Den store tråden om finansiell uavhengighet

[Zeph]

Egg og kylling til kronestykker ja… Går fort ein tusing når eg først er innom Meny.

Mat prioriterer eg pengar på, og kjøper helst norske varer.

[L/\R~]

Bjarnemann skrev (På 15.4.2022 den 17.30):

Hvordan er ståa hos folk? 

Kan jo oppdatere jeg, litt over en måned senere.. 😛

 

Har jo vært inne i Forsvaret en stund. Tjenestetillegget er på litt under 200kr dagen, så i fjor hadde jeg ca 5600-5800mnd, nå er det rett rundt 6000. Ganske lenge så sparte jeg 3600 fast på fond, og 400 på konto. Det har fungert helt fint, og har hatt mer enn nok til diverse underholdning. Så, det har ikke gått ut over noe av det sosiale eller lignende på noen som helst måte. Etter rekrutten har jeg også funnet det som mye mer er min type gjeng, og det er veldig fint å ha. Det å ikke ha nesten 200kr/dagen å bruke på alt mulig rart (men mer i gata 50/kr dagen i mitt hode, i praksis litt over 60kr) ser jeg uansett ikke på som noen ulempe, for til høsten blir det studier. Og da må jeg lage maten selv, og betale for alt av kost og losji selv. Det er vel noe av det som kalles å være voksen?

Har nettopp fått hybel (med eget bad) til 4350 per måned fra juli, og det blir spennende å se hvordan studielivet blir. Trenger ikke busskort, og har en sykkel jeg holder på å pusse opp, så slipper i hvert månedlig kostnader på busskort. 

Har også jobbet sivilt i helger, og det har vært veldig greit å ha. Gjør at jeg kan fortsette å «utvikle», eller mer holde firmaet litt aktivt, selv om jeg tjenestegjør i det daglige. Også ikke minst fordi jeg lett tjener halve eller hele tjenestetillegget på en helg eller to. Foreløpig har jeg latt pengene blitt på firmakontoen, men kommer nok til å betale meg selv 120kr/t for arbeidet. Det jeg fakturerer ligger i gata mellom 400-530kr/t, så det meste vil fortsatt bli på firmaet. Håpet er at jeg klarer å finne like aktuell og relevant jobb der, men markedet er helt klart ikke det samme. Fokus blir uansett på studier. 

[Bjarnemann]

Gode saker, @L/\R~! Høres ut som du har et stødig opplegg og en god plan  

Det er selvfølgelig mye å hente på å kutte utgifter. Ved siden av at penga som spares kan gå rett til sparing, så senker det også levekostnadene. Det er en dobbelthet som gir god avkastning. 2 000 spart per måned, gjør både at du sitter igjen med 362 566 mer etter ti års sparing*, men også at du kan jobbe en drøy dag mindre per måned/trenger 600 000-1 000 000** mindre oppspart til den dagen du skal begynne å ta ut penger.

Men ekstra inntekt kommer også godt med. De pengene du klarer å spare nå, er veldig mye mer verdt enn de jeg, som tredveåring, sparer. Kan jeg spørre hvorfor du ikke tar ut mer penger av firmakontoen? Svaret er kanskje så enkelt som at de brukes på investeringer som gjør at firmaet kan ekspandere?

*Gitt 8% avkastning.

**Gitt 4% uttaksrate, uten skatt/3,7% uttaksrate, etter skatt. Evt noe midt imellom disse talla 🙂

Endret 18. mai 2022 av Bjarnemann

[L/\R~]

Bjarnemann skrev (På 18.5.2022 den 9.17):

Kan jeg spørre hvorfor du ikke tar ut mer penger av firmakontoen? Svaret er kanskje så enkelt som at de brukes på investeringer som gjør at firmaet kan ekspandere?

Bare å spørre i vei! Noe blir stående på vanlig firmakonto for likviditet, mens alt over det går på fondskonto, klart til å kjøpe utstyr. Skattemessig har det ingen forskjell fra å ta mer ut fra firmakontoen.  

[Bjarnemann]

Forstår!

 

Ellers:

Utbytteleken min fikk seg et lite skudd for baugen da jeg skjønte at norske selskaper hovedsakelig betaler utbytte om våren. Det er jo totalsummene som betyr noe, men det er likevel noe med den jevne (og etter hvert stigende) kontantstrømmen. Enten i form av at noen selskaper betaler utbytte i april, og andre i november (osv), eller i form av kvartalsvise/halvårlige utbetalinger. Nå vet jeg at det finnes unntak, men hovedbildet er likevel fest om våren og relativt grått ellers. 

Hva da med selskaper utenfor Norge? Vel, da blir det fort 15% tapt til kildeskatt, eller løpende beskatning av utbytte og bortfall av skjermingsfradrag. Greit at dette ble gjort for moro, uten noen som helst tanker om å slå indeksene, men da er vi fort over på substansielle tap - og at det koster en god del mer enn det smaker. 

Kanskje var dette like greit. Sparegnisten ble tent, og så kan framtidige investeringer dreies mer i retning av den litt grå, men tilsynelatende mest fornuftige global indeks-folkevogna. Utbytte og "lønning" er fortsatt gøy, men kanskje snakker vi ~30/70 istedenfor ~50/50. Har uansett fått bygd opp en liten portefølje:

Yara:                           5 000

Storebrand:               5 000 

Telenor:                      5 000

Orkla:                          5 000 

Selvaag bolig:            7 000

XXL:                            6756 (inkludert ~800 i tidligere mottatt utbytte)

Lerøy:                         6 300 (inkludert ~300 i tidligere mottatt utbytte)

Framtidige innskudd kommer til å gå til nye selskap, men også etter hvert til å øke posisjonene. Og, om noen lurte, så er alt kjøpt på ~måfå  Har prøvd å velge høvelig modne, solide og veletablerte selskap fra ulike sektorer som har utbyttet foran seg. Sistnevnte vet jeg ikke har noe å si, men, hey, lønn er gøy. Utover det, har eneste ~kriteriet vært en forkjærlighet for selskap som har gått ned "den siste tiden" fremfor selskap som har bratt kursoppgang bak seg*. Hadde det ikke vært for det, skulle jeg gjerne investert i Equinor eller Aker - som begge er solide selskaper, representerer nye sektorer og dessuten har en høyere frekvens på utbyttene.

*Motivert av at den lille sammenhengen man har klart å finne mellom historisk og framtidig avkastning på aksjefond, er negativ. Så kan det sikkert diskuteres om dette kan overføres til aksjer, sammenhengen er heller ikke signifikant, men, ja, så får Bjarne følt seg i hvert fall litt lur.

Endret 21. mai 2022 av Bjarnemann

[Mag ne]

Bjarnemann skrev (På 21.5.2022 den 11.21):

.......så kan framtidige investeringer dreies mer i retning av den litt grå, men tilsynelatende mest fornuftige global indeks-folkevogna. ............en forkjærlighet for selskap som har gått ned "den siste tiden" fremfor selskap som har bratt kursoppgang bak seg*. Hadde det ikke vært for det, skulle jeg gjerne investert i Equinor eller Aker......

Jeg har mye i globale indeksfond. Utenom det har jeg nå to andre ting: Rett før krigen startet tenkte jeg at nå går fondene mine ned, men kanskje olje kan kompensere litt, så jeg kjøpte noen aksjer i Equinor. Jeg har også lest at etterspørsel etter lithium øker, så jeg har lenge hatt et fond som satser på det. Siste 3 mnd har jeg totalt en oppgang som er 9,3% bedre enn mitt globale indeksfond. Timing er vanskelig, men jeg tror ikke nødvendigvis å kjøpe det som har gått ned er best. 

Det skal jo være umulig å slå et globalt indeksfond. Mulig det. Men man trenger ikke å ha rett i alt for å klare det, det holder å ha 51% rett.

[Zeph]

Det er ikkje umogleg å slå globale indeksfond, men på lang sikt blir det ganske utfordrande og du tar ein større risiko som du statistisk sett mest sannsynleg vil tape på.

[PgUp]

Mag ne skrev (2 timer siden):

Jeg har mye i globale indeksfond. Utenom det har jeg nå to andre ting: Rett før krigen startet tenkte jeg at nå går fondene mine ned, men kanskje olje kan kompensere litt, så jeg kjøpte noen aksjer i Equinor. Jeg har også lest at etterspørsel etter lithium øker, så jeg har lenge hatt et fond som satser på det. Siste 3 mnd har jeg totalt en oppgang som er 9,3% bedre enn mitt globale indeksfond. Timing er vanskelig, men jeg tror ikke nødvendigvis å kjøpe det som har gått ned er best. 

Det skal jo være umulig å slå et globalt indeksfond. Mulig det. Men man trenger ikke å ha rett i alt for å klare det, det holder å ha 51% rett.

Det var ingenting gitt med at krigen kom til å starte. Bare putin visste dette. Så du gamblet og hadde flaks. Denne uka kjøpte jeg meta for 177 dollar. Et par dager senere var det på 195 dollar. 

Flaks? Ja absolutt. Jeg gjør det fordi det er artigere og har bedre odds enn lotto. Putter 95% i globale indeksfond. Så er 5% lotto penger. 

[Mag ne]

PgUp skrev (49 minutter siden):

Det var ingenting gitt med at krigen kom til å starte. Bare putin visste dette. Så du gamblet og hadde flaks.

Ja. Så det gjelder å skryte av det før alt går i dass

Poenget mitt er at noen ganger går det an å identifisere noe som er 51% sannsynlig lønnsomt, eller bedre. Ikke alt er 50/50 og like bra. I februar mente jeg risikoen for krig som høy, og oppsiden for olje som stor, med nedside som moderat. At noen synes det høres ut som vill lotto gambling er jo grunnen til at det fantes penger å hente der!  

Det med 51% er hentet fra en dyktig fondsforvalter som sa "har vi rett i 51% av det vi tror på er vi blant verden beste".

[PgUp]

Mag ne skrev (13 timer siden):

Ja. Så det gjelder å skryte av det før alt går i dass

Poenget mitt er at noen ganger går det an å identifisere noe som er 51% sannsynlig lønnsomt, eller bedre. Ikke alt er 50/50 og like bra. I februar mente jeg risikoen for krig som høy, og oppsiden for olje som stor, med nedside som moderat. At noen synes det høres ut som vill lotto gambling er jo grunnen til at det fantes penger å hente der!  

Det med 51% er hentet fra en dyktig fondsforvalter som sa "har vi rett i 51% av det vi tror på er vi blant verden beste".

Men hvordan kunne det være 51% sannsynlig? Fordi du hadde en magefølelse? Hvis du har rett 51% av gangene over 10 år kan jeg være enig i at man kan slå markedet. Men å gamble og ha flaks en gang er ikke det samme. 

[Mag ne]

PgUp skrev (7 timer siden):

Men hvordan kunne det være 51% sannsynlig? Fordi du hadde en magefølelse?

Det jeg skrev var "noen ganger går det an å identifisere noe som er 51% sannsynlig lønnsomt, eller bedre." Hvis du ikke tror på det, greit nok. Du leser kanskje ikke mye om økonomi eller næringsliv da, mange av artiklene fremstår vel som litt dumme, det gjøres vurderinger om fremtidig utvikling. 

[Bjarnemann]

Det er godt etablert at ingen vet hverken hverken hvor høna sparker - eller hvilken vei et gitt marked eller en aksje skal. Hvordan ellers forklare at aktive aksjefond i snitt ikke slår markedet?

Prisen på en aksje = summen av hele verdens kunnskaper om, og forventninger til den. Jeg nekter å tro at jeg er smartere enn hele verden /har sett noe ingen andre har sett  

[Mag ne]

De fleste aktive fond er ikke aktive, og det er litt begrenset hvilke muligheter som kan utnyttes når et fond har noen milliarder.

[PgUp]

Mag ne skrev (1 time siden):

Det jeg skrev var "noen ganger går det an å identifisere noe som er 51% sannsynlig lønnsomt, eller bedre." Hvis du ikke tror på det, greit nok. Du leser kanskje ikke mye om økonomi eller næringsliv da, mange av artiklene fremstår vel som litt dumme, det gjøres vurderinger om fremtidig utvikling. 

Jeg tror at hvis man skal investere noe, bør man ihvertfall være 90%  sikker på at man kommer til å lykkes. Hvis man tenker det er 51% sannsynlig, og man tar feil ca. 50% av gangene, så gjør man noe feil. 

[logaritmemannen]

Er det noen "deltidspensjonister" her eller folk som vil bli det, som føler at de må gjøre økonomiske endringer for å få ting til å gå rundt? Da tenker jeg på dagens økonomiske situasjon med høyere rente, dårlige aksjemarkeder og høyere priser, som trolig ikke er "transitory". 

Om jeg husker rett så jobber f.eks. @Bjarnemann 80 % og @Zeph 50 %. Hvordan merker dere det?

[Zeph]

Eg er ikkje avhengig av å hente pengar ut av fond, så aksjemarknaden påverkar oss ikkje i det daglege. Det er langtidssparing og etter 8 veldig gode år (starta i 2012) så var eg førebudd på ein periode med dårlegare tider.

Høgare rente vil me merke i hushaldningen, men det går ikkje ut over vårt daglege forbruk. Sidan eg har prioritert nedbetaling av lån for å kunne jobbe redusert så har me ikkje så veldig mykje i lån og relativt gode marginar i økonomien. F.eks. eit lån på 3m vil koste 23 400 meir i året (1950 i mnd) ved 1 prosentpoeng (pp.) høgare rente, og 46 800 (3900 i mnd) ved 2 pp. høgare rente, inkludert skattefrådrag, så ubetydeleg er det ikkje.

Me går snart over til elbil, som vil redusere faste utgifter litt. Samtidig går det ein god del til kjøpet av ein nyare bil enn me har i dag, men det meste av investeringa blir henta ved salg av dagens bil og resten har det vore sett av midlar til ei stund, frå før eg gjekk ned i 50%.

Eg har heile tida eit fokus på å unngå unødvendige kjøp og halde faste utgifter nede, som eg synest går forholdsvis bra. Me har bufferkonto som kan hentast av ved behov. Me lev ikkje på vatn og havregryn, og bruker pengar på det me meiner er fornuftig og som gjev glede i kvardagen.

Så lenge me har kontroll på faste ugifter og ein god margin på dei ift. inntekter så er eg ikkje bekymra for prisauke. Går det veldig mykje opp så kanskje det påverkar pengebruk ut over faste utgifter, men sånn er livet. Eg kan ikkje styre Putin, Støre eller Merkel. Skulle f.eks. daglegvarer blir veldig dyre så har me rom for å redusere forbruket der ved å kjøpe billegare produkt.

[PgUp]

Zeph skrev (1 time siden):

Eg er ikkje avhengig av å hente pengar ut av fond, så aksjemarknaden påverkar oss ikkje i det daglege. Det er langtidssparing og etter 8 veldig gode år (starta i 2012) så var eg førebudd på ein periode med dårlegare tider.

Høgare rente vil me merke i hushaldningen, men det går ikkje ut over vårt daglege forbruk. Sidan eg har prioritert nedbetaling av lån for å kunne jobbe redusert så har me ikkje så veldig mykje i lån og relativt gode marginar i økonomien. F.eks. eit lån på 3m vil koste 23 400 meir i året (1950 i mnd) ved 1 prosentpoeng (pp.) høgare rente, og 46 800 (3900 i mnd) ved 2 pp. høgare rente, inkludert skattefrådrag, så ubetydeleg er det ikkje.

Me går snart over til elbil, som vil redusere faste utgifter litt. Samtidig går det ein god del til kjøpet av ein nyare bil enn me har i dag, men det meste av investeringa blir henta ved salg av dagens bil og resten har det vore sett av midlar til ei stund, frå før eg gjekk ned i 50%.

Eg har heile tida eit fokus på å unngå unødvendige kjøp og halde faste utgifter nede, som eg synest går forholdsvis bra. Me har bufferkonto som kan hentast av ved behov. Me lev ikkje på vatn og havregryn, og bruker pengar på det me meiner er fornuftig og som gjev glede i kvardagen.

Så lenge me har kontroll på faste ugifter og ein god margin på dei ift. inntekter så er eg ikkje bekymra for prisauke. Går det veldig mykje opp så kanskje det påverkar pengebruk ut over faste utgifter, men sånn er livet. Eg kan ikkje styre Putin, Støre eller Merkel. Skulle f.eks. daglegvarer blir veldig dyre så har me rom for å redusere forbruket der ved å kjøpe billegare produkt.

Hvordan har livet vært å jobbe 50% vs 100%?

[Zeph]

PgUp skrev (58 minutter siden):

Hvordan har livet vært å jobbe 50% vs 100%?

Eg trivest godt med det. Med små born og fleire hobbyar enn eg får tid til så er det ikkje eit problem å få dagane til å gå.

[PgUp]

Zeph skrev (5 timer siden):

Eg trivest godt med det. Med små born og fleire hobbyar enn eg får tid til så er det ikkje eit problem å få dagane til å gå.

Virker digg, kan tenke. Var det vrient mtp arbeidsgiver og kollegaer? 

[Zeph]

PgUp skrev (23 minutter siden):

Virker digg, kan tenke. Var det vrient mtp arbeidsgiver og kollegaer? 

Nei, eg jobbar i eit større selskap med nok bemanning til å dekke behovet, så det var ikkje noko problem. Ein har jo rett på det iht. arbeidsmiljøloven, så sant det ikkje er til vesentleg ulempe for bedrifta. I mindre bedrifter er det nok ikkje like enkelt.

Sitat

Redusert arbeidstid
Du kan ha rett til redusert arbeidstid dersom du har en helsemessig, sosial eller velferdsmessig begrunnelse. Dersom du har fylt 62 år kan du også ha rett til redusert arbeidstid.

[...]

Andre vektige velferdsmessige behov
Alternativet tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Foreldre med barn under 10 år og aleneforeldre anses å ha vektig grunn.

[...]

Vesentlig ulempe for virksomheten
En arbeidstaker som kan dokumentere behov for redusert arbeidstid i tråd med kriteriene over, har rett til redusert arbeidstid. Unntaket er hvis dette medfører «vesentlig ulempe» for virksomheten.

Ulempene må være forholdsvis betydelige for at arbeidstaker skal kunne nektes rett til redusert arbeidstid, og må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.