Den store tråden om finansiell uavhengighet

[logaritmemannen]

Wisd0m skrev (16 minutter siden):

Maksimering av inntekt er hovedsakelig å skaffe seg en god utdanning og ligge innenfor et område/yrke som betaler godt. Da er 80 prosent av jobben gjort, iallfall slik jeg erfarer det. I norsk arbeidsliv så er det veldig "jantelov" og alle tjener ca. det samme, pluss minus noen prosenter om det blir gjort bra eller dårlig. Så skal man tjene bedre må man komme seg inn i en gruppe som typisk tjener bedre. F.eks. fra å jobbe i butikk til ingeniør i en godt betalt bransje. I selve jobben så ser kurven for innsats og produktivitet mot lønn nesten slik ut som under (finnes selvfølgelig noen  unntak):

(...)

Jeg er enig at det er viktig å tilegne seg en kompetanse som betaler godt. Sånt sett bør man forsøke å maksimere en etterspurt kompetanse. Når man først kommer dit kan man velge om man skal maksimere inntekt eller ikke. Diminishing returns oppstår generelt når man forsøker å maksimere output innen gitte rammer, uavhengig av lønn. 

Zeph skrev (10 minutter siden):

(...)

Innlegget til logaritmemannen treff kanskje din situasjon for tida bra. Det høyrest ut som ein situasjon som kan fungere ein periode, men du får prøve å bremse litt før veggen nås.

Angåande det å maksimere inntekt så blir det sjølvsagt meir skatt jo høgare du kjem, men du får framleis over halvparten utbetalt. Eg hadde lenge ein tankegang om å tene mest mogleg, jobbe overtid og stå på. Det har gitt resultat i dag som lar meg jobbe mindre, og i dag er fokuset å tene det eg har bruk for, men ikkje jage etter meir. Eg har rekna på dagens situasjon, nokre år fram i tid og 30 år fram i tid (pensjonsalder), og konkludert med at dette skal gå fint med redusert inntekt. Då forsvinn mykje av tankane om å få meir pengar.

Eit godt grunnlag er viktig, og det legg du i tidleg alder i form av utdanning, jobb, sparing og gode rutinar.

Jeg synes at det er lite verdt å anstrenge meg ekstra når staten tar ca. halvparten av den ekstra inntekten, men dette avhenger selvsagt fra person til person. Jeg har også jobbet mye for å maksimere inntekten, men uten å slite meg ut, noe som gir økonomiske resultater i dag. Allikevel har jeg innsett at det å anstrenge seg for noen ekstra tusenlapper utbetalt i bonus hver måned når jeg føler jeg har nok penger ikke gir mening. 

[OnkelS]

On 7/6/2021 at 8:08 PM, Wisd0m said:

Edit: Angående bil er det også noe jeg prioriterer. Har man interesser som går litt utover å sitte i sentrum går tiden fort hvis man skal ta bussen. Bilen sparer meg 2-3 timer kanskje 200 dager i året, enda jeg bor i byen. 2,5 t * 200 dager = 500 timer. Den koster meg 65 000 i året (inkludert alt). Det gir en timespris på rundt 130 kroner. Da sier det seg selv at den blir beholdt. Timesprisen på vaskehjelp er jo 500-600 kroner. Og kostnadene med buss og leiebil er heller ikke null, så merkostnaden er kanskje 45 000 i året. 45 000 / 500 = 90 kroner/t. Da har jeg prissatt kun tid og ikke tatt hensyn til komfort o.l.

Det er mange sider til slike regnestykker. Besparelsen er etter skatt, og man må regne marginalskatten, som kan være 40-50%. Det finnes også andre transportmåter, som å gå, sykle eller bruke elsykkel. Disse gir bedre kondisjon og helse, slik at man ikke trenger å bruke så mye tid spesifikt på trening.

En annen sak er at for de fleste vil det være vanskelig å konvertere innspart tid til inntektsgivende arbeid. Man har en fulltidsjobb, og den betaler det samme uavhengig av hva man bruker fritiden på. Det er den inntekten minus de faktiske utgiftene man har som kan gi finansiell uavhengighet, ikke hypotetiske inntekter og utgifter.

[Wisd0m]

16 minutes ago, OnkelS said:

Det er mange sider til slike regnestykker. Besparelsen er etter skatt, og man må regne marginalskatten, som kan være 40-50%. Det finnes også andre transportmåter, som å gå, sykle eller bruke elsykkel. Disse gir bedre kondisjon og helse, slik at man ikke trenger å bruke så mye tid spesifikt på trening.

En annen sak er at for de fleste vil det være vanskelig å konvertere innspart tid til inntektsgivende arbeid. Man har en fulltidsjobb, og den betaler det samme uavhengig av hva man bruker fritiden på. Det er den inntekten minus de faktiske utgiftene man har som kan gi finansiell uavhengighet, ikke hypotetiske inntekter og utgifter.

Hver enkelt må selvfølgelig gjøre sine regnestykker. Jeg sykler allerede til jobb, så jeg trenger ikke mer trening på bein. Har også elsykkel for å gjøre de mest egnede turene med.

Jeg er såpass short på fritid at om jeg kutter bilen så må jeg finne tid å spare inn en annen plass. Da blir å kjøpe tjenester, og da snakker vi fra 500kr/t og opp.

Edit: Også er det selvfølgelig den tredje muligheten. Jobbe mindre. Tiden min på jobb er verd langt mer enn 100 kroner/t etter skatt. Til og med med toppskatten. Så det hele bunner i å bruke tiden og pengene sine der hvor de gir størst utbytte per time.

Den fjerde muligheten er enda bedre fra et rasjonelt ståsted. Kjøpe en snytbillig elbil (~100 kNOK). Kost/nytte på et slikt kjøretøy er ekstremt bra.

Endret 8. juli 2021 av Wisd0m

[Nuttery]

Selv er jeg kvinne, og føler jeg har nådd en relativ finansiell uavhengighet.

Jeg arvet 2,8 millioner for en del år siden, som jeg kjøpte en leilighet for (0kr i boliglån). 
Betalte ned studielånet med oppsparte midler den dagen jeg var ferdig studert. 
Vært gjeldsfri store deler av mitt voksenliv, og vært flink til å spare hele livet.

Har ikke det best betalte yrket (sykepleier) i utgangspunktet, men med litt ekstravakter her og der får jeg utbetalt ca 32-42 000 hver måned, noe jeg er fornøyd med. Faste utgifter (inkludert et nøkternt forbruk) ligger på rundt 10 000kr mnd.

Har nå en NW på ca 1,6 millioner i kontanter/buffer/investeringer, og en leilighet som i dag kan selges for ca 4,5 millioner.

Sparer og investerer rundt 20-30k i måneden. Lever veldig komfortabelt. 

 

[Zeph]

Nuttery skrev (1 time siden):

Selv er jeg kvinne, og føler jeg har nådd en relativ finansiell uavhengighet.

Jeg arvet 2,8 millioner for en del år siden, som jeg kjøpte en leilighet for (0kr i boliglån). 
Betalte ned studielånet med oppsparte midler den dagen jeg var ferdig studert. 
Vært gjeldsfri store deler av mitt voksenliv, og vært flink til å spare hele livet.

Har ikke det best betalte yrket (sykepleier) i utgangspunktet, men med litt ekstravakter her og der får jeg utbetalt ca 32-42 000 hver måned, noe jeg er fornøyd med. Faste utgifter (inkludert et nøkternt forbruk) ligger på rundt 10 000kr mnd.

Har nå en NW på ca 1,6 millioner i kontanter/buffer/investeringer, og en leilighet som i dag kan selges for ca 4,5 millioner.

Sparer og investerer rundt 20-30k i måneden. Lever veldig komfortabelt. 

Du ligg godt an då ja, men er du per definisjon økonomisk uavhengig så lenge du har jobb som betjener faste utgifter? Om du kun har 10 000 i utgifter i månaden så kan du kanskje leve på avkastning frå fond om dei 1.6m sto i stabile fond. Hadde du solgt leilegheita og putta det i fond kunne du òg fint klart å leve på avkastninga sjølv om meir måtte gått til leigeutgifter.

Finansiell uavhengigheit iht. Wikipedia:

Sitat

Økonomisk uavhengighet er statusen for å ha nok inntekt til å betale leveutgiftene resten av livet uten å måtte være ansatt eller avhengig av andre. Inntekt opptjent uten å måtte jobbe en jobb blir ofte referert til som passiv inntekt.

Trivest du i dagens situasjon eller ser du for deg å jobbe mindre eller på andre måtar?

[Nuttery]

Zeph skrev (5 minutter siden):

Du ligg godt an då ja, men er du per definisjon økonomisk uavhengig så lenge du har jobb som betjener faste utgifter? Om du kun har 10 000 i utgifter i månaden så kan du kanskje leve på avkastning frå fond om dei 1.6m sto i stabile fond. Hadde du solgt leilegheita og putta det i fond kunne du òg fint klart å leve på avkastninga sjølv om meir måtte gått til leigeutgifter.

Finansiell uavhengigheit iht. Wikipedia:

Trivest du i dagens situasjon eller ser du for deg å jobbe mindre eller på andre måtar?

Jeg er ganske sikker på at jeg kunne levd på avkastningen på det jeg har investert nå, med dagens forbruksnivå. Jeg kunne også gått over til å jobbe betydelig mindre enn jeg gjør i dag uten å lide økonomisk av det. Derimot ser jeg ingen poeng i det; jeg er enda ung og sprek, samt trives med å jobbe  

Men jeg ser jo for meg at jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å f.eks bytte jobb (ut av turnus=tjene mindre) og eventuelt jobbe mindre på sikt. Det kommer jo også an på en del variabler - om jeg får meg partner, barn, om jeg(vi?) vil kjøpe større bolig etc. 

Ideelt sett ønsker jeg at neste bolig skal ha en utleieenhet, f.eks. 

Endret 8. juli 2021 av Nuttery

[PgUp]

Nuttery skrev (3 timer siden):

Selv er jeg kvinne, og føler jeg har nådd en relativ finansiell uavhengighet.

Jeg arvet 2,8 millioner for en del år siden, som jeg kjøpte en leilighet for (0kr i boliglån). 
Betalte ned studielånet med oppsparte midler den dagen jeg var ferdig studert. 
Vært gjeldsfri store deler av mitt voksenliv, og vært flink til å spare hele livet.

Har ikke det best betalte yrket (sykepleier) i utgangspunktet, men med litt ekstravakter her og der får jeg utbetalt ca 32-42 000 hver måned, noe jeg er fornøyd med. Faste utgifter (inkludert et nøkternt forbruk) ligger på rundt 10 000kr mnd.

Har nå en NW på ca 1,6 millioner i kontanter/buffer/investeringer, og en leilighet som i dag kan selges for ca 4,5 millioner.

Sparer og investerer rundt 20-30k i måneden. Lever veldig komfortabelt. 

 

Imponerende å spare såpass mye i mnd, er enig i at å leve på 10k i mnd kan gå ganske fint uten betjening av lån. Hvis man ikke har noen spesielle uvaner eller dyre hobbier er egentlig de fleste "ting" i dag ganske billige. Lønna har økt, mens hvitevarer, TV-er, klær o.l. har stått ganske på stedet hvil for prisøkning. 

 

Planlegger snart kjøp av et sted å bo, dog tar jeg opp så mye lån jeg kan få da penger er veldig billig for tiden. Så kjører jeg heller på med maks i indeksfond. Kunne brukt mer egenkapital, men siden jeg greier fint å betjene lån så kjører jeg heller på med fond.

 

Har du vurdert å låne på bolig og investere mer, eller er du mer fornøyd med følelsen av å være gjeldsfri? 

[Nuttery]

PgUp skrev (På 8.7.2021 den 16.39):

Imponerende å spare såpass mye i mnd, er enig i at å leve på 10k i mnd kan gå ganske fint uten betjening av lån. Hvis man ikke har noen spesielle uvaner eller dyre hobbier er egentlig de fleste "ting" i dag ganske billige. Lønna har økt, mens hvitevarer, TV-er, klær o.l. har stått ganske på stedet hvil for prisøkning. 

 

Planlegger snart kjøp av et sted å bo, dog tar jeg opp så mye lån jeg kan få da penger er veldig billig for tiden. Så kjører jeg heller på med maks i indeksfond. Kunne brukt mer egenkapital, men siden jeg greier fint å betjene lån så kjører jeg heller på med fond.

 

Har du vurdert å låne på bolig og investere mer, eller er du mer fornøyd med følelsen av å være gjeldsfri? 

Jeg synes også det meste er ganske billig. Skulle jeg levd på 10k i mnd i dag hadde fordelingen sett omtrent slik ut:

4500 (fellesutgifter, treningsabbonement, telefon, spotify, strøm, forsikring).
2500 husholdning/mat
3000 kr til "gøy"

Jeg har vurdert det, men har konkludert med at det ikke er noe for meg. Maks avkastning er en fin tanke, men jeg tenker tryggheten i å være gjeldsfri og ikke ha noen store utgifter jeg MÅ betale veier tungt for meg  

For øyeblikket sparer jeg ca 250-300k per år, og tenker jeg får være fornøyd med det! 

[mvvp_x]

Noen anbefalinger om hva er det lureste å gjøre med BSU etter boligkjøp? 

Jeg mener nå at skattefradrag er ikke aktuelt lengre etter boligkjøpet eller/og hvis man fyller 34 år (da de fleste BSU kontoer blir vanlig sparekontoer med c.a. 1% rente i stedet for 2-3%).

 

a) Et enkelt nedbetaling av boliglånet (e.g. 200K med engang). Jeg ser det som å overføre pengene til mer eierskap av boligen. Jeg antar at først må man avtale det med banken man har boliglånet i, men er litt usikkert om hvordan det påvirker nedbetallingsplan, renter, osv.

b) Bruke de midlene månedlig til å betale lånet. Bruke det ekstra sparte beløpet hver måned til å investere i fond/aksjer/etc. Så det betyr at man gradvis konverterer BSU til investeringer.

c) ...noe annet?

 

Hva har dere gjort / planlegger å gjøre?

[Matsemann]

Jeg gjør B. Veldig enkelt, og vil heller ha de pengene i fond enn mer EK i leiligheten.

[mvvp_x]

Nuttery skrev (6 timer siden):

Jeg synes også det meste er ganske billig. Skulle jeg levd på 10k i mnd i dag hadde fordelingen sett omtrent slik ut:

4500 (fellesutgifter, treningsabbonement, telefon, spotify, strøm, forsikring).
2500 husholdning/mat
3000 kr til "gøy"

Jeg har vurdert det, men har konkludert med at det ikke er noe for meg. Maks avkastning er en fin tanke, men jeg tenker tryggheten i å være gjeldsfri og ikke ha noen store utgifter jeg MÅ betale veier tungt for meg  

For øyeblikket sparer jeg ca 250-300k per år, og tenker jeg får være fornøyd med det! 

Det helt mulig (men om du har bil eller barn blir det annerledes).

Jeg personlig skulle kanskje jobbe og investere litt mer hvis jeg var deg.

 

Vi to bruker c.a. 35 000 (gjennomsnitt i de siste 3 årene) sammen. Så det er 18 000 pr pers. 

Der inkluderer jeg boliglåns nedbetaling som ett kostnad: i virkeligheten kan man si bare rentedelen er en faktisk kostnad og resten er bare å investere kapitalen i boligen. Men jeg liker å regne alt som et kostnad likevel siden jeg må jo bruke pengene hver måned.

En del reising, som kan bli sett på som en luksus, er inkludert der (litt lavere i 2020/2021 en vanligvis).

[Nuttery]

mvvp_x skrev (1 minutt siden):

Det helt mulig (men om du har bil eller barn blir det annerledes).

Jeg personlig skulle kanskje jobbe og investere litt mer hvis jeg var deg.

 

Vi to bruker c.a. 35 000 (gjennomsnitt i de siste 3 årene) sammen. Så det er 18 000 pr pers. 

Der inkluderer jeg boliglåns nedbetaling som ett kostnad: i virkeligheten kan man si bare rentedelen er en faktisk kostnad og resten er bare å investere kapitalen i boligen. Men jeg liker å regne alt som et kostnad likevel siden jeg må jo bruke pengene hver måned.

En del reising, som kan bli sett på som en luksus, er inkludert der (litt lavere i 2020/2021 en vanligvis).

Hva mener du? Jeg jobber ca 120-130% hver mnd, og dette begrenses av arbeidsgiver. Investerer 250-300k/år

[mvvp_x]

Nuttery skrev (1 minutt siden):

Hva mener du? Jeg jobber ca 120-130% hver mnd, og dette begrenses av arbeidsgiver. Investerer 250-300k/år

 

Jeg håper jeg ikke ble misforstått 😛 Jeg mente at jeg heller ville at investeringene mine skulle returnere litt mer enn 120 000 / år hvis jeg skulle slutte å jobbe og bli FIRE.

(250-300k per år i investering er fantastisk, bra jobba  )

[Nuttery]

Åja, skjønte det i form av at du mente jeg burde jobbe og investere mer.

Jeg har ingen mål om å slutte å jobbe nå/leve på avkastning (jeg er i 20-årene). Men jeg KUNNE gjort det! 

Kommer nok til å fortsette i samme tralten en del år til Med sparing/investering/jobbing. 

[EnEn]

Matsemann skrev (På 11.7.2021 den 0.22):

Jeg gjør B. Veldig enkelt, og vil heller ha de pengene i fond enn mer EK i leiligheten.

Jeg føler dette temaet ikke blir belyst nok i debatten. Ved å belåne egen eiendom og å sette de lånte pengene i indeksfond kan en oppnå FIRE mye tidligere. Når den effektive renten er lavere enn inflasjon lønner det seg ekstra mye. Klart man tar en økt risiko, men med en fast jobb, FIRE mindsett og masse kapital investert er sjansen din for å defaulte på boliglånet mye mindre enn for den gjengse førstegangskjøperen av bolig.

Over tid stiger verdien av eiendom og indeksfond målt i fiat valuta. I alle fall eiendom i urbane strøk. Så har man en lang tidshorisont og risikovilje (som er 2 ting man må ha uansett når en investerer) vil dette lønne seg.

Tenker vi skatt blir fradrag for gjeldsrenter kalkulert per annum, mens inntektsbeskatning for utbytte av indeksfond i AKS blir krevd ved uttakelse av overskuddet. Med andre ord får man en renters rente effekt (logaritmisk) på avkastningen, mens man får gjeldsfradraget hvert år. Da kan man investere det årlige fradraget og få enda en boost på avkastningen..

Eier man en eiendom 100% og den stiger 10% i verdi har man tjent 10%

Har man 20% i egenkapital og verdien på boligen stiger 10% har man tjent 50%..

De 80% man da ikke plasser i bolig, men i indeksfond vil også over tid gi en høyere forventet avkastning enn hvis man hadde hatt de i eiendom (også selv om en tar i betraktning de gunstige skattefordelene ved eiendom kontra aksjefond).

[Olsen56]

EnEn skrev (11 timer siden):

Jeg føler dette temaet ikke blir belyst nok i debatten. Ved å belåne egen eiendom og å sette de lånte pengene i indeksfond kan en oppnå FIRE mye tidligere. Når den effektive renten er lavere enn inflasjon lønner det seg ekstra mye. Klart man tar en økt risiko, men med en fast jobb, FIRE mindsett og masse kapital investert er sjansen din for å defaulte på boliglånet mye mindre enn for den gjengse førstegangskjøperen av bolig.

Over tid stiger verdien av eiendom og indeksfond målt i fiat valuta. I alle fall eiendom i urbane strøk. Så har man en lang tidshorisont og risikovilje (som er 2 ting man må ha uansett når en investerer) vil dette lønne seg.

Tenker vi skatt blir fradrag for gjeldsrenter kalkulert per annum, mens inntektsbeskatning for utbytte av indeksfond i AKS blir krevd ved uttakelse av overskuddet. Med andre ord får man en renters rente effekt (logaritmisk) på avkastningen, mens man får gjeldsfradraget hvert år. Da kan man investere det årlige fradraget og få enda en boost på avkastningen..

Eier man en eiendom 100% og den stiger 10% i verdi har man tjent 10%

Har man 20% i egenkapital og verdien på boligen stiger 10% har man tjent 50%..

De 80% man da ikke plasser i bolig, men i indeksfond vil også over tid gi en høyere forventet avkastning enn hvis man hadde hatt de i eiendom (også selv om en tar i betraktning de gunstige skattefordelene ved eiendom kontra aksjefond).

Jeg føler at dette blir belyst ganske godt i FIRE-miljøene, i hvertfall  de blogger jeg leser og følger. 
Alltid ha så mye billig lån du kan, så fikser inflasjonen resten. 

At dette ikke blir belyst utenom FIRE/finans miljøer, synes jeg er veldig bra. Da å leke med lån, ikke er for alle. 

[logaritmemannen]

Jeg kom over en "amerikansk" strategi kalt "Buy, borrow, die" som likner litt på det som EnEn forteller om. Den går ut på å låne penger med sikkerhet i sine investeringer i stedet for å realisere investeringene (noe som utløser gevinstskatt). Hva tenker dere om denne metoden?

Buy borrow die

You could have a dumb oversimplified model that goes like this:

1. In the olden days, rich people invested their money in stocks and bonds. They wanted cash flow from those stocks and bonds, money that they could live on without spending principal. So the stocks and bonds produced cash flows. Investment-grade bonds paid interest, blue-chip stocks paid dividends, and their rich owners used the interest and dividend payments to finance their lifestyles.
2. In modern days, rich people still invest their money in stocks and bonds, but they have discovered the concept of tax efficiency. Dividends and interest payments are taxable; if you have $100 million of wealth, it earns 5% a year in interest and dividends, and you pay a 40% tax rate, then in a year you will pay $2 million of taxes and be $3 million richer. You’d prefer not to pay the taxes.
3. So it is no longer particularly expected that good stocks will pay large, or any, dividends: Companies retain earnings to reinvest in growth (rewarding their shareholders with capital appreciation rather than dividends), or if they want to return cash they do it via tax-efficient buybacks rather than dividends.
4. Meanwhile the interest rates on bonds are really low. This is more of a macroeconomic thing than a tax-efficiency thing, honestly, but it’s worth noting.
5. If you have $100 million of wealth and it appreciates by 5% per year without paying out any cash, then in a year you will pay no taxes and be $5 million richer. Better!
6. How do you pay for your lifestyle? Well, if you have $100 million, you can pretty easily borrow money secured by your portfolio. If you borrow $3 million a year (what we assumed you were taking home under the old system) and your wealth keeps compounding at 5% per year, you will never borrow more than about 23% of the value of your holdings. 1  A bank should be fairly comfortable lending you 23% of the value of your portfolio of stocks and bonds, since you’re rich.
7. Borrowing money is not income, so you don’t pay taxes on it.
8. And you’ll pay very low interest on this borrowing (see point 4).

Kilde: https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2021-07-26/it-s-easy-to-borrow-money-if-you-have-money?utm_medium=social&utm_campaign=socialflow-organic&cmpid=socialflow-facebook-business&utm_content=business&utm_source=facebook&fbclid=IwAR2RbLvPhfrz7Xzy4_-yjY-pPQr4qhSByzEkcXrbpB22ehmMdGYBY_sfrFs

Forklaring: https://wallethacks.com/buy-borrow-die-estate-planning-strategy/

[Sverre1969]

3 hours ago, logaritmemannen said:

Jeg kom over en "amerikansk" strategi kalt "Buy, borrow, die" som likner litt på det som EnEn forteller om. Den går ut på å låne penger med sikkerhet i sine investeringer i stedet for å realisere investeringene (noe som utløser gevinstskatt). Hva tenker dere om denne metoden?

Det der er jo en velkjent strategi for å bringe nåverdien av latent skatt så langt ned mot kr 0 som mulig...

I Norge dette dog mindre interessant (men ikke uinteressant) da en ved rasjonell planlegging (ASK, AS) kan leve av (skattefri) innskutt kapital før en må skatte av opptjent kapital.

Endret 27. juli 2021 av Sverre1969

[Zeph]

Korleis ser tidshorisonten ut om du stadig vekk makser lån på bustad og investerer i fond? Gitt at du faktisk får ein stabil avkastning på 6-7% i året, noko ein sjølvsagt aldri veit.

For å i det heile tatt kunne koma i den situasjonen må du ha kapital nok til å ha nedbetalt mykje av lånet. Tar du opp 85% i lån så må du betale ned ekstra heile veien for å kunne låne opp og nytte lånet.

[Sverre1969]

33 minutes ago, Zeph said:

Korleis ser tidshorisonten ut om du stadig vekk makser lån på bustad og investerer i fond? Gitt at du faktisk får ein stabil avkastning på 6-7% i året, noko ein sjølvsagt aldri veit.

For å i det heile tatt kunne koma i den situasjonen må du ha kapital nok til å ha nedbetalt mykje av lånet. Tar du opp 85% i lån så må du betale ned ekstra heile veien for å kunne låne opp og nytte lånet.

Det er vel først og fremst en strategi for de som ikke lenger husker hva et boliglån er, for å si det slik…