Er det verdt det?

[Bøffel_69]

Hei.

Jeg kan jo først litt om meg og det forholdet jeg lever i. Jeg er 49 og hun er 45,vi har tre barn sammen og hun har en gutt fra tidligere forhold. Vi har holdt sammen i 18 år.

I løpet av de årene har det vært både opp og ned, og det er vi ikke alene om. Jeg sliter med angst, noe jeg stort sett takler., og med angst følger jo perioder med depresjon og dårlig selvtillit osv.

Samboeren min sliter med sitt hun også, men hun er en kontrollfreak ut av en annen verden. Det skaper jo liv i et forhold det, men ikke på en god måte. Når vi diskuterer noe lar jeg henne få rett, selv om jeg vet hun tar feil. Noe som er veldig selvutlettende for meg., men jeg orker ikke å krangle om alt. Og hun drar det langt.

Jeg lar henne bestemme hvor vi skal dra på ferie, spise til middag, hva vi skal se på tv osv osv osv osv

Om jeg foreslår noe, så kommer det bare negativt tilbake om mine forslag. Uansett. Setter jeg på musikk i stua så kommer kommentarer som : hører du det der.. Og lyden må alltid ned.

Setter jeg på en fotballkamp på tv på en lørdag kommer kommentarer som ; skal vi se på dette på en lørdag!

Sånn går dagene og årene. Og jeg går på trynet psykisk igjen og igjen.

Sex har vi sjelden. Ca 1 gang i mnd, og jeg kunne godt tenke meg sex en til to ganger i uka. Jeg prøver meg uten å legge press på henne, men får den kalde ryggen om og om igjen.. År etter år. Jeg mener sex er viktig i et forhold og jeg mener det gir oss nærhet. Noe jeg trenger. Det mener ikke hun. Hun mener jeg krever mye av henne.. Det må ikke være sex hver gang, men bare det å ligge inntil hverandre..

Jeg kan forøvrig ikke huske sist hun tok initiativ..

Nå har jeg bare nevnt noe her, og jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned..

Jeg ser på meg selv som en snill gutt og jeg stiller opp om det er noe, uansett hva det er. Jeg sliter med det jeg sliter med, men jeg stiller opp for henne og for venner.

Angående venner så har vi snart ingen igjen, da ingen kommer til oss pga henne og hennes litt skarpe tunge..

 

Jeg har sikkert skyld i mye her jeg også, men dette er jo mine tanker da.

 

Vi bor i et flott hus, vi har flotte barn osv osv men jeg har ikke noe glede igjen og klarer heller ikke å glede meg over så mye lenger.

 

Jeg har for tiden veldig vondt i ryggen pga prolaps, og jeg går til behandling, men dette er jo dyrt så jeg spurte om kanskje hun kunne massere meg av og til. Jeg tenkte en gang i uka ca 15. minutter, men det var altfor mye for henne. Og hun mente jeg kunne ta en massasje en gang i måneden til 300,- et eller annet sted.. Det måtte da holde..

 

Jeg har forøvrig god dialog med legen min angående min angst og han heller mot at hun trigger angsten mer enn hun gjør godt. Og han er inne på noe..

 

Jeg har ikke så mange å prate med angående dette, da jungeltelegrafen slår til her.. Bor på et ikke altfor stort sted..

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å leve med en som sliter med angst, men de få nære venner jeg har, som jeg har fortalt det til er veldig overrasket. De sier at det kan ingen se.. Men jeg er jo stort sett en blid og omgjengelig fyr.

Jeg har reist hjemmefra tre fire ganger bare for å komme vekk. Pga krangler, men jeg kommer hjem igjen og vi prater ut, men hun tar ikke på seg noe skyld..

Nå er det jul og jeg sitter hjemme i min egen stue og føler meg ensom. Det blir jo helt feil. Jeg elsker henne og hun sier hun elsker meg, men det føles ikke sånn. Det føles tungt og det føles ensomt.

Nå har jeg skrevet noe og kjenner jeg min angst tar det litt tid før jeg tør å lese noen svar.. Men det skal jeg! Kan hende du som fortsatt leser synes jeg høres ut som en pyse, men jeg gjør det jeg kan for å ikke være det da..

Er det noen vits i å fortsette med det her? Skal jeg kaste inn håndkle..?

 

Jeg har også skrevet innlegget hasj på gutterommet

[BVB09]

Det virker som at denne dama tar knekken på deg, og et forhold skal ikke være slik. En kjæreste skal ønske det beste for den andre, ikke herse, være negativ osv. Virker som at dere nesten er venner, eller uvenner, mer enn kjærester og samboere.

 

Du har nok latt henne herje for mye med deg i lang tid, og det er nok lettere sagt enn gjort å skulle rett opp maktbalansen dere imellom.

 

Man kan ikke leve slik. Du må enten snakke skikkelig ut med henne, gradvis vise mer ryggrad eller gjøre det slutt. Ikke press og mas om sex. Det kan fort virke mot sin hensikt. Forhåpentligvis får hun mer lyst hvis det blir mer "tak" i deg, og hvis du ikke tar initiativ for ofte.

[BuffyAnneSummers]

Så lenge du mener at alt dette ikke er ondsinnet fra din partner sin side så vil jeg foreslå parterapi. 

[Pliscin]

Først av alt, så si dette til henne. Det kan hende hun har noe følelser oppi dette som ikke har kommet frem, og om du legger noen kort på bordet, så kanskje kommer hun etter, og på den måten kan dere finne ut av saker. Hvis det ikke kommer frem noe, og situasjonen er uforandret, så er det bare å gjøre alvor av "truslene". Du trenger ikke ta steget med å flytte alt med en gang, men kanskje bare reis bort en lengre tur, eller finn et midlertidig sted å bo, for å se hvordan det fungerer. Om du ikke savner henne, og ser mulighetene for et nytt og bedre liv, så er det bare å flytte for godt.

[hekomo]

Hvorfor gidder du å bli i et forhold som gjør deg ulykkelig?

[coffeee]

Ikke nødvendigvis hun som er problemet her. Du må ta kontrollen over ditt eget liv, over hjemmet og over forholdet. Hun oppfører seg jo bare slik kvinner er programmert til å gjøre når de lever med en mann som ikke har en fast og stødig ramme.

 

Det er jo heller ikke rart det blir lite sex, den beskrivelsen du gir av deg selv er jo en ABC i hvordan man skal opptre for å tørke ut en vagina. Selv om man er gift og har barn er det viktig å leve sitt eget liv, med egne interesser som gir deg selvtillit og et fokus utenfor hjemmet.

 

Du er i en alder hvor testosteronnivået synker og det å trene kroppen er svært viktig. Få inn trening på timeplanen din, sjekk med legen din om du trenger testosterontilskudd og jobb med å bli en sterke og mer tydelig maskulin energi.

 

Og hvis du tror det hjelper å sette seg ned å «snakke om det» så tror jeg du blir skuffet. Da er det bedre å bare forlate ekteskapet med verdigheten i behold.

[AllFather]

Flytt ut. Livet er for kort å leve med noen bare fordi man har avkom sammen.

 

Snakker av egen erfaring og vi er rundt samme alder

[Visum]

Nei. Det er overhode ikke verdt. Flytt ut med en eneste gang!

[Taurean]

Kan godt vare i mer detalj senere, men hvis du vurderer det her seriøst, så ville jeg sterkt vurdert å printe ut det du har skrevet her, bedt om en prat og vist ho hele innlegget. For jeg tror at hvis du ikke når inn med den sensitive stilen her, så tror jeg aldri du kommer til å nå inn. Da tror jeg ho egentlig er ute etter noen som er mer spiss og skarp, som ikke har en slik sensitiv natur.

 

Jeg ville foreslått at du tok igjen litt mer, ta krangelen helt ut, og aldri la ufornuften hennes vinne, da, sagt på den måten. Nå er det ofte sånn at kvinner vil ha rett uansett av og til, men når man har vært sammen i 18 år og én av partene driver på sånn, så er det vel et temmelig sterkt tegn om at ho har gitt opp på ett eller annet punkt.

 

Det er alltid to sider av en sak. Det er noe som bunner i adferden. Ho vil antageligvis ha en annen side av deg frem.

 

Hvis jeg skal være en stemme av moderasjon, så vil jeg skrive at hun har sin rett til å oppføre seg som hennes personlighet er. Nå mener jeg ikke dette vondt, men bare rett fram: Det kan hende du overdramatiserer. Små hendelser kan bli til store hendelser når de skjer hele tiden og med den samme personen.

 

Så det kan hende at dét dere trenger er å diskutere ut ting konstruktiv. Skriv ned punkter, finn løsninger begge kan leve med.

 

Men det virker som at ho vil ha en litt mer dominerende side ut av deg. Jeg ville ikke forkastet 18 år før -alt- var prøvd. Spør om ho savner mer lidenskap av deg. Men jeg skal ikke anbefale folk å havne inn i en evig sirkel av krangling, kjefting og smelling. Dét er ikke hva jeg ønsker her.

 

Et tilsynelatende trivielt spørsmål, men ville du endret noe om økonomi ikke var et problem? Om dere vant en stor sum penger? Ofte er tid, eller mangelen på tid, roten til problemet.

Endret 27. desember 2018 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Nja, det er litt hva en gjør det til selv, men alt beror ikke på det heller.

 

Har hatt det akkurat slik selv, gjenkjenner meg i mye av det. Fotballen forsvant fordi det var ett huff og en negativ kommentar følgende etter. Skarp tunge har det vært noen ganger som jeg ikke helt forstår meg på. Trengte ikke være til meg men til andre også. Til å begynne med lot jeg det bare gli avgårde og sa ingenting. Slik klarte jeg å bli mer passiv til forholdet også. Ble bare å gi seg på det meste. Se på TV blant annet ga jeg helt opp. Når en er inne en slik ond gi faen sirkel så går det også på bekostning av forholdet. Viste selv ikke interesse for å ordne barnevakt å gå ut å kose oss bare vi to heller, noe som er meget viktig etter min mening. Forholdet har til tider seilt i 2 retninger.

 

Selv sliter jeg med angst og må ta på meg at jeg er ingen drøm å leve med heller. Er vel det som er noe av grunnen til at jeg ikke ville kommentere hennes "negativiteter" og heller lot det gli. Det er noe av det dummeste jeg gjorde. For hun er hjertelig velkommen til å prate med meg hvis hun har ting på hjertet som hun vil ta opp. Det gikk så langt for mitt vedkommende at jeg måtte ta det opp før det var for sent. Heldigvis så har hun ett forstående hjertet og klarer å ta ting til seg, uten dette ser jeg det som veldig vanskelig å komme noen vei. Hun var faktisk ikke klar over at hun hadde klart å ødelegge fotballen for min del, selv om jeg ikke kan legge skylden på henne for dette. Hun har også skjerpet ordspråket sitt. Vi har også blitt flinkere til å presse inn alene tid da dette er utrolig viktig for oss, da det blir litt lite tid til dette med 3 unger i hus.

 

Vel så viktig er det at jeg også har jobbet med meg selv. Blitt flinkere til å ta ting opp så fort som mulig og dette har også smittet positivt over på hverdagslivet ellers. Vi har også begynt å dra på turer sammen, bare oss to. Det gjør utrolig godt. Jeg skal innrømme at ting blir mye verre for meg hvis jeg bare lar ting passere og vil si at når jeg sliter med angst at dette er en ting som ligger der som en forsterker.

 

Føler meg også ensom til tider, eller ofte. Dette har noe med angsten min å gjøre. Forsøker å gjøre det beste ut av det men det er ikke like lett bestandig. Så jeg ender vel ofte i å føle meg ensom. 

 

Hadde det bare tuslet og gått i samme sporet som tidligere, at ting bare gikk til dundas, så hadde det også gått dit. Men begge må nesten være villige til å jobbe for forholdet hvis det skal være noe vits i å forsøke. Kanskje innrømme for seg selv at ting faktisk kan bli bedre for deretter å gi det en mulighet.

 

Jeg må si at jeg ikke kan skylde på henne for de problemene som vi har hatt, vi har vært to om det, men mye av det har også vært på meg, sikkert mesteparten min skyld. Men vi er vel ikke ute etter hvem som er skyld i det som har vært, heller ute etter hvordan en kan få det bedre.

 

Jeg ville nå gitt det ett forsøk.

 

  

 

Anonymous poster hash: dff6d...8c9

[hekomo]

Jeg ville foreslått at du tok igjen litt mer, ta krangelen helt ut, og aldri la ufornuften hennes vinne, da, sagt på den måten.

TS bør tenke på uttrykket "make-up sex". En krangel kan gi tenning.

[Taurean]

TS bør tenke på uttrykket "make-up sex". En krangel kan gi tenning.

 

Interessant .. strategi ^^ om det kan kalles det. Så lenge det ikke brukes kun til egen vinning, men til forholdets beste, så er det en morsom oppdagelse og bieffekt av en krangel. Og så klart det ikke fører til et brudd eller til destruktive ettervirkninger. Aller helst skal det føre til noe konstruktiv.

 

En "krangel" bør helst deles opp slik at man kan diskutere ut problemet over tid, uten at noen parter behøver å bekymre seg for å miste besinnelse. Men når man skal leve sammen i årevis, øker jo sjansen for at kjerneverdiene kommer i konflikt, og da gjerne på dypere områder enn rent trivielle. Selv om trivielle årsaker gjerne blir symptomer.

 

Men at "krangel" involverer "sinne", og kanskje heller mest mulig lidenskap i stedet for sinne, kan lede til følelse av at partneren bryr seg, for sterke følelser oppstår jo ikke med mindre man bryr seg på ett eller annet nivå. Da kan jo det fort lede til hengivenhet.

[AnonymDiskusjon]

TS bør tenke på uttrykket "make-up sex". En krangel kan gi tenning.

 

Vanskelig å få det til med ei uttørket vagina med null tenning og krangling i bunn?

 

Anonymous poster hash: dff6d...8c9

[Vannlinjen]

Flytt ut. Livet er for kort å leve med noen bare fordi man har avkom sammen.

 

Snakker av egen erfaring og vi er rundt samme alder

Bare fordi? No vil eg seia at det er ein rimeleg god grunn

[AllFather]

Tull, å legge børen på ungene sine skuldre at far har hatt det helt jævlig pga de hører ikke hjemme noe sted.

Tenker barna får det bedre også