Den store tråden om finansiell uavhengighet

[Bjarnemann]

Da kan jeg meddele tråden at vi i går kjøpte oss...: enebolig med utleie! 

• Sentralt plassert på Grorud. Enkel adkomst til "alt".
• Tre soverom i egen del
• Utleiedel som i dag genererer 8 500
  • MEN: siden vi har både soverom og stue i kjelleren, skal vi nok kunne leie ut hele underetasjen. Da regner jeg med at vi fort snakker opp mot 14k i samla leieinntekter. Kanskje enda litt mer. Og det kan vi faktisk gjøre en stund - vi sitter fortsatt igjen med to soverom selv - så dette opplegget tåler også en bolle i ovnen. Men to, da må vi ha tilbake "vår" del av underetasjen. Vi vil uansett fortsatt ha leieinntekter.
• 2017. TG1 på alt - generelt høy standard. Moderne bolig.
• Prisantydning: 8 500 000. Ga 8 600 000
  • Småfornøyd med egen innsats. 8,6 var vår definitive limit. Og da hadde bankmennesket blitt sur på meg mer enn én gang ila prosessen. Hun har vært pepra med mails, telefonsamtaler og argumenter om både det ene og det andre. 
  • Derfor: selv om så dyre objekter ikke nødvendigvis går de 3-4-500 over antydning som har blitt "normen" i Oslo, så var det en viss paranoia over at en budrunde skulle føre til at drømmeboligen glapp. Vi hadde nemlig, aldri i livet, fått 8 650.
  • 11:58 ringte jeg megler og bemerka at ingen så langt hadde lagt inn bud. Sa så at dette er et sjansestykke for begge parter, men at jeg klemmer til med et bud rett på prisantydning. Halvtimes akseptfrist - TENK FORT. Lyktes med å dra påfølgende forhandlinger "offline", og dro boligen i havn på 8,6. Smålumpent gjort, men når det kommer til drømmeboligen, det framtida skal bygges på, så er det uten dårlig samvittighet.

Så kan det godt hende at vi betalte et par hundre for mye. Selv om jeg vanskelig ser det for meg. Vi hadde sett på MANGE boliger, og ingen av dem gikk under antydning. Vi hadde også nok referansepunkter til å vite at dette langtfra var en dårlig deal. Det skal nok også mye til, i dagens marked, at selger godtar bud under prisantydning. Men hvis vi betalte litt for mye, så spiller jo det ingen rolle. Det som spiller en rolle, er at investeringa er gjort.

Så blir neste steg av planen, å få banken til å gi oss mest mulig av kjøpesummen i lån. Etter salg av leilighetene mine, samt aksjefondet jeg har, så har jeg EK på ~3kk. Banken vil jo at jeg går inn med dette, men jeg tar heller et høyere lån til 2,15% rente (fem års binding), enn å slakte aksjefondet mitt. Aksjefondet gir bedre avkastning, i tillegg til at jeg vil sove langt bedre om natta hvis jeg har noen millioner som potensielt kan brukes til bøffer. Så får vi se hvem som vinner den tautrekkinga 
 

Endret 20. april 2021 av Bjarnemann

[Matsemann]

Bjarnemann skrev (2 timer siden):

Tre soverom i egen del

Grattis med kjøp! Om du skal bruke barnerommet som hjemmekontor må du kanskje male over POLITI på veggen 😂

Om du beholder 1M i fond må du vel ha et lån på 6,6M som med 5x inntekt gir at inntekten må ligge på rundt 1,3M. Om det bare var du av dere to som hadde inntekt for øyeblikket er det jo trolig allerede i grenseland selv om du spytter inn alle 3M og får 5,6 i lån? Jeg skjønner det føles som en sikkerhet for deg med buffer, men banken vil jo også ha sin sikkerhet hehe.

Forøvrig, husk at du ikke trenger bruke samme bank for det faktiske lånet. Om du har et tilbud fra dem kan du bruke det for å shoppe rundt og høre om noen vil strekke seg bittelitt lenger for å få deg som kunde.

 

Matsemann skrev (På 7.4.2021 den 21.07):

🤔Forøvrig fått tilbud om å kjøpe meg inn. Tenker uansett å spytte inn litt, gøy å føle man er med på "reisen". Spørsmålet er hvor mye? Uten å si for mye, en startup som er over kneiken, så jeg er nok for sent ute for å få 100x-eren på innskudd. Er priset til over milliarden allerede. Så blir promiller jeg kommer til å eie. Men nok en del potensiale uansett fremover. Bare dumt å putte alle egg i en kurv, at både inntekt og sparing er knyttet opp mot samme bedrift. Samtidig er det jo en god mulighet for litt ekstra avkastning

Endte opp med å spytte inn ~20% av min formue. Det har jeg råd til å tape og verdt risikoen. De annonserte dagen etter jeg postet at de går internasjonalt, så det kan bli en voldsom ekspansjon. Samtidig veldig kapitaltungt og mye konkurranse så kan også gå åt skogen. Time will show.

[ITtraktor]

Bjarnemann skrev (21 timer siden):

Da kan jeg meddele tråden at vi i går kjøpte oss...: enebolig med utleie! 

• Sentralt plassert på Grorud. Enkel adkomst til "alt".
• Tre soverom i egen del
• Utleiedel som i dag genererer 8 500
  • MEN: siden vi har både soverom og stue i kjelleren, skal vi nok kunne leie ut hele underetasjen. Da regner jeg med at vi fort snakker opp mot 14k i samla leieinntekter. Kanskje enda litt mer. Og det kan vi faktisk gjøre en stund - vi sitter fortsatt igjen med to soverom selv - så dette opplegget tåler også en bolle i ovnen. Men to, da må vi ha tilbake "vår" del av underetasjen. Vi vil uansett fortsatt ha leieinntekter.
• 2017. TG1 på alt - generelt høy standard. Moderne bolig.
• Prisantydning: 8 500 000. Ga 8 600 000
  • Småfornøyd med egen innsats. 8,6 var vår definitive limit. Og da hadde bankmennesket blitt sur på meg mer enn én gang ila prosessen. Hun har vært pepra med mails, telefonsamtaler og argumenter om både det ene og det andre. 
  • Derfor: selv om så dyre objekter ikke nødvendigvis går de 3-4-500 over antydning som har blitt "normen" i Oslo, så var det en viss paranoia over at en budrunde skulle føre til at drømmeboligen glapp. Vi hadde nemlig, aldri i livet, fått 8 650.
  • 11:58 ringte jeg megler og bemerka at ingen så langt hadde lagt inn bud. Sa så at dette er et sjansestykke for begge parter, men at jeg klemmer til med et bud rett på prisantydning. Halvtimes akseptfrist - TENK FORT. Lyktes med å dra påfølgende forhandlinger "offline", og dro boligen i havn på 8,6. Smålumpent gjort, men når det kommer til drømmeboligen, det framtida skal bygges på, så er det uten dårlig samvittighet.

Så kan det godt hende at vi betalte et par hundre for mye. Selv om jeg vanskelig ser det for meg. Vi hadde sett på MANGE boliger, og ingen av dem gikk under antydning. Vi hadde også nok referansepunkter til å vite at dette langtfra var en dårlig deal. Det skal nok også mye til, i dagens marked, at selger godtar bud under prisantydning. Men hvis vi betalte litt for mye, så spiller jo det ingen rolle. Det som spiller en rolle, er at investeringa er gjort.

Så blir neste steg av planen, å få banken til å gi oss mest mulig av kjøpesummen i lån. Etter salg av leilighetene mine, samt aksjefondet jeg har, så har jeg EK på ~3kk. Banken vil jo at jeg går inn med dette, men jeg tar heller et høyere lån til 2,15% rente (fem års binding), enn å slakte aksjefondet mitt. Aksjefondet gir bedre avkastning, i tillegg til at jeg vil sove langt bedre om natta hvis jeg har noen millioner som potensielt kan brukes til bøffer. Så får vi se hvem som vinner den tautrekkinga 
 

Gratulerer så mye med drømmeboligen! Dette med å potensielt ha betalt for mye har jeg også følt litt på. Men har konkludert som deg at det viktigste er at investeringen er gjort, og ikke om man kunne fått boligen ett par hundre tusen billigere. De skattefrie leieinntektene henter uansett raskt inn igjen dette. 

Selv synes jeg det er litt interessant å regne på hvor mye overtid eller ekstra inntekt man må ha brutto for å sitte igjen med tilsvarende det de skattefrie leieinntektene gir. Det er mye!

[Bjarnemann]

@Matsemann: Takk for det! Og, hehe, du fant boligen, ja. Veldig kjønsstereotypisk barnesoverom, det skal tidligere eier ha, men det fikses jo lett. Og bortsett fra det, så kunne vi ikke vært mer fornøyd!

Ja, hva skal man si. Vi er nok litt utenfor denne 5*regelen 😛 Eller mer presist: banken gir oss maks belåning, innenfor 5*, også låner en slektning resten på eget hus, og fører over til oss. Også betaler vi bare hans lån. Vi kommer, som foreslått tidligere i tråden, å ha avdragsfrihet på eget lån.

Så vet jo alle greia; slektningens lån blir vårt lån, men formelt sett, så er vi innenfor 5*. Det er dette slektninglånet jeg vil ha så høyt som mulig. Og, ja, det kan jo være praktisk å ha en stor sum penger tilgjengelig hvis noe skulle skje, men jeg er i grunn ikke så bekymra på den fronten. Jeg stoler på regnestykkene mine. Det går mer på at jeg ikke vil ofre fondet mitt. Det gir (mye) bedre avkastning å ha penga der, enn i et lavere boliglån. Penger i bakhånd, er en hyggelig bonus.

Men siden alle vet greia, så regner jo banken slekntingens lån over på oss. Og da er de bekymra for betjeningsevnen vår, og bla, bla, bla. Og det er her tautrekkinga starter. Jeg har dessuten et ess i ermet: hun klarte faktisk, i en leddsetning å gi meg en god ide: ikke bare kan slektning låne på eget hus, han kan faktisk også låne på vårt hus. Det er mye pant igjen i det.

Mao: slektning låner maks på egen bolig. Jo mer han låner, jo mer EK sitter vi igjen med. Men ikke bare det: vi kan faktisk kausjonere for han, slik at han kan låne enda mer. Skikkelig jalla opplegg, men det funker jo. Og regnestykkene er solide. Alle økonomisk oppegående folk vet at lånet betjenes med letthet. Problemet er bankens fetisj for dette SIFO-opplegget. Og hvis man først skal tenke risiko, så er det jo faktisk også en fordel at vi ikke sitter helt skrapa igjen. 1,5M i aksjefond, selv etter et kursfall på -50%, er bra mange avdrag på lånet.

 

@ITtraktor: Takk! For det første: vi er enige der. I det lange løp, har det ingenting å si. Leieinntekter kompenserer - og antatt verdiøkning på bolig. Moderate +3,5%/året, utgjør over 20 løk i måneden, så, ja. Nå er vi innafor, inflasjonen spiser opp boliglånet, vi kan anta at boligen øker i verdi, og vi har leieinntekter. Det er det som betyr noe. Helvete, vi kunne betalt ni, og det hadde fortsatt vært god butikk (sånn sett bort fra at banken hadde skutt oss 😂).

Men når det er sagt: ingen kan beskrive boligmarkedet presist, og jeg er langt fra noen megler, men jeg er sikker på at dette faktisk var et godt kjøp. Jeg føler meg som en skikkelig røver, som fikk huset for 8,6. Vi har godt med empiri for å belegge den påstanden. To enkle, konkrete eksempler:

• Hus i Nittedal: 170 kvadrat, fin standard, utleiedel. Men ikke like nytt og flott som vårt. Og Nittedal. Solgt for 8,5.
• Hus på Vinterbro: 226 kvadrat, joda. Men eldre, dårligere standard, og på Vinterbro. 8, 650.

Jeg skjønner at jeg er inhabil som faen, men jeg ville mye heller hatt vårt hus enn disse to. Vi har kort vei til ALT (bla 25 min til Gardermoen), og så super standard som man får det. Og kjeller i garasjen på 32 kvadrat, som blir tidenes bod, og/eller treningsrom. Samt mulighet for å bygge taktereasse. Igjen: jeg er både inhabil, og heller ikke eiendomsmegler, men etter min vurdering, er vår bolig et bedre objekt enn disse to.

Så jeg føler at vi har gjort et skikkelig godt kjøp. Jeg tror også det sitter langt inne å selge under prisantydning i dagens marken. Men hvis vi blåste 100-200 løk unødvendig, så lever jeg svært godt med det.

[Wisd0m]

Ville ikke tenkt så mye på om du brukte 100-200 kNOK unødvendig. Jeg gjorde vel antagelig det når jeg kjøpte leiligheten her, men akkurat dette objektet måtte jeg vente sikkert fem år til før kom på nytt igjen i markedet. Å sitte å vente har også en pris. Du har jo lett litt, og å sitte på gjerdet år etter år har også en betydelig kostnad.

Endret 22. april 2021 av Wisd0m

[Mag ne]

Bjarnemann skrev (På 20.4.2021 den 18.53):

 

Så blir neste steg av planen, å få banken til å gi oss mest mulig av kjøpesummen i lån

Du ønsker mest mulig av bankens produkt? Tipper selgeren ikke blir altfor vanskelig.

[Olsen56]

Hvilken bank fikk du lån i?

[Bjarnemann]

3 hours ago, Wisd0m said:

Ville ikke tenkt så mye på om du brukte 100-200 kNOK unødvendig. Jeg gjorde vel antagelig det når jeg kjøpte leiligheten her, men akkurat dette objektet måtte jeg vente sikkert fem år til før kom på nytt igjen i markedet. Å sitte å vente har også en pris. Du har jo lett litt, og å sitte på gjerdet år etter år har også en betydelig kostnad.

Stemmer  

38 minutes ago, Mag ne said:

Du ønsker mest mulig av bankens produkt? Tipper selgeren ikke blir altfor vanskelig.

Man skulle jo tro at det var sånn, i hvert fall! Økonomisk oppegående kunde med solide regnestykker som ber om å få lov til å betale enda mer i rente. Men SIFO-fetisj, og avversjon mot (oppkonstruert) risiko. Nuvel. Slår dårlig ut for meg som individ, men på samfunnsnivå, så kan man nok alltids argumentere for at det har en viss hensikt.

[Bjarnemann]

Vi får se hvordan denne tautrekkinga går. Jeg ser på meg selv som en luring, og har ikke helt avskrevet muligheten for et så stort lån at jeg berger så mye som mulig av EK'en min. Men bankdama holder hardt i tauet, og det hjelper jo ikke saken at jeg allerede har brukt opp mye mase- og fiffige løsninger-kvote. Hun er småsur alt før hun leser mailsa jeg sender 😁Ved maks belåning, berger jeg så mye EK at fruen og jeg ender opp med å gå inn med ~like mye. Kanskje med noen hundretuseners skilnad, men ikke noe å skrive hjem om.

Men hvis jeg ikke får til dette, så snakker vi i verste fall at jeg går inn med ~3, og hun 0,5. Lykkes jeg litt, så går jeg kanskje inn med 2. Osv. Uansett: en så stor skjevfordeling at det må "ordnes" på en eller annen måte. Jeg ønsker ikke selv noe annet enn 50/50 eierfordeling, og jeg ser det også som et dårlig alternativ at hun skal betale mer på lånet enn meg. Skal jeg leve livet i sus og dus med en høy lønn, mens hun må snu kroner - det gir en dårlig smak i munnen. Jeg kan ingenting om sånne saker, men kan følgende være en høvelig gangbar løsning?

• Vi lager et dokument (kanskje vi hyrer en advokat), på at hun og jeg har gått inn med XXX EK. 
• Hvis vi på et senere tidspunkt får en høyere samla inntekt, så øker vi lånet, også henter jeg ut egenkapitalen min. For at det ikke skal bli en for elendig løsning for min del, så tar vi med i avtalen at jeg får en avkastning på EK tilsvarende det det er rimelig å anta at boligen har økt i verdi.
  • Det er lagt til grunn at hun skal studere. Enten så får hun en ålreit jobb nå, og dropper studiene, eller så får hun seg (forhåpentligvis) jobb etter studiene.
• Skulle det bli slutt, og vi selger, legges samme regnestykke til grunn. Jeg gikk inn med XXX i EK, og får avkastning tilsvarende økning i verdi.
• Ditto om det blir slutt, og den ene kjøper ut den andre.

Som sagt: jeg kan ingenting om dette. Er dette a) gjennomførbart i et avtaleverk, og b) en høvelig fair løsning? Snytes en av oss urimelig mye?

Endret 24. april 2021 av Bjarnemann

[PgUp]

Trenger en statusoppdatering nå  

[Wisd0m]

On 6/29/2021 at 12:02 AM, PgUp said:

Trenger en statusoppdatering nå  

Enig! Men mulig han er midt oppe i flyttinga nå 😊

 

Edit: Må si jeg kjenner meg igjen i tankegangen til Bjarnemann angående boliglån. Er et slit når man vet hvor godt man kan tjene på billige indeksfond 😆

 

 

Endret 4. juli 2021 av Wisd0m

[Zeph]

Eg går ned i 50%-stilling på ubestemt tid i november og satsar på å vere gjeldsfri ila. første halvår 2022. Kunne kanskje betalt ned lånet i år, men prioriterer å bygge opp litt buffer før 50%. Flyttar nok innan 1-2 år til hus, så kan bli litt lån der, men totalt i hushaldet blir det ikkje så stor endring frå i dag.

Neste år går eg kanskje over til elbil for å redusere faste utgifter endå meir. Satsar på at eg får dekka det meste av kjøpet ved salg av bilen eg har i dag, ev. eit mindre lån, men når utgangspunktet er null låneutgifter så er det til å leve med. Kan ha det på bustaden med lang nedbetalingstid og betale ned fortare ved kapasitet.

[Matsemann]

Sikkert for sent for Bjarnemann, men slik Matsemann og samboer løste det var å skjevfordele lånet basert på EK, og beholde 50/50 eierbrøk. Men for vår del var det greit da begge tjener ish det samme, det gjør jo ikke Bjarne.

Har ikke helt ekte tall, men for å forklare ca hvordan vi gjorde med runde tall:
Kjøper leilighet til 6M. Hun går inn med 1,5M EK, jeg 0. Vi tar opp et lån på 4,5M. Siden begge egentlig skal betale 3M hver, er da 3M av lånet mitt, og 1,5M av lånet hennes. Så 66,67% av låneutgiftene betales av meg, og resten av henne.

Alle forsøk på å fordele ting annerledes synes jeg fort blir urettferdig på noe vis. Skulle vi nå selge med tap, vil det spise likt av begges andel (så hun taper litt EK, jeg sitter igjen med lån). Skulle vi selge med vinst vil vi få ut like mye hver, samt at hun jo får sin EK. Eneste er at man kan jo si at jeg tjener litt på det ved å slippe å gå inn med mye EK i dette tilfellet og i stedet la det bli i fond. Men siden jeg betaler mer hver mnd, kan hun derimot spare tilsvarende ekstra i fond hver mnd (og jeg gikk ikke inn med 0, var bare for å vise enkel matte).

Sånn sett er jeg ikke fan av forslaget om at Bjarne skal få XXX økning i verdi, da det er veldig vanskelig å regne seg frem til en fair sum. Om du går inn med 1M, hun med 0, på en leilighet til 8M, og så øker den 1 mill i verdi. Skal du da få alt overskuddet fordi du gikk inn med 1 mill? Hva om du gikk inn med 100k og hun 0? Synes det er vanskelig å finne noe fornuftig. Hva om leiligheten synker i verdi da? Skal du få lov til å ta ut din EK, og så deler dere på tapet? Det høres jo fair ut, siden du ellers blir straffet for å gå inn med EK. Men samtidig om du skal få ekstra av et evt overskudd men få ut din EK ved tap er det jo null risiko, så bare oppside for din del.

Poenget er i hvert fall at man må tenke igjennom hva som virker fair gitt både ekstrem oppgang og nedgang, og om det gir mening med andre beløp. Jeg så noen en gang som holdt på å ende opp med at ene parten i praksis eide dobbelt så mye av leiligheten da den ene gikk inn med 100k og den andre 200k og de delte lånet likt seg i mellom, men den som gikk inn med 200k skulle få dobbelt så mye av overskuddet. Det blir jo plutselig veldig feil.

[Matsemann]

Matsemann skrev (1 minutt siden):

Skulle vi selge med vinst

Fikk forøvrig takst på leiligheten forrige uke i forbindelse med flytting av lån. Potensielt økt med 1,2M på 2 år. Helt hinsides. Digg for oss, men politisk føles det veldig feil at jeg og andre huseiere skal bli rikere av å gjøre ingenting mens andre sliter med å finne en plass å bo.

Tenkte egentlig å betale ned fellesgjelden som i dag er størstedelen av lånet vårt, da vi har bedre betingelser privat (1,19% rente via Tekna), som utgjør en god del tusenlapper i året. Samt digg å samle de to lånene. Men megler mente det kunne være fordelaktig å ha fellesgjelden der, da andre ikke nødvendigvis får like gode lånebetingelser privat 🤔

[Wisd0m]

12 hours ago, Zeph said:

Eg går ned i 50%-stilling på ubestemt tid i november og satsar på å vere gjeldsfri ila. første halvår 2022. Kunne kanskje betalt ned lånet i år, men prioriterer å bygge opp litt buffer før 50%. Flyttar nok innan 1-2 år til hus, så kan bli litt lån der, men totalt i hushaldet blir det ikkje så stor endring frå i dag.

Herlig Zeph. Redusert stilling er måten å gjøre det på i Norge. Kan jeg spørre ca. Hvor gammel du er?

[Zeph]

Wisd0m skrev (1 minutt siden):

Herlig Zeph. Redusert stilling er måten å gjøre det på i Norge. Kan jeg spørre ca. Hvor gammel du er?

Blir 35 i år.

[PgUp]

Zeph skrev (13 timer siden):

Eg går ned i 50%-stilling på ubestemt tid i november og satsar på å vere gjeldsfri ila. første halvår 2022. Kunne kanskje betalt ned lånet i år, men prioriterer å bygge opp litt buffer før 50%. Flyttar nok innan 1-2 år til hus, så kan bli litt lån der, men totalt i hushaldet blir det ikkje så stor endring frå i dag.

Neste år går eg kanskje over til elbil for å redusere faste utgifter endå meir. Satsar på at eg får dekka det meste av kjøpet ved salg av bilen eg har i dag, ev. eit mindre lån, men når utgangspunktet er null låneutgifter så er det til å leve med. Kan ha det på bustaden med lang nedbetalingstid og betale ned fortare ved kapasitet.

Enig med Zeph at dette er riktig vei å gjøre seg mest mulig uavhengig, samtidig får man mange av fordelene med å ha jobb i Norge. Man får beholde mye av lønna ved å betale mindre skatt, samtidig ha et sosialt liv på og utenom jobb. 

Man trenger også ikke spare så mye penger investert i aksjefond for å gjøre opp for tapt inntekt. 

Var det vanskelig å endre stilling? Hvilken type jobb er det snakk om?

Skulle gjerne gjort noe selv når jeg kommer på din alder, dog litt vanskelig for min del akkurat nå. 

Endret 5. juli 2021 av PgUp

[Wisd0m]

41 minutes ago, Zeph said:

Blir 35 i år.

Jeg er imponert. Gratulerer! 🥳

[mvvp_x]

 Hei,

Jeg er veldig glad jeg fant denne tråden. Alle man ser på nettet angående "FIRE" er alltid veldig USA-sentrisk, så det er fint å finne en diskusjon om tema i Norges kontekst. Også, det er vanskelig å finne folk man kan snakke om dette team har i landet.

Leste gjennom mesteparten av tråden og det var interessant å se at flere var mer opptatt med å diskutere "hvorfor" (og til og med filosofi & moral) i stedet for "hvordan".

 

Jeg vil dele litt erfaring 😁

Min bakgrunn:

Jeg har alltid hatt lave kostnader (i forhold til lønna mi) og selv om lønna økte ganske bra hvert år, har jeg ikke gjort mye "livstil inflasjon".

I mitt første ansettelsesår klarte jeg å spare 25% av inntekten mitt, uten store anstrengelser eller begrensninger. 

Da hørte jeg om FIRE / Finansiell Uavhengighet (Mr Money Mustache, blant annet) og begynte å tenke "Hva om?" i bakhodet. Dessverre, begynte jeg å investere i fond bare 2-3 år senere, etter litt nøling og en del lesing om temaet. Men "sparing tankesett" var alltid der. Om jeg kunne endre noe, ville jeg ha startet å investere så snart jeg hadde nok i min nødfond-sparegris 😛

Neste år, sparte jeg 30%, og etter det ble det over 40% konsekvent i hvert år. 

Uten det, jeg tror det skulle vare kjempe vanskelig å komme meg inn i boligmarked. Særlig uten "forelrene-banken", arv eller en BSU konto opprett siden min barndom. Jeg vil ikke høres ondskapsfull eller arrogant ut, og oppgir bare fakta: uten hjelp (eller super selvdisiplin når det gjelder sparing) er det nesten umulig å ha nok egenkapital til å kjøpe bolig i disse dager.

Så, 6 år senere, solgte jeg fond og tok boliglån til å kjøpe leilighet. Leiligheten er noe de fleste skule kalle liten (under 60 kvm) men den er ny, sentralt og ideelt for meg. Jeg trenger ikke så mye plass egentlig. Jo mer rom du har, jo mer dritt du kjøper til å fylle den.

Sparing i fond fortsatt c.a. 3 mnd. etter boligkjøpet. Per i dag har jeg nesten 1M i fond.

I fjor, sparte jeg 58%. I året står jeg rundt 61%.

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å oppnå FIRE. Men selv om jeg ikke gjør det, liker jeg prosessen: det sparende + minimalistiske tankesettet er ganske befriende, og jeg føler meg alltid veldig trygg når det gjelder økonomien min.

Samboer er også med på "gjerrig" livstil og vi føler ikke at vi går glipp av noe: vi bor et fint sted, har en sunn livsstil, lager veldig velsmakende måltider hjemme (jeg mener at selv om vi er gjerrig, spiser vi ikke "First Price fiskeboller" eller hermetiske bønner hver dag) og har reist mye mer rundt verden enn gjennomsnittet. Jeg føler meg ikke fratatt noe i det hele tatt, egentlig ... "Less is more".

 

Jeg har av og til tenkt å gjøre som Bjarnemann og kjøpe bolig med utleie, men disse er ofte enebolig, som

a) liger litt mer utenfor byen (og da har man kanskje behov for en bil, eller/og lengre pendling til/fra jobb)

b) er dyrere; jeg vet ikke om jeg vil investere så mye penger bare i eiendom

c) har kanskje litt høyere kostnader (vedlikehold, osv.) + ekstra styr med utleie 

Ellers, må jeg si at det er en veldig bra måte å få en svært leveraged investering.

 

Noen råd og sparetips:
- Vi har ikke bil. Vi går, sykler eller tar offentlig transport. Det betyr at vi liker å bo litt "sentralt": det høres dyrere ut, men man sparer masse penger om å ikke ha bil.
- Vi alltid lager egen mat hjemme: billigere, sunnere, og det tar ikke så lang tid som du tror. Vi splurge litt på mat, faktisk (gode ingredienser: grønt, kjøtt, fisk...). Å spise ut på restaurant skjer veldig sjelden og er noe "spesielt" vi bare gjøre på ferie/reise. 
- Kjøp brukt på finn.no når mulig; selg (eller gi bort) alt du ikke bruker/trenger der også.
- Minimalistisk livstil: Vi er alltid skeptisk med å kjøpe ny ting ("Blah blah… The things you own end up owning you"). 
- Ingen abonnementer (netflix, spotify, aviser, matkasse, osv.). Bare Internett. Og det er mer en nok. Jeg får mobil abonnement og gratis treningsstudio fra arbeidsgiver (samboer får ikke, dessverre). 
- Kredittkort med cashback, Coop/Trumf kort.
- Jakt på gode tilbud / nedpris på matbutikk (men ikke bruke for mye tid/energi for å spare ett par øre 😉). 

(Beklager for min norsk, det er ikke morsmålet mitt 😊.)

Nåværende status (omtrentlig):
Bolig / Lån: 4 600 000 / 3 700 000 (boligens verdi har sikkert økt, kanskje verdt litt over 5M nå?)
Fond Portfolio: 1 000 000
BSU: 190 000 (skal gjøre noe om det: litt dumt å ha det nå, etter boligkjøp + ny regler som fjerner skattefradrag)
Cash: 300 000 (skal investere i fond etter feriene, trenger ikke så mye cash sittende)

TOTAL: 2 390 000

[logaritmemannen]

Fra og med starten av neste år tenker jeg å gjøre som @Zeph, men bare ikke like mye. Da tenker jeg nemlig å gå ned til 80 % stilling.

Dette vil selvsagt redusere inntekten min, men:
- Jeg tjener såpass godt nå ved 100 % at jeg fortsatt vil kunne ha et positivt månedlig driftsresultat med god margin ved 80 %. Det eneste jeg egentlig kutter ned på er sparing, ikke forbruk, selv om jeg allikevel kommer til å prøve å redusere forbruket noe. 
- Jeg kommer til å ha ca. 1 mill. i indeksfond på slutten av året. Dette gir en betryggende buffer samtidig som jeg har penger som vokser i verdi
- Foreldrene mine har en del penger som jeg og søsken kommer til å arve på et eller annet tidspunkt. 
- Målet mitt med "FIRE" har for det meste vært å kunne jobbe mindre. Ettersom jeg er der nå, er det ikke et like stort behov for å jobbe fulltid for å tjene og investere mye. 
- Ved 80 % får jeg endelig mer tid til andre sideprosjekter som jeg har hatt gående, men som jeg ikke alltid har hatt så mye tid og energi til å drive med.