Mamma liker ikke kjæresten min pga religion hans

[ex-jordbærplukker]

enig invader zim du er reflektert og fornuftig, jeg er utlending men jeg har hatt rasistiske venner da jeg gikk på ungdomskolen, jeg pleide å være med en av kompisen hjemme hos dem etter skolen der satt vi og drakk tequila shots og spiste taco, spilte Nintendo osv, jeg hørte også at eldste broren til kompisen min var med I såkalte skinhead men da jeg møtte han var han dødsgrei, faren også så ut ifra det jeg så så var det kun dårlig rykte, pga noe de har gjort tidligere. hovedproblemet tror jeg etter min observasjonhjemme hos min rasistiske kompis ligger ikke I rasismen, værtfall ikke som jeg opplevde, men problemet tror jeg var at foreldrene var skilt, faren jobbet mye, og gutta var hjemmealene med let tilgang til alcohol, røyk og de fikk ofte penger istedenfor mat, men de brukte penger på mye rart

[abze]

Hadde noe på gang med ei for rundt tyve år siden. Hun kom på besøk en kveld, vi gikk opp på rommet mitt og kanskje 2-3 timer etter fulgte jeg henne ut til drosjen som ventet. Om moren min trodde det var en prostituert eller om det var hudfargen (hun var fra Marokko), eller begge deler som var problemet vet jeg ikke, men greit var det ikke. Hun var trangsynt og dømmende, og var ikke nysgjerrig på hvem denne kvinnen var.

 

Har alltid gjort mine egne valg, og har aldri blitt styrt av moren min i voksen alder. Kan stå for valgene mine og forsvare dem. Det samme kan du.

 

Er nokså sikker på at moren min ikke liker kvinnen jeg er gift med i dag og som jeg har fått tre utrolig fine og oppegående barn sammen med. Men, hva moren min syns om kona gir jeg blanke faen i, hun er en betydningsfull del av livet mitt, jeg står for valget mitt og kan forsvare det.

 

Om moren min ikke liker kona får det være hennes problem, samme tenker jeg om moren din. Hvis hun ikke liker kjæresten din, hvorfor bruke energi på det? Hun er en idiot som tror alle fra Syria er ekstremister, kvinnehatere og andre trangsynte fordummende meninger. Når hun selv tar grep om sine fordommer blir det mulig for henne å få et forhold til kjæresten din.

 

Bruk tiden på kjæresten din og lær ham å kjenne. Hvem vet, kanskje om tre års tid får dere barn og hun kommer løpende for å treffe barnebarnet sitt ?

Endret 29. desember 2018 av abze

[Tor C]

Hør på hva mora di sier.

 

Ikke ta dette ille opp, men du fremstår som relativt umoden og kanskje ikke helt forstår hva du har rotet deg inn i. Du begynner allerede i første setning ved å kalle deg selv for jente, mens kjæresten din for en mann, på tross av at han altså er to år yngre enn deg. Det sier en god del om hva du selv tenker om deg selv. Dernest det å tibringe julen med en mann som du har vært sammen med i 2 mnd, som ikke engang feirer jul viser at du i liten grad evner unnlate å prosjisere dine egne følelser over på han. Videre det å tro at kjærester bør feire jul sammen er veldig umodent. Det er først når man har vært kjærester i mange mange år er dette vanlig, eller samboere over noe tid. Julefering er for de aller fleste en veldig privat og personlig greie. Hadde min søster kommet drassende med en fyr hun hadde vært sammen med i 2 mnd så hadde jeg steilet, og kanskje til og med droppet hele greia. Og ville blitt ganske forbannet på henne for at hun har satt meg i en slik situasjon.

 

Det å faktisk rote seg bort i en muslimsk syrer kort tid etter at sin egen kusine har opplevd det du beskriver fremstår som en usunn manglende evne til å trekke erfaringer fra andre. Mennesket har overlevd fordi vi skaper "fordommer", og vi ser sammenhenger. Når kompisen din dør etter å ha spist de røde bærene, så spiser ikke du de røde bærene. Brent barn skyr ild. Kvinner som er voldtatt av menn drar dette ofte enda mer generalisert og blir redde for alle menn. Det er naturlig og forståelig. Din naturlige holdning ville derfor være å at du var redd for muslimske syrere. Du fremstår som farlig fordomsfri.

 

Det finnes utallige historier som dine. Jeg har per dags dato ikke hørt en som har et lykkelig utfall. Når kvinnen er muslim er utfallet ofte betydelig bedre enn når mannen er muslim.

 

Jeg har ikke noe mer prinsipielt mot Islam enn alle andre religioner, men Islam har endret seg til å komme i en særstilling når det kommer til kombabilitet til andre livssyn. Det finnes idag ikke en eneste muslim på kloden som ikke har blitt påvirket av Saudi-Arabias vrangtolkning av Islam, og det er svært dårlig nytt for alle andre enn mannlige muslimer. De eneste muslimer som idag er i nærheten av å være kompatible med alle andre er de som forlot Iran i forbindelse med "revolusjonen" og deres barn.

 

Per idag er din kjæreste i en underlegen posisjon fordi han er avhengig av deg og neppe har forstått helt hvordan vårt velferdssystem fungerer. Den dagen han knekket kodene, så håper jeg du er langt unna med mindre du ønsker å bli behandlet som en syrisk kvinne. Da må du forvente at det blir full kommunikasjonskontroll, lite eller ingen kontakt med din vantro familie, ingen jul, tildekning av håret, osv osv osv. Og selvsagt konvertering til Islam.

 

Hvis man tror på en religion der det finnes et helvete, så kan man ikke unnlate å forsøke å overbevise sin partner. Ingen vil jo at sin partner skal ende i helvete..

 

Lytt til moren din, dropp fyren! Skaff deg en vibrator for å komme deg over kjærlighetssorgen.

[SailorMoon]

Hør på hva mora di sier.

 

Ikke ta dette ille opp, men du fremstår som relativt umoden og kanskje ikke helt forstår hva du har rotet deg inn i. Du begynner allerede i første setning ved å kalle deg selv for jente, mens kjæresten din for en mann, på tross av at han altså er to år yngre enn deg. Det sier en god del om hva du selv tenker om deg selv. Dernest det å tibringe julen med en mann som du har vært sammen med i 2 mnd, som ikke engang feirer jul viser at du i liten grad evner unnlate å prosjisere dine egne følelser over på han. Videre det å tro at kjærester bør feire jul sammen er veldig umodent. Det er først når man har vært kjærester i mange mange år er dette vanlig, eller samboere over noe tid. Julefering er for de aller fleste en veldig privat og personlig greie. Hadde min søster kommet drassende med en fyr hun hadde vært sammen med i 2 mnd så hadde jeg steilet, og kanskje til og med droppet hele greia. Og ville blitt ganske forbannet på henne for at hun har satt meg i en slik situasjon.

 

Det å faktisk rote seg bort i en muslimsk syrer kort tid etter at sin egen kusine har opplevd det du beskriver fremstår som en usunn manglende evne til å trekke erfaringer fra andre. Mennesket har overlevd fordi vi skaper "fordommer", og vi ser sammenhenger. Når kompisen din dør etter å ha spist de røde bærene, så spiser ikke du de røde bærene. Brent barn skyr ild. Kvinner som er voldtatt av menn drar dette ofte enda mer generalisert og blir redde for alle menn. Det er naturlig og forståelig. Din naturlige holdning ville derfor være å at du var redd for muslimske syrere. Du fremstår som farlig fordomsfri.

 

Det finnes utallige historier som dine. Jeg har per dags dato ikke hørt en som har et lykkelig utfall. Når kvinnen er muslim er utfallet ofte betydelig bedre enn når mannen er muslim.

 

Jeg har ikke noe mer prinsipielt mot Islam enn alle andre religioner, men Islam har endret seg til å komme i en særstilling når det kommer til kombabilitet til andre livssyn. Det finnes idag ikke en eneste muslim på kloden som ikke har blitt påvirket av Saudi-Arabias vrangtolkning av Islam, og det er svært dårlig nytt for alle andre enn mannlige muslimer. De eneste muslimer som idag er i nærheten av å være kompatible med alle andre er de som forlot Iran i forbindelse med "revolusjonen" og deres barn.

 

Per idag er din kjæreste i en underlegen posisjon fordi han er avhengig av deg og neppe har forstått helt hvordan vårt velferdssystem fungerer. Den dagen han knekket kodene, så håper jeg du er langt unna med mindre du ønsker å bli behandlet som en syrisk kvinne. Da må du forvente at det blir full kommunikasjonskontroll, lite eller ingen kontakt med din vantro familie, ingen jul, tildekning av håret, osv osv osv. Og selvsagt konvertering til Islam.

 

Hvis man tror på en religion der det finnes et helvete, så kan man ikke unnlate å forsøke å overbevise sin partner. Ingen vil jo at sin partner skal ende i helvete..

 

Lytt til moren din, dropp fyren! Skaff deg en vibrator for å komme deg over kjærlighetssorgen.

   

Kunne ikke vært mer uenig. Jeg har ikke behov for å forklare hvorfor det du kommer med er bare tull, Om du ikke har noe positivt å si eller ikke kan svare på min orginale problemstilling trenger du ikek å kommentere

[Styrmann Smisk]

Noe sier meg at det er flere sider av denne saken enn det ts har antydet.

 

For der beviste du i alle fall det jeg har mistenkt.

[OlavEH]

 

 

Alle råd tas mot med takk fra oss begge. Takk på forhånd. 

 

Er han faktisk særlig religiøs i det hele tatt? Med tanke på at noen i slekta di har rotet seg bort i en IS-kriger, er det kanskje ikke rart at mora di er bekymret.

 

Og uansett hva hun tenker, dersom fyren viser det minste tegn til tiltagende religiøsitet, bør du komme deg ut av forholdet fort som fy. Religiøse bør man holde seg unna uansett hvilken religion de betror seg til.

[AnonymDiskusjon]

TS du ønsket råd og da kan du ikke lange ut mot de som svarer deg siden de ikke støtter deg. Råd er ikke bare trøst og ros. Enkelte råd kan være vanskelig å svelge og man bør tenke litt over om det som du tolker som dårlige råd faktisk er gode råd til deg. 

 

Er enig med Tor C. som beskriver deg som umoden og ikke helt forstår hva du har gått inn i. Ut i fra teksten du har skrevet så tolker jeg og deg som en umoden dame som ikke helt klarer å forstå hva du har blandet deg inn i. Jeg tolker og teksten som at du er ute etter oppmerksomhet/sympati, både fra brukerne av Diskusjon og moren din. 

 

 

Anonymous poster hash: 7deb0...c03

[€uropa]

Hør på hva mora di sier.

 

Ikke ta dette ille opp, men du fremstår som relativt umoden og kanskje ikke helt forstår hva du har rotet deg inn i. Du begynner allerede i første setning ved å kalle deg selv for jente, mens kjæresten din for en mann, på tross av at han altså er to år yngre enn deg. Det sier en god del om hva du selv tenker om deg selv.

 

Blant annet i Norge er det vanlig å omtale unge voksne kvinner som jenter.

 

Dernest det å tibringe julen med en mann som du har vært sammen med i 2 mnd, som ikke engang feirer jul viser at du i liten grad evner unnlate å prosjisere dine egne følelser over på han. Videre det å tro at kjærester bør feire jul sammen er veldig umodent. Det er først når man har vært kjærester i mange mange år er dette vanlig, eller samboere over noe tid. Julefering er for de aller fleste en veldig privat og personlig greie. Hadde min søster kommet drassende med en fyr hun hadde vært sammen med i 2 mnd så hadde jeg steilet, og kanskje til og med droppet hele greia. Og ville blitt ganske forbannet på henne for at hun har satt meg i en slik situasjon.

 

[...] 

 

Lytt til moren din, dropp fyren! Skaff deg en vibrator for å komme deg over kjærlighetssorgen.

 

Du åpner med å kalle trådstarter for umoden og så har du et så anstrengt forhold til jula?

 

Nå får du gi deg. Det er da samme faen hva som er vanlig eller om kjæresten til trådstarter pleier å feire jul. Hun tilbringer dagen med hvem hun vil.

 

TS du ønsket råd og da kan du ikke lange ut mot de som svarer deg siden de ikke støtter deg. Råd er ikke bare trøst og ros. Enkelte råd kan være vanskelig å svelge og man bør tenke litt over om det som du tolker som dårlige råd faktisk er gode råd til deg. 

 

Er enig med Tor C. som beskriver deg som umoden og ikke helt forstår hva du har gått inn i. Ut i fra teksten du har skrevet så tolker jeg og deg som en umoden dame som ikke helt klarer å forstå hva du har blandet deg inn i. Jeg tolker og teksten som at du er ute etter oppmerksomhet/sympati, både fra brukerne av Diskusjon og moren din. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7deb0...c03

 

Derimot bør hun kunne forvente at svarene hun får er saklige og holder en viss kvalitet.

 

Det er påfallende at det er dere som i størst grad advarer mot muslimer og kulturen deres som er mest nedlatende mot og legger flest føringer for norske kvinner (sågar med henvisning til ens egen søster) med tanke på hvordan de skal forholde seg til høytider, til kjæresten og til familien sin.

 

Man trenger ikke se til muslimene for å finne æreskultur i Norge. Det ene lyspunktet i den sammenhengen er at dens tilhengere i ulike leire ikke selv ser deres felles kamp og følgelig ikke makter å finne sammen.

[Vannlinjen]

Du verkar svært umoden.

[Tor C]

 

Blant annet i Norge er det vanlig å omtale unge voksne kvinner som jenter.

 

 

Nei det er det faktisk ikke. Jeg ville aldri drømt om å kalle kvinnelige kolleger for "jenter", eller min voksne søster, eller mor, eller kjæreste eller politikere eller noen som helst i andre sammenhenger enn lek. I sportssammenheng kan jeg forstå at man kaller kvinnene for "jenter" fordi det er en form for lek, men da kaller man også herrene for "gutter". Samme gjelder når man snakker om "jentetur", "guttetur", "gutta", "jentene". Da er det leking det egentlig er snakk om.  Det å omtale voksne mennesker for "jente" eller "gutt" er faktisk ganske fornærmende, og det man egentlig sier er at vedkommende er et barn.

 

I akkurat dette tilfelle så er det påfallende at TS kaller seg selv for "jente", og sin kjæreste for "mann". På tross av at hun er 2 år eldre enn han.  Dette indikerer at hun ser på seg selv om en jente, men han som en mann.

 

 

 Du åpner med å kalle trådstarter for umoden og så har du et så anstrengt forhold til jula?

 

Nå får du gi deg. Det er da samme faen hva som er vanlig eller om kjæresten til trådstarter pleier å feire jul. Hun tilbringer dagen med hvem hun vil.

 

Det å ha et anstrengt forhold til jula har ingenting med modenhet å gjøre. Og jeg tror ikke jeg har noe spesielt anstrengt forhold til julen. Jeg tror svært mange er enige med meg om at jula er en spesiell greie, som bare er for de svært nære. Det er den ene gangen i året den nære familie er samlet med helt spesielle "koder". (Det er noe helt annet hvis hele familien er enige om at man skal feire jul med en fremmed)

 

Selvsagt kan TS tilbringe julen med hvem hun enn ønsker. Men, man må forstå at dette får en konsekvens for andre. Når TS mor uttrykker at hun ikke vil feire jul med TS sin nye kjæreste, og TS da velger å heller feire jul alene med sin nye kjæreste, så har TS skapt et problem og gjort at julen ble en del kjipere for alle.

 

Og det er faktisk ganske sentralt at den nye kjæresten ikke feirer jul. Det å synes synd på folk som er alene på julaften er en projisering av egne følelser. Tror du Hinduer synes synd på meg som kanskje sitter alene ved Diwali? Eller muslimer synes synd på meg som kanskje er alene ved Eid? Jeg feirer jo ingen av delene, så det spiller ingen trille om jeg er alene disse dagene. De er akkurat som alle andre dager. Noen ganger er jeg alene, noen ganger ikke.

 

Det finnes tusenvis av muslimer i Norge som feirer jul, selv om det ikke er en "fullblods" kristen feiring (altså som majoriteten av befolkningen). De feirer med julemat, gaver, julepynt og samling av nær familie. Disse er det naturlig at man sørger for at ikke feirer alene. En muslim som nylig har kommet til Norge fra Syria har neppe denne type koplinger til julefeiring.

Endret 30. desember 2018 av Tor C

[Corp Por]

 

Blant annet i Norge er det vanlig å omtale unge voksne kvinner som jenter.

 

 

 

Ja og nei. Det er i grunn nedlatende.

Altså man ser på noen som en søt jente i motsetning til en selvstendig kvinne. Det er, som du sier, vanlig i dagligtale om andre men ikke seg selv.

 

Jeg er en voksen mann. Jeg kaller ikke meg selv for en gutt. Enkelte voksne menn kaller seg "gutt" og jeg synes det er fair om noen ønsker å begynne å dra sine slutninger allerede der.

 

Det er muligens bare semantikk, avhengig av om hans tolkning stemmer eller ikke, men det kan ikke vi vite.

 

Det blir da, i min mening, ikke fair å forsøke å ugyldiggjøre poenget hans av den grunn. En mann som omtaler seg som gutt sier mer om mannen enn et svakt håndtrykk som 99% av befolkningen (uansett kjønn) dømmer folk utifra .

 

Det kan være ordlyd for å høste sympati eller det kan være hvordan man faktisk ser på seg selv.

 

Resten av innlegget synes jeg bar preg av akkurat samme stereotyping som du beskylder "oss" andre for. Som når enkelte anklager alle for å være rasister når man går tom for argumenter.

 

(Jeg inkluderer meg siden jeg også til en viss grad har forsvart og forklart skepsis mot fremmede kulturer og religion generelt. Jeg er aktivt imot all organisert religion uavhengig av hvilken statue man dyrker - men jeg mener jeg har kommet frem til mitt standpunkt på en rasjonell måte og ikke av uvitenhet.

Jeg må si jeg føler meg på litt tryggere grunn, da, siden jeg for min del ønsker all religion fjernet fra offentligheten og ikke bare en. Men jeg synes det er fullstendig legitimt når noen frykter en mer enn en annen.

 

Men da faller det igjen mest tilbake på kulturer og da folkegrupper som igjen blir stereotypisk. Problemet er bare det at stereotyping i aller høyeste grad fungerer. Det er ikke 100%, men ikke langt ifra på mange områder.

[€uropa]

Nei det er det faktisk ikke. Jeg ville aldri drømt om å kalle kvinnelige kolleger for "jenter", eller min voksne søster, eller mor, eller kjæreste eller politikere eller noen som helst i andre sammenhenger enn lek. I sportssammenheng kan jeg forstå at man kaller kvinnene for "jenter" fordi det er en form for lek, men da kaller man også herrene for "gutter". Samme gjelder når man snakker om "jentetur", "guttetur", "gutta", "jentene". Da er det leking det egentlig er snakk om.  Det å omtale voksne mennesker for "jente" eller "gutt" er faktisk ganske fornærmende, og det man egentlig sier er at vedkommende er et barn.

 

I akkurat dette tilfelle så er det påfallende at TS kaller seg selv for "jente", og sin kjæreste for "mann". På tross av at hun er 2 år eldre enn han.  Dette indikerer at hun ser på seg selv om en jente, men han som en mann.

 

Hva du ville drømt om eller begrenser til lek, er ikke relevant.

 

Det å ha et anstrengt forhold til jula har ingenting med modenhet å gjøre. Og jeg tror ikke jeg har noe spesielt anstrengt forhold til julen. Jeg tror svært mange er enige med meg om at jula er en spesiell greie, som bare er for de svært nære. Det er den ene gangen i året den nære familie er samlet med helt spesielle "koder". (Det er noe helt annet hvis hele familien er enige om at man skal feire jul med en fremmed)

 

Selvsagt kan TS tilbringe julen med hvem hun enn ønsker. Men, man må forstå at dette får en konsekvens for andre. Når TS mor uttrykker at hun ikke vil feire jul med TS sin nye kjæreste, og TS da velger å heller feire jul alene med sin nye kjæreste, så har TS skapt et problem og gjort at julen ble en del kjipere for alle.

 

Og det er faktisk ganske sentralt at den nye kjæresten ikke feirer jul. Det å synes synd på folk som er alene på julaften er en projisering av egne følelser. Tror du Hinduer synes synd på meg som kanskje sitter alene ved Diwali? Eller muslimer synes synd på meg som kanskje er alene ved Eid? Jeg feirer jo ingen av delene, så det spiller ingen trille om jeg er alene disse dagene. De er akkurat som alle andre dager. Noen ganger er jeg alene, noen ganger ikke.

 

Det finnes tusenvis av muslimer i Norge som feirer jul, selv om det ikke er en "fullblods" kristen feiring (altså som majoriteten av befolkningen). De feirer med julemat, gaver, julepynt og samling av nær familie. Disse er det naturlig at man sørger for at ikke feirer alene. En muslim som nylig har kommet til Norge fra Syria har neppe denne type koplinger til julefeiring.

 

At du har et anstrengt forhold til julen tyder på lav modenhet fordi du faller i den samme fella du har satt opp for trådstarter og du skjønner det ikke selv. Det du sier med hensyn til trådstarters mor, for eksempel "Hadde min søster kommet drassende med en fyr hun hadde vært sammen med i 2 mnd så hadde jeg steilet, og kanskje til og med droppet hele greia. Og ville blitt ganske forbannet på henne for at hun har satt meg i en slik situasjon" oser av det du kaller projisering.

 

Beklager, men du er ikke en posisjon til å kritisere trådstarters modenhet.

 

Men det du sier om blant annet projisering, er selvsagt bare vås. Det er normalt å ønske å tilbringe tid med kjæresten sin uten å tillegge dem følelser de ikke har.

 

Resten av innlegget synes jeg bar preg av akkurat samme stereotyping som du beskylder "oss" andre for. Som når enkelte anklager alle for å være rasister når man går tom for argumenter.

 

Innlegget var ikke rettet mot deg, så du trenger ikke føle deg truffet i noen større grad enn du selv mener at du er nedlatende og tvinger en moral på kvinner.

 

Akkurat hva mener du med stereotyping og "Som når enkelte anklager alle for å være rasister"?

 

Hvis du sikter til påstanden om advarsler mot muslimer og kulturen deres, ser du for eksempel i innlegg #23 at "Det finnes idag ikke en eneste muslim på kloden som ikke har blitt påvirket av Saudi-Arabias vrangtolkning av Islam".

[SailorMoon]

Ser at dere henger dere voldsomt opp i det her at jeg kalte meg selv en jente. For å være ærlig så adde jeg tenkt å skirve jente å gutt først men tenkte jeg skulle rette på det nettopp for å unngå slik en debatt. Men jeg glemte å endre fra jente til dame/kvinne. Så jeg endra bare hannes . Men uansett det er vell det samme om jeg vil betegne oss som jente og gutt eller mann og kvinne det forandrer vell ikke hvem vi er som personer. 

 

 Og hvorfor er dere så opptatt av hvem jeg feiret jul med det er da vell mitt  valg. 

 

Kan dere ikke heler svare på problemstillingen min som står i slutten av første innlegge mitt. 

 

 Og jeg tåler at folk er uenig med meg, for all del men dere har ikke forutsetning til å danne et helhetligbilde av min modenhet uten å kjenne meg så synes det er underlig at dere kan hevde noe slikt. 

[SailorMoon]

Ja og nei. Det er i grunn nedlatende.

Altså man ser på noen som en søt jente i motsetning til en selvstendig kvinne. Det er, som du sier, vanlig i dagligtale om andre men ikke seg selv.

 

Jeg er en voksen mann. Jeg kaller ikke meg selv for en gutt. Enkelte voksne menn kaller seg "gutt" og jeg synes det er fair om noen ønsker å begynne å dra sine slutninger allerede der.

 

Det er muligens bare semantikk, avhengig av om hans tolkning stemmer eller ikke, men det kan ikke vi vite.

 

Det blir da, i min mening, ikke fair å forsøke å ugyldiggjøre poenget hans av den grunn. En mann som omtaler seg som gutt sier mer om mannen enn et svakt håndtrykk som 99% av befolkningen (uansett kjønn) dømmer folk utifra .

 

Det kan være ordlyd for å høste sympati eller det kan være hvordan man faktisk ser på seg selv.

 

Resten av innlegget synes jeg bar preg av akkurat samme stereotyping som du beskylder "oss" andre for. Som når enkelte anklager alle for å være rasister når man går tom for argumenter.

 

(Jeg inkluderer meg siden jeg også til en viss grad har forsvart og forklart skepsis mot fremmede kulturer og religion generelt. Jeg er aktivt imot all organisert religion uavhengig av hvilken statue man dyrker - men jeg mener jeg har kommet frem til mitt standpunkt på en rasjonell måte og ikke av uvitenhet.

Jeg må si jeg føler meg på litt tryggere grunn, da, siden jeg for min del ønsker all religion fjernet fra offentligheten og ikke bare en. Men jeg synes det er fullstendig legitimt når noen frykter en mer enn en annen.

 

Men da faller det igjen mest tilbake på kulturer og da folkegrupper som igjen blir stereotypisk. Problemet er bare det at stereotyping i aller høyeste grad fungerer. Det er ikke 100%, men ikke langt ifra på mange områder.

 

Hei Zim hvordan tror du verden hadde vært om vi hadde våknet opp i morgen og alt som hete religion var borte?

[Corp Por]

 

Mer eller mindre

 

Jeg liker å tenke på det slik;

Alle barn trenger leker. Når barn leker så lærer de seg hvordan ting henger sammen og fungerer og de utforsker og lærer hvordan mennesker jobber sammen og hvordan å jobbe sammen med andre. Fantasi og kreativitet øves også og det er kjempebra og antagelig nødvendig for et ungt sinn.

 

Men noen leker er ikke bra for utviklingen og noen barn tviholder på lekene sine og utvikler et usunt forhold til dem som bøir til hinder for videre utvikling.

 

I min analogi er da barnet vår sivilisasjon og religion leken vår. På et tidspunkt var antagelig den leken god, og kanskje nødvendig - men nå har vi begynt å bli for gamle til å leke med den. Nå er vi nesten voksne og vi begynner å bli den farlige gutten som satt alt for lenge i kjelleren og spilte rollespill og har nå begynt på ungdomsskolen hvor vi møter opp med improviserte kapper og latex våpen. Vi har vel kanskje allerede begybt å samle inn livsfarlige våpen for å skyte opp skolen.

Noen må snart ta lekene fra oss sånn at vi kan fokusere på å være voksne og jobbe sammen istedet for å krangle om hvem som har den kuleste action figuren på show&tell.

 

Når vi kommer til det punktet så tror jeg virkelig det bare er fantasien som setter grenser for hva vi kan oppnå.

Det vil selvfølgelig alltid være galninger på skolen, men uten organiserte klikker som fyrer opp under bålet vil disse bli mer synlige for hva de er;

Sinnsyke, farlige og pleietrengende.

De bør få hjelp - ikke en heiagjeng.

 

Hei Zim hvordan tror du verden hadde vært om vi hadde våknet opp i morgen og alt som hete religion var borte?

Endret 1. januar 2019 av Invader Zim

[Tor C]

Hva du ville drømt om eller begrenser til lek, er ikke relevant.

 

 

At du har et anstrengt forhold til julen tyder på lav modenhet fordi du faller i den samme fella du har satt opp for trådstarter og du skjønner det ikke selv. Det du sier med hensyn til trådstarters mor, for eksempel "Hadde min søster kommet drassende med en fyr hun hadde vært sammen med i 2 mnd så hadde jeg steilet, og kanskje til og med droppet hele greia. Og ville blitt ganske forbannet på henne for at hun har satt meg i en slik situasjon" oser av det du kaller projisering.

 

Beklager, men du er ikke en posisjon til å kritisere trådstarters modenhet.

 

Men det du sier om blant annet projisering, er selvsagt bare vås. Det er normalt å ønske å tilbringe tid med kjæresten sin uten å tillegge dem følelser de ikke har.

 

Jo det er relevant, for det å kalle voksne mennesker for "jente" eller "gutt" er faktisk fornærme dem. Folk man har har generell respekt for kaller man ikke for barn. Som en annen har nevnt, så er det å omtale seg selv som jente, eller gutt, forteller veldig mye om personen. 

 

Når det kommer til modenhet og anstrengt forhold til jul: For det første har jeg ikke et anstrengt forhold til jul, men julen er noe helt annet enn andre familiesamlinger som konfirmasjon, dåp, påskefeiring osv. Julefeiring er en intim feiring for de fleste. For meg ville det også vært uaktuelt å drasse med meg en fersk kjæreste i en begravelse.

 

For det andre det å ha et anstrengt forhold til jul har gjerne det av en svært god grunn. Det kan være barndomstraumer, eller at noe fælt har skjedd i julen tidligere. Eller som det ekteparet som er omtalt på nettavisen som mistet begge sønnene, helt uavhengig av julen. De brukte nærmere ti år før de klarte å feire en vanlig jul igjen. 

 

Når det kommer til projisering så tror jeg du har misforstått ordet. I mitt eksempel har jeg gitt et eksempel på hvordan jeg ville reagert i en tenkt situasjon. Det er ikke projisering. Projisering er når man ikke klarer å skille egne følelser fra andres, og tror at andre ville følt og reagert på nøyaktig samme måte selv om det er helt åpenbart forskjeller. Folk i USA synes ikke synd på oss i Norge fordi vi kanskje sitter alene Thanksgiving. De projiserer altså ikke. De færreste i Norge synes ikke synd på folk i USA fordi de kanskje sitter alene 17. mai. Og de færreste i Norge synes ikke synd på muslimer som kanskje sitter alene på julaften, med mindre disse muslimene er blitt så integrert at de faktisk feirer jul. En nyankommen flyktning muslimsk syrer feirer neppe jul. Da er det helt uproblematisk at han sitter alene den 24. desember, akkurat som det er uproblematisk at han sitter alene den 24. oktober. Det å projiserer så mye at man føler at fyren ikke kan sitte alene på julaften bare fordi man selv ikke vil sitte alene på julaften vitner om umodenhet.

 

Det å ha medfølelse med de som faktisk har det vanskelig med å være alene i julen, er derimot noe helt annet.  

Endret 1. januar 2019 av Tor C

[pizzafordi]

Virker som moren din ikke er parat til å gå i samme fella engang til, da hun har lært.

Ergo betyr det at du må oppgi ditt ønske ifra moren dins side.
Derimot hindrer det de ikke i å besøke henne alene eller gjøre det du vil som ifra før.

 

Sett ifra et annens synspunkt.

La oss kalle det sjelelig vekst, og at vi er på jorden for å oppnå høyere bevissthet og sjelelig vekst.
I den egentlige tilværelsen hander livet om å jobbe og overleve. Alt annet er ulike former for luksus.
Da livet kan være tøfft og utfordrende.

Men tilbake til sjeletoerien. Hva har din sjel å vinne på vekst hvis du henger med en som er noen skritt tilbake iform av den troen han er blitt fanget i? 2 skritt tilbake, kansje din type tar 2 skritt fram. Hvor møtes dere om 10 år , 20 -30 år.

Hvilke valg må du foreta deg, må du gå med på hans premisser iforhold til hans religion? Er du parat til dette?
Så lag en lang liste om ting for og mot som er sannsynligheter. Kansje det kan hjelpe deg i å få noen valg. Husk at kjærligheten gjør deg blind.

[hekomo]

Min mor har sagt fra starten av at hun ikke liker han fordi han er muslim og fordi han er fra Syria. Hun sier de har et dårlig kvinnesyn. Jeg har forklart til mamma at han er ikke sånn og at han er innvolverti politikk og kjemper for likesilling og inkludering.

Muslim? Fra Syria? Og kjemper for likestilling?

 

Hmm.. Hvordan gjør han det, helt konkret?

 

I den kulturen er det forresten ikke uvanlig at de er hyggelige og virker helt fantastiske i begynnelsen. Så forandrer alt seg...

Endret 1. januar 2019 av hekomo

[hekomo]

Du åpner med å kalle trådstarter for umoden og så har du et så anstrengt forhold til jula?

Jula er gjerne en tid for familie og de nære. Å drasse med seg noen man knapt kjenner tror jeg de fleste er enige om at ikke er særlig vanlig i jula.

[darkness|]

Er han praktiserende muslim?

Det eneste du kan gjøre er nok å gi moren din tid.