Kan jeg klage?

[privatisme]

Jeg fikk en 4'er på sidemålseksamen. Tok denne eksamenen på sparket og hadde ikke noe store forventninger, så er ganske fornøyd med karakteren.

Jeg søker medisin til høsten og en femmer hadde vært veldig gunstig. Lurer derfor på om det er noe poeng i å klage. Har veldig vanskelig for å se om sensuren var streng eller ikke. Om jeg klarte fireren med smal margin er det selvfølgelig ikke verd risikoen, men om jeg ligger i øvre 4'er sjiktet har jeg veldig lyst til å vite det. 

Poster hele besvarelsen min under, om noen er villige til å lese og gi feedback setter jeg veldig stor pris på det!!

 

 

 

 

Del A Kortsvarsoppgåve

Fengsla(2010) er ei ungdomsroman skrive av forfattaren Hilde Kristin Kvalvaag. Kvalvaag vant Brageprisen for denne romanen det året ho blei publisert. I romanen møter vi Idun, som er hovudpersonen og søskenbarnet hennar, Mai. I utdraget har dei akkurat begynt på skulen, begge to i nye klassar.

 

Idun er forteljaren og det er hennar subjektive tankar og beskrivingar vi må basere oss på når vi skal danne oss eit bilete av karakterane. Når utsjåande til Mai beskrivast har Iduns perspektiv endra seg, ho skjer no alle feila ved henne. Håret hennar er tynt, halsen er kort og øyrene stikker ut. Ho skjer alle feila ved henne etter at Mai har hat ein overraskande god skulestart og etter at ho gir Idun ei gåve. Persepsjonen til Idun vrenger moglegvis trekka til Mai i negativ retning. Mora til Idun er bekymra for Mai når ho skal begynne på skulen, her viser Kvalvaag oss at Mai er annleis.

 

Idun er flink på skulen, men ho trivs ikkje med at alle ser på ho som «flinke Idun». Ho får blanda signaler frå mora og føler at ho er vanskelig å tilfredsstille. Mai har fått ein opptur og gir Idun ein gipshund som gåve. Reaksjonen hennar er ein slags avsky, ho ser at Mai ikkje er så pen som ho hadde trudd. Idun får feil signaler frå Mai da ho syns ho gir henne eit blikk ein gir til ein kjæraste. Dette kan bety at Mai ikkje er flink til å formidle kjensler, eller at Idun er kynisk og avvisande.

 

 

 

 

 

 

 

Del B Langsvarsoppgåve

 

Analyse av «Arv og miljø»

«Arv og miljø» er ein trykt annonse publisert på vegne av SINTEF i Dagens Næringsliv i Februar 2018. Dagens næringsliv er ei avis som hovudsakleg fokuserer på økonomi og næringsliv og SINTEF er eit forskingskonsern som blant anna har eit tett samarbeid med NTNU. Ut frå tekstens innhald og det tilhøyrande bildet kan ein anta at målgruppa er unge menneske med ambisjon som kan ha interesse for industrinæringa. Annonsens formål er å rekruttere talent til sitt nyaste institutt, SINTEF industri.

 

Halve annonsen er tekst og halve er bilete. Det som skilje dei to elementa er ei stor overskrift som seier «Arv og miljø». SINTEF sin logo er plassert øvst i venstre hjørne. På bilete er det eit par unge einegga tvillingar. Den eine er i eit sterilt forskingsmiljø, den andre i ei industribygning. Det er ei sterk kontrast i både miljø og fargar mellom dei to delane av bilete. Begge personane ser direkte på deg og har eit tilfreds ansiktsuttrykk. Bilete tar oppmerksemda til lesaren og oppmuntrar til vidare lesing. Dersom lesaren ikkje ønskjer å lese vidare får bilete saman med overskrifta i stor grad fram bodskapet til annonsen. Teksten er innbydande, da den kort og konsist presiserer kva annonsen dreier seg om.

 

Temaet arv og miljø er gjennomgåande i annonsen. Bilete visar einegga tvillingar, som på fagspråk er kalla monozygote tvillingar. Fordi einegga tvillingar skrivar seg frå same arvestoff, mors eggcelle og fars sædcelle, vil dei ha identisk arvemateriale. Korleis ein utviklar seg som person er som kjent eit samspel mellom arv og miljø. Sidan tvillingar har identisk DNA er det berre miljøpåverknader som differensier eit tvillingpar. Ved hjelp av kontrasten mellom dei to tvillingane får SINTEF fram kor viktig utviklingsfaktor miljø faktisk er. Miljøets relevans går igjen fleire gangar i teksten, for eksempel i det siste avsnittet kor annonsørane seier at man kan velje miljøet sitt men ikkje genane. Implikasjonen her er at det viktigaste du kan gjere er å komme i eit godt miljø, sida du ikkje kan bestemme arvestoffet ditt.

 

Det tas i bruk ei rekke verkemiddel i annonsen. I retorikken frå den greske antikken var det vanleg å skilje mellom tre appellformer: logos, etos og patos. Logos tok for seg logiske resonnement, etos handla om truverdigheta til talaren eller skribenten og patos tok for seg den emosjonelle dimensjonen i argumenta. SINTEF visar til at arv og miljø er eit fellestrekk mellom alle skapningar og organisasjonar. Dei understreker denne samanhengen med å starte setninga i andre avsnitt med den direkte samanlikninga «akkurat som deg». Her trekkjast parallellar mellom SINTEF og lesaren og det skapast en følelse av kjennskap og likskap. Dette er eit eksempel på eit forsøk på å engasjere følelsar. Eit anna eksempel på patosappell er når dei i det siste avsnittet stiller spørsmålet «ønsker du en endring?» for så å love at dei legger til rette for utvikling. Her tappar annonsøren inn i eit ønske om sjølvrealisering. Når dei seier at dei ønsker å tilsetje fleire folk formulere dei det slik: «Nå ønsker vi å ansette flere til å videreføre arven vår». Her framstillast arbeidet som meiningsfylt og det formuleringa følgjer temaet om arv og miljø. 

SINTEF byggjer etosen sin, eller truverdigheta si, rundt det faktum at dei har vært aktive sidan etterkrigstida og at dei er ein globalt anerkjend merkjevare. Dei viser også til at det er 500 personar som jobbar på det nye instituttet, dei er altså ein stor aktør.

Dei logiske argumenta for å begynne hos SINTEF er blant anna at dei ikkje har eksterne eigarar som dei må tilfredsstille, slik at organisasjonen kan setje sine eigne interesser først. Her trekkjest framtida inn som ein viktig faktor.

 

Repetisjon tas også i bruk som eit virkemiddel. Ordet miljø nemnes heile 7 gangar i løpet av teksten, enten i normal form eller som ein del av eit samansett ord. Det er jo nettopp eit miljø som legger til rette for utvikling annonsen framstiller og når det blir gjentatt gjer det at lesaren vil hugse dette betre. Kontrast tas også i bruk. Det er som tidlegare nemnd ei sterk kontrast i både miljø og fargar mellom dei to delane av bilete. Den viktigaste kontrasten er kontrasten mellom kva dei gjer. Den eine er praktikar og har på seg hjelm og oransje klede som bærer preg av bruk, mens den andre har på seg ein rein frakk og er involvert i forsking. Sjølv om dei er like på et sett er dei også veldig ulike. Namnet SINTEF industri beskrivast som naturlig på grunn av den industrielle arven til selskapet, men dei presiserer at det er viktig at dei er innovative i framtida. Dette kan bli tolka som ein holdning til klimaendringa og den globale oppvarminga som samfunnet har blitt meir bevisst på dei siste tiåra. Dette er ei sak som særlig engasjerer blant unge vaksne som er eit stort segment av målgruppa. Som avslutning ber de lesaren om å handle og de viser til nettadressa www.SINTEF.no/stilling kvar man kan søkje stilling.

 

Bodskapet til denne annonsen er altså at ein bør velje miljøet sitt med omhug, da det i stor grad er med på å bestemme korleis ein blir og kva ein får ut av livet. Dette bodskapet går imot determinismen som har vore ein tydelig tendens i samfunnet. Forsking viser at dei som har ei deterministisk røyndomsoppfatning er mindre lykkelige enn dei som trur at dei med innsats kan endre sin plass i verda. Menneskesynet som formidlast av SINTEF er derfor positivt.

 

 

Kjelder:

https://sml.snl.no/tvillinger

https://snl.no/retorikk

https://snl.no/Hilde_Kristin_Kvalvaag

https://snl.no/determinisme

 

[Star Fox]

Det er en god del slurvefeil her. En del gal bøyning. Tekstene gir inntrykk av å være forfattet på bokmål og omskrevet til nynorsk. Språket er ikke veldig muntlig. I tillegg er ikke språket flytende og flere setninger enn ønskelig starter på samme ord — effekten er at teksten føles oppramsende, og det er negativt. Passive verb blir konstruert feil (-ast må ha hjelpeverb). Altfor høy bruk av s-genitiv.

 

Grammatisk og språkmessig sett mener jeg at tekstene ikke viser meget god kompetanse i sidemål — som jo er beskrivelsen for karakteren 5. Fire er nok mer riktig.