Gå til innhold

Tysk energigigant bruker milliarder på fire vindparker i Trøndelag


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvor er miljøorganisasjonene når det planlegges vindparker? Hvor blir det av lenkegjengen og hvorfor er det ikke langt mer støy rundt alle disse vindparkene?

 

Vindparker på lang i Norge anser jeg som faunakriminalitet av verste sort. Det skaper varige sår i landskapet, vindparker båndlegger viktige arealer "til evig tid". Arealer som blir ubrukelige for både mennesker og dyr. Og det må gjøres enorme inngrep for å å få på plass og bygge opp vindparkene. Det bygges anleggsveier inn i områdene, veier som setter synlige spor og som vil blir brukt også etter byggeperioden.

 

Vi har en fantastisk lang kystlinje. Vi kunne lagt alle vindparker til havs og spart naturen.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

En ting er om dette blir lønnsomt for Stadtwerke München, noe jeg antar det blir, men blir dette lønnomt for Norge? I så fall vil jeg gjerne se regnestykket. Selger vi et stykke norsk natur for en slikk og ingenting eller er det store penger å tjene på det?

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Det skaper varige sår i landskapet, vindparker båndlegger viktige arealer "til evig tid".

 

Tja, det er nå mye lavere terskel å ta ned en vindmølle enn et vannkraftverk, og de permanente sårene er vesentlig mindre.

 

Man har ikke klart å gjøre offshore vindkraft helt konkurransedyktig enda, men det er ikke utenkelig at vi gjør mye mer av utbyggingen på havet enn på land om et par tiår, og at de som står på land etterhvert blir tatt ned istedenfor å oppgradere dem.

 

Det virker nå som om påvirkningen av vindkraft på naturen er minimial sett opp imot alternativene (untatt sol og atomkraft), og å motstå vindkraft for å verne naturen virker komplett bakvendt, da vindkraft er en av de viktigiste verktøyene i å bygge ned den ikke-fornybare fossile kraften, som har en absolutt katastrofal påvirkning på naturen og mennesker.

 

" Vi kunne lagt alle vindparker til havs og spart naturen. "

 

Ellers enig.. vi trenger å sponse flere prosjekter der. Men ikke forvent massiv utbygging før det er mer lønnsomt

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Alle de fire prosjektene er omstridt lokalt, og har en lang og brokete forhistorie."

 

Savner holdningen til besteforeldrene våre som bygget vannkraftverkene i sin tid.

Som om ikkje vasskraftutbyggingane var omstridde!?

 

https://nn.wikipedia.org/wiki/Altasaka

 

Folk gløymer jammen fort! Utbygginga skjedde fordi staten overkøyrde lokal motstand. Staten var ikkje ein nøytral tredjepart heller, men eigar i prosjekta.

 

På 1990-talet var nesten 90% av vassdraga våre utbygde. Resten vart verna. Tykkjer du vil skal oppheve verninga?

 

Fornybar energi er en evigvarende resurs og kalles med rette for arvesølvet, da verdiene blir overført til neste generasjon.

Det du ikkje kan selje har berre affeksjonsverdi.

 

Dagens politikere på Stortinget er i ferd med å skusle bort denne arven, ved at verdiene blir solgt til utenlandske eiere.

Snakkar du om vasskraftverka eller vindkraft no? Vasskraftverka vert ikkje selde til utanlandske eigarar. Berre det offentlege har lov til å eige store vasskraftverk. Difor får vi heller ikkje utvikla denne vidare. Det offentlege er svært lite investerings-. og risikovillege.

 

Vindkraft kan utlendingar investere i, og det er bra for norsk økonomi. Krafta vert generert her, og reduserer kraftprisen til norske forbrukarar og norsk industri. Denne krafta vil gjere Midt-Noreg mindre avhengig av import frå Sverige.

 

Hvorfor finnes det ikke vyer for å øke arven etter oss i stedet for å redusere den?

Her går jo private inn for å auke arven. Verdiane vert skapte her i landet. Gamle vasskraftverk vert ikkje utvikla fordi dei er skatta i hel, og fordi private investorar ikkje får lov.

 

Har vi behov for mer penger på bok, når oljefondet passerer 8000 mrd.?

Burde vi ikke heller bruke mer penger for å lage industriarbeidsplasser i landet?

Kvifor skal vi på død og liv ha fleire industriarbeidsplassar i eit land der industrien slit med å finne arbeidskraft? Ca alle som jobbar i industrien her omkring er jo arbeidsinnvandrarar frå Aust-Europa. Er det ikkje viktigare å generere størst mogeleg verdiar som vi kan bruke til å skape arbeidsplassar som folk vil ha og landet treng?

 

Hadde vi hatt politikere med noe mer langsiktig tankegang ville havområdene langs kysten vært tatt i bruk til fornybar energiproduksjon.

Hvorfor skal vi krangle med naturverninteressene når vi har enorme områder med hav som kan brukes.

Det var det dei tenkte alle dei europeiske landa som kom med skip fullasta av gifttønner, som dei dumpa i Nordsjøen på 70-talet. Kvifor skal ein tole det på havet, der det er ei potensiell fare for skipsfarten, når vi ikkje kan tole det på land?

 

Samarbeider vi med fiskeoppdretterne vil havet også skaffe oss den billigste energien, men vi sitter på pengesekken og ønsker ikke å være med i kampen om "Havrommet".

Vi er i ferd med å avkristne landet, og da blir vi overlatt til "dårlig dømmekraft".

Kanskje det er mer livsvisdom i Bibelen enn vi er klar over.

Kva dette skulle ha å gjere med avkristning veit eg ikkje, men fiskeoppdrettarar likar å halde seg innaskjers der bølgjene ikkje vert for høge og det er kort veg til anlegga på land. Dei områda har neppe dei beste vindforholda. Endret av Sturle S
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Sånn går det når folk stemmer på partier som ønsker at alt skal privatiseres. 

 

Privatiserast? Stadtwerke München er eit tysk kommunalt selskap. 100% offentleg eigd. Trønderenergi er eigd av 24 kommunar i Trøndelag og KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Her har nokon gløymt å privatisere.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tja, det er nå mye lavere terskel å ta ned en vindmølle enn et vannkraftverk, og de permanente sårene er vesentlig mindre.

 

Man har ikke klart å gjøre offshore vindkraft helt konkurransedyktig enda, men det er ikke utenkelig at vi gjør mye mer av utbyggingen på havet enn på land om et par tiår, og at de som står på land etterhvert blir tatt ned istedenfor å oppgradere dem.

 

Det virker nå som om påvirkningen av vindkraft på naturen er minimial sett opp imot alternativene (untatt sol og atomkraft), og å motstå vindkraft for å verne naturen virker komplett bakvendt, da vindkraft er en av de viktigiste verktøyene i å bygge ned den ikke-fornybare fossile kraften, som har en absolutt katastrofal påvirkning på naturen og mennesker.

 

" Vi kunne lagt alle vindparker til havs og spart naturen. "

 

Ellers enig.. vi trenger å sponse flere prosjekter der. Men ikke forvent massiv utbygging før det er mer lønnsomt

" vi trenger å sponse flere prosjekter der. Men ikke forvent massiv utbygging før det er mer lønnsomt"

 

Bildet viser hvordan vi kan kombinere fiskeoppdrett med energiopptak.

Hvordan skal vi finne ut om kombinasjonen er lønnsom når ingen vil satse penger på et forsøksanlegg?

Vi har både pengene og teknologien til mat- og energiproduksjon på havet, men dagens politikere på Stortinget mangler viljen.

HeyTLUn.jpg?1

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tja, det er nå mye lavere terskel å ta ned en vindmølle enn et vannkraftverk, og de permanente sårene er vesentlig mindre.

 

Man har ikke klart å gjøre offshore vindkraft helt konkurransedyktig enda, men det er ikke utenkelig at vi gjør mye mer av utbyggingen på havet enn på land om et par tiår, og at de som står på land etterhvert blir tatt ned istedenfor å oppgradere dem.

 

Det virker nå som om påvirkningen av vindkraft på naturen er minimial sett opp imot alternativene (untatt sol og atomkraft), og å motstå vindkraft for å verne naturen virker komplett bakvendt, da vindkraft er en av de viktigiste verktøyene i å bygge ned den ikke-fornybare fossile kraften, som har en absolutt katastrofal påvirkning på naturen og mennesker.

 

" Vi kunne lagt alle vindparker til havs og spart naturen. "

 

Ellers enig.. vi trenger å sponse flere prosjekter der. Men ikke forvent massiv utbygging før det er mer lønnsomt

 

 

 

Hva skjer den dagen europa har nok atomkraft, sol og vannkraft til at vindkraft ikke lengre er lønnsomt? Vil en utenlandsk aktør ta ansvar å rydde opp etter vindparken eller bare avvikle selskapet eller skille ut selskapet først for så å avvikle? 

 

Tenker disse vindparkene det kommer til å bli vår felles hodepine frem i tid, akkurat som det ble med grådigheten rundt satsing på dyrking å skjell. Når pengene fra sjømatsatsningen ikke kom så ble selskapene bak satsningen nedlagt eller slått konkurs. Ingen ryddet opp og svineriet fikk stå å forfalle i årevis. Ingen tok ansvar for å fjerne søppel og produksjonsutstyr. Det ble stående og når selskapet var avviklet så var det heller ikke noen å skyve ansvaret på. Lokale ildsjeler måtte rydde opp på dugnad. 

 

Sålenge staten ikke krever at en viss andel av overskuddet låses for fremtidig opprydding av vindparkene har jeg ingen tro på at det faktisk vil bli brukt ressurser til å bygge ned å tilbakesette området slik det var før utbyggingen startet. 

 

 

Vindkraft man strengt tatt ikke trenger er ikke en miljøsak, det er miljøkriminalitet for å bruke sterke ord. Hvordan kan du si at påvirkningen av naturen er minimal når det gjelder vindkraft? Har du vært i områder med vindkraft? Om ikke så bør du få tatt deg en studietur. Vi snakker svære områder, stål, betong, veier. Området er ubrukelig for folk, vindkraft ødelegger dyrenes naturlige trekk, selv fugler får trøbbel. 

 

Som ellers så må man bruke pisken og gulroten. Vi har latt det gå varmgang i disse vindparkene de siste årene. Stadig nye vindparker planlegges og bygges. Og det å kunne høste av naturkreftene fordi du har tillatelse fra myndighetene er jo på lang sikt som å "trykke penger". 

 

Med mer støy fra naturvernere og grasroten så ville politikerne følt presset for å dreie over til vindparker til havs. Helt enkelt bare sette politisk vedtak, niks mer vindkraft på land. Alt av vindkraft til havs. Kanskje ingen takers umiddelbart men på sikt vil markedet akseptere at det vil koste mer å komme igang, at noe må bli til mens de går etc. 

 

Du nevner atomkraft, om det var opp til meg så skulle alle landets vindparker vært stanset og erstattet med atomkraft. Så skulle vindparkene tilbakeføres mest mulig til opprinnelig tilstand som urørt natur. Og evt. kraftbehov skulle blitt dekket inn via ennå flere atomkraftverk. Og gjerne langt nærmere der behovet er størst, slik at vi også kunne unngått nye monstermaster etc. 

 

Hva er greia med atomkraft? Er det ikke politisk mot til å starte praten om atomkraft? Er det for enkelt å preike vindkraft uten at noen bryr seg?  

Endret av bojangles
Lenke til kommentar

En ting er om dette blir lønnsomt for Stadtwerke München, noe jeg antar det blir, men blir dette lønnomt for Norge? I så fall vil jeg gjerne se regnestykket. Selger vi et stykke norsk natur for en slikk og ingenting eller er det store penger å tjene på det?

 

På en lang nok horisont så vil det selvsagt bli lønnsomt for utbygger. At private eller utenlandske aktører får adgang til å maksimere profitt på nasjonens fremtidige arv er jo underlig. 

Endret av bojangles
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norsk kraftpolitikk de siste åra er et godt eksempel på hvorfor markedstenkning ikke er til det beste for hverken befolkning eller miljø. Lenge hadde norske innbyggere tilgang på billig og miljøvennlig strøm, som følge av vannkraftutbyggingen – mye av den politiske viljen til såpass omfattende miljøinngrep var nettop dette, man anså det som et gode for befolkningen. Men kraftselskapene i Norge har de senere år ikke vært fornøyde, fordi de observerte at miljøvennlig energi i Europa hadde høyere pris enn i Norge. Ved tettere integrering i det Europeiske kraftmarkedet, ville de kunne selge norsk vannkraft med miljøsertifikat til miljøbevisste tyskere og dessuten ville kraftprisene gå opp, slik at norske forbrukere også ville måtte betale mer for strømmen sin. Når EU derfor plystrer på sin lydhund Norge om å få kontroll over kraftmarkedet i landet, resulterte det i press på politikerne både utenfra og innenfra om å underlegge seg EUs markedstenkning, gjennom ACER. Å utelate energipolitikken var et opprinnelig krav fra LO for å støtte EØS i 1993, men nå var tiden kommet for å også gi bort denne delen av norsk innenrikspolitikk til Brussel. For et par år siden røk også bankreguleringen, listen er ellers lang på områder som vi gradvis gir opp til EU, siden vi gir bort nye ting omtrent hvert år.

Resultat:
– 5-15% signaltap av all strøm som overføres til Europa.
– Høyere strømpris for norske strømkunder (muligens 50-100%), bedre inntjening for selskapene. Sannsynligvis litt lavere strømforbruk, siden folk blir mer bevisste.
– Gunstige vilkår for europeiske selskaper som vil utnytte enda mer av Norges natur til å produsere strøm
– Det meste av strømmen produsert i Norge forbrukes fortsatt i Norge, men kan allikevel selges som "miljøvennlig strøm" til Tyskland. Resultatet er at norske strømkunder i realiteten forbruker kullkraftkvoter fra Europa.

Gir det noen miljøgevinst?
– Om man mener at co2-utslipp er den største trussel for verden i dag, kanskje, men ikke nødvendigvis. Den eneste forskjellen er i praksis utbygging av vindkraft og vannkraft, samt noe mindre forbruk som følge av høye strømpriser.

– Man må trekke fra signaltap i kablene ut til Europa, såvidt jeg kan bedømme snakker vi store mengder kraft som går rett i sjøen, selv om det koster co2 å produsere den.
– Om man er klimaskeptiker slik jeg er, må man være imot utviklingen. Norsk natur er allerede under stort press og om vi skal ha noen villmark og ville dyr overhodet om få år, så må utviklingen bremses. Klimalobbyen sementlegger gjerne hele landet, tjener milliarder på det og kaller det "miljøpolitikk". Noen burde si stopp, men norske politikere er stort sett uten ryggrad – eller kjøpt og betalt.

 

Finnes det alternativer?
– Ja, vi kan stoppe utbyggingen, slutte å eksportere/importere strøm (annet enn om vi må), men holde prisene høye. Dette vil være den mest effektive måten å drive miljøpolitikk på feltet på, enten man tror på menneskeskapte klimaendringer eller ei, fordi man på den måten kan holde det norske forbruket lavt og man unngår strømtapet fra transport av strøm – samtidig som man bevarer norsk villmark. Løsningen burde også være god for norske kraftselskaper. Men dette blir ikke noe av, så lenge globalistene som elsker å bøye seg for utenlandske krefter får sitte med makten, så folk som bryr seg må stemme Sp, Sv eller Rødt. Frp og Ap er potensielle allierte, men bare om de gjør alvor av "meningene sine", i stedet for å marsjere i takt med H i alle saker, som de har for vane. Jeg ser ikke bort ifra at de to partiene er FUBAR (eller at man kan legge flere partier til FUBAR-listen).

Endret av Aiven
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det du ikkje kan selje har berre affeksjonsverdi.

Kun affeksjonsverdi? Hva med bruksverdi? Eller verdien av å faktisk bevare utmark, fjell og forblåste knauser? Den verdien er nok ikke like enkel å sette en prislapp på, men det har en likevel en stor verdi, for oss og for våre etterkommere samt for dyr og planter. Om vi ikke verner om uberørt natur så er det til sist ikke noe uberørt natur igjen.

 

Vindkraft kan utlendingar investere i, og det er bra for norsk økonomi. Krafta vert generert her, og reduserer kraftprisen til norske forbrukarar og norsk industri. Denne krafta vil gjere Midt-Noreg mindre avhengig av import frå Sverige.

Her virker det nesten som du har sett deg blind på vindkraft slik vi utnytter den idag. Det er jo andre muligheter. Vindparker til havs. Atomkraft. Vi må ikke ødelegge landskapet i stort monn for å skape vindkraft, når vi kan gjøre det samme til havs.

Endret av bojangles
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva skal vi med klimaendringer når vi raserer naturen lenge før med veier og store møller i uberørt natur.

 

Folk bør ta seg en tur rundt i Europa. Inge ting å se. Ta en tur på vestlandskysten og nordover. Fantastisk. At vi skal ødelegge dette er faktisk en tragedie.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Hva skal vi med klimaendringer når vi raserer naturen lenge før med veier og store møller i uberørt natur.

 

Folk bør ta seg en tur rundt i Europa. Inge ting å se. Ta en tur på vestlandskysten og nordover. Fantastisk. At vi skal ødelegge dette er faktisk en tragedie.

Ja vindparker skaper store sår i uberørt natur. Om du har anledning så ta en tur til en vindpark nær deg føl den på kroppen. :D

 

Du drar den litt langt mtp europa. Er fortsatt masse uberørt natur og villmark nedover Europa. Feks større tetthet av blant annet ulv enn her ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja vindparker skaper store sår i uberørt natur. Om du har anledning så ta en tur til en vindpark nær deg føl den på kroppen. :DDu drar den litt langt mtp europa. Er fortsatt masse uberørt natur og villmark nedover Europa. Feks større tetthet av blant annet ulv enn her ;)

Jeg har vert på Midfjellet på fitjar to ganger. Den ene gangen stod møllene stille den andre gikk mange av dem. Man kan faktisk høre dem når man står på ferjekaien.

 

Ang Europa. Jeg har vert mangen steder. Både alpene og Pyreneene. Flott natur men de mangler vann. Fjell med hvit snø som speiler seg i fjord er skjeldent. Tviler på at turister kommer for å se på vindmøller. De ser omtrent like ut hvor du måtte være. Poenget er at det finnes rikelig med plass i Europa der det ikke er spesielt naturskjønt.

 

Ulv og andre rovdyr er sikkert glad i vindmøller da de gir dem bra tilgang på ihjelslåtte fugler.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norsk kraftpolitikk de siste åra er et godt eksempel på hvorfor markedstenkning ikke er til det beste for hverken befolkning eller miljø. Lenge hadde norske innbyggere tilgang på billig og miljøvennlig strøm, som følge av vannkraftutbyggingen – mye av den politiske viljen til såpass omfattende miljøinngrep var nettop dette, man anså det som et gode for befolkningen. Men kraftselskapene i Norge har de senere år ikke vært fornøyde, fordi de observerte at miljøvennlig energi i Europa hadde høyere pris enn i Norge. Ved tettere integrering i det Europeiske kraftmarkedet, ville de kunne selge norsk vannkraft med miljøsertifikat til miljøbevisste tyskere og dessuten ville kraftprisene gå opp, slik at norske forbrukere også ville måtte betale mer for strømmen sin.

Du blandar saman kraftmarknaden og marknaden for opphavsgarantiar. Dei er fullstendig separate. Ikkje ein einaste opphavsgaranti vert omsett på kraftbørsen, og ikkje ein einaste kWh kraft vert omsett når kraftprodusentar og kraftleverandørar handlar opphavsgarantiar segimellom. Ein tyskar kan like gjerne kjøpe garantiar frå Island, sjølv om Island ikkje har nokon eksport til andre land.

 

Du tenkjer på at Noreg kjøper veldig billig vindkraft frå Danmark når dei har overskot, og sel attende vasskraft dyrt når Danmark har underskot. Det er ein måte å auke verdien av vasskrafta på. Vasskraftverk er tyngre skattlagd enn oljeindustrien i Nordsjøen, og i tillegg er alle dei store regulerte vasskraftverka i offentleg eige, so all fortenesta frå å kjøpe billig og selje dyrt går til det offentlege. I tillegg er vi avhengige av utlandssambanda for å kunne halde produksjonen oppe under snøsmeltinga, slik at vi kan skryt av å vere sjølvforsynt med fornybar energi. Elles hadde vi ikkje vore det.

 

Når EU derfor plystrer på sin lydhund Norge om å få kontroll over kraftmarkedet i landet, resulterte det i press på politikerne både utenfra og innenfra om å underlegge seg EUs markedstenkning, gjennom ACER.

Ehm, norske politikarar ar jobba for at EU skal gå inn i den same marknadstenkinga vi har hatt i Norden sidan 1992. Alle norske regjeringar. Det er EU som har streta imot. Spesielt Tyskland.

 

Å utelate energipolitikken var et opprinnelig krav fra LO for å støtte EØS i 1993, men nå var tiden kommet for å også gi bort denne delen av norsk innenrikspolitikk til Brussel. For et par år siden røk også bankreguleringen, listen er ellers lang på områder som vi gradvis gir opp til EU, siden vi gir bort nye ting omtrent hvert år.

Bankreguleringa ligg framleis til Noreg. Det er sovidt eg veit berre delar av tilsynet med finansbransjen som er lagt til EU. Det er naturleg, for den bransjen er internasjonal og grenseoverskridande. Energihandel med andre land har alltid vore eit internasjonalt spørsmål. Vi har store fordelar av til dømes tilgang til det Europeiske gassnettverket. Til dømesat ein kjøpar i Austerrike kan kjøpe norsk gass, og betale dei same transittavgiftene for bruk av gassrøyrleidingsnettet i Europa som alle andre seljarar av gass. Elles hadde norske selskap hatt eit stort handicap, og EU hadde i praksis kontrollert gasseksport frå norsk sektor i Nordsjøen. Ved å gå inn i ACER kan Noreg og norske selskap handle på dei same vilkåra som alle i EU. Det er viktig. Tyskland er dei vanskelege her òg. Dei kontrollerer delar av importen frå Russland via NordStream, og vil gjerne prioritere den gassen som dei tener pengar på.

 

Resultat:

– 5-15% signaltap av all strøm som overføres til Europa.

"Signaltap"? Kva i all verda meiner du med det?

 

Det elektriske tapet i verdas lengste sjøkabel, NorNed, er 3-4% inkludert likeretting og vekselretting på begge sider. Forventa tap i North Sea Link, som vert verdas lengste sjøkabel når han er ferdig, er venta å vere berre ca 2%. Då vert det verdas lengste sjøkabel.

 

Utlandssambanda er pengemaskiner for Statnett. Mykje av overskotet går til staten, men ein del av fortenesta er med på å redusere nettleiga di med omlag 2 øre/kWh.

 

– Høyere strømpris for norske strømkunder (muligens 50-100%), bedre inntjening for selskapene. Sannsynligvis litt lavere strømforbruk, siden folk blir mer bevisste.

50-100% tvilar eg sterkt på. Men hugs: Høgare pris hovudsakleg om sommaren, og lågare pris om vinteren. I Noreg brukar vi mest straum om vinteren.

 

– Gunstige vilkår for europeiske selskaper som vil utnytte enda mer av Norges natur til å produsere strøm

Dei har då ikkje spesielt gunstige vilkår samanlikna med norske?

 

– Det meste av strømmen produsert i Norge forbrukes fortsatt i Norge, men kan allikevel selges som "miljøvennlig strøm" til Tyskland. Resultatet er at norske strømkunder i realiteten forbruker kullkraftkvoter fra Europa.

Det er ingenting som heiter "kullkraftkvoter". Det einaste tyskarane kjøper er ein opphavsgaranti som seier at nokon produserte ei viss mengde fornybar energi i eit visst tidsrom.

 

Gir det noen miljøgevinst?

– Om man mener at co2-utslipp er den største trussel for verden i dag, kanskje, men ikke nødvendigvis. Den eneste forskjellen er i praksis utbygging av vindkraft og vannkraft, samt noe mindre forbruk som følge av høye strømpriser.

Det har veldig mykje å seie, og ikkje minst er de med på å redusere norske straumprisar når det er viktig med låge prisar. Vinden er kraftigast om vinteren, når spesielt Midt-Noreg har slite med stort underskot i mange år. Dermed kan vi spare på vatnet i magasina til vårknipa før snøsmeltinga startar.

 

Midt-Noreg er avhengig av import frå Sverige. Om vi får reversert den flyten, vil det sjølvsagt redusere CO2-utsleppa. Sverige har to eigne kolkraftverk, og har samband vidare til både Finland, Polen, Tyskland og Danmark.

 

– Man må trekke fra signaltap i kablene ut til Europa, såvidt jeg kan bedømme snakker vi store mengder kraft som går rett i sjøen, selv om det koster co2 å produsere den.

 

Signaltap har vi nok ikkje, men det er eit lite elektrisk tap. Tapet i utlandskablane er veldig lite. Nesten alt tapet i straumnettet er i den vesle stubben frå transformatoren til huset ditt, spesielt når du dreg høg effekt. Effektavgift vil vonaleg føre til at tapet vert litt redusert.

 

– Om man er klimaskeptiker slik jeg er, må man være imot utviklingen. Norsk natur er allerede under stort press og om vi skal ha noen villmark og ville dyr overhodet om få år, så må utviklingen bremses. Klimalobbyen sementlegger gjerne hele landet, tjener milliarder på det og kaller det "miljøpolitikk". Noen burde si stopp, men norske politikere er stort sett uten ryggrad – eller kjøpt og betalt.

Det er ikkje vanskeleg å lese at du er vitskapsfornektar, nei. Om nokon har kjøpt og betalt norske politikarar, er det oljeindustrien.

 

Finnes det alternativer?

– Ja, vi kan stoppe utbyggingen, slutte å eksportere/importere strøm (annet enn om vi må), men holde prisene høye.

Kva industri vil du leggje ned fyrst?
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det du ikkje kan selje har berre affeksjonsverdi.

Kun affeksjonsverdi? Hva med bruksverdi? Eller verdien av å faktisk bevare utmark, fjell og forblåste knauser? Den verdien er nok ikke like enkel å sette en prislapp på, men det har en likevel en stor verdi, for oss og for våre etterkommere samt for dyr og planter. Om vi ikke verner om uberørt natur så er det til sist ikke noe uberørt natur igjen.
Det er ingen fare for at vi får vindturbinar over alt. Mange interessante område er allereie verna, og mesteparten er ikkje interessant.

 

 

Vindkraft kan utlendingar investere i, og det er bra for norsk økonomi. Krafta vert generert her, og reduserer kraftprisen til norske forbrukarar og norsk industri. Denne krafta vil gjere Midt-Noreg mindre avhengig av import frå Sverige.

Her virker det nesten som du har sett deg blind på vindkraft slik vi utnytter den idag. Det er jo andre muligheter. Vindparker til havs. Atomkraft. Vi må ikke ødelegge landskapet i stort monn for å skape vindkraft, når vi kan gjøre det samme til havs.
Havet vert nok øydelagt det òg, når prisnivået er nede der det bør vere. Uheldigvis er det best vind i eit belte ikkje veldig mange mil frå kysten, so turbinane vert nok godt synlege frå land. Då er det òg mindre kollisjonsfare med oljetankarane, som for det meste går lengre ut.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...