Den store tråden om finansiell uavhengighet

[ltdata]

Per i dag klarer jeg meg fint med 10-12 tusen i måneden. Bruker jeg mer blir jeg tykk
18000 per måned i forbruk er mye for meg. Trenger ikke leve flott, for meg er frihetsfølelsen og det å ha tid til å gjøre det jeg vil viktigst. 
Men hver enkelt har ulik livssituasjon og forutsetninger. Å ha en stor sparerate og investeringer gjør at jeg kan velge å jobbe 50% istedenfor 100% i en jobb og det har endel å si på overskuddet til å gjøre andre ting som kanskje interesserer meg mer enn jobben.

[tigerdyr]

1 hour ago, magb said:

Hvorfor skal man kun leve av avkastningen? Du må jo ta med i regnestykket at vi har en pensjonsordning her i landet som er mye mye bedre enn i Usa.

1)  Vil du satse på å bare leve (overleve) på det du får i alderspensjon?  (Som fort blir minstepensjon om du ikke jobber de siste 5-10 årene)  Grunnen til å ta utgangspunkt i avkastningen er at da går du aldri tom for penger og alderen (som var spørsmålet ditt) har derfor ingenting å si. 

2)  Vet ikke hvorfor du drar inn USA i dette, men uansett, det er slett ikke så slemt med pensjon i USA.  Maksimal opptjening i USA gir over $3000/måneden hvilket ikke er langt unna de ca. 26.000 NOK/måneden du maks vil få i Norge.  I tillegg har du så lavere kostnadsnivå og beskatning i USA.  Men altså, USA er ikke tema for denne tråden. 

Endret 6. januar 2021 av tigerdyr

[Sverre1969]

5 hours ago, knipsolini said:

Du får gjerne sette opp et worst case scenario. Det kom ikke tydelig nok fram i ditt første innlegg, så jeg svarte deg med hva man faktisk ville betalt med dagens skattesystem. Om vi heller skal finne "alternative" utregninger så kan man også se på hvordan det blir ved utflytting til et skatteparadis eller lavkostland. 

Du tror det er så enkelt at en kan ta aksjeformuen sin, flytte til skatteparadis og slippe skatt? Da må du nesten sjekke skatteloven §10-70, evt google "exitskatt"...

Det beste er vel å forholde seg til reelle scenarier. Jeg har mitt som jeg er komfortabel med, andre får ha sitt.

[knipsolini]

Sverre1969 skrev (Akkurat nå):

Du tror det er så enkelt at en kan ta aksjeformuen sin, flytte til skatteparadis og slippe skatt? Da må du nesten sjekke skatteloven §10-70, evt google "exitskatt"...

Det beste er vel å forholde seg til reelle scenarier. Jeg har mitt som jeg er komfortabel med, andre får ha sitt.

Jeg har ingen planer om å flytte til et skatteparadis og slippe skatt, så nei har ikke satt meg inn hvordan rikfolk får det til. Men skal notere meg at det ikke er enkelt.

[Matsemann]

Når man skal begynne å leve av det man har spart opp ved å selge og ta ut: Hvordan blir det om man har beholdningen sin i et AS (holdingselskap?) og betaler seg selv lønn via det i stedet

Utbetaler man lønn får man jo goder som pensjonsoppsparing (en del fra sine egne midler, men), rett på dagpenger, foreldrepenger osv. Men kanskje det blir for mange lag med beskatning for at det lønner seg? (arbeidsgiveravgift, lønnsinntekt vs kapitalinntekt osv)

[Herr Brun]

Matsemann skrev (2 timer siden):

Når man skal begynne å leve av det man har spart opp ved å selge og ta ut: Hvordan blir det om man har beholdningen sin i et AS (holdingselskap?) og betaler seg selv lønn via det i stedet

Utbetaler man lønn får man jo goder som pensjonsoppsparing (en del fra sine egne midler, men), rett på dagpenger, foreldrepenger osv. Men kanskje det blir for mange lag med beskatning for at det lønner seg? (arbeidsgiveravgift, lønnsinntekt vs kapitalinntekt osv)

Jeg har ikke noe godt endelig svar, men det er to viktige risikofaktorer her:

1: Jeg vil tro sluttsummen på kassalappen fra staten (den totale skattesatsen) blir høyere når du tar hensyn til arbeidsgiveravgift. I tillegg risikerer du jo å ikke kunne utnytte fradraget som lønnsutgifter gir, fordi du ikke har skattbare inntekter. 

2: Hvis du ikke faktisk gjør en jobb for selskapet som er verdt det du betaler i lønn, risikerer du at skattemyndighetene skjærer gjennom og sier at dette egentlig er kapitalinntekt for deg. 

[Matsemann]

Skjønner, takk for svar. Jeg har bare sett på regler rundt AS når det kommer til det vs ENK (feks selvstendig konsulent), ikke tenkt på det stiller seg annerledes for den her typen ting. I så fall må man jo evt ta det ut som utbytte og da var jo poenget borte (siden man ikke får inntekt / opparbeider seg rettigheter).

[Bjarnemann]

Enig i at trådens tittel, om den tolkes strengt, er noe missvisende. Men det var nå det jeg, i min ungdommelige naivitet kalte den for tre år siden 🙃

Om man legger godvilja til, så kan man si at tråden handler om ulika grader av finansiell uavhengighet. Jeg har feks, som nevnt, endra ambisjonene. Målet er ikke lenger å frigjøre meg helt fra lønnsslaveriets lenker. Det vil, som andre helt riktig peker på, kreve store og langvarige forsakelser. Jeg synes heller ikke det er en beslutning som står seg i et kost-/nytteperspektiv. Å jobbe litt mer, og være smågnien og smart med pengene? Null problem. Kan fortsatt ha et fint liv. Om noe, så øker det livsgleden å finne nye måter å tjene/spare mer penger på, og se beholdninga vokse. Men å gå full ham og jobbe og slite for mye, ikke kjøpe meg en pølse eller en proteinbar i ny og ne, ta noen øl på fredag fra tid til annen, eller være med gutta å spleise på pizza uten å få magesår* - kompromittere de beste åra i livet mitt for en risikabel framtidsdrøm? Njet.

*Noe som selvsagt ikke skjer ofte. Jeg er gjerrig av natur, og det gjør meg ingenting. Poenget mitt, er at, i hvert fall for meg, så er det en grense ett eller annet sted. Rett side av grensa = jeg føler jeg ofrer svært lite. Andre siden av grensa = jeg ville følt jeg ofra for mye.

Jeg trenger heller ikke å få helt fri. Jeg vil ha økonomiske muskler og trygghet, og, ikke minst: jeg vil jobbe redusert. Noe så lite som én fridag ekstra i uka, vil gjøre et stort og positivt bidrag til et godt liv. Det er 50% mer fri, og 20% mindre arbeid. Stillingsprosent på 60 er heller ikke urealistisk. Og da begynner vi å snakke. Og det holder for meg. Tre til fire dagers helg, er antageligvis mer fritid enn jeg har godt av. Vi må heller ikke glemme at det å ha en jobb på mange måter er å ha et privilegie. Jeg tror livet mitt hadde vært fattigere om jeg ikke skulla jobba i det hele tatt. Jeg trenger noe å gjøre, jeg liker å gjøre en forskjell, og jeg liker å oppnå ting. Jeg vil bare gjøre mindre.

Dessuten er et mål om redusert stilling mye lettere å nå. Og mindre risikabelt: tilknytninga til arbeidslivet beholdes, så det vil være lettere å trappe opp om lysta eller behovet skulle melde seg. Legger jeg godvilja skikkelig til, har jeg allerede nådd målet om å kunne forsvare et stillingskutt ned til 80%. 1,4M i fond vil, statistisk sett, gi meg 98 000-105 000/året =~det jeg taper på å gå ned i stilling. Så vet jeg at man bør legge (maks) 4% til grunn, men det er ved uttak. 1,4M vil, statistisk sett, kompensere fallet i hvor mye som spares om jeg hadde gått ned. I hvert fall om du slenger på 3 000 i månedlig overskudd fra leiligheten på Holmlia/~1 500 000 friske midler i fondet (etter at lånet er gjort opp) når jeg selger leiligheten.

Nå er jo ikke dette planen - planen er enebolig med utleiedel, men det gjør ikke akkurat regnestykket noe vanskeligere. Straks jeg har gjort livsinvesteringa mi, så tenker jeg at jeg med god samvittighet kan lene meg tilbake og trappe ned. Da er det ikke lenger like farlig om spareraten reduseres. Selv om jeg slutter å spare, vil formuen min uansett øke med 8 166- 8 755/måneden. Statistisk sett. For ikke å glemme at 10-12 000 i månedlige leieinntekter bærer mange av utgiftene. Jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg, straks kjøpet er gjort, og vi har funnet leieboer, med én gang kan trappe ned til 80%, og fortsatt ha en romslig og trygg økonomi der jeg beholder muligheten til å spare noen tusenlapper hver måned, og derfor fortsatt vil i være i en formuesakkumulerende fase.

Så, ja. Målet er ikke å bli pensjonist. Målet er å ordne meg slik at det blir forsvarlig og risikofritt å gå ned til 60-80%. Det er et mål som både er dramatisk mye lettere å nå, og som innebærer langt lavere risiko.

 

Langt fra Bjarne denne ganga. Til mitt forsvar, så har det vært mange poster her nå uten at jeg har vært med på moroa 😂

Endret 8. januar 2021 av Bjarnemann

[afterall]

Bjarnemann skrev (1 time siden):

Stillingsprosent på 60 er heller ikke urealistisk. Og da begynner vi å snakke. Og det holder for meg. Tre til fire dagers helg, er antageligvis mer fritid enn jeg har godt av. Vi må heller ikke glemme at det å ha en jobb på mange måter er å ha et privilegie. Jeg tror livet mitt hadde vært fattigere om jeg ikke skulla jobba i det hele tatt. Jeg trenger noe å gjøre, jeg liker å gjøre en forskjell, og jeg liker å oppnå ting. Jeg vil bare gjøre mindre.

 

Vil først si at jeg liker denne tråden veldig godt. Jeg beundrer det du har fått til, og jeg blir selv inspirert av å lese jevnlig her. Det har hjulpet meg med å øke graden min av sparing, slik at sparingen i seg selv har blitt givende for meg.

Som en fellow lærer virker du som en bra og oppegående fyr, og det du sier over her synes jeg selv er sykt viktig - og kanskje noe som mange i FIRE-jaget glemmer litt. Vi er definitivt priviligerte som kan utgjøre en forskjell i givende jobber, og jeg kan si som deg at mitt liv definitivt hadde vært fattigere hvis jeg skulle pensjonert meg nå. Jeg kjenner også meg selv godt nok til å vite at livet mitt ikke hadde vært mer strukturert, sunnere eller bedre uten en jobb. Jeg skulle gjerne likt å si at jeg hadde fått mer tid til å løpe (som jeg digger), og at jeg stort sett hadde fått realisert alle mine hobbyer - men det vet jeg at jeg ikke hadde. Faktisk har jeg vel sjelden vært mer produktiv eller følt meg mer produktiv enn da jeg hadde 4 fleksible deltidsjobber i kombinasjon med 150-200% studier , samt ulike styreverv - i tillegg til et svært sosialt liv.

Altså. Det er digg med fri og ferie, men grunnen til at en setter pris på det er jo fordi det er variasjon fra hverdagslivet.

 

[ITtraktor]

Bjarnemann skrev (10 timer siden):

Enig i at trådens tittel, om den tolkes strengt, er noe missvisende. Men det var nå det jeg, i min ungdommelige naivitet kalte den for tre år siden 🙃

Om man legger godvilja til, så kan man si at tråden handler om ulika grader av finansiell uavhengighet. Jeg har feks, som nevnt, endra ambisjonene. Målet er ikke lenger å frigjøre meg helt fra lønnsslaveriets lenker. Det vil, som andre helt riktig peker på, kreve store og langvarige forsakelser. Jeg synes heller ikke det er en beslutning som står seg i et kost-/nytteperspektiv. Å jobbe litt mer, og være smågnien og smart med pengene? Null problem. Kan fortsatt ha et fint liv. Om noe, så øker det livsgleden å finne nye måter å tjene/spare mer penger på, og se beholdninga vokse. Men å gå full ham og jobbe og slite for mye, ikke kjøpe meg en pølse eller en proteinbar i ny og ne, ta noen øl på fredag fra tid til annen, eller være med gutta å spleise på pizza uten å få magesår* - kompromittere de beste åra i livet mitt for en risikabel framtidsdrøm? Njet.

*Noe som selvsagt ikke skjer ofte. Jeg er gjerrig av natur, og det gjør meg ingenting. Poenget mitt, er at, i hvert fall for meg, så er det en grense ett eller annet sted. Rett side av grensa = jeg føler jeg ofrer svært lite. Andre siden av grensa = jeg ville følt jeg ofra for mye.

Jeg trenger heller ikke å få helt fri. Jeg vil ha økonomiske muskler og trygghet, og, ikke minst: jeg vil jobbe redusert. Noe så lite som én fridag ekstra i uka, vil gjøre et stort og positivt bidrag til et godt liv. Det er 50% mer fri, og 20% mindre arbeid. Stillingsprosent på 60 er heller ikke urealistisk. Og da begynner vi å snakke. Og det holder for meg. Tre til fire dagers helg, er antageligvis mer fritid enn jeg har godt av. Vi må heller ikke glemme at det å ha en jobb på mange måter er å ha et privilegie. Jeg tror livet mitt hadde vært fattigere om jeg ikke skulla jobba i det hele tatt. Jeg trenger noe å gjøre, jeg liker å gjøre en forskjell, og jeg liker å oppnå ting. Jeg vil bare gjøre mindre.

Dessuten er et mål om redusert stilling mye lettere å nå. Og mindre risikabelt: tilknytninga til arbeidslivet beholdes, så det vil være lettere å trappe opp om lysta eller behovet skulle melde seg. Legger jeg godvilja skikkelig til, har jeg allerede nådd målet om å kunne forsvare et stillingskutt ned til 80%. 1,4M i fond vil, statistisk sett, gi meg 98 000-105 000/året =~det jeg taper på å gå ned i stilling. Så vet jeg at man bør legge (maks) 4% til grunn, men det er ved uttak. 1,4M vil, statistisk sett, kompensere fallet i hvor mye som spares om jeg hadde gått ned. I hvert fall om du slenger på 3 000 i månedlig overskudd fra leiligheten på Holmlia/~1 500 000 friske midler i fondet (etter at lånet er gjort opp) når jeg selger leiligheten.

Nå er jo ikke dette planen - planen er enebolig med utleiedel, men det gjør ikke akkurat regnestykket noe vanskeligere. Straks jeg har gjort livsinvesteringa mi, så tenker jeg at jeg med god samvittighet kan lene meg tilbake og trappe ned. Da er det ikke lenger like farlig om spareraten reduseres. Selv om jeg slutter å spare, vil formuen min uansett øke med 8 166- 8 755/måneden. Statistisk sett. For ikke å glemme at 10-12 000 i månedlige leieinntekter bærer mange av utgiftene. Jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg, straks kjøpet er gjort, og vi har funnet leieboer, med én gang kan trappe ned til 80%, og fortsatt ha en romslig og trygg økonomi der jeg beholder muligheten til å spare noen tusenlapper hver måned, og derfor fortsatt vil i være i en formuesakkumulerende fase.

Så, ja. Målet er ikke å bli pensjonist. Målet er å ordne meg slik at det blir forsvarlig og risikofritt å gå ned til 60-80%. Det er et mål som både er dramatisk mye lettere å nå, og som innebærer langt lavere risiko.

 

Langt fra Bjarne denne ganga. Til mitt forsvar, så har det vært mange poster her nå uten at jeg har vært med på moroa 😂

Skattemessig er det også svært attraktivt å jobbe 80%.

[Sjørøver]

ITtraktor skrev (1 time siden):

Skattemessig er det også svært attraktivt å jobbe 80%.

Vil ikke resultatet bli det samme, om du erstatter inntekten med en annen inntekt?

[Wisd0m]

1 hour ago, Heiti said:

Vil ikke resultatet bli det samme, om du erstatter inntekten med en annen inntekt?

Ikke hvis det er kapitalinntekter. Lønn har toppskatt, og det har ikke kapitalinntekter. Man sitter derfor igjen med en større prosentandel av verdiskapningen man gjør om man kommer seg innenfor toppskattene...

[Bjarnemann]

23 hours ago, afterall said:

Snip.

 

Takk for det  Synes selv at den er spennende

Og takk for fine ord  Ditto! '

Også enig i det du skriver angående produktivitet. Selv om jeg ikke klarer å matche fire jobber, 150-200% studier, styreverv og masse sosialt. Jeg trives forsåvidt greit med de to jobbene jeg har nå. Og, selv om jeg noen ganger synes det kan blir for mye mas, så setter man jo også pris på at det skjer ting. Skal likevel medgi at jeg gleder meg abnormt til å trappe ned. For min del, får nemlig dette kjøret litt konsekvenser for lysta til å være sosial, og å gjøre mer spennende ting enn å ligge på sofaen og se på TV. Jeg pleier å være ganske sliten når jeg er ferdig med dagens arbeid og trening. Kanskje er jeg litt mer bedagelig anlagt enn deg, men tre-fire dagers arbeidsuke, synes jeg virker perfekt. Da er det fortsatt noe jobb, også kan jeg i større grad la interessen/lysta styre hvor mye tid jeg bruker på arbeidsoppgavene mine. Jeg er nok neppe den eneste læreren som ikke får brukt så mye tid på timesplanlegging og tilbakemeldinger til elevene som jeg egentlig har lyst til. Jeg synes jo fagene mine er spennende, men det er så mange timer som skal planlegges, så mange elevarbeider som skal rettes, og plutselig blir det sosiale problemer som må gripes tak i.

Mener ikke at jeg har planer om å jobbe 100% selv om jeg bare får betalt for 60-80%, det blir definitivt flere fisketurer, mer TV-titting, og kanskje går jeg all inn i boksinga (er gammnel bokser) når flytter tilbake til Oslo. Men det blir kjekt å ha tida og energien til å gjøre jobben slik jeg har lyst til, om du skjønner hva jeg mener? 

  

Angående skattemessig attraktivitet:

Vil ikke det komme litt an på resten av premissene i regnestykket? Hvis man jobber 100%, og går ned til 80%, vil den totale skattebelastninga, pga det progressive systemet, bli lavere. Men om man erstatter inntektstapet med kapitalinntekter, blir vel resultatet høvelig likt? Mener at kapitalskatten er ~31-32%, og det er vel sånn høvelig det samme som man skatter av de drøye 100 000 det de siste 20 prosentene (i en vanlig stilling med 500-650k/året) gir deg i lønn?

Om du tjener mer, og 80% får deg vekk fra toppskatten, vil reduksjon i total beskatning bli enda større. Og selv om man erstatter inntektstapet med kapitalinntekter, så kommer man seirende ut. Fordi 31-32% er lavere enn det man betaler i toppskatt. Men så gir ikke kapitalinntekter hverken feriepenger eller pensjon(?), og det nyanserer forsåvidt regnestykket noe.

En annen måte å regne på det på, er at det ikke er så svinaktiv dyrt å gå ned til 80%. Tjener du 500k/året, taper du 100 brutto. Etter skatt, taper du ~70 000 - 6 000/måneden. Synes ikke det, uavhengig av andre inntekter, er så gæli. Om man i tillegg har ordna seg med kapitalinntekter, større nedbetalinger på boliglånet, og/eller utleiedel, begynner regnestykket straks å se ganske gunstig ut. Det skal ikke mye flikking (ekstra inntekter og/eller lavere utgifter) før disse tusenlappene er kompensert.

Om jeg får det til å gi mening? Hard trening i går, og lite søvn i natt = groggy hode.

 

Endret 9. januar 2021 av Bjarnemann

[L/\R~]

Jeg er også veldig glad i denne tråden - har jo lest den siden start. Om man kun skulle forholdt seg til en streng definisjon av hva økonomisk uavhengighet er, og at det skulle gjeldt for alle i tråden her, tror jeg ikke det hadde blitt noe interessant. Men for å ta litt om året mitt, så har det blant annet vært preget av førerkort og firma. Førerkort tok jo litt for å si det sånn, og korona tok to sesonger med jobb (forbud), pluss alt som ble avlyst. Samtidig fikk jeg ha og ta noen oppdrag, så totalt ble jo året bedre enn fjoråret - men samtidig veldig mye dårligere enn beregnet. Pengene tjent inn på firma har gått til noe utstyr, men hovedsakelig fond. For min del, som 18-åring vil det jo være fornuftig å bruke penger på det som gir tilbake gjennom jobb/utdanning, og det gjør nettopp førerkortet og at jeg har mulighet til å lære meg ting og litt økonomi til å få gjennomført litt mer. 
Til nå så har det gått bedre nok med fonda vs BSU 2.0, så pengene går til fond. Når jeg faktisk begynner å tjene litt mer/fast så er det jo ikke noe problem å fylle BSU 2.0 litt raskere. Som du sa, renters rente jeg blant annet satser på. Nå skal jeg også inn i Forsvaret, og da får jeg i det minste penger fast inn. Og når det kommer til trivsel og pengebruk så er det godt ivaretatt!

[knipsolini]

Tror ikke du kan regne med å få spart så mye i løpet av førstegangstjenesten(?), om ikke noe har endret seg drastisk siden jeg var der. Bruk de få pengene du mottar på noe sosialt, det trengs i løpet av det året, så kan du heller spare når du har skikkelig inntekt og penger til overs.

[FrøkenFin]

Jeg syns det er vanskelig å sette opp et regnestykke på hvor mye penger jeg trenger.
Spareraten min idag gjenspeiler ikke spareraten jeg vil senere, gitt samme levestandard og lønn. Pr. idag har jeg småbarn, og en del mer kostnader med både klær, utstyr, barnehage og SFO, en del av disse utgiftene jeg ikke vil ha når barna blir eldre. 

Vil noen komme med noen tips til hvordan de har regnet ut hvor mye penger de trenger?

[Wisd0m]

3 hours ago, FrøkenFin said:

Jeg syns det er vanskelig å sette opp et regnestykke på hvor mye penger jeg trenger.
Spareraten min idag gjenspeiler ikke spareraten jeg vil senere, gitt samme levestandard og lønn. Pr. idag har jeg småbarn, og en del mer kostnader med både klær, utstyr, barnehage og SFO, en del av disse utgiftene jeg ikke vil ha når barna blir eldre. 

Vil noen komme med noen tips til hvordan de har regnet ut hvor mye penger de trenger?

Oversikt  i nettbanken etter hva man bruker (inndelt etter kategori).

[NoTrace]

2 hours ago, Wisd0m said:

Oversikt  i nettbanken etter hva man bruker (inndelt etter kategori).

Det gir jo kun et øyeblikksbilde og ikke den fremtidige oversikten.

6 hours ago, FrøkenFin said:

Jeg syns det er vanskelig å sette opp et regnestykke på hvor mye penger jeg trenger.
Spareraten min idag gjenspeiler ikke spareraten jeg vil senere, gitt samme levestandard og lønn. Pr. idag har jeg småbarn, og en del mer kostnader med både klær, utstyr, barnehage og SFO, en del av disse utgiftene jeg ikke vil ha når barna blir eldre. 

Vil noen komme med noen tips til hvordan de har regnet ut hvor mye penger de trenger?

Jeg hadde nok gjerne estimert dagens forbruk i % forskjell i forhold til SIFO sitt referansebudsjett. Deretter estimert situasjonen om 5-10-15-20 år (alt etter hva som passer for dere). Grunnen til at jeg ville gjort det slik er at dere mest sannsynlig vil ligge tilsvarende over/under budsjett i prosent på det tidspunktet som dere gjør nå.

SIFO referansebudsjett finner du ved å plotte inn her: Referansebudsjettet - OsloMet

Endret 14. januar 2021 av NoTrace

[sam11net]

FrøkenFin skrev (15 timer siden):

Jeg syns det er vanskelig å sette opp et regnestykke på hvor mye penger jeg trenger.
Spareraten min idag gjenspeiler ikke spareraten jeg vil senere, gitt samme levestandard og lønn. Pr. idag har jeg småbarn, og en del mer kostnader med både klær, utstyr, barnehage og SFO, en del av disse utgiftene jeg ikke vil ha når barna blir eldre. 

Vil noen komme med noen tips til hvordan de har regnet ut hvor mye penger de trenger?

Du vil ha samme utgifter med barn hele livet, de heter bare ikke barnehage og SFO lenger.

De kan f.eks. heter:
- Ny veske (for alle andre i verden har denne, ellers faller jeg utenfor min vennekrets. vil du jeg skal dø alene pappa)

.....eller sparing til 5 barnebarn når den tid kommer.

Selvfølgelig alle familier er forskjellig, noen kutter kanskje alle "penge" bånd til ungene dagen de blir 18, men jeg tror det er unntaket. 

[Sverre1969]

Her er et eksempel på hvordan en kan bli økonomisk uavhengig i Norge. Bygg spisskompetanse frem til 40 (forretningsadvokat, tannlege etc etc). Spar 1,2 mill i året fra du er 40 frem til du er 50. Spar alt i fond med 7% avkastning i snitt. Pensjoner deg når du er 50 og lev av 800 000 i året resten av livet: