Mamma liker ikke kjæresten min pga religion hans

[Tor C]

Ser at dere henger dere voldsomt opp i det her at jeg kalte meg selv en jente. For å være ærlig så adde jeg tenkt å skirve jente å gutt først men tenkte jeg skulle rette på det nettopp for å unngå slik en debatt. Men jeg glemte å endre fra jente til dame/kvinne. Så jeg endra bare hannes . Men uansett det er vell det samme om jeg vil betegne oss som jente og gutt eller mann og kvinne det forandrer vell ikke hvem vi er som personer. 

 

 Og hvorfor er dere så opptatt av hvem jeg feiret jul med det er da vell mitt  valg. 

 

Kan dere ikke heler svare på problemstillingen min som står i slutten av første innlegge mitt. 

 

 Og jeg tåler at folk er uenig med meg, for all del men dere har ikke forutsetning til å danne et helhetligbilde av min modenhet uten å kjenne meg så synes det er underlig at dere kan hevde noe slikt. 

 

 

Selv om man ser helt bort fra at du omtalte deg selv som jente, og din kjæreste for mann, så står man igjen med alt det andre. Du ber om råd for å få din mor til å akseptere din nye kjæreste til å feire jul. Hele premisset er galt, og da får du svar deretter.

 

Personlig ville jeg vært svært skeptisk til å feire jule med noen som ikke tar tydelig avstand fra skrekkveldet i Syria når de kommer derfra. 

 

 

Du har bedt om råd. 

 

Du har fått råd. 

 

Dette er Internett. 

[G]

Dette høres ut som det er din mors problem, ikke ditt. Men det er ikke uvanlig at kjærester ikke samles på julefeiring, og som muslim er ikke julefeiring en del av hans religion.

 

Personlig mener jeg at du burde feire jul med familien din uten han, Jeg vet nå ikke hvor godt kjent du er med denne personen, men de andre har ett poeng. En mann fra Syria kan du ikke stole på før du kjenner han godt og vet alt om hans fortid. Hvis fortiden hans er klar og han ikke tidliger har vært tilknyttet IS på noen måte så burde det være ok.

 

Det er vel ikke noe i veien for at "syreren" deltar på julefeiring vel, og bare tar det som et hvilket som helst annet koselig familieselskap. Men da må jo foreldrene dine også være noe inkluderende. Ingenting er vel verre enn om foreldrene aldri møter han, og sånn sett kan legge et knippe fordommer på hylla.

 

Men, jeg er også litt skeptisk til religion. Muslimer har en religion som "møter" andre kulturers eller andres religioner med fiendlighet, ihvertfall dersom du kikker på korantekster. Hvordan det praktiseres er jo en annen side av saken. Men muslimer er ikke alene om å være fiendtlige til andre religioner. Egentlig så er vel kristendom ikke så veldig veldig mye bedre. Det finnes mange kristne også som er veldig hjernevasket om at kristendom er det eneste rette. Sånn sett så kan jeg altså være svært åpen for at en muslim kan være et like godt eller bedre menneske enn hva en kristen vil kunne bli. Men det beror selvsagt på individet man møter da.

 

Muslimer skal altså "drepe de vantro" eller noe sånn står det vel å lese. Hvordan man så kan bortforklare dette til ikke å forbli en problemstilling det aner jeg lite om.

[G]

Jeg mener, muslimer i syria diskriminerer kraftig alle andre livssyn så om man er muslim så er det stor sannsynlighet for at man støtter undertrykkelsen eller man er kanskje muslim ganske enkelt for å selv slippe å bli diskriminert. Om man har et kristent navn i syria er det nok til å oppleve den mørke siden av religion.

Dersom han ikke egentlig er muslim kan han kanskje ta avstand fra religionen?

 

 

Har du egentlig greie på Syria? Jeg kan ikke påstå at jeg har greie på det heller.

 

Men om du sjekker enkle oversikter om religionsdistribusjon for et land. Slå så opp Syria, så vil du finne ut at det er ganske mange kristne i landet, og før denne storkonflikten i det landet så har landet altså greid å leve fint i sammen som en flerkulturell smeltedigel antar jeg ihvertfall i et par tusen år, elns.

 

Selv om det er konflikt i f.eks. regioner som Israel, så har disse store monoteistiske religionene en slags respekt for hverandre. F.eks. så finnes det jo en stor moskè mitt i det beste sted av Jerusalem til stor forargrelse for enkelte, men også med respekt i fra andre individer igjen.

 

 

 

Både og.

Folk bør få ha den personlige tro de selv ønsker. Problemet oppstår når religionen blir organisert - og siden religion bunner i et behov for å være en del av noe større så er det naturlig at de organiserer seg og på forskjellige måter arbeider for å presse sin religion over på andre.

 

Dette innlegget ditt liker jeg bedre. Jeg er også ateist og deler det meste av det du forteller om her (også det mye av det andre du sa i det innlegget (som jeg naturligvis ikke siterte fullt ut fordi det er plasskrevende), med unntak av nok kunnskap om Syria.

Endret 1. januar 2019 av G

[G]

 

TS du ønsket råd og da kan du ikke lange ut mot de som svarer deg siden de ikke støtter deg. Råd er ikke bare trøst og ros. Enkelte råd kan være vanskelig å svelge og man bør tenke litt over om det som du tolker som dårlige råd faktisk er gode råd til deg. 

 

Er enig med Tor C. som beskriver deg som umoden og ikke helt forstår hva du har gått inn i. Ut i fra teksten du har skrevet så tolker jeg og deg som en umoden dame som ikke helt klarer å forstå hva du har blandet deg inn i. Jeg tolker og teksten som at du er ute etter oppmerksomhet/sympati, både fra brukerne av Diskusjon og moren din. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7deb0...c03

 

 

Jeg er litt tilbøyelig til å være litt enig. Men bare litt. Jeg har vel som trådstarter en litt mer åpenhet for fremmede. Kanskje dette kan ende bra.

 

Jeg er litt enig på dette utrygge punktet, om at hva skjer den dagen du dumper han som kjæreste. Klikker han da i vranglås overfor den ydmykelsen han da vil oppleve og vil drapstrusslene flagre rundt ørene dine? Er han moden for den vestlige datingkulturen / dagens datingkultur?

Endret 2. januar 2019 av G

[G]

Nei det er det faktisk ikke. Jeg ville aldri drømt om å kalle kvinnelige kolleger for "jenter", eller min voksne søster, eller mor, eller kjæreste eller politikere eller noen som helst i andre sammenhenger enn lek. I sportssammenheng kan jeg forstå at man kaller kvinnene for "jenter" fordi det er en form for lek, men da kaller man også herrene for "gutter". Samme gjelder når man snakker om "jentetur", "guttetur", "gutta", "jentene". Da er det leking det egentlig er snakk om.  Det å omtale voksne mennesker for "jente" eller "gutt" er faktisk ganske fornærmende, og det man egentlig sier er at vedkommende er et barn.

 

I akkurat dette tilfelle så er det påfallende at TS kaller seg selv for "jente", og sin kjæreste for "mann". På tross av at hun er 2 år eldre enn han.  Dette indikerer at hun ser på seg selv om en jente, men han som en mann.

 

Du om det. Jeg har møtt folk som har kalt dama si for jenta og jente-barnet sitt for jentungen for å skille på dette.

 

Jo det er relevant, for det å kalle voksne mennesker for "jente" eller "gutt" er faktisk fornærme dem. Folk man har har generell respekt for kaller man ikke for barn. Som en annen har nevnt, så er det å omtale seg selv som jente, eller gutt, forteller veldig mye om personen.

fornærmet .. ca. et par minutt uti video  (ved "common sense") nedenfor og videre. Og så 3 min og 23 sekunder uti, så..

 

 

 

 

<snip>

Du har bedt om råd.

 

Du har fått råd.

 

Dette er Internett.

</snip>

 

LOL, du er den rette til å snakke om fornærmelser

Endret 2. januar 2019 av G

[Tor C]

 

Du om det. Jeg har møtt folk som har kalt dama si for jenta og jente-barnet sitt for jentungen for å skille på dette.

 

fornærmet .. ca. et par minutt uti video  (ved "common sense") nedenfor og videre. Og så 3 min og 23 sekunder uti, så..

 

 

Ja meg om det. Jeg vet at folk kan kalle kjæreresten sin for veldige mye stygt uten at det betyr at vedkommende synes det er greit. Og jeg vet at mange synes at det er greit å bli kalt nedverdigene ting. Selv ville jeg aldri drømt om å kalle min kjærestere for "tøs", men jeg vet at noen synes at dette er helt greit. Folk flest vil imidlertid reagerer negativt hvis jeg omtalte henne som tøs, og hun selv omtalte seg som tøs. (noe helt annet er hva man gjør på soverommet). Det å omtale seg selv som jente er tilsvarende. 

[G]

Ja meg om det. Jeg vet at folk kan kalle kjæreresten sin for veldige mye stygt uten at det betyr at vedkommende synes det er greit. Og jeg vet at mange synes at det er greit å bli kalt nedverdigene ting. Selv ville jeg aldri drømt om å kalle min kjærestere for "tøs", men jeg vet at noen synes at dette er helt greit. Folk flest vil imidlertid reagerer negativt hvis jeg omtalte henne som tøs, og hun selv omtalte seg som tøs. (noe helt annet er hva man gjør på soverommet). Det å omtale seg selv som jente er tilsvarende.

 

Nja, nei!

 

Jente og tøs er to vidt forskjellige konsepter. Det er neppe "epler og pærer" man snakker om en gang da.

Endret 2. januar 2019 av G

[Taurean]

Skulle ønske slike debatter ikke havnet ned til en kamp om hvorvidt trådstarter burde bli i forholdet eller ikke. Dét burde vel bli opp til trådstarter selv å finne ut av. Alt vi burde gjøre er å veilede og rådgi ut av sunn fornuft.

 

Klart, det er forskjell på vold og mishandling, enn motstridende kjerneverdier og psykososiale friksjoner. Jeg mener at denne konflikten kan jobbes rundt hvis det er vilje til det. Så får man heller prøve å nærme seg hverandre over tid, ikke prøve å tvinge ting sammen, da blir det mer ned til tilfeldigheter om ting går bra eller ikke. La alle parter få tid til å gjøre seg opp nye meninger.

[€uropa]

Jo det er relevant, for det å kalle voksne mennesker for "jente" eller "gutt" er faktisk fornærme dem. Folk man har har generell respekt for kaller man ikke for barn. Som en annen har nevnt, så er det å omtale seg selv som jente, eller gutt, forteller veldig mye om personen. 

 

Når det kommer til modenhet og anstrengt forhold til jul: For det første har jeg ikke et anstrengt forhold til jul, men julen er noe helt annet enn andre familiesamlinger som konfirmasjon, dåp, påskefeiring osv. Julefeiring er en intim feiring for de fleste. For meg ville det også vært uaktuelt å drasse med meg en fersk kjæreste i en begravelse.

 

For det andre det å ha et anstrengt forhold til jul har gjerne det av en svært god grunn. Det kan være barndomstraumer, eller at noe fælt har skjedd i julen tidligere. Eller som det ekteparet som er omtalt på nettavisen som mistet begge sønnene, helt uavhengig av julen. De brukte nærmere ti år før de klarte å feire en vanlig jul igjen. 

 

Når det kommer til projisering så tror jeg du har misforstått ordet. I mitt eksempel har jeg gitt et eksempel på hvordan jeg ville reagert i en tenkt situasjon. Det er ikke projisering. Projisering er når man ikke klarer å skille egne følelser fra andres, og tror at andre ville følt og reagert på nøyaktig samme måte selv om det er helt åpenbart forskjeller. Folk i USA synes ikke synd på oss i Norge fordi vi kanskje sitter alene Thanksgiving. De projiserer altså ikke. De færreste i Norge synes ikke synd på folk i USA fordi de kanskje sitter alene 17. mai. Og de færreste i Norge synes ikke synd på muslimer som kanskje sitter alene på julaften, med mindre disse muslimene er blitt så integrert at de faktisk feirer jul. En nyankommen flyktning muslimsk syrer feirer neppe jul. Da er det helt uproblematisk at han sitter alene den 24. desember, akkurat som det er uproblematisk at han sitter alene den 24. oktober. Det å projiserer så mye at man føler at fyren ikke kan sitte alene på julaften bare fordi man selv ikke vil sitte alene på julaften vitner om umodenhet.

 

Det å ha medfølelse med de som faktisk har det vanskelig med å være alene i julen, er derimot noe helt annet.  

 

Når det gjelder bruken av ordet "jente", har trådstarter, slik du tilsynelatende har fått med deg, selv utdypet dette. Men for deg ligger det altså prestisje i det spørsmålet. Det kan se ut som hele argumentasjonen din står og faller på hvorvidt det lå noe implisitt i det ordvalget og at det er derfor du fortsatt klamrer deg til det.

 

Når trådstarter ikke ønsker at kjæresten hennes skal være alene på julaften presumptivt fordi hun ville opplevd det som kjipt, er det projisering.

Når du ikke ønsker at trådstarter skal la moren være uten henne på julaften fordi du ville opplevd det som kjipt, er det ikke projisering.

 

Du kan forsøke å ro. Du kan forsøke å tilsløre det med å vise til begravelser, barndomstraumer og thanksgiving. Men det er en åpenbar logisk brist her som du ikke så selv og som du ikke kommer unna.

 

Jula er gjerne en tid for familie og de nære. Å drasse med seg noen man knapt kjenner tror jeg de fleste er enige om at ikke er særlig vanlig i jula.

 

Hvis du går tilbake og leser tråden igjen, ser du at det verken er hva trådstarter gjorde, hva jeg sa eller hva Tor C reagerte på.

[AllFather]

Din mor trenger tid og spesielt med tanke på bakgrunnen hans.

Om det er "rett" er ikke relevant, generisk kvasimoral hjelper ikke på hva enkelt individer tenker eller føler.

Går det ikke må du velge hvem du vil være med, når og hvor.

Man kan ikke tvinge andre personer å godta personer.

 

 

Du må også huske at du har nettopp blitt sammen og spesielt "den første kjærligheten" er et biokjemisk reaksjon i hjernen, så brenn ikke noen broer før denne biten har eventuelt blitt noe mer varig.

 

 

 

Hele jente/kvinne greiene synes jeg er litt rart i å henge seg opp i, men leser man originalposten i sin helhet så er det lett for å trekke konklusjonen at dette ikke var skrevet av en voksen kvinne (jeg er dog usikker på hva du mener med voksen, 18+?).

 

 

 

At muslimer som "gruppe" ikke feirer jul er nå en ting, men det betyr ikke at "de" ikke kan kose seg på julaften og delta i aktiviteter.Jeg var julenisse (hjelperen til julenissen hvis det er noen barn her) for noen uker siden for 150 barn og voksne i regi av Røde Kors.Der koste de seg store og små. Norsk musikk, pinnekjøtt (Vestlandet) og de gikk rundt juletreet.

De kom også løpende i flokk for å få gaver av julenissen.

 

 

 

[Corp Por]

Har du egentlig greie på Syria? Jeg kan ikke påstå at jeg har greie på det heller.

 

Ikke mer enn at jeg gjenforteller det mine syriske bekjente har fortalt meg, som jeg skrev tidligere.

 

Informasjonen min er helt sikkert farget siden den kommer fra personlige opplevelser og meninger og jeg har ikke studert situasjonen som sådan, men jeg har ingen grunn til å tro at de lyver.

Vi har snakket en del om hvordan det har vært å vokse opp og leve i syria.

[Ingeniør]

Vent til minimum 6 måneder ut I forholdet og se om ting fremdeles fungerer. Da kan du kanskje gradvis introdusere.

[Alexander4840]

Alle råd tas mot med takk fra oss begge. Takk på forhånd. 

 

Det er lett å bli blendet av lyst/kjærleik, så vær helt sikker på hvor kjæresten din står før du tar han inn i en rasistisk familie, du må nok bare overtale dem om at han har de samme verdier og holdninger som familien din. Om moren din ikke vil prate om det kan du prate TIL henne om det og si dette, hun hører alt du sier

Om hun ikke liker han pga hudfargen hans, så er det ikke mye annet å gjøre enn å håpe på ett mirakel. Det er viktig at kjæresten din ikke aggresivt konfronterer henne eller blir sint på henne for det vil bare styrke fordommene hun har, da er det bedre å bare være hyggelig uansett hva, blir det ukomfortabelt er det bare å si ''takk for oss'' og dra

 

Om verdiene hans er av den kjipe varianten midtøsten og islam er kjent for så forstår jeg hatet, for jeg kan selv ikke fordra de verdiene.

[Skurupu]

Din mamma har seriøse problemer, og det er absolutt ikke greit av henne å la hennes problemer gå ut over deg. Hun prøver å få deg til å velge mellom henne og din kjæreste. I min bok er dette kynisk som faen.

 

Jeg har selv kjæreste fra en helt annen kultur, men det ble akseptert av min familie uten flere spørsmål. Har derfor litt problemer med å sette meg inn i din situasjon, og tenke hva jeg ville gjort. Det eneste jeg kommer på er å støte fra deg din mor en periode. Prøv å lære henne opp til at hvis hun vil ha sin datter i sitt liv, må hun akseptere at hun er et voksent menneske som tar egne valg. Hun må akseptere hele deg og ditt liv. Det er en pakke-deal.

Endret 17. januar 2019 av Skurupu

[Tå.]

Syrere...

Hører jo om så mange horror historier om norske kvinner som blir lurt i fella. En del Syrere kjører gjerne på med flere norske damer samtidig og norske damer lar seg lure. Forlovet med en, og to til tre andre ved siden av? Helt greit for en syrer. De er jo tross alt vantro.

Kvinnfolk vil la seg lure.

[G]

Man skal vel ikke så mye lengre enn til Kanari-øyene. Treffer noen fra litt østlige strøk, enten det er tyrkia, india eller noe og du kan fort møte vemmelige holdninger. Nå er det mange bra tyrkere. Men husker jeg traff en på det der vemmelige kles-/elektronikkmarkedet som er beryktet for lurendreiere like ovenfor Maspalomas. Han viste både bilder og skrøt av en "blond" norsk kvinne som han var avstandskjæreste med for øyeblikket. Det hele virket bare flaut å høre på, men man ignorer det man kan, og er som regel så høflig man orker.

 

Det markedet skal jeg aldri sette mine føtter på frivillig igjen. En annen i familien har også vært der og har en enda mer pågående historie fra det ekle markedet nært Maspalomas (et stort utendørs marked som er på en åpen flate litt oppi høyden i terrenget i forhold til Maspalomas) som jeg har fått høre.

 

Til slutt ble han forbannet når jeg bare ville kjøpe en stakkarslig T-skjorte av han. Snakk om ekkel type. Spanjoler har jeg absolutt aldri opplevd at er på den måten. Men noen innvandrere der nede kan være ganske ekle sånn her og der (selv om det finnes store forskjeller). Også han Trygve (svart neger fra Bergen) i Puerto Rico har jeg også møtt på. Der også litt skryt av ditt og datt, ser ut å være en eller annen vrangforestilling i enkelte selgere om at det liksom skal være relasjonsbyggende. Det er nok mest for å kapre oppmerksomhet tror jeg, for så å sette inn tilbud på tilbud støtene så du føler at du ikke kan la være å si nei til et kjøp.

 

Møtte på en belteselger også, han svarte jeg bare ikke, for han stod utenfor en annens butikk. Og det var jo ikke hans varer jeg vindusshoppet på likevel. Han ble dritforbanna han også

(lot bare som jeg ikke forstod hva han sa, han prøvde fortvilet om jeg var norsk, så svensk etc.)

 

 

Syrere...

Hører jo om så mange horror historier om norske kvinner som blir lurt i fella. En del Syrere kjører gjerne på med flere norske damer samtidig og norske damer lar seg lure. Forlovet med en, og to til tre andre ved siden av? Helt greit for en syrer. De er jo tross alt vantro.

Kvinnfolk vil la seg lure.

 

Nå ja, det hender vel at enkelte nordmenn bruker samme knepene vil jeg anta.

Endret 18. januar 2019 av G

[doro8]

Det er stor forskjell på å mislike noen fordi de har "feil religion" eller fordi de er religøs i motsetning til verdslig.

 

Nesten alle religiøse har det intolerante synet at egen religion er mye bedre enn alle andre.

Noen går endog så langt som å hevde deres sekt/gruppe innen en religion er den eneste riktige.

 

Også kristne i demokratiske land med menneskerettene i høysetet mangler den fulle forståelsen

for at de mangler rett til å kreve sitt syn og sin praksis fulgt av de som mener noe annet.

 

Kristne i eksempelvis Norge forstår nok at tvungen/obligatorisk kirkegang og forbud mot kirkegang

begge deler er i strid med menneskerettene.

 

Men de forstår ikke at forbud mot abort og påbud om abort står i nøyaktig samme stilling.

Er du motstander av abort, foretar du ingen abort. Men du tvinger ingen til å droppe abort de er tilhenger av.

 

Og er du tilhenger av abort, aborterer du, men du tvinger ikke motstandere av abort til å abortere.

 

Og tro ikke abort eller ikke er eneste eksemplet på de religiøse sine forsøk på å påby sin praksis innført

obligatorisk i samfunnet. Sprøytet "kreasjonisme" finner du ikke bare i påstanden

"Gud skapte alt liv som det er i dag på 6 X 24 timer",

men overalt i samfunnet.

[G]

Helt enig, kristne er ikke bedre i det hele tatt på det du nevner.

 

F.eks. så har jo en del kristne tydeligvis fortsatt det synet at kvinnen hører til ved kjøkkenbenken. Det mange tiår etter at likestillingskampen har kjørt litt av seg.

 

Og akkurat det der har jeg selv opplevd at kristne forkynner, at kvinnen skal være submissiv til mannen. Når det blir indoktrinert langt nok, så vil jo det mannen mener en del ganger bli mer lagt vekk på enn kvinnens sine meninger, og det kan lede til denne kjøkkenbenken eller andre ting. Kristendom er ikke bra helt mildt sagt!

 

(ikke riktige i hode.. indoktrinerte.. klarer ikke å tenke selvstendig lengre..)

Endret 22. januar 2019 av G

[darkness|]

Man skal vel ikke så mye lengre enn til Kanari-øyene. Treffer noen fra litt østlige strøk, enten det er tyrkia, india eller noe og du kan fort møte vemmelige holdninger. Nå er det mange bra tyrkere. Men husker jeg traff en på det der vemmelige kles-/elektronikkmarkedet som er beryktet for lurendreiere like ovenfor Maspalomas. Han viste både bilder og skrøt av en "blond" norsk kvinne som han var avstandskjæreste med for øyeblikket. Det hele virket bare flaut å høre på, men man ignorer det man kan, og er som regel så høflig man orker.

 

Det markedet skal jeg aldri sette mine føtter på frivillig igjen. En annen i familien har også vært der og har en enda mer pågående historie fra det ekle markedet nært Maspalomas (et stort utendørs marked som er på en åpen flate litt oppi høyden i terrenget i forhold til Maspalomas) som jeg har fått høre.

 

Til slutt ble han forbannet når jeg bare ville kjøpe en stakkarslig T-skjorte av han. Snakk om ekkel type. Spanjoler har jeg absolutt aldri opplevd at er på den måten. Men noen innvandrere der nede kan være ganske ekle sånn her og der (selv om det finnes store forskjeller). Også han Trygve (svart neger fra Bergen) i Puerto Rico har jeg også møtt på. Der også litt skryt av ditt og datt, ser ut å være en eller annen vrangforestilling i enkelte selgere om at det liksom skal være relasjonsbyggende. Det er nok mest for å kapre oppmerksomhet tror jeg, for så å sette inn tilbud på tilbud støtene så du føler at du ikke kan la være å si nei til et kjøp.

 

Møtte på en belteselger også, han svarte jeg bare ikke, for han stod utenfor en annens butikk. Og det var jo ikke hans varer jeg vindusshoppet på likevel. Han ble dritforbanna han også

(lot bare som jeg ikke forstod hva han sa, han prøvde fortvilet om jeg var norsk, så svensk etc.)

 

 

 

Nå ja, det hender vel at enkelte nordmenn bruker samme knepene vil jeg anta.

Shit, høres ut som du har opplevd mye, og har mye erfaring med «utlendinger». Basert på dine statiske undersøkelser bør man nok holde seg unna alt som ikke liker brunost.

[G]

Jeg synes ikke brunost er så fantastisk mat. Det smaker greit, men ikke fantastisk. Jeg er så hvit det går an å bli, født og oppvokst i Norge.

 

Siden jeg ikke er kjempeglad i brunost, betyr det at jeg er utlending på tross av forutsetningene?

 

 

 

Shit, høres ut som du har opplevd mye, og har mye erfaring med «utlendinger». Basert på dine statiske undersøkelser bør man nok holde seg unna alt som ikke liker brunost.

Endret 3. februar 2019 av G