Sliter på jobb, høyekrav pga min kompetanse

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Dette er en vanskeilig post å skrive. Jeg er utdannet innen helse (nyutdannet), men jeg sliter veldig på jobben min, det er så mye jeg er usikker på. Merker og at fagstoff ikke setter seg, og det merket jeg godt under stiudietiden, interessen min er altså ikke der. Jeg er heller ikke begeistret for alle kvinnene jeg jobber med, da dette ofte fører til dårlig arbeidsmiljø, som merkes godt! Mye baksnakking på arbeidsplassene jeg har jobbet.

 

Vi hadde litt somatikk på studiet, men ikke så mye som vi har hatt om alt annet, så det er ofte jeg havner i situasjoner jeg ikke har vært i før, føler rett og slett at kravene satt til meg ofte oppleves som utilstrekkelig fra min side. 

 

 

Jeg er ofte misunnelig på andre som jobber utenfor helsesektoren. Det er så mange ganger jeg har pratet med for eks pårørende, og jeg merker at følelsen av imkompetansen kommer. Under studietiden vurderte jeg flere ganger å slutte. Jeg var usikker for jeg trives godt med selve jobbene jeg hadde, som var relevant for studiet, men faget har ikke vært så interessant.  Nå har jeg en utdannelse, og jeg har en jobb, men livet smiler ikke. 

 

Fått skryt av tidligere sjefer, men det er jeg helt sikker på er pga min person i jobben, og rett og slett at de liker meg pga mine egenskaper og holdninger, og at jeg er så smilende.  Tror ikke de merker at fagkunnskapen noen ganger ikke strekker til. I sommerjobben nå i sommer, ble jeg stadig spurt om ting jeg ikke hadde peiling på, ting vi ikke hadde pratet om på studiet, ting som jeg ikke hadde lest om og ting som jeg kunne svart på hvis rutinene var på plass på arbeidsplassen. Noen ganger ble jeg selvfølgelig spurt om ting jeg burde visst, men ikke husket ( ikke stort problem). 

 

Jeg vet ikke om de ikke-faglærte ser på meg som kvalifisert, føler egentlig at de med samme utdannelse, ser på meg som kvalifisert til jobben, men at vikarer osv kanskje ikke gjør det. Dette er jo bare spekulasjoner fra min side. 

 

 

 

 

 

Hva gjør jeg`? ..... Dette tærer på min mentale helse og jeg merker jeg ikke har det noe bra...

har jeg valgt feil utdanning?

Anonymous poster hash: 47a42...01c

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

De fleste utdanninger gir deg kun et rammeverk for å kunne få inn i jobb. Det er helt vanlig å ikke faktisk være klar til å sette i gang helt på egenhånd uten noen innføring i rutiner, erfaring osv. Det er viktig å finne en balanse mellom å spørre om ting du er usikker på (og evt fake it til you make it Der det passer).

 

Det kan jo og hende du stiller ekstreme krav til deg selv eller bare har lav selvtillit. Kanskje å prate med noen på jobben din om dette hadde vært bra?

 

Anonymous poster hash: d7125...b5d

[The Avatar]

Som sagt, utdanninga er grunnlaget for å ta imot opplæring på arbeidsplassen.

 

Det er også slik at jo meir du kan om eit fagfelt, jo meir forstår du at du ikkje kan vite alt.

[Vannlinjen]

Vi har eit lærande arbeidsmiljø i Noreg. Det er heilt vanleg å trengja hjelp.

[AnonymDiskusjon]

Hei, ts her. Takk for alle svar så langt i tråden. 

 

Det er ikke bare det å bli kjent med pasienter, eller rutiner på en arbeidsplass. Ofte opplever jeg følelse av at fagkompetansen min ikke er god nok. Ryggsekken ikke tung nok. Jeg må stadig friske opp kunnskap for eks om kroppen osv, syndromer, etc. Samme med lovverket, som jeg opplvede i sommer at jeg var veldig grønn på. Masse jeg ikke hadde satt meg ordentlig inn i, eller husket like godt. samme mtp legemiddler, og det føles ikke bra.

 

 

Jeg vet at flere i klassen sikkert føler på mye av det samme, eller jeg tror de har opplevd litt av det samme hvertfall. Jeg vet ikke om det er minninnsats, rammene på stuidet eller høgskolen. 

 

Når dette er sagt, må jeg nevne at jeg har tidligere hørt, det gjorde jeg også på studiet, at jeg hadde for høye krav til meg selv. Skyhøye var det noen som mente, jeg er ikke enig i dette. For meg virker det som at folk rett og slett ikke ser at jeg ikke er flink nok. 

Anonymous poster hash: 47a42...01c

[AnonymDiskusjon]

Beklager masse skrivefeil i forrige innlegg, jeg er litt trøtt. Det jeg mente var at både studievenner og andre venner mener at kravene mine må senkes. Jeg vet ikke hvordan folk ser det, for jeg forteller sjeldent at jeg ikke føler jeg strekker til. 

 

Det er vanskelig å vite om jeg faktisk har høye krav til meg selv når det kommer til jobben, eller om jeg faktisk burde levert bedre, og kravene er slik de burde være, men at jeg ikke klarer å leve opp til de.

Anonymous poster hash: 47a42...01c

[Taurean]

Jeg tror det beste for deg er å knytte kontakt med noen som har jobbet lenge i det du jobber med, som du kan være åpen med uten å være redd for å spørre "dumme" spørsmål. Som kan vise deg hva du eventuelt ikke kan. En slags mentor, gjerne flere. Jeg tror kanskje å åpne deg i pausene, skyte ut noen spørsmål der, for å åpne opp for litt åpen diskusjon i miljøet, kanskje kan være en måte å gjøre det på. Da vil du også få målt kunnskapsnivået på jobben og hvor sikre og usikre andre er.

 

Når man går på skole, får man all kunnskap oppstykket og pakket. I arbeidslivet kommer utfordringer på kryss og tvers, og da tar det tid å omstille seg fra et miljø der man får informasjon fra en bok, og å prosessére kunnskap i hodet og gjøre det om til praksis.

 

Jeg tror at du er på et høyt nivå, du trenger bare mer fartstid, og du trenger noen du kan åpne deg for å og skyte ut spørsmål til.

 

Jeg liker ikke at du opplever litt dårlig arbeidsmiljø. Så lenge jeg har hørt fra folk som jobber i helse, er det ofte åpne arbeidsmiljøer og det er ofte tillitsvalgte. Har du ikke sånt der du jobber? Dårlig lederskap er roten til så utrolig mye dritt. Du har to valg: 1) Ta tak i det og bli en bedre leder selv, ta det opp med ledere, påpeke feil. 2) La det skurre og gå og håpe det beste, prøve å holde deg til de som virker mest empatiske og hensynsfulle, og være fornøyd med situasjonen som den er.

 

 

Om du virkelig føler du er på feil hylle, så bør du prøve å lese litt om andre yrker og føle om det tenner interessen din der. Å spørre deg selv noen titalls ganger om hva du ville gjort 1 dag, 1 år og 20 år etter hvis du vant 100 millioner i vikinglotto er også en fin måte å åpne opp for skjulte drømmer og ambisjoner på. Økonomi er ofte roten til friksjoner i samfunnet.

 

Har følt det som deg selv, følte at jeg manglet en skikkelig rollefigur. Det var noe som manglet.

[Bjerknez]

En nyutdannet bilmekaniker blir ikke plassert på på verkstedet hos et bilfirma hvor han får beskjed om å bytte en girkasse på en bil. Det finnes sikkert egne rutiner for slike jobber og jeg tror det er vanlig med intern kursing for slikt. 

 

For meg kan det virke som om du stiller høye krav til deg selv. Du vil helt klart ville oppleve at selv entusiaster med skikkelig interesse nok vil overgå deg i kunnskaper. (muligens). Nå er sikkert ikke dette vanlig i helsevesenet kanskje da man neppe kan jobbe seg opp til å bli overlege uten utdannelse, men du skjønner sikkert tegninga.

 

Når ikke interessen er der så er det også vanskeligere og lære seg nye ting. Det er derfor din tilbakeholdne interesse jeg tror skremmer deg litt. Når du ikke brenner for noe, så blir det ikke like gøy. Sånn er det bare. 

 

jeg har selv opplevd selskaper med mange år i bransjen komme med direkte faktafeil rundt det dem driver med. Et godt eksempel er å se på nyutdannede rett fra BI som skal endre verden med å starte nettsider med digital markedsføring etc. Mange av dem er så dårlige at det nesten knyter seg når jeg leser dem. 

 

Jeg er ikke perfekt selv, men jeg er 100% selvlært. jeg er en såkalt entusiast som hele tiden leter etter bedre metoder. jeg leser hva andre som jeg anser som flinkere skriver. Jeg endrer meg fortløpende og blir gradvis flinkere. 

 

jeg har også fått veldig gode referanser på de få jobbene jeg har tatt på meg og det varmer skikkelig og gir meg selvtillitt. Jeg er ganske overbevist om at 3 år på skolebenken ikke ville gitt meg noe som helst av verdi. Å jeg er ganske sikker (jeg sier ganske) på at selvlærte entusiaster overgår nyutdannende i samme fagfelt. Unntak finnes så klart.

 

Så roten til problemet er nok at du ikke brenner for det du driver med. jeg gikk 3 år på rørleggern når jeg gikk på skolen. jeg fullførte alle årene og fikk gode karakterer, men interessen forsvant gradvis. Jeg valgte å ikke fullføre lærlingtiden. Jeg orket rett og slett ikke. Ikke lærte jeg noe heller. Jeg ble satt til såkalte "drittjobber" som å rydde verksted, bytte en og annen vannlås etc. jeg var en løpegutt og viste at jeg ikke fikk noe som helst ut av læretiden.

 

Jeg gikk egne veier og skaffet meg diverse jobber på fabrikker som vanlig arbeider. Helt til data interessen dukket opp i 20 års alderen (21 år siden). Det er kun de siste fire årene jeg har funnet min plass når det kommer til data. Tingene sklir liksom på plass gradvis.

 

I dag har jeg en 100% stilling jeg trives veldig godt med da jeg jobber med data i denne bedriften. Ved siden av dette driver jeg mitt eget firma som en slags hobby. Så har jeg en strøjobb jeg har valgt å ta i noen helger hvor jeg kjører ut VG og Dagbladet til butikker. Faktisk en jobb som er avslappende i forhold til inntekt. 

 

Dette gjør jeg litt som jeg vil selv. Kan jeg ikke en helg så bare sier jeg i fra. jeg kjenner han jeg kjører for veldig godt. 

 

Jeg liker å jobbe samt ha noe å gjøre. Det å kjøre aviser gjør at jeg kan koble ut med noe helt annet og samtidig tjene noen slanter. Så jeg har faktisk klart kunstykket og skaffe meg tre jobber som jeg trives med. Ikke hver dag er en dans på roser så klart, men jevnt over ser jeg på meg selv som utrolig heldig. 

 

Det er så klart en del tilfeldigheter ute å går her, men essensen i det jeg skriver er at hvis du ikke brenner nok for det du holder på med, så vurder og bytt retning. Er det noe annet du kunne tenke deg å gjøre da?

[*F*]

Hvor lenge har du jobbet da

[Merko]

TS: Anbefaler at du ser etter andre yrker dersom du føler at det ikke er det rette yrket du er i nå. Livet blir utrolig mye bedre om man har en jobb man trives godt i.

Når det er sagt, så er det nok "forventet" at man ikke kan alt som nyutdannet. Til og med folk som har jobbet i yrket flere år, lærer stadig nye ting.

 

Ikke veldig lenge siden legen fortalte meg at han skulle Google symptomene...

[covah]

Det er ikke bare det å bli kjent med pasienter, eller rutiner på en arbeidsplass. Ofte opplever jeg følelse av at fagkompetansen min ikke er god nok. Ryggsekken ikke tung nok. Jeg må stadig friske opp kunnskap for eks om kroppen osv, syndromer, etc. Samme med lovverket, som jeg opplvede i sommer at jeg var veldig grønn på. Masse jeg ikke hadde satt meg ordentlig inn i, eller husket like godt. samme mtp legemiddler, og det føles ikke bra.

 

Du er nyutdanna. Å ta en utdanning betyr IKKE at du skal vite alt.  Som flere her har vært inne på, gir utdannelsen din et rammeverk du kan bygge videre på.  Varsellampene mine hadde heller reagert dersom du følte det motsatt, altså at du var verdensmester og visste alt rett ut fra skolen.

 

Jeg tror du stiller ALTFOR tøffe krav til deg selv.  Kompetansen din vokser med erfaring.  Gi det litt tid.  Hvis du ikke liker miljøet på arbeidsplassen, så prøv et annet sted.

 

Husk at livet er ikke slik at alt tilfredsstilles øyeblikkelig, man må som oftest jobbe for å nå det livet man ønsker.  Dette er noe mange ikke skjønner,  og hopper fra sted til sted i jakt etter det perfekte.  Kommer man i mål ved å hele tiden hoppe til noe annet?

[AnonymDiskusjon]

ts, her. Det er til hjelp å høre at dere mener min tvil kan komme av at jeg vet så mye, jo mer kunnskap jo mer tvil for jeg ser at det er ulike årsaker til fenomener osv

 

Ja, skulle gjerne hatt en liten mentor, dessverre hadde jeg ikke det første stedet jeg jobbet, men i den nye jobben har jeg heldigvis en sjef som jeg kan spørre om ting jeg lurer på. ...

 

Veldig usikker angående yrkesvalget, ja. Entusiasmen er definitvt ikke der, men jeg vet ikke om det kommer av min opplevelse av manglende mestring eller manglende interesse for faget, altså om interessen er lav pga til tider lav mestringsfølelse. 

 

 

Anonymous poster hash: 47a42...01c

[Isbilen]

Det er alt for tidlig å konkludere med om du har valgt riktig. At du føler deg utilstrekkelig nå er bare et tegn på at du har hodet på rett sted, og du har mye suksess og mestring foran deg.

[AnonymDiskusjon]

Det er alt for tidlig å konkludere med om du har valgt riktig. At du føler deg utilstrekkelig nå er bare et tegn på at du har hodet på rett sted, og du har mye suksess og mestring foran deg.

nja, ikke så sikker på om det fører til suksess. Jeg gjør mye bra på jobben og, og er ofte tilstrekkelig, men de gangene jeg føler meg utilstrekkelig, så føler jeg veldig utilstrekkelig også, men det er nok pga de høye kravene. 

For så fort man har en autorisasjon, så forventer de at man kan alt innen for fagfeltet. Det har hjulpet å høre at dere bekrefter det jeg opplever, nemlig at utdanningen bare gir en ramme for yrkesutøvelsen. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 47a42...01c

[AnonymDiskusjon]

Du er nyutdanna. Å ta en utdanning betyr IKKE at du skal vite alt.  Som flere her har vært inne på, gir utdannelsen din et rammeverk du kan bygge videre på.  Varsellampene mine hadde heller reagert dersom du følte det motsatt, altså at du var verdensmester og visste alt rett ut fra skolen.

 

Jeg tror du stiller ALTFOR tøffe krav til deg selv.  Kompetansen din vokser med erfaring.  Gi det litt tid.  Hvis du ikke liker miljøet på arbeidsplassen, så prøv et annet sted.

 

Husk at livet er ikke slik at alt tilfredsstilles øyeblikkelig, man må som oftest jobbe for å nå det livet man ønsker.  Dette er noe mange ikke skjønner,  og hopper fra sted til sted i jakt etter det perfekte.  Kommer man i mål ved å hele tiden hoppe til noe annet?

Takk for kloke ord! jeg har trøstet med med det mye det at jeg ikke tror jeg er verdensmester. Vet at vi aldri blir ferdig utlært, og det ikke lønner seg å være bastant. Jeg stiller ofte spørsmålstegn ved ting, og det er kanskje greit, for jeg vet at det er ulike muligheter, årsaker osv. Under studietiden satt arbeidskollegaene mine pris på at jeg var nysgjerrig å stilte spørsmål, for de var det en trygghet at jeg ikke "visste" alt. 

 

Ja, jeg trodde også at jeg stilte for høye krav, men har følt , men var mest forrige arbeidsplass, at det var arbeidsplassen og kollegaer som stilte for høye krav. De mente jeg hadde et fordel siden jeg var nyutdannet. Var kanskje litt uheldig siden ingen ting var på stell, men jeg synes det var vanskelig å ta tak i ting når jeg ikke visste hvordan jeg skulle forbedre rutiner osv. En god leder har så mye å si, og der var jeg veldig uheldig. 

 

Miljøet er bra der er jobber nå, men er alltids noe i disse kvinneyrkene. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 47a42...01c

[Bjerknez]

En dårlig og uvitende leder er ikke alltid heldig nei. De aller fleste forstår at man ikke er utlært etter skolegang. Det er vel en grunn til at man som snekker må gå lærlingtiden for å bli ferdig utdannet. 

 

Under lærlingetiden er det viktig at man blir fulgt opp og det stilles vel noen krav til hvilke typer jobber man blir satt til etc. Bedriften har billig arbeidskraft mot at dem gir noe tilbake i form av sin tid og god opplæring.