Spørsmål angående medikamenter og psykologi

[Taurean]

Bare svar på punkter du vil.

 

Kan vel først nevne at jeg aldri har brukt medikamenter selv.

 

1) Hvordan slår psykiatere, psykologer og fastleger fast hvorvidt en pasient vil ha best nytte av medikamenter, fremfor å foreslå endringer i det psykososiale og aktiviteter?

 

2) Jeg er nok av den oppfatning at omtrent 100% av alle psykologiske problemer er knyttet til det psykososiale, altså miljøene vi vokser opp i. Jeg tenker nok at det er ting som kan være medfødt, men dét er hva jeg lurer litt på; Hvordan kan de ovennevnte gruppene fastslå med så stor sikkerhet at det ikke er medfødt, og at det dermed ikke er noe annet som nytter enn medikamenter?

 

3) Jeg har aldri hørt noen foreslå for hverken meg eller noen andre jeg har snakket med som har gått til behandling, få tilbud om for eksempel MR-scanning av hjernen, uten at jeg har peiling på hva som må til for å fastslå mangler i det området. Men dét understreker poenget mitt; Hvordan kan de være så sikre på å gi medikamenter, når man ikke har noen grunnfast måte å finne ut -hva- som er problemet på?

 

4) For meg er medikamenter et plaster på såret, man endrer ikke kjerneproblemet. Jeg kan kanskje til en viss grad være enig, hvis et menneske har vært utsatt for traumer og vold fra ung alder, hvor nervesystemet er skadet, og har stor nytte av medikamenter for å finne ro og avkobling, så er det én ting.

 

Men for meg virker det som at svært mange som sliter med andre typer psykologiske problemer, så som retningsløshet og meningsløshet, får medikamenter. Dette er da svært uetisk? Man leder vel da folk i en ring som ikke fører noe sted? Er det bare jeg som tenker feil eller er det flere som har de samme tankene? Jeg skulle likt å vite med hvilken skråsikkerhet profesjonelle skriver ut medikamenter til mennesker, med mine ord: Gambler med folks liv og psyke. Har jo hørt mange nevne at de føler det som at de mister kontroll over hvem de er, identitetskrise, blir redde og så videre.

[eldavid]

Bare svar på punkter du vil.

 

Kan vel først nevne at jeg aldri har brukt medikamenter selv.

 

1) Hvordan slår psykiatere, psykologer og fastleger fast hvorvidt en pasient vil ha best nytte av medikamenter, fremfor å foreslå endringer i det psykososiale og aktiviteter?

 

2) Jeg er nok av den oppfatning at omtrent 100% av alle psykologiske problemer er knyttet til det psykososiale, altså miljøene vi vokser opp i. Jeg tenker nok at det er ting som kan være medfødt, men dét er hva jeg lurer litt på; Hvordan kan de ovennevnte gruppene fastslå med så stor sikkerhet at det ikke er medfødt, og at det dermed ikke er noe annet som nytter enn medikamenter?

 

3) Jeg har aldri hørt noen foreslå for hverken meg eller noen andre jeg har snakket med som har gått til behandling, få tilbud om for eksempel MR-scanning av hjernen, uten at jeg har peiling på hva som må til for å fastslå mangler i det området. Men dét understreker poenget mitt; Hvordan kan de være så sikre på å gi medikamenter, når man ikke har noen grunnfast måte å finne ut -hva- som er problemet på?

 

4) For meg er medikamenter et plaster på såret, man endrer ikke kjerneproblemet. Jeg kan kanskje til en viss grad være enig, hvis et menneske har vært utsatt for traumer og vold fra ung alder, hvor nervesystemet er skadet, og har stor nytte av medikamenter for å finne ro og avkobling, så er det én ting.

 

Men for meg virker det som at svært mange som sliter med andre typer psykologiske problemer, så som retningsløshet og meningsløshet, får medikamenter. Dette er da svært uetisk? Man leder vel da folk i en ring som ikke fører noe sted? Er det bare jeg som tenker feil eller er det flere som har de samme tankene? Jeg skulle likt å vite med hvilken skråsikkerhet profesjonelle skriver ut medikamenter til mennesker, med mine ord: Gambler med folks liv og psyke. Har jo hørt mange nevne at de føler det som at de mister kontroll over hvem de er, identitetskrise, blir redde og så videre.

 

1. Kommer i stor grad ann på hvilke(n) psykiske/psykosomatiske problemer du sliter med. Alvorlige psykiatriske lidelser (psykoser, mani, alvorlig depresjon) med høyt symptomtrykk bør behandles med medisiner, ofte under innleggelse. Mindre alvorlige lidelser (mild/moderat depresjon, angst, mild/moderat OCD ect) kan ofte behandles uten medisiner. Dog er noe av problemet at å gi medisiner selv mot milde/moderate psykiske plager blir foretrukket grunnet at annen terapi (f.eks samtaleterapi) bruker mer ressurser.

 

2. Fullstendig enig i at mye av årsaken til psykiatriske sykdommer stammer fra det psykososiale. Dog vet man at arv disponerer til en rekke psykiatriske lidelser (f.eks schizofreni, mani). Ofte er det en blanding mellom arv og miljø, evt trigget av stressorer (rusmidler, livskrise ect) som gjør at man går inn i en psykisk lidelse. Selv er jeg enig i mye "sårbarhetsmodellen" (google it) beskriver.

 

3. MR-skanning av hodet (med mer) er inkludert i normal utredning for førstegangs alvorlig psykisk lidelse (psykose/mani/alvorlig depresjon). Spesielt hvis man får det etter man er 30 år (presenterer seg vanligvis før man er 30). Dette inkl. vanligvis ikke mild/moderat depresjon eller andre mildere psykiske lidelser som angst, med mindre man har symptomer på hjernelidelse (hodepine, nevrologiske utfall ect)

 

4. Min egen erfaring fra psykiatrien er at man egentlig har ganske dårlige behandlingstilbud til en rekke psykiatriske lidelser. Dette nettopp fordi det ofte er sammensatt, inkl miljømessige faktorer, arv, ofte personer som følger behandlingsopplegg dårlig (både pga underliggende psykiatriske lidelse, men også fordi det ofte er personer med lite nettverk, rus ect). Man har forsåvidt god evidens på at medisiner fungerer godt på noen typer alvorlig psykisk lidelse (hovedsaklig psykose og mani), mens det er mer individelt på andre psykiske lidelser (angst, depresjon). Du kommer ingen vei med å forsøke samtaleterapi hos en pasient med alvorlig psykose =) Personlig mener jeg milde/moderate psykiske lidelser i hovedsak bør behandles med annen terapi enn medisiner, problemet er dog igjen at vi ikke har tilgjengelige ressurser til å hjelpe alle med milde/moderate psykiske lidelser, da ender man ofte opp med medisiner for vertfall å gjøre noe.

[BuffyAnneSummers]

Svaret er at de består av mennesker som prøver så godt de kan. I praksis så prøver de hva som helst og ser what sticks. 

Problemet med en hjerneskan er nok at vi ikke vet nok om hjernen for å kunne si noe sikkert. Hjerner er veldig kompliserte og veldig forskjellige, så det er veldig vanskelig å si noe for sikkert. Derfor denne throw it at the wall and see if it sticks approach. De VET ikke hva som er galt, det eneste de kan gjøre er å gjette så godt de kan utifra sin utdannelse og erfaringer. 

Medikamenter er ikke mer enn ett verktøy, det er ingen magisk kur som kurerer alle sammen. 

[Taurean]

Takker veldig for svar, begge to!

 

eldavid: Ikke så mye å svare, bare tusen takk for svært bra svar!

 

BuffyAnneSummers: Takker ja, det er bare det som skremmer meg. Hjernen og biokjemien er jo et ekstremt finstemt organisk kunstverk. Med mindre man kan vite 100% hva som mangler, og ved å tilsette den éne tingen som mangler, å rette opp i balansen, så mener jeg man gambler med folks liv. Noe annet er uetisk, nok en gang med forbehold om ekstreme tilfeller hvor folk får svært forbedrede liv med riktige medikamenter. Men når fastleger kan skrive ut piller som påvirker det psykologiske basert på svært få, overfladiske samtaler, og på kun 15 minutter, så føles det for meg som et svært, svært tynt grunnlag. Nå blir dette bare spekulasjoner igjen, for jeg har hverken utdannelse eller førstehåndserfaring. Har dog annenhåndserfaring med tusenvis av diskusjoner. Og jeg kan jo ikke vite om alle var løgn.

 

Jaja, enten finner man ut eller ikke Før livet er over. Dette er dog et svært interessant tema. Jeg mener at ting kunne vært gjort mye annerledes for å spare folk psykososiale/psykologiske friksjoner og depresjoner. Men teori forblir teori og vitenskap er vitenskap, så det må man jo bare godta. Ting er vel blitt bedre fra tiden folk ble lobotomert.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Symptombehandling