Mamma liker ikke kjæresten min pga religion hans

[SailorMoon]

Hei

  

Jeg er en jente på 28 år jeg ble sammen med en mann på 26 år for 2 måneder siden. Vi har det virkelig fint sammen og jeg elsker å være med han problemmet er bare mamma sin holdning til det. 

 

 Min mor har sagt fra starten av at hun ikke liker han fordi han er muslim og fordi han er fra Syria. Hun sier de har et dårlig kvinnesyn. Jeg har forklart til mamma at han er ikke sånn og at han er innvolverti politikk og kjemper for likesilling og inkludering. Hun vil ikke øre på meg og nekter å snakke noe serlig om det. Hun vil ikke ha noe kontakt med han og tenker det verste om han. For en måned siden var hun å besøkte meg (vi bor ikke i samme by er 30 mil mellom hverandre) og jeg fikk henne til å møte han. Jeg sa til henne at jeg ikke er OK med at hun misliker han fordi han er muslim fra Syria, men om hun misliker han pga. hans personlighet vil det være en annen sak. Hun gikk med på å møte han og vi hadde han over på kaffe i ca en time. Hun sa etterpå at han virket snill og høflig, men hun er fortsatt bekymret for meg.  

 

 Jeg bør legge til at mitt søskenbarn var gift med en fra Syria han viste seg å være med i IS og hun og barna ble kidnappet til midtøsten der de var fanget i et skittent hus hele dagen mens han slåss for IS. De er ok nå, men jeg vet at det har vært en tøff opplevelse for henne. 

 

 Jeg skjønner at mamma er redd at noe skal skje med meg men jeg syns det er dumt å tenke at alle muslimer fra Syria er onde. 

 

Jeg feiret jul sammen med min kjære ofordi jeg ville være med han fordi han har ingen familie her og hadde ingen å feire med. Jeg ville ikke at han skulle være alene på julaften. Dette var 100% mitt valg og kjæresten sa til meg at det var ok om jeg ville være med familie. Jeg var heler med han og han takket meg mye for det. 

 

 For to dager siden snakket jeg om at jeg kanskje ville til familien å feiere nyttår. Vi snakket litt om dette og han sa "du bør være med familien din jeg vil ikke at moren din skal miste kontakt med deg". Jeg sendte melding til mamma å sa "Vi har blitt enig om at jeg skal dra til dere den 30 desember og bli over nyåret noen dager på nyåret". Senere snakket jeg med henne i tlf og hun sa hvorfor skreiv du "Vi er blitt enig om at jeg skal komme..." Hvorfor skreiv du ikke "Jeg har funnet ut at jeg skal komme". Jeg sa at vi hadde hatt en samtale og funnet ut sammen at det var lurt at jeg var litt med min familie. Så sa hun "må du spørre han om lov til å dra". Jeg sa "nei". og vi småpratet litt om en annen ting så sa jeg bare "okey den er grei hade " ( i normal tone). Normalt ville vi ha pratet kanskje 20-30 min men vi snakket kun 5 min fordi jeg ville ikke krangle om dette over tlf. Jeg blir irritert over å vite at hun tenker det verste om han. 

 

Hva bør jeg gjøre? Ja jeg er voken og velger selv og de sier ikke at jeg skal gå fra han. Men de gjør det vanskelig når jeg må velge hvem jeg vil være med i høytider. Med eksen min (som var norsk) var vi invitert til jul osv. begge to og han var som en sønn for de. Jeg vil ha det på den måten. Det er vanskelig når vi ikke kan snakke om tema fordi mamma sier bare "jeg vil ikke krangle med deg, jeg har sagt min menning". Og hun vil ikke møte han mer til tross for at hun syns han var hyggelig da de møttes.  

 

Alle råd tas mot med takk fra oss begge. Takk på forhånd. 

  

 

[Hansen00]

Du bør høre på din mor og hun har rett. Muslimene er ikke tilpasningsdyktige, da de vil at du skal tilpasse deg dem, i stedet for at de skal tilpasse seg til det norske samfunnet. Religionen er også kjernen i hvordan muslimene tenker og følger disse regler grundig. Et eksempel er at muslimske fedre i Norge kan finne på å drepe dattera si dersom hun er sammen med en ikke-muslimsk mann. 

 

Hvis de vil akseptere deg som svigerdatter, krever de at du konverterer til Islam. I Islam må du be 5 ganger om dagen, lese koran og ikke spise svinekjøtt. I tillegg har ikke kvinner lov til å vise håret sitt til andre menn enn sin ektemann og derfor må de bruke hijab for å dekke til hodet. Du har heller ikke muligheten til å kunne svømme sammen med menn, da kvinner og menn skal alltid være adskilt.

 

Jeg vil anbefale deg at du finner en mann fra ikke-vestlige land som Vietnam, Kina, India, Sri Lanka, Thailand eller Filippinene. Disse personene er som regel buddhister, hinduer eller kristne som tilpasser seg det norske samfunnets normer. 

 

Lykke til!

[Corp Por]

Jeg har sterke meninger mot religion (all religion i utgangspunktet, men spesielt religioner som i liten grad har klart å modernisere og moderere seg med tiden) så på det punktet heller jeg antagelig samme vei som din mor - når det er sagt, er han virkelig muslim?

 

Jeg mener, muslimer i syria diskriminerer kraftig alle andre livssyn så om man er muslim så er det stor sannsynlighet for at man støtter undertrykkelsen eller man er kanskje muslim ganske enkelt for å selv slippe å bli diskriminert. Om man har et kristent navn i syria er det nok til å oppleve den mørke siden av religion.

Dersom han ikke egentlig er muslim kan han kanskje ta avstand fra religionen?

 

Jeg har bekjente fra syria og de maler et særdeles svart bilde av kulturen mhht sjåvinisme. En kultur hvor man raskt tyr til fysisk vold. En av grunnene ,iflg mine syriske bekjente, til at flere av deres syriske venner har vanskeligheter med å integrere seg i Norge. Når de kommer i diskusjon med noen så skal det ikke mye til før det blir slåsskamp, anmeldelse og fratatt oppholdstillatelse.

 

Nå gjelder dette selvfølgelig ikke alle.

Mine bekjente er ikke slik - de har stor respekt for autoriteter, men det er altså slik de selv har beskrevet sine landsmenn til meg. De sier at det er ikke alle som forstår at de ikke er i Syria lenger.

 

Så med andre ord så er nok løsningen enkelt og greit at din mor må få møte kjæresten din ofte, i små doser, og sakte men sikkert lære at han ikke er stereotypien. Syria var tross alt et fullstendig oppegående og moderne land for ikke lenge siden før muslimene tok helt av og snudde landet på hodet med vår hjelp.

[AnonymDiskusjon]

Jeg feiret jul sammen med min kjære ofordi jeg ville være med han fordi han har ingen familie her og hadde ingen å feire med. Jeg ville ikke at han skulle være alene på julaften.

Muslimer feirer ikke jul da.. 

 

Anonymous poster hash: f23d3...71a

[ex-jordbærplukker]

jeg har mange venner som er muslime, det er trist og synd at folk tror alle muslimer er samme type, men si virkeligheten er muslimer som alt andre, det finnes gode og dårlige mennesker overalt ikke abre muslimer. ellers synes jeg du bruke heller ha feiret jul med din familie og nyttår med kjæresten istedenfor pga 2 grunner.

 

1. muslimer feirer ikke jul, og hvis noen muslime rfeirer jul så feirer de det en annen måned

2. juletider best å tilbringe me familie og nyttår best med venner mener jeg, spesiel tpå kvleden når man drikker masse alkohol og tar helt av

[Kyrenaz]

Dette høres ut som det er din mors problem, ikke ditt. Men det er ikke uvanlig at kjærester ikke samles på julefeiring, og som muslim er ikke julefeiring en del av hans religion.

 

Personlig mener jeg at du burde feire jul med familien din uten han, Jeg vet nå ikke hvor godt kjent du er med denne personen, men de andre har ett poeng. En mann fra Syria kan du ikke stole på før du kjenner han godt og vet alt om hans fortid. Hvis fortiden hans er klar og han ikke tidliger har vært tilknyttet IS på noen måte så burde det være ok.

[ex-jordbærplukker]

moren virker som en god mor som bryr seg om datteren, hvis moren hadde gitt faen så hadde hun ikke brydd seg og typen virker snill og grei som moren sier. dette høres ut som trådstarterens sin problem og ikke moren. fordi trådstarter burde ha klart å overbevise foreldrene hennes at hun har vært myndig i over 10 år og vet hva hun selv vil

[Sjimpansen]

Du er voksen og i stand til å ta en vurdering på om du skal være sammen med han eller ikke. Du kan ikke kreve at din mor skal like han, men du bør kunne kreve at hun oppfører seg og høflig overfor han respekterer ditt valg. Det kan imidlertid hende venner og familie ser en annen person enn den du ser gjennom en rosa sky. Når det er sagt gjelder det selvsagt alle og ikke bare muslimer fra Syria. Sånn for ordens skyld.

[Sandy Koufax]

før jeg går videre og analyserer situasjonen med din mor.

 

hvordan har det seg at du blir sammen med en mann fra Syria like etter at ditt søskenbarn blir fraktet ned dit for å være innbygger i IS sitt kalifat? 

 

hvis vi ser på dette fra et freudiansk perspektiv, kan vi spekulere i om du i ditt underbevisshet har et ønske om å oppleve noe tilsvarende. eller om du har et dødsønske. 

 

disse tankene eksisterer i ditt underbevissthet og søknaden må foretas av deg selv. dette bør gjøres før du krangler med din mor eller diskuterer med oss om dette. 

 

vær bevisst om din underbevissthet. 

[ex-jordbærplukker]

jeg mener muslimer feirer ikke jul derfor har de ikke samme tanke som kristne gjør på selve julaften, det er derfor ikke trist for de som ikke feirer jul å være alene, feks buddister liker faktisk å være alene, ikke bare på julaften men hver dag slik at de kan få fred og ro. som du ser så er det faktsik bra for noen religioner at de kan få være alene. utifra detailjene I første post og valgene som ts har gjort det å være med typen på julaften istedenfor familien sin så forstår jeg at moren bekymrer, moren burde støtte og oppmuntre deg I de valgene som du gjør I livet istedenfor men hvis dette ikke er tilfellet så ligger det underliggende problemet et annet sted og jeg mener det ligger ikke hos moren

Endret 29. desember 2018 av konspirasjonsteorist

[Taurean]

Dette med familie og nære relasjoner er alltid vanskelig, eller det kan fort bli vanskelig, psykologisk.

 

Det dreier seg om langsiktighet og kjerneverdier, og hvor villig du er til å være tro mot dine egne kjerneverdier i motsetning til dine foreldres.

 

Jeg prøver å tenke sånn i min familie at jeg er åpen for alt. Alle skal få lov til å ha sin mening, og jeg dømmer ingen, i hvert fall åpenlyst. Folk skal få tenke hva de vil, og ha sine kjerneverdier i fred, så legger vi opp ruta deretter. Jeg tenker alltid langsiktig. I min familie har jeg så mange som er så raske på avtrekkeren, og er så sikre på at de har rett, og likevel er det ingen som kommer overens. Føler jeg er den eneste som prøver å gjøre alle til lags i stedet for å kreve. Men nok om meg ^^

 

Kan dere ikke heller legge det opp sånn at du er sammen med typen din én jul, og er sammen med familien neste jul? Eller du er hjemme julaften og er hos foreldrene første juledag, og motsatt neste år?

 

Det er ingen som kan -kreve- at noen skal komme overens. Det håndheves ikke av politiet etter loven. Dette er noe familier må legge opp og finne ut av selv, enten med bevisst logisk strategi eller la følelser bestemme alt, da kan jo ting gå i alle retninger.

 

Det er mange dager i jul og høytider, går alltid an å jobbe rundt det. Det er sånn det er i verden, folk må ta hensyn til naboer og naboland, gjøre kompromiss hele tiden. Jeg liker solid retning, men samtidig være åpen for diskusjon.

 

Jeg liker ikke å gå inn på kjerneverdier og slikt, det ser ut som du har fått nok stigmatisering i tråden som det er mot muslimer og lignende. For alt jeg vet kan fyren være en suveren type. Og du har sikkert nok sunn fornuft til å vite når alarmene burde ringe, til tross for at du er forelsket. Så dette lar jeg deg bestemme helt selv. Hvem vet, kanskje han legger fra seg den muslimske troen med tiden også.

 

Men det kan jo være verdt å tenke over: Hvis dere får barn, og han stiller ultimatum om at barna skal døpes i muslimsk kirke (eller hva nå enn skikkene er), altså følge den muslimske tro, ville du glatt gått med på det? Kan jo være verdt å tenke gjennom disse tingene som er ganske fundamentale kjerneverdier i folks liv, og sikkert ditt også. Kjærligheten er stor, men den er ikke større enn kjærligheten til barna.

[Styrmann Smisk]

Det er ikke rart moren din stiller spørsmål ved oppførselen din og måten du ordlegger deg i meldingene dine. Hvor vanlig er det egentlig å feire jul med en du har vært sammen med i to måneder? Som (jeg bare antar) ikke engang feirer jul.

 

I tillegg må du vurdere foreldrene til denne mannen. Hvor liberale antar du at de er? Det kan tenkes du etter hvert må ta et stort valg hvis du har planer om å tilbringe livet ditt med dette mennesket.

 

Og hva med resten av families aksept? Det er nok ikke bare moren din det har gått utover etter at kusinen din ble bortført.

[ex-jordbærplukker]

Dette med familie og nære relasjoner er alltid vanskelig

 

jeg tror problemet ligger I kommunikasjonen, og dette kan løses ved å tilbringe masse tid sammen allesammen da mener jeg hele famlien inkludert deg og typen din slik at alle får kjenne hverandre og deretter vil din mor få bedre oversikt når hun hører hva de andre synes, at folk lærer å kjenne til den virkelige verden og ikke bare innbiller ting og frykter det værste, tiden leger alle sår er løsningen til problemstillingen til denne tråden case closed

Endret 29. desember 2018 av konspirasjonsteorist

[€uropa]

Jeg vil tro du ikke kjenner igjen kjæresten din i alt som antas om ham i svarene du har. Og som du sikkert tenker selv, kan du nok legge mindre vekt på eller helt overse store deler av det.

 

Det er leit å påpeke det, men du hadde nok fått bedre svar om du ikke hadde avslørt hvilken religion eller hvilket land det dreier seg om her. Det er jo bare å spørre seg om folk hadde dømt ham så hardt hvis du hadde skrevet at han er en same som tror på underjordiske guder eller en greker som tilber solguden Apollon. (For alt jeg vet er det ikke sikkert disse gudene har noen oppslutning lenger, men det er ikke poenget.)

Jeg skjønner godt at du er irritert, som du sier (om ikke til og med sint og lei deg), når mora di mistenkeliggjør kjæresten din uten å kjenne ham eller fått noen rasjonell grunn til det. Implikasjonen av det hun sier er jo ikke bare at han er et dårlig menneske, men at din egen dømmekraft ikke er god. Det hadde jeg aldri tillatt selv.

Det er ikke noe særegent ved at mora di reagerer på at kjæresten din er muslim eller fra Syria. Problemet er at hun er forutinntatt. Akkurat det kan du nok ikke endre. Men du kan sette noen tydelige rammer for mora di. Du har jo sagt at det ikke er greit å mislike ham på grunn av religionen og landet hans, men hun har jo ikke tatt det til seg, så du må nok være enda mer bestemt her.

 

Tankene og fordommene sine kan hun beholde, men det er fullstendig uakseptabelt å mistenkeliggjøre eller snakke negativt om kjæresten din overfor deg eller andre. Og hun må forholde seg til hvem enn du velger å være sammen med. Hun kan altså ikke velge å ikke ha kontakt med kjæresten din i de tilfellene det er naturlig. Fortsetter hun likevel slik når dere for eksempel ringes, kan du si noe i retning av "Dette har vi snakket om. Nå legger jeg på." Da setter du en tydelig grense. (Men hvis du sier at du skal legge på, må du naturligvis også gjøre det og ikke la henne stoppe deg, og ikke svare hvis hun ringer igjen umiddelbart etterpå.) Det er ikke sikkert du trenger å gå så langt, men i ytterste konsekvens må du bestemme at det (i en periode) ikke blir noe mer besøk eller telefonsamtaler fra deg hvis ikke hun skjerper seg.

 

Jeg er litt yngre enn deg, ateist og har også en utenlandsk kjæreste, som foreldrene mine ikke har møtt. Ingen i familien min har snakket ned religionen, landet eller bakgrunnen hennes. Men jeg har en mor som i andre sammenhenger ikke alltid har vært rimelig eller hatt de sperrene hun burde hatt når hun deler tankene sine og som jeg derfor har vært nødt til å "oppdra" og sette noen grenser for.

[Corp Por]

jeg har mange venner som er muslime, det er trist og synd at folk tror alle muslimer er samme type, men si virkeligheten er muslimer som alt andre, det finnes gode og dårlige mennesker overalt ikke abre muslimer. ellers synes jeg du bruke heller ha feiret jul med din familie og nyttår med kjæresten istedenfor pga 2 grunner.

 

1. muslimer feirer ikke jul, og hvis noen muslime rfeirer jul så feirer de det en annen måned

2. juletider best å tilbringe me familie og nyttår best med venner mener jeg, spesiel tpå kvleden når man drikker masse alkohol og tar helt av

Både og.

Folk bør få ha den personlige tro de selv ønsker. Problemet oppstår når religionen blir organisert - og siden religion bunner i et behov for å være en del av noe større så er det naturlig at de organiserer seg og på forskjellige måter arbeider for å presse sin religion over på andre. Før eller siden så bikker all relogion over til tvang - om vi tillater dem den friheten. Derfor er det, i min mening, både sunt og nødvendig med skepsis til religion. Misnøyen til religionen skalerer da også med dens metoder i diskriminering og aggresjon. Her i norge har vi nesten "vunnet" kampen mot religion i den forstand at det indoktrineres i liten grad på barn og kirkens metoder stort sett består av å sende uoppfordret propaganda myntet på barn i postkassen. (Her i bygda er iallefall de lokale profetene ivrige i å gi versjoner av jesus som en slags superhelt i tegneserieformat via post og utdeling).

 

Religion er da altså en fantasi - en fantasi som for mange ikke er direkte skadelig, men for enkelte fungerer som bensin på et allerede sykt sinn - og da spesielt når den er organisert og avskyelige handlinger og praktiseringer blir unnskyldt, eller til og med applaudert av den moderate gruppen.

 

Derfor frykter nordmenn, med rette, en religion som har et mye sterkere tak på en større folkemasse enn vår moderne kristendom har på oss.

 

Også kommer selvfølgelig kulturen inn. Avhengig av hvor man kommer fra så kan man dra forskjellige antagelser av i hvor stor grad man tar religionen. I syria så er den muslimske befolkningen priveligiert og de diskriminerer de andre religioner (iflg mine syriske bekjente). Et eksempel jeg har blitt fortalt er at dersom man havner i klammeri med en muslim og politiet blir involvert så er man sjanseløs om politiet som responderer også er muslim (noe de fleste visstnok skal være) ettersom man da, med "kristent" navn automatisk vil bli motarbeidet av politiet, med mindre man er så heldig at hendelsen ble filmet e.l.

 

Det er allikevel ikke automatisk gitt at en muslimsk syrer er en banditt - men det er en forklaring på hvorfor mange har en skepsis mot disse. For min del tar jeg like stor avstand fra kristne såvel som muslimer, eller hvilken som helst annen religion det skulle være. Vi har for mye galskap i verden. Vi har ikke plass til religion. Folk er galne nok uten.

 

Løsningen er nok uansett at ts sin mor må få tid til å lære seg at denne personen ikke er som hun frykter. Det kan ikke forklares så hun må nok lære ham å kjenne litt etter litt.

[SailorMoon]

Takk for mange svar. Det var mitt valgt at jeg ville feire jul med han fordi for meg er det naturlig at kjærester er sammen på julaften. Jeg vet at andre sr det annderledes men sånn har jeg valgt det. Uansett det er ikke det jeg søker råd om. Jeg ønsker å vite hvordan jeg kan få mamma til å akseptere han på den måten at vi begge to kunen ha dratt hjem til mamma å vært der. Jeg har jo lyst å vise han hjemplassen min uten å måtte bo på hotell eller hos venner....  

 

Det er vanskelig når hun sier"dette vil jeg ikke snakke om " hvis jeg sier at det er dumt at hun kritiserer han pga religion og hvor han er fra. 

 

Så føler bare at det er som en konflikt som aldri kan bli løst når vi ikke kan snakke om det. 

[SailorMoon]

 

Løsningen er nok uansett at ts sin mor må få tid til å lære seg at denne personen ikke er som hun frykter. Det kan ikke forklares så hun må nok lære ham å kjenne litt etter litt.

 

Hvordan kan hun lære han å kjenne når hun  ikke vil møte han og hun liker ikke at jeg snakker om han. 

[Corp Por]

Takk for mange svar. Det var mitt valgt at jeg ville feire jul med han fordi for meg er det naturlig at kjærester er sammen på julaften. Jeg vet at andre sr det annderledes men sånn har jeg valgt det. Uansett det er ikke det jeg søker råd om. Jeg ønsker å vite hvordan jeg kan få mamma til å akseptere han på den måten at vi begge to kunen ha dratt hjem til mamma å vært der. Jeg har jo lyst å vise han hjemplassen min uten å måtte bo på hotell eller hos venner....

 

Det er vanskelig når hun sier"dette vil jeg ikke snakke om " hvis jeg sier at det er dumt at hun kritiserer han pga religion og hvor han er fra.

 

Så føler bare at det er som en konflikt som aldri kan bli løst når vi ikke kan snakke om det.

Fordommer er vanskelige å snakke om.

Vi har den opplevelsen vi har inntil vi opplever noe annet. Sålenge dere fortsetter å tilby så vil aksepten bli større og større.

 

Jeg var som ung en rasist, men ble kjent med andre nasjonaliteter i voksen alder og det var ikke så lett å legge fra meg all vranglæren fra ungdommen over natten. Det er lett å være ignorant, men det tar tid å lære

[SailorMoon]

Fordommer er vanskelige å snakke om.

Vi har den opplevelsen vi har inntil vi opplever noe annet. Sålenge dere fortsetter å tilby så vil aksepten bli større og større.

 

Jeg var som ung en rasist, men ble kjent med andre nasjonaliteter i voksen alder og det var ikke så lett å legge fra meg all vranglæren fra ungdommen over natten. Det er lett å være ignorant, men det tar tid å lære

 

 Tilby hva da?

[Corp Por]

Tilby hva da?

Samvær. Små møter. Tilvenning.

Det er antagelig uunngåelig med mindre mennesket er svært sta. Men såklart - hadde jeg hatt et barn som allerede var skadet så hadde nok også jeg vært svært beskyttende ovenfor gjentagelse.

 

Iallefall er det svært vanskelig å overtale noen til å endre oppfatning når man har egenerfaring som motsier meningene til den andre. Jeg sto nettopp og snakket med noen som anbefalte bluetooth som overføringsteknologi - jeg er tilsvarende like lite overbevist

 

Kjærlighet gjør blind

 

Men ingen av oss er i posisjon til å dømme din situasjon med særlig nøyaktighet.