2 mrd.

Prinsippet for bølgekraftverket er forklart på nettsiden owwe.net

Ved å bygge som vist på bildet får vi et oppdrettsanlegg som er beskyttet ned til 20m, som er bra både med tanke på mindre påvirkning fra bølgene og gunstig med tanke på lakselus.

Full størrelse har en samlet effekt rundt 50 MW.

Mulig jeg spør dumt, men hvorfor skulle oppdrettsnæringen være interessert i å bygge ut bølgekraftverk, på dugnad for energiselskapene?

Investeringen må jo være lønnsom. Å skyve investeringskosten over på en annen sektor gir ingen mening. Hvorfor skulle de være interessert i å ta den kosten?

[DirekteDemokrati]

Teknologien er ganske enkel, og i det danske bølgekraftprogrammet fra 1997 til 2001 var det denne teknologien som ble vinner.

Danskene bygget Wave Dragon, som var i 1 : 4,5 størrelse, og den ble testet ved Nessum Bredning(Limfjorden).

I Limfjorden er det ikke store bølger, så kanskje økonomene så på det lave energiopptaket og videre tester ble skrinlagt.

En viktig grunn til at denne teknologien ikke har blitt testet grundigere er nok de høye byggekostnadene, da denne type bølgekraftverk må ha store dimensjoner.

Det er kombinasjonsmulighetene som gjør at dette trolig er bølgekraftverket som viser seg å gi den billigste strømmen, ved at fiskeoppdrettsanlegget alene forsvarer investeringer rundt 1 til 2 mrd.

Prinsippet for bølgekraftverket er forklart på nettsiden owwe.net  

Ved å bygge som vist på bildet får vi et oppdrettsanlegg som er beskyttet ned til 20m, som er bra både med tanke på mindre påvirkning fra bølgene og gunstig med tanke på lakselus.

Full størrelse har en samlet effekt rundt 50 MW. 

La oss si UK skal bli forsynet av vind, til sin bilpark. Hus og industri. Altså all sin energi. Da må de dekke halve øya med vindturbiner..

Japan må dekke enda mer. Det betyr at de må totalt ødelegge alt av natur. I stede for og bare bruke noen få kvadrat kilometer med atomkraft og noen få gruver. Fot avtrykket på verden er veldig mye mindre ved og bruke slik energi. Land som Saudi arabia trenger ikke bry seg med det feks, de har masse tom ørken. Der solceller er nok mer gunstig. Vi Norge har vannkraft. Men enkelte land har inget annet valg. 

 

Man har jo også muligheten til og holde på sine prinsipper/frykt. Men det kan fort bli dyrt, vil ikke se bort i fra at strøm eksport blir bare en større og større greie. Og land som Saudi Arabia og andre solfylte ørken land blir en stor energi eksportør. Atom energi er ikke akkurat den billigste energien i dag. Men som alt, så har det skaleringsfordeler. Om det blir mer utbredt, faller gjerne prisene og.

 

Men uansett, så er det selv med dagens priser. Overkommelig.

 

Helt enig at vi bør kjøre fornybart og, men ikke ødelegg naturen for det. Prioriter og legg solceller på hustak og effektiviser det område vi allerede har bebygget. Ikke pløy ned skog og mark for og bygge turbiner.

 

Land som Danmark er en by i andre land. Og de bruker veldig mye annet for og gi seg energi. Som pellets til og fyre hjemmet med. Gjennomsnitts dansken bruker 5700 kw/t i året. Nordmannen bruker 24000. Så om de skulle vært like avhenging av strøm som oss måtte de ha 4 dobblet sin produksjon. 

 

Det er 4 ganger så mye land som blir ødelagt.

Endret 6. januar 2019 av DirekteDemokrati

[aanundo]

Mulig jeg spør dumt, men hvorfor skulle oppdrettsnæringen være interessert i å bygge ut bølgekraftverk, på dugnad for energiselskapene?

Investeringen må jo være lønnsom. Å skyve investeringskosten over på en annen sektor gir ingen mening. Hvorfor skulle de være interessert i å ta den kosten?

Poenget er at oppdrettsnæringen har i bestilling denne type merder, og Nordlaks sin merd skal være 400m lang og 60m bred, og vil koste over 1 mrd.

Salmar har en merd av denne type i drift på Frohavet, og planlegger en ny som er kostnadsberegnet til 1,5mrd.

En kan derfor snu på flisa og sperre oppdrettsnæringen hvorfor ikke bygger inn et bølgekraftverk i merdene, når dette også kan være den beste måten å lage oppdrettsmerder på.

[gravypressure]

Ja, i dag er det definitivt best å håndtere dette på jorda. Om hundre år regner jeg med at romfart er plankekjøring, og da kan man samle sammen alt gammelt grums og sende det i bane rett inn i sola.

Det trodde man vel også på 50-tallet da man skjøt opp de første satellittene.

Innen år 2000 skulle alle kjøre rundt i flygende biler, og charterturer i rommer bli like vanlig som en helgetur på hytta. Nesten 70 år senere har vi fortsatt problemer med raketter som eksploderer under take-off.

[BippeStankelbein]

Poenget er at oppdrettsnæringen har i bestilling denne type merder, og Nordlaks sin merd skal være 400m lang og 60m bred, og vil koste over 1 mrd.

Salmar har en merd av denne type i drift på Frohavet, og planlegger en ny som er kostnadsberegnet til 1,5mrd.

En kan derfor snu på flisa og sperre oppdrettsnæringen hvorfor ikke bygger inn et bølgekraftverk i merdene, når dette også kan være den beste måten å lage oppdrettsmerder på.

Lar det seg kombinere, rent praktisk. Plassbehov? Adgang for drift og vedlikehold? Mobilitet på merden, kontra det å være "satt i bånd" av en landføringskabel? Sett fra oppdretters perspektiv ser jeg bare ulemper, og hvid jeg var oppdretter hadde jeg ikke godtatt det uten å vite mere om ulempene. Og en rettferdig kompensasjon for disse.

[Nautica]

Lar det seg kombinere, rent praktisk. Plassbehov? Adgang for drift og vedlikehold? Mobilitet på merden, kontra det å være "satt i bånd" av en landføringskabel? Sett fra oppdretters perspektiv ser jeg bare ulemper, og hvid jeg var oppdretter hadde jeg ikke godtatt det uten å vite mere om ulempene. Og en rettferdig kompensasjon for disse.

Kabel er ikke et stort problem, avstanden avgjør hvor dyrt det blir, alle boreplattformer skal elektrifiseres så kompetansen er allerede der.

Hvis det blir aktuelt så burde merder få statstøtte på linje med annen grønn energi for å fremme bygging av disse merdene. Og det kan faktisk bli økonomisk forsvarlig hvis oppretter og eventuell et kraftverkselskap fordeler utgiftene.

Endret 7. januar 2019 av Nautica

[BippeStankelbein]

Kabel er ikke et stort problem, avstanden avgjør hvor dyrt det blir, alle boreplattformer skal elektrifiseres så kompetansen er allerede der.

Hvis det blir aktuelt så burde merder få statstøtte på linje med annen grønn energi for å fremme bygging av disse merdene. Og det kan faktisk bli økonomisk forsvarlig hvis oppretter og eventuell et kraftverkselskap fordeler utgiftene.

Forskjellen på en merd, og en boreplattform, er at en merd bør kunne flyttes når oppdretter har interesse av det. Den ene av to interessehavere. Boreplattformen blir ikke flyttet uten at den eneste interessehaveren ombord er enig med seg selv om flytting, og da oppstår aldri interessekonflikten. Hvordan kan der ikke være et problem, ifht. Ilandføringskabel?

Hvis merden ikke skal være mobil, pga kabelen, så blir oppdretter påført en ulempe som det fra hans perspektiv ikke finnes noen god grunn til å akseptere.

Hvis merden skal være mobil, på oppdretters say-so, så sliter energiselskapet med landtilknytningen.

Endret 7. januar 2019 av BippeStankelbein

[WiiBoy]

Det trodde man vel også på 50-tallet da man skjøt opp de første satellittene.

Innen år 2000 skulle alle kjøre rundt i flygende biler, og charterturer i rommer bli like vanlig som en helgetur på hytta. Nesten 70 år senere har vi fortsatt problemer med raketter som eksploderer under take-off.

En og annen forfatter og noen ultraoptimister trodde det. Folk flest, og de men detaljert kunnskap, var nok ikke så optimistiske.

 

Men flyturer har blitt plankekjøring og noe hvermannsen gjør og er en enorm endring fra 50 tallet, selv om det ikke er bilene som flyr.

 

Charterturer til rommet vil aldri bli en stor greie, ettersom det strengt tatt ikke er en dritt for folk flest å gjøre der oppe. Jeg har veldig, veldig lyst til å dra til månen, men det holder nok med å gjøre det en gang. Charter til syden kan jeg godt gjøre flere ganger i året resten av livet..

 

Det er absolutt ikke optimistisk å tro at vi behersker romreiser på en sikker og økonomisk forsvarlig måte innen 2120..

Endret 7. januar 2019 av WiiBoy

[Proton1]

RJohannesen: Selv om kjernekraft fungerer bra i teorien så er det to store grunner til å ikke bygge nye kjernekraftverk: 1) Tid og 2) kostnad.

 

Svar: Erfaringen med kjernekraft så langt gir deg rett - men det kan gjøres prinsipielt annerledes og langt bedre. I dag er praktisk talt alle kraftreaktorer lettvannsreaktorer basert på uran som brensel. Dette konseptet ble valgt tidlig på femtitallet. Ikke fordi det nødvendigvis var det beste, men fordi en urandrevet reaktor har et nyttig biprodukt, nemlig plutonium til våpen. Dessuten var konseptet enkelt enten det var en kokvannsreaktor, BWR, eller en trykkvannsreaktor, PWR. Den siste typen er mest utbredd i dag, og benyttes også i militære fartøy. Når kraftreaktorer frem til nå har blitt svært dyre er hovedårsaken at hvert anlegg er skreddersydd og bygget etter forskjellige og varierende nasjonale krav. Løsningen her er å utvikle et standardisert reaktorkonsept som bygges på fabrikk, som kan transporteres på jernbane og skip og som er typegodkjent for alle, slik som bl.a. jetmotorer bygges i dag. Da vil pris og byggetid for kjernekraft bli dramatisk redusert. En slik modul kan typisk ha en effekt på 500 MW termisk. Ved behov for større anlegg settes flere moduler i parallell. Mange ting tyder på at Kina, Russland og kanskje India jobber med et slikt konsept i dag. Når det gjelder valg av konsept har en saltsmeltereaktor drevet med thorium eller "traveling wave reactor" som Gates foreslår mange fordeler fremfor dagens lettvannsreaktorer. De produserer noe mindre avfall, spesielt av transuraner med stygg partikkelstråling og lang halveringstid, og de utnytter brenselet langt bedre. Men de er teknisk mer komplekse og stiller svært strenge krav til materilateknologi. Men ethvert reaktorkonsept basert på fisjon har en uunngåelig ulempe, radioaktivt avfall. Høyradioaktivt avfall vil alltid være farlig for biologisk liv, og er følgelig vanskelig og kostbart å håndtere. Derfor vil det helt klart være best for menneskeheten om våre energibehov kan fylles med energien vi kan høste fra sol og vind. Men inntil vi vet hva som er det rette valget må vi prøve alle muligheter slik Bill Gates foreslår.

[BippeStankelbein]

RJohannesen: Selv om kjernekraft fungerer bra i teorien så er det to store grunner til å ikke bygge nye kjernekraftverk: 1) Tid og 2) kostnad.

 

Svar: Erfaringen med kjernekraft så langt gir deg rett - men det kan gjøres prinsipielt annerledes og langt bedre. I dag er praktisk talt alle kraftreaktorer lettvannsreaktorer basert på uran som brensel. Dette konseptet ble valgt tidlig på femtitallet. Ikke fordi det nødvendigvis var det beste, men fordi en urandrevet reaktor har et nyttig biprodukt, nemlig plutonium til våpen. Dessuten var konseptet enkelt enten det var en kokvannsreaktor, BWR, eller en trykkvannsreaktor, PWR. Den siste typen er mest utbredd i dag, og benyttes også i militære fartøy. Når kraftreaktorer frem til nå har blitt svært dyre er hovedårsaken at hvert anlegg er skreddersydd og bygget etter forskjellige og varierende nasjonale krav. Løsningen her er å utvikle et standardisert reaktorkonsept som bygges på fabrikk, som kan transporteres på jernbane og skip og som er typegodkjent for alle, slik som bl.a. jetmotorer bygges i dag. Da vil pris og byggetid for kjernekraft bli dramatisk redusert. En slik modul kan typisk ha en effekt på 500 MW termisk. Ved behov for større anlegg settes flere moduler i parallell. Mange ting tyder på at Kina, Russland og kanskje India jobber med et slikt konsept i dag. Når det gjelder valg av konsept har en saltsmeltereaktor drevet med thorium eller "traveling wave reactor" som Gates foreslår mange fordeler fremfor dagens lettvannsreaktorer. De produserer noe mindre avfall, spesielt av transuraner med stygg partikkelstråling og lang halveringstid, og de utnytter brenselet langt bedre. Men de er teknisk mer komplekse og stiller svært strenge krav til materilateknologi. Men ethvert reaktorkonsept basert på fisjon har en uunngåelig ulempe, radioaktivt avfall. Høyradioaktivt avfall vil alltid være farlig for biologisk liv, og er følgelig vanskelig og kostbart å håndtere. Derfor vil det helt klart være best for menneskeheten om våre energibehov kan fylles med energien vi kan høste fra sol og vind. Men inntil vi vet hva som er det rette valget må vi prøve alle muligheter slik Bill Gates foreslår.

Og det rette svaret er vel, inntil videre, veldig enkelt i et utvalg av 1*.

 

*Gitt følgende krav, som enten folk virker å være opptatte av, eller som er en teknisk selvfølgelighet for å kunne erstatte eksisterende kraftkilder:

-0 co2 utslipp

-skalerbart til å kunne erstatte dagens effekt, og energibehov

-økonomisk realistisk

-mulig å gjennomføre med dagens teknologi.

Endret 7. januar 2019 av BippeStankelbein