Bemannede luftskip til Venus kan gjøre det lettere å nå Mars

[Redaksjonen.]

Nasa leker med tanken.

Bemannede luftskip til Venus kan gjøre det lettere å nå Mars

[Simen1]

Hvor godt de klarer å beskytte disse mot svovelsyre? Man kan vel ikke dekke vinduer, radiosendere, framdriftssystem osv med teflon over alt?

 

 

Forskerne bak HAVOC-studien mener også at om man tar denne turen til Venus først, så vil det kunne gjøre en bemannet ferd til Mars enklere å gjennomføre - fordi det vil gi løsninger på utfordringer som må løses før mennesker kan reise dit.

Hvilke utfordringer er det som må løses med Venus-ferd for å kunne reise til Mars?

[ACYBN18O]

God tur??

Endret 29. desember 2018 av ACYBN18O

[rosetta stoned]

Hvor godt de klarer å beskytte disse mot svovelsyre? Man kan vel ikke dekke vinduer, radiosendere, framdriftssystem osv med teflon over alt?

 

 

 

Forskerne bak HAVOC-studien mener også at om man tar denne turen til Venus først, så vil det kunne gjøre en bemannet ferd til Mars enklere å gjennomføre - fordi det vil gi løsninger på utfordringer som må løses før mennesker kan reise dit.

Hvilke utfordringer er det som må løses med Venus-ferd for å kunne reise til Mars?

Det er vel de vanlige med interplanetariske reiser, kosmisk stråling osv. Jeg syns det er merkelig at alt fokus skal være på Mars for the next frontier. Venus er nesten på alle måter nærmere Jorden i likhet, det er vel den lille muligheten for at Mars skal være noenlunde beboelig, jeg ser den, og at miljøet er vanskelig på Venus i forhold til Mars. Men Venus må da være langt mere interessant i forhold til det vi vet skjer med Jorden nå? Virker som meg som en planet som ikke er studert på langt nær så mye som den burde.

Varmeskjold har vi blitt ganske bra på, så noen ekspedisjoner videre fra våre siste burde være mulig og satt i drift for lenge siden. Men, det koster visst penger å sende opp laboratorium ut fra vår planet.

[MrAHB]

Kunne vært spennende med ballonger som fløy rundt Venus og gjorde diverse målinger av atomsfære, trykk, og sjekke hvordan det stod til med overvflatetn via radarmålinger o.l.

 

Men å sende mennesker til Venus? Hva skal de gjøre der f.eks? Det er vel bl.a null sikt? Kan like gjerne sende noen personer inn i enn dykketank uten vindu her på jorden? Vi har jo også mennesker flygende i den internasjonale romstasjonen så der kommer det jo masse erfaringer med å ha personer i bane.

 

For meg virker dette som om NASA's toppledelse gir politikerne en ny anledning til å kunne si nei til å sende mennesker til Mars, akkurat som flere presidenter før har sagt nei, pga bl.a at det skal satses mer på månen, det skal bygges månebase, at Marsraketten skal bygges på månen, eller i bane osv. Toppledelsen består nok også av ledere utpekt av politikere.

 

Politikerne burde heller sagt det som det var: NASA får X mrd $ pr år, mens å sende noen til Mars koster noe sånt som 1,5-2 X med dagens planer, og dagens organisering. Kanskje noen vil bruke private romferger på sikt, det vil kunne få prisen ned mye.

[3FKY9EYR]

Hvorfor skal en på død og liv sende mennesker til mars? Det kompliserer romferden dramatisk.

[Simen1]

I følge Musk så er hovedgrunnen at menneskeheten må sikre sin eksistens ved å være flere plasser samtidig - i tilfelle det skulle skje noe katastrofalt med jordkloden. Det er selvsagt flere grunner som forskning på alt fra Mars-miljøet, hvordan solsystemet ble dannet til hvordan mennesker klarer seg sosialt på en annen planet i et lite lukket miljø langt hjemmefra.

[ozone]

Dette prosjektet var vel kun for å få erfaring, ikke for å etablere oss på Venus.

Et tykt skydekke av svovelsyre som dekker hele overflaten, og en gjennomsnittstemperatur på 462 grader celsius burde være hint nok...

[Simen1]

Det burde vi klare uten mennesker. Å blande mennesker inn i en sånn ferd bare kompliserer og fordyrer noe vannvittig, og dermed spiser opp budsjetter som kunne blitt brukt på andre romprosjekter. Automatikken har kommet så langt at det burde være unødvendig med mennesker der.

 

Men en ferd til Mars er noe annet. Der er jo mye av poenget nettopp at vi skal bosette mennesker der, enten i første omgang eller senere.

[Trestein]

Det er en ting jeg ikke forstår med disse romferjene. Hver dag treffer tusenvis av små meteoritter jordatmosfæren. 100 tonn daglig som for det meste brenner opp i atmosfæren og blir til støv. De har høy hastighet og mye energi. Hvordan klarer et romskip å unngå treff fra slike småstein. En knyttneve stor Stein må gå tvers gjennom når den kommer med 20 km PR sek hastighet

[Halvor Sølvberg- the MOV]

I følge Musk så er hovedgrunnen at menneskeheten må sikre sin eksistens ved å være flere plasser samtidig - i tilfelle det skulle skje noe katastrofalt med jordkloden. Det er selvsagt flere grunner som forskning på alt fra Mars-miljøet, hvordan solsystemet ble dannet til hvordan mennesker klarer seg sosialt på en annen planet i et lite lukket miljø langt hjemmefra.

 

Dette med en katastrofe på jorden er vel det mest brukte argument, hvorfor ?

 

Tror man må si hovedårsaken er budsjett teknisk, hvem skal betale for utstyret som trengst utvikles for at noen 100 skal kunne overleve et 5-300 år her på Jorden etter en katastrofe.

Bare tenk etter, det er lettere å være her en på Mars samme hva som skjer.

 

Joda, det er Russen som har den billigste og beste raketteknologien

 

Redigert 20190108

Chineserne kan fare til Mars for 1/2 pris fordi dei er så kortvokste, og er muligens dei einaste som har god nok «teknologi» til dette.

Endret 8. januar 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[ozone]

Joda, det er Russen som har den billigste og beste raketteknologien

 

Min datter var russ i år, men mener at hun har noen hull i kunnskapene for å få oss il Mars, etter 3 år på videregående...

Men hun er villig til prøve, siden du har så bra tro på russen! 

[Simen1]

U0RPREN6: Svaret er ren flaks. Hvis jorda treffes av "tusenvis" små meteoritter daglig så fordeles det ut over et veldig stort areal. Anslaget er antagelig alt for lite. La oss heller si en million daglig. Hvis vi ser bort fra atmosfæren et øyeblikk er det snakk om 510 072 000 000 000 kvadratmeter. Altså 1 per 510 072 000 kvadratmeter. En romsonde med samme form og 1 meter diameter har ca 4 kvadratmeter areal. Den vil med samme meteortetthet treffes hvert 122 millioner 333 000 år. Dette er en del av den kalkulerte risikoen vi tar når vi sender sonder og asteronauter opp i rommet. Så vidt jeg vet er finnes det noen veldig sjeldne tilfeller av treff med den aller hyppigste formen for "meteorer", romstøv i mikrometerstørrelse. Igjen, så vidt jeg vet har det ikke fått alvorlige konsekvenser ennå.

Halvor: Det handler om å ha to tanker i hodet på en gang. Begge deler får oppmerksomhet og støtte. Å beholde jordkloden beboelig får vannvittig mye mer støtte enn det marsferder har eller vil få. Det er likevel ting som kan utslette livet slik vi kjenner det på jorda uten å berøre Mars. For eksempel en gigantisk asteroide som treffer oss. Det har skjedd før og statistisk sett vil det skje igjen. Det samme med gigantiske vulkanutbrudd. Her er en oversikt over tidligere masseutryddelser.

 

Edit: Delt på 356 og rettet.

Endret 1. januar 2019 av Simen1

[Halvor Sølvberg- the MOV]

U0RPREN6: Svaret er ren flaks. Hvis jorda treffes av "tusenvis" små meteoritter daglig så fordeles det ut over et veldig stort areal. Anslaget er antagelig alt for lite. La oss heller si en million daglig. Hvis vi ser bort fra atmosfæren et øyeblikk er det snakk om 510 072 000 000 000 kvadratmeter. Altså 1 per 510 072 000 kvadratmeter. En romsonde med samme form og 1 meter diameter har ca 4 kvadratmeter areal. Den vil med samme meteortetthet treffes hvert 122 millioner år. Dette er en del av den kalkulerte risikoen vi tar når vi sender sonder og asteronauter opp i rommet. Så vidt jeg vet er finnes det noen veldig sjeldne tilfeller av treff med den aller hyppigste formen for "meteorer", romstøv i mikrometerstørrelse. Igjen, så vidt jeg vet har det ikke fått alvorlige konsekvenser ennå.

 

Halvor: Det handler om å ha to tanker i hodet på en gang. Begge deler får oppmerksomhet og støtte. Å beholde jordkloden beboelig får vannvittig mye mer støtte enn det marsferder har eller vil få. Det er likevel ting som kan utslette livet slik vi kjenner det på jorda uten å berøre Mars. For eksempel en gigantisk asteroide som treffer oss. Det har skjedd før og statistisk sett vil det skje igjen. Det samme med gigantiske vulkanutbrudd. Her er en oversikt over tidligere masseutryddelser.

 

Du gløymde 365 dager i regnestykket, selv om det i praksis kanskje ikkje utgjør allverden. Med tanke på til dømes 175 drepte i Brasil daglig, og det uten noe særlig underholdningsverdi kan man sende mange ut i rommet.

 

CO2 messing er jo romfart også god underholdning, 80% av utslippene til menneskerasen er de-facto underholdning.

Endret 1. januar 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Roger Hansen]

Hvordan er det tiltenkt å få folk inn og ut av disse ballongene?

 

Og hvordan er det tiltenkt å bringe dem hjem igjen når man ikke har tilgang til bakken?

 

Skal man skyte opp en rakett for hjemreise på toppen av en ballong?

 

Forstår jo at dette kanskje er en type en-veis billett, men ser fortsatt noen utfordringer med tilkomst til/fra disse ballongene. Spesielt med hensyn til inspeksjon, vedlikehold og reparasjon som må utføres jevnlig.

 

Leve i en ballong resten av livet... høres nesten ut som starten på ett eventyr. Astronaut Espen Askeladden og Venus Prinsessen i ballongen...

[sverreb]

U0RPREN6: Svaret er ren flaks.

Romfartøy bruker pansring mot mikrometeoritter. I fraksis er dette en tynn metallfilm med et gap til den strukturelle veggen. Offerveggen bryter opp mikrometeoritten før den treffer den strukturelle veggen. Dette kalles Whipple Shielding etter Fred Whipple som foreslo det en gang på 40 tallet.

 

Større gjenstander blir kontinuerlig sporet av bakkebaserte radarsystemer. Romskip i bane gjør jevnlig manøvre for å unngå risiko for kollisjon.

 

ISS er i en lav bane hvor luftmotstand tenderer til å rydde opp smågjenstandene uansett.

 

Det er naturligvis fortsatt en mulighet for å bli truffet av et større objekt som ble oversett, spesielt om de kommer inn fra utenfor jordens gravitasjonsbrønn. Eller å være uheldig med en kollisjon med et objekt som var for smått til å bli sporet.

Endret 2. januar 2019 av sverreb

[sverreb]

Og hvordan er det tiltenkt å bringe dem hjem igjen når man ikke har tilgang til bakken?

 

Skal man skyte opp en rakett for hjemreise på toppen av en ballong?

En foreslått arkitektur for dette er å bruke et enormt luftskip som sakte aksellereres til orbitalhastighet med elektriske (Høy ISP = lite drivstoffbehov) thrustere

 

http://www.jpaerospace.com/images/atohandout.pdf

[ozone]

En foreslått arkitektur for dette er å bruke et enormt luftskip som sakte aksellereres til orbitalhastighet

 

Siden det virker som du har peiling, kan du kanskje også forklare hvordan man skal kunne aksellerere en "ballong" (som et luftskip i praksis er) til slike hastigheter?

 

Jeg mener, når et luftskip på, la oss si 10 tonn, svever i equilibrium, har den med sitt volum fortrengt 10 tonn atmosfære (ifølge Arkimedes). Den befinner seg altså i ganske tykk atmosfære.

 

Vi har alle prøvd å kaste en ballong langt; Det går ikke. Volumet i forhold til masse er for stort,og luftmotstanden enorm. Så å få et slikt fartøy opp i 100km/t vil vel være vanskelig nok, om ikke orbitalhastighet???

[Espen Hugaas Andersen]

Joda, det er Russen som har den billigste og beste raketteknologien

Er nok SpaceX som har den billigste og beste raketteknologien. Per i dag er det kun SpaceX som gjenbruker rakettene sine. Bruker man en rakett i snitt 5 ganger så er kostnaden per flygning i området av 25%. Konkurrentene må da ha *veldig* lavt kostnadsnivå, og det er ingen som er så billige i dag.

 

(At de andre rakettselskapene ikke har kastet alt av eksisterende planer og startet med blanke ark for en gjenbrukbar rakett er helt utrolig...)

Endret 2. januar 2019 av Espen Hugaas Andersen

[Espen Hugaas Andersen]

I mitt syn er Venus et sidespor. Samme med månen, som NASA fokuserer på med LOP-G. Mars er beste alternativ for bosetning i dette solsystemet (utover jorden), og det enkleste, raskeste og billigste er å dra direkte dit.