Den store tråden om finansiell uavhengighet

[Sverre1969]

Samme som over, bare at en orker å jobbe 5 år til, da begynner det å bli interessant.....

[Wisd0m]

8 minutes ago, Sverre1969 said:

Samme som over, bare at en orker å jobbe 5 år til, da begynner det å bli interessant.....

Du kan bruke denne kalultoren istedenfor https://www.portfoliovisualizer.com/monte-carlo-simulation

Den bruker Monte Carlo simuleringer, så da får med usikkerheten når det gjelder.

Angående beregninger så står jeg forsatt litt på det som har blitt sagt tidligere. Man ofrer en god del arbeid og livskvalitet i mange år for noen få år tidligpensjon. Slik som amerikanerne gjør det med å pensjonere seg 30 år før resten er noe helt annet enn 10-15 år som man kan håpe på i Norge. Er man opp til 55 kan man like så greit satse på 62 år og AFP.

[Sverre1969]

21 minutes ago, Wisd0m said:

Du kan bruke denne kalultoren istedenfor https://www.portfoliovisualizer.com/monte-carlo-simulation

Den bruker Monte Carlo simuleringer, så da får med usikkerheten når det gjelder.

Angående beregninger så står jeg forsatt litt på det som har blitt sagt tidligere. Man ofrer en god del arbeid og livskvalitet i mange år for noen få år tidligpensjon. Slik som amerikanerne gjør det med å pensjonere seg 30 år før resten er noe helt annet enn 10-15 år som man kan håpe på i Norge. Er man opp til 55 kan man like så greit satse på 62 år og AFP.

Det første scenariet jeg postet (forrige side) illustrerte jo pensjonering ved 50 år da. Da får du 12 ekstra pensjonsår. Hvor du forhåpentligvis fortsatt er ved god helse og førlighet.  Hvor du kan bruke 800 000 kr (skattefrie forutsatt ASK) i året. Det vil jeg kalle en big deal....

Linken din er fin den, men den har strengt tatt et annet bruksområde en den simulatoren jeg benytter.

[Sverre1969]

Illustrasjon av rentes-renteeffekten: to like scenarier, med unntak av avkastning på fond: ett med 6%, ett med 8%. Forskjellen medfører minus 18 mill med 6%, og pluss 29 mill med 8%:

 

Endret 16. januar 2021 av Sverre1969

[PgUp]

800k er litt mer enn hva hvermannsen trenger dog. Med nedbetalt hus burde man greie seg greit med 400k. 

[Sverre1969]

4 minutes ago, PgUp said:

800k er litt mer enn hva hvermannsen trenger dog. Med nedbetalt hus burde man greie seg greit med 400k. 

Hvermansen klarer ikke å spare opp de midlene vi snakker om her. Dessuten må du ta høyde for 32% inntektsskatt og ca 1% formuesskatt. Da har du ikke så mye igjen å leve av med 400 000 årlige uttak...

[PgUp]

Sverre1969 skrev (14 minutter siden):

Hvermansen klarer ikke å spare opp de midlene vi snakker om her. Dessuten må du ta høyde for 32% inntektsskatt og ca 1% formuesskatt. Da har du ikke så mye igjen å leve av med 400 000 årlige uttak...

Tar man høyre for formueskatt er jeg enig. Men 400k i årlige uttak på 32% inntektsskatt er fullt overlevbart med nedbetalt hus. Mange med slik lønn i Norge.

[Milhouse85]

Artig tråd. Har sporadisk sett innlegg om FIRE bevegelsen på blant annet Reddit.

For noen år siden gjorde jeg et lengre sosialt eksperiment. Jeg forsøkte å leve på absolutt minimum i en av norges største byer (pga jobb var jeg låst her). Resultatet endte på 9000 kr pr mnd. 5500 i husleie (inkl strøm), og 3500 til mat og alt annet jeg trengte. Det mest utfordrende var distansen man får til resten av samfunnet - og hvor mye "nei" man må si til sosiale tilbud. Du blir den kjipe personen som nipper på en lunken øl i tre timer fordi du er for gnien til å betale 68 kr,- for en ny halvliter ute på byen. 

Samtidig får du et veldig realistisk forhold til penger. Norge er et ekstremt rikt land - med skyhøy sløsekultur. Men man tilpasser ofte levestil med inntektsnivået og blir litt "blind" på økonomi føler jeg.

Jeg har reist masse, og blant annet bodd i Portugal. Der møtte jeg flere som arbeidet med IT som kom fra et høykostland - og som sparte relativt store beløp månedlig etter et ønske om økonomisk uavhengighet / FIRE. Felles for de fleste var at de ville kjøpe eiendom i sitt hjemland for deretter å leie ut. Aksjer/fond/obligasjoner er risikabelt - og man vet aldri når en ny finanskrise kommer. Personlig tenker jeg at det er absolutt beste måte å oppnå uavhengighet på. 

Når jeg bodde i Portugal betalte jeg 250 euro i husleie + 50 euro i strøm/nett/gass/vann (sammen med ei dame). Mat, ca 200 euro + sprell og fanteri, MYE taxi og øl på byen... + + + ca 500 euro. Jeg levde kort oppsummert som en konge for 1000 euro pr mnd.

Det fine med Portugal er at du som nordmann får skatteamnesti i 10 år dersom du formelt flytter dit. Du kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden - noe som vi kaller trygdeavgift. Det koster deg ca 2500 kr,- pr mnd - slik at du beholder alle rettigheter som nordmann mtp pensjon, helse, utdannelse og lignende. Portugal har heller ikke formueskatt. 

Jeg vil ikke avsløre for mange detaljer i planen min. Men tanken er å bo i Norge sommerhalvåret og kjøpe en enkel bolig i Portugal vinterhalvåret. Da jeg ønsker å bo landlig hjemme i Norge, tett mot naturen - dyrke egen mat i sparsommelige omgivelser - ser jeg ikke for meg de høyeste utgiftene hjemme i Norge. På vinterhalvåret blir det litt mer urbane sprell med hyppige øl på byen og mer sosialt. På den måten får jeg det beste av begge deler - til en svært fornuftig pris.

Når boligen i Norge er ferdig nedbetalt, sammen med boligen i Portugal (underkant av 3 millioner samlet) - anslår jeg ca 10 000 kr,- pr mnd, eller 120 000 netto i året er mer enn nok til å opprettholde en god livsstil på denne måten. (Jeg skal ikke ha barn/familie/bil). 

Som en bonus; når jeg er hjemme i Norge på sommeren kan jeg hyre inn et utleiebyrå som kan ta seg av leiligheten min i Portugal når jeg ikke er hjemme. De er ganske profesjonelle på dette i Portugal. 

Jeg har ikke en konkret plan eller budsjettoppsett på dette. For jeg mener at det går ut over livskvaliteten dersom man går "hard core" inn med et knallhardt budsjett som begrenser mye i livet ditt. Når dette ligger å "brygger i hjernen" - er det lettere å ta fornuftige valg i hverdagen for å oppnå dette. 

[PgUp]

Kris85 skrev (1 time siden):

Artig tråd. Har sporadisk sett innlegg om FIRE bevegelsen på blant annet Reddit.

For noen år siden gjorde jeg et lengre sosialt eksperiment. Jeg forsøkte å leve på absolutt minimum i en av norges største byer (pga jobb var jeg låst her). Resultatet endte på 9000 kr pr mnd. 5500 i husleie (inkl strøm), og 3500 til mat og alt annet jeg trengte. Det mest utfordrende var distansen man får til resten av samfunnet - og hvor mye "nei" man må si til sosiale tilbud. Du blir den kjipe personen som nipper på en lunken øl i tre timer fordi du er for gnien til å betale 68 kr,- for en ny halvliter ute på byen. 

Samtidig får du et veldig realistisk forhold til penger. Norge er et ekstremt rikt land - med skyhøy sløsekultur. Men man tilpasser ofte levestil med inntektsnivået og blir litt "blind" på økonomi føler jeg.

Jeg har reist masse, og blant annet bodd i Portugal. Der møtte jeg flere som arbeidet med IT som kom fra et høykostland - og som sparte relativt store beløp månedlig etter et ønske om økonomisk uavhengighet / FIRE. Felles for de fleste var at de ville kjøpe eiendom i sitt hjemland for deretter å leie ut. Aksjer/fond/obligasjoner er risikabelt - og man vet aldri når en ny finanskrise kommer. Personlig tenker jeg at det er absolutt beste måte å oppnå uavhengighet på. 

Når jeg bodde i Portugal betalte jeg 250 euro i husleie + 50 euro i strøm/nett/gass/vann (sammen med ei dame). Mat, ca 200 euro + sprell og fanteri, MYE taxi og øl på byen... + + + ca 500 euro. Jeg levde kort oppsummert som en konge for 1000 euro pr mnd.

Det fine med Portugal er at du som nordmann får skatteamnesti i 10 år dersom du formelt flytter dit. Du kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden - noe som vi kaller trygdeavgift. Det koster deg ca 2500 kr,- pr mnd - slik at du beholder alle rettigheter som nordmann mtp pensjon, helse, utdannelse og lignende. Portugal har heller ikke formueskatt. 

Jeg vil ikke avsløre for mange detaljer i planen min. Men tanken er å bo i Norge sommerhalvåret og kjøpe en enkel bolig i Portugal vinterhalvåret. Da jeg ønsker å bo landlig hjemme i Norge, tett mot naturen - dyrke egen mat i sparsommelige omgivelser - ser jeg ikke for meg de høyeste utgiftene hjemme i Norge. På vinterhalvåret blir det litt mer urbane sprell med hyppige øl på byen og mer sosialt. På den måten får jeg det beste av begge deler - til en svært fornuftig pris.

Når boligen i Norge er ferdig nedbetalt, sammen med boligen i Portugal (underkant av 3 millioner samlet) - anslår jeg ca 10 000 kr,- pr mnd, eller 120 000 netto i året er mer enn nok til å opprettholde en god livsstil på denne måten. (Jeg skal ikke ha barn/familie/bil). 

Som en bonus; når jeg er hjemme i Norge på sommeren kan jeg hyre inn et utleiebyrå som kan ta seg av leiligheten min i Portugal når jeg ikke er hjemme. De er ganske profesjonelle på dette i Portugal. 

Jeg har ikke en konkret plan eller budsjettoppsett på dette. For jeg mener at det går ut over livskvaliteten dersom man går "hard core" inn med et knallhardt budsjett som begrenser mye i livet ditt. Når dette ligger å "brygger i hjernen" - er det lettere å ta fornuftige valg i hverdagen for å oppnå dette. 

Hørtes som en veldig interessant plan dette og gjør det betydelig raskere å oppnå FIRE. På sommeren kunne du jo ha skaffet en hytte med solcellepaneler og nært et vann. Da blir jo kostnadene nær 0. Hvis ikke det blir fort for isolert da. 

Interessant tanke det med å minimere levekostnader i Norge. Et absolutt minimum for min del hadde vel vært å bo på en Hytte, som ikke har strøm men ligger ved et vann. Da kan man installere solcellepaneler, og hogge ved for oppvarming. For internett kan man bruke mobilt bredbånd. For å gjøre det billig med mat kan man dyrke poteter, og handle mat på salg som kan lagres lenge.  I dagens samfunn hørtes dette ganske fjernt ut men er ikke mange tiår tilbake siden folk bodde slik.

Jeg lurer da på hvor lite jeg kunne overlevd på i løpet av et år. Hadde vært et interessant eksperiment.

Endret 16. januar 2021 av PgUp

[Milhouse85]

PgUp skrev (6 minutter siden):

Hørtes som en veldig interessant plan dette og gjør det betydelig raskere å oppnå FIRE. På sommeren kunne du jo ha skaffet en hytte med solcellepaneler og nært et vann. Da blir jo kostnadene nær 0. Hvis ikke det blir fort for isolert da. 

Interessant tanke det med å minimere levekostnader i Norge. Et absolutt minimum for min del hadde vel vært å bo på en Hytte, som ikke har strøm men ligger ved et vann. Da kan man installere solcellepaneler, og hogge ved for oppvarming. For internett kan man bruke mobilt bredbånd. For å gjøre det billig med mat kan man dyrke poteter, og handle mat på salg som kan lagres lenge.  I dagens samfunn hørtes dette ganske fjernt ut men er ikke mange tiår tilbake siden folk bodde slik.

Jeg lurer da på hvor lite jeg kunne overlevd på i løpet av et år. Hadde vært et interessant eksperiment.

Absolutt. Men når det er sagt er det ekstremt mye enklere uten familie og barn.  

Jeg skal kjøpe bolig i 2023, da med minst mulig lån. Jeg sitter nesten daglig og tenker på dette med fritidsbolig/hytte. Det finnes mye bra til rundt 500 000, selv med innlagt strøm. Problemet er at jeg må være folkeregistrert en plass. Jeg vil ikke bare være økonomisk uavhengig, men også sosialt. Det betyr at jeg ikke ønsker å være avhengig av andre sin hjelp. I dag har jeg av praktiske årsaker en løsning på dette, ved at jeg betaler 500 kr,- pr mnd for adresse/folkeregister på en adresse. De tar inn post og sender bilde på Messenger når noe kommer. For å være fastboende på hytte må du søke kommunen om dette. Det forutsetter at det er offentlig vei helt opp til hytta, samt noen andre krav som vann/strøm og lignende. Men jeg tenker det er mange kommuner med lave innbyggertall som er villig til å strekke seg langt for å få nye tilflyttere til seg. 

Det jeg tenker, er å finne en hytte/bolig langs toglinjen mellom Oslo og Trondheim. Da er det kort vei til Gardermoen, og det å tusle ned fra hytta 10-15 km til toget - er ikke bare god trening. Men man unngår impulskjøp på butikken og ymse. For det er ikke like lett å ta seg til Kiwi og kjøpe et par øl en kveld man føler seg litt tørst. 😜 Uten tv og innlagt nett på en hytte får man også all verdens tid til å sysle med kjekke ting som vedhugst, fermentering, potetdyrking, ølbrygging og ymse. 

Jeg tenkte også at om tomta er stor. Så kan jeg sette opp noen anneks som jeg kan leie ut billig til pilgrimmer eller andre som er på tur. Når jeg gikk pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim var det mange gårdshus som hadde slike botilbud. Men de tok helt latterlig mye betalt (med noen få unntak). Så her finnes det mange muligheter. Jeg ligger å drømmer at jeg lafter eget tømmer og bygger slike enheter. Hehe. Det har gått litt i hodet på meg dette prosjektet. Skal innrømme det. 

Kan også nevne at nesten alt jeg eier er hentet gratis gjennom torget på Finn.no. Bortsett fra noe elektronikk. Slikt var helt umulig i Portugal. Der kostet selv den mest brukte sofaen du kan tenke deg, 100 euro - brukt på nett. De ser en helt annen verdi i ting enn det vi gjør i Norge. Så jeg tror det er lettere å leve sparsommelig i et rikt land. Jeg ser for meg at jeg kan stikke innom en byggeplass og spørre pent om å ta gammelt tømmer osv fra konteinere om jeg trenger det (det betaler jo uansett for å kaste dette). I tillegg har jeg drevet med dumster diving i mange år. Så jeg lever veldig godt - til en veldig lav pris. 

 

[Mag ne]

Akkurat som starten for UNA-bomberen det.

[Zeph]

Hadde ein tanke om FIRE ei gong, men går nok for eit anna val. I staden for å jobbe mykje i 20-40-50-åra og pensjonere meg tidleg så vil eg heller jobbe mindre som ung i familielivet og nyte det. I alle fall når borna er små. Nøkkelen er å ha låge utgifter.

Målet er difor å redusere utgiftene så langt som det lar seg gjere til eit nivå som er fornuftig der ein framleis kan ete god mat og familien ha det den treng. Eit viktig utgangspunkt er at eg har hatt forholdsvis grei inntekt tidleg og starta med sparing i fond i midten av 20-åra. I seinare tid har det blitt meir prioritet på å betale ned på lån for å redusere faste utgifter der. Ved å gå gjennom samtlege utgifter dei siste 4 åra og kategorisere det i eit rekneark så veit eg kvar pengane går og kvar eg kan redusere utgiftene.

Økonomisk uavhengig blir eg neppe, med mindre eg på lang sikt får ein livsstil som har veldig låge utgifter, men mindre arbeid og meir tid til familie synest eg er vel så bra.

Det blir mindre arbeidspensjon, men sidan eg starta sparing i fond tidleg, vil ha lite/ingen lån og eit lågt forbruk så er det heller ikkje behov for så mykje. Denne prosessen har gitt ein del innsikt i kva pengar er verd og kva eg kan oppnå ved å bruke mindre pengar på ting og tang. Det synest eg gjev stor fridom, sjølv om eg framleis må arbeide.

[Milhouse85]

Zeph skrev (37 minutter siden):

Hadde ein tanke om FIRE ei gong, men går nok for eit anna val. I staden for å jobbe mykje i 20-40-50-åra og pensjonere meg tidleg så vil eg heller jobbe mindre som ung i familielivet og nyte det. I alle fall når borna er små. Nøkkelen er å ha låge utgifter.

Målet er difor å redusere utgiftene så langt som det lar seg gjere til eit nivå som er fornuftig der ein framleis kan ete god mat og familien ha det den treng. Eit viktig utgangspunkt er at eg har hatt forholdsvis grei inntekt tidleg og starta med sparing i fond i midten av 20-åra. I seinare tid har det blitt meir prioritet på å betale ned på lån for å redusere faste utgifter der. Ved å gå gjennom samtlege utgifter dei siste 4 åra og kategorisere det i eit rekneark så veit eg kvar pengane går og kvar eg kan redusere utgiftene.

Økonomisk uavhengig blir eg neppe, med mindre eg på lang sikt får ein livsstil som har veldig låge utgifter, men mindre arbeid og meir tid til familie synest eg er vel så bra.

Det blir mindre arbeidspensjon, men sidan eg starta sparing i fond tidleg, vil ha lite/ingen lån og eit lågt forbruk så er det heller ikkje behov for så mykje. Denne prosessen har gitt ein del innsikt i kva pengar er verd og kva eg kan oppnå ved å bruke mindre pengar på ting og tang. Det synest eg gjev stor fridom, sjølv om eg framleis må arbeide.

Lave utgifter gir deg også et veldig jordnært og rasjonelt forhold til pengers verdi. Jeg tenker at disse holdningene vil dem som har barn ha god utnytte av. Det handler ikke om å være gjerrig eller gnien - men forstå hva 50 kroner er. Selv bor jeg i oljebyen Stavanger, og kidsa her i byen går med dyre parka-jakker til 7000 kr,- De skal selvfølgelig ha iPhone 12 - og mer til. Det forventes! Hvis ikke blir man så godt som utstøtt fra "gjengen" dersom man ikke klarer å stå i mot presset. Det presset havner til syvende og sist på foreldrenes bord. Det er de som må betale for festen. Jeg nekter å tro at ei 14 år gammel jente forstår hvor mye 7000 kroner er. Det å bruke noe slikt på en Canadian Goose jakke - altså - en ytterjakke! Hvor mange timers arbeid det utgjør, netto. Det er alt for mange foreldre som gir etter for slikt press. Ungene forsørges helt til døra i egen bolig - finansiert med starthjelp fra foreldre. 

En annen fallgruve er den såkalte "tidsklemma" som følge av for høyt aktivitetsnivå med jobb, fritid og lignende. Dermed påkoster man seg dyre vaner for å spare tid. Enten det er på middagsfronten, transport, kjøpe-lunsj eller at man handler uten å sjekke priser på forhånd. Det er dyrt å være travel. Bor du sentral, så du får kort vei til jobben - gjerne midt i byen. Så koster gjerne boligen din 1 million eller mer. Hadde du ofret litt lengre reisevei, kunne du bodd like bra - samtidig som du ikke trengte å jobbe like mye - for å finansiere boligen du må ha sentralt. Slik kan man tenke med veldig mye her i livet. Ferdigmat er dyrt. Bruk 10-15 minutter lengre på maten, og spar halvparten og vel så det.  Ta bussen de gangene du har mulighet, og bruk kun bilen til nødvendige ærend. Det er så utrolig mye små justeringer i hverdagen man kan gjøre. 

Folk mener 300 000 og til og med 400 000 i året er lite. Jeg syns det er mye! Du kan ha et veldig godt og nøysomt liv med mye mindre en dette. Forutsatt at du ikke har barn som "maser" etter dyre produkter og tjenester tilpasset våre nye "dyre vaner".

Jeg har en søster på 30 år. Hu lo av meg fordi jeg dro opp en termos med kaffe på - istedenfor å kjøpe kjemisk kaffe til 38 kr,- på ferja. Hun takket pent nei til kaffe og sendte heller guttungen på 12 bort i kiosken så han kunne kjøpe iskaffe og en vaffel for 60 kr.- Det virker nesten som det er obligatorisk å bruke penger når muligheten byr seg. Slike ting gjør meg ganske opprørt.

Min termoskaffe kostet meg kanskje 3 kroner maks. Det er 1,5 kroner koppen.

 

[Zeph]

Eg har lært om minimalisme eit års tid, og det har gitt eit interessant perspektiv på det heile. I den forbindelse har eg rydda i skuffer, skap, boder og kassar, og kvitta meg med veldig mykje. Eg har solgt ein god del og fått litt kroner ut av det, men det nyttige var å sjå alle tinga eg hadde kjøpt, kanskje brukt nokre gonger eller ein kort periode, før det vart ståande i årevis ubrukt. Det var ein del tusen i ting og tang der, ikkje minst kle.

For dei som vil bli økonomisk uavhengig så er minimalisme og eit fornuftig forbruk metodar som kan gjere målet lettare å nå og raskare. Om du kan klare deg med 300k i året i staden for 400k så er det 2.5m i forskjell om ein tar utgangspunkt i 4% avkastning. Er 200k til å leve med så har ein halvert målet frå 10m til 5m.

No skal ein sjølvsagt leve og ha eit godt og meiningsfullt liv, og det er ikkje nødvendigvis eit mål å leve kun på billeg mat og unngå alle unødvendige kostnader. Men om du får dei faste utgiftene ned, ikkje brukar unødig mykje på ting og tang så kan utgangspunktet vere eit lågt forbruk. Så kan ein ev. ta ein liten jobb her og der, få litt ekstra på kontoen og spandere litt på seg. Då kan det kjøpet gje ekstra glede sidan det var utanfor dei faste rammene. Litt som eit born som sparar lommepengar i nokre månader for å få råd til eit spel. Uansett så må du ha kontroll på utgiftene og ikkje overstige det du har råd til.

Ein fordel med å leve i eit rikt land er at du kan få tak i det meste brukt på Finn, Tize osv. Gjerne heilt nye ting eller i like god stand som nytt.

Spesielt om ein ynskjer å bli økonomisk uavhengig så er det store potensial i å redusere utgiftene sidan du må ha 25 gonger summen av ei utgift i fond. Ein kopp kaffi til 45,- i året må du ha 1125,- investert for å ha råd til. 58 500 om det er tre gonger i veka. Kanskje er den koppen eit høgdepunkt dei dagane og noko som gjev lykke, så det er verdt det å spare 58 500 for å få den goden, men om du hadde blitt like glad for ein kopp som kosta deg 1.50,- så er det kanskje unødvendig å spare opp 58 500 for å kjøpe.

Eg er glad i kaffi, ikkje i dei store mengdene, men i kvalitet. Difor er god kaffi noko eg vel å prioritere å bruke pengar på, men det er bevisst. Hadde eg ikkje kjent forskjell på spesialkaffi og Friele eller Coop så ville eg ikkje brukt unødvendig mykje pengar på spesialkaffien. Mange matvarer derimot kan eg ikkje kjenne forskjell på eit produkt til 20,- og eitt til 40,-.

Når eg først er inne på mat så er det eit punkt mange her bør tenke på. Kor mykje kastar du? Ser du om det du kjøper finnes i større utgåver? Ofte er det nesten halv pris på ein dobbelt så stor pakke. Med god planlegging og om du kjøper inn til ein ekstra middag så kan ein fort redusere kostnaden ganske mykje. 250g smør kostar ofte berre nokre få kroner mindre enn 500g smør. Planlegging er viktig for å ha kontroll over utgiftene til mat. Hyppige kjøp og mangelfull planlegging endar ofte med at meir mat blir kasta og ein kjøper mindre pakkestorleikar til ein dyrare kilopris. Får du ned utgiftene med 2000 i månaden så treng du 600k mindre i fond. Det er fort nokre år med sparing om du ikkje har god inntekt eller vinn i lotto.

[Bjarnemann]

Fine tanker. Trådstarter er enig i alt Og, ja, selv om jeg ennå ikke har så mye erfaring med voksen- og familielivet (les: fått barn) så kan jeg ikke begripe annet enn at det må være mulig å leve helt fint på en 80% stilling. Når jeg ser hvor mye penger som kastes bort i hytt og gevær. Som nevnt: kaffe og vaffel til 60 kroner. Eller mer uskyldige ting, som baguetter på butikken, luksusspekepølser til mange hundre kr kiloen, dyr øl, osv. 

Nei, jeg trives god med å handle brød på tilbud, konsekvent kjøpe på kilopris, og å handle mye Coop Xtra, Prima, osv. Jeg tror også mye handler om vaner. Jeg koser meg gløgg med vaniljeisen til Rema, som koster en drøy tier for et par liter. Så kan det godt hende at Diplom-is og Gilde-skinke er et par knepp bedre (dog ingen allmenngyldig regel - mye billigmat som smaker like bra), men jeg har det nå uansett fint med de varene. Jeg tror ikke jeg hatt fått bedre livskvalitet med dyrere vaner - jeg hadde bare fått høyere forventninger (og med det, kanskje, paradoksalt nok, mindre livskvalitet). 

For øvrig: har lekt litt med tanken på enten å bli vegetarianer, eller å gjøre et radikalt kutt i kjøttforbruket. Selv om motivasjonen i grunn ikke er økonomisk, så er det jaggu mye å spare! Så lenge man handler rett ting. Ferdigbløtlagte bønner og linser, er ikke spesielt billig. Men om man kjøper det tørt: 2 kg linser for et parogåtti kr. Med drøyt 300 kcal/100g, og nesten 24g protein. Det er billig mat, det! 3*kaloriene det er i biff, og enda mer proteiner. 

I andre nyheter, så nådde jeg en liten milepæl i dag

 

Edit: glemte å skrive at jeg liker hvordan du så konsekvent regner på kravene til økt fondsbeholdning, Zeph

Endret 20. januar 2021 av Bjarnemann

[logaritmemannen]

Jeg ser at mange her sparer penger på mat og slikt, og det er for så vidt helt ok. Å kjøpe møbler og barneutstyr brukt kan også spare deg for en del tusenlapper per enhet, men jeg vil gjerne ta frem det å tjene mer penger som et bra alternativ, noe jeg mener er undervurdert i dette "miljøet". 

Som Sverre1969 har vært inne på tidligere, så kan man tjene mye på å tilby ettertraktet kompetanse gjennom eget AS. I min bransje (rådgivende ingeniører) kan man fint ta minst 1200 kr timen (eks. mva.) med 10 års arbeidserfaring. I andre bransjer enda mer. Dette gir deg i teorien mulighet til å jobbe mindre, og samtidig tjene like mye eller mer, sammenliknet med å jobbe i en mer vanlig "A4-jobb". I tillegg får man investeringsmulighetene som et AS gir (relativt lav skatt på overskudd - mer å investere gjennom AS). Evnt. kan man gå fra offentlig til privat sektor og tjene noen 100 k ekstra i året. Dette hadde "betalt" for en 80 % stilling øyeblikkelig. 

 

[Drogin]

Har riktignok arvet jeg 700.000, men jeg er nå 32 år gammel, og har nedbetalt enebolig til ca 5.000.000 og en bil til ca 800.000, og er kvitt både huslån, billån og studielån.

Jeg står nå helt uten utgifter til lån og alle større innkjøp er gjort. I tillegg har jeg litt over 300.000 i buffer, der 150 av dem er fond.
Fremover skal jeg hovedsaklig fylle på fondet.

Jeg deler forøvrig utgifter(og verdier som hus og bil) med kona, som også har ca 200.000 i verdier.

Så jeg kommer til å jobbe redusert fremover. Kanskje 50% jobb, vi får se.
Jeg prioriterer å jobbe mindre som ung med småbarnsfamilie, enn å pensjonere meg tidligere, eller å ha mye penger som pensjonist.

[knipsolini]

Et godt poeng at økte inntekter også er en viktig del av likningen. En slektning av meg nærmer seg pensjonsalder og har i den forbindelse startet eget selskap som ingeniør. Jobber nå kanskje 70% og tjener 3-4 ganger mer enn meg (som riktignok er relativt ung). Skal ikke skimse av muligheten til å leve et veldig godt liv med 50% veldig godt betalt stilling, sammenlignet med å leve tilsvarende på en 50% normalt lønnet stilling og resterende 50% fra en betydelig sum investert i fond/utleiebolig o.l., som man har jobbet seg opp til gjennom mange år. Skjønner heller lite av de mest kjente innen Fire-bevegelsen som går fra å jobbe livet seg og tjene mye penger, til å pensjonere seg i veldig ung alder, ikke jobbe noe, men samtidig være relativt begrenset på hva man kan bruke pengene på. Hvorfor ikke fortsette å jobbe 50% eller mindre om ønskelig, og samtidig ha mer enn nok fritid. Spesielt når man går fra en godt betalt stilling, som mange av disse nødvendigvis gjør etter å ha spart opp millioner i løpet av få år, så vil en liten mengde arbeid gi en betydelig gevinst.

Endret 21. januar 2021 av knipsolini

[Matsemann]

Enig med deg at det er kjipt å "pensjonere" seg i ung alder og så ikke ha noen frihet pga man må leve så sparsommelig. Litt usikker på hvor mange som gjør det i praksis, men.

knipsolini skrev (20 minutter siden):

Hvorfor ikke fortsette å jobbe 50% eller mindre om ønskelig, og samtidig ha mer enn nok fritid. Spesielt når man går fra en godt betalt stilling, som mange av disse nødvendigvis gjør etter å ha spart opp millioner i løpet av få år, så vil en liten mengde arbeid gi en betydelig gevinst.

Problemet er vel at det ofte er vanskelig å jobbe 50% i en del av disse godt betalte stillingene, så lenge man ikke er sin egen bedrift med faste kunder og bare trapper ned. Det du tenker på kalles forresten "barista fire", der man finner seg en jobb som gir litt inntekter på si. Men problemet er jo at de småjobbene fort er veldig dårlig betalt, vs å bare jobbe et par år ekstra i sin godt betalte jobb.

 

[knipsolini]

Virker som alle jeg har hørt om kommer fra IT. Er det ikke relativt enkelt å starte et konsulentselskap hvor man kan styre relativt fritt hvilke og hvor mange oppdrag man tar? Samme med min slektning som nå plukker de kundene og oppdagene han ønsker å jobbe med, og kan avslå det andre. Det forutsetter selvfølgelig en spesiell kompetanse og at man har et godt nettverk. Men det virker som en del av disse førtidspensjonistene nettopp er i den posisjonen, og skulle klart å få det til. Når jeg leser disse "bloggene" er det riktignok mange som skriver mye av det samme, at de ikke har planer om å være pensjonister i all evighet og vil ta på seg noen prosjekter etterhvert. Men virker som de blir litt besatte av å teste det livet de hadde sett for seg, og leve med minst mulige kostnader. Litt for ekstremt for min del, og skummelt å vente for lenge og se at kompetansen man hadde begynner å bli utdatert. 

Endret 21. januar 2021 av knipsolini