Den store tråden om finansiell uavhengighet

[Revie]

Hei,

Regner på en fremtidig plan og ønsker innspill til hva jeg bør ta hensyn til og hva jeg eventuelt har glemt. Om noen er i noenlunde samme plan/situasjon, må de gjerne ta kontakt på PM for å diskutere videre. 

Kona og jeg har to utleieenheter (lånefinansiert over 25 år) og hybel i huset, i tillegg til at vi sparer en god del tusen i fond pr måned. Samtidig har vi redusert nedbetalingstiden på huslånet, slik at dette er betalt (gitt dagens plan) i løpet av femten år. Det er med andre ord horisonten for planleggingen. 

Uten å gå direkte på kroner og øre, så ønsker jeg innspill på variablene i beregningene mine - ikke så mye på tall, så derfor presenterer jeg ikke disse her. Igjen, om noen ønsker å diskutere mer i detalj, spør gjerne. 

Jeg har laget meg regneark hvor jeg kan justere prisstigning på utleieenheter, men i hovedsak holder jeg meg til en relativt konservativ prisstigning - gjerne 2-3%, altså 0-1% realstigning etter inflasjon. For å si det på en annen måte, jeg opererer med prisstigning som en slags bonus på avkastningen, som hovedsakelig er at leietakere betaler lånet, inkl renter. Etter femten år vet jeg sånn ballpark (har lagt til grunn 2% rente på lån, hvor vi har rundt 1,5% i dag) hva resterende lånebeløp er og gitt estimert prisstigning, - med fratrekk for gevinstbeskatning og innfrielse av restsum på lån - en estimert sum av penger vi sitter igjen med. 

Det samme gjelder for fondssparing. Jeg legger til grunn 7% annualisert avkastning. I tillegg neddiskonterer jeg (estimert) sluttsum av penger etter femten år med 2% årlig. Det tilsier en reduksjon av pengeverdien på omtrent 25% fra i dag. Basert på historikk kan det nok være at aksjefondene vil stige noe mer, slik at inflasjonen egentlig allerede er innbakt i de 7%, men jeg ønsker å være noe mer konservativ. Har også "simulert" med lavere avkastning. 

Hovedpoenget med beregningene er egentlig å kunne forutse omtrentlig hva vi kan ta ut årlig, uten å spise av investeringen. Pr i dag er tanken å vurdere salg av utleieenheter i år femten og skyte dette inn i fond, for deretter å leve av avkastningen. Hovedstolen ønsker vi at barna skal arve med tiden, uten at vi har "spist" opp denne. Det er heller ikke slik at vi ikke ikke ønsker å jobbe mer om femten år, men friheten til å jobbe mer lystbetont, gradert etc er veldig interessant*. 

Gitt den årlige avkastningen, har jeg også påregnet gevinstskatt på aksjer som pr i dag er 31,68% (oppjusteringsfaktor på 1,44 x 22% skatt). Lite trolig at det er slik om femten år, men det er hva man har å jobbe med i dag. I tilegg har jeg vurdert FIFO-prinsippet, som tilsier at vi bør kunne ta ut penger i noen år før det begynner å bli skattepliktig. I den perioden ville vi nok tatt ut nettobeløpet, altså 7% forventet avkastning, fratrukket "utsatt gevinstskatt" i perioden, slik at hovedinnskuddet kan avkaste seg ytterligere denne perioden. 

Jeg er klar over risiko ved investering og at man vet lite om både fremtidig avkastning og lovgivning, men er det noen umiddelbare store feil eller mangler ved en slik beregning? Det er ingenting som er runet i stein eller som ikke kan endres på med tiden, så det er veldig interessant for meg å få innspill fra andre. 

*Har derfor heller ikke regnet på pensjonsutbetaling (eller arv) her.


 

Endret 21. oktober 2020 av Revie

[Bjarnemann]

On 10/21/2020 at 8:21 AM, Myriad said:

Man har vel ikke krav på noe som helst av støtte etter studiene? (Annet enn dagpenger om man har jobbet ved siden av, eller sosialhjelp men da kan man vel ikke eie bolig eller ha noe på sparekonto..)

 

On 10/21/2020 at 9:15 AM, Matsemann said:

Jepp, opparbeidet seg omtrent null rettigheter gitt man ikke jobbet mye ved siden. Og skal man ha krav på dagpenger må man trolig takke ja til jobber som innebærer å flytte, ellers mister man retten. Jeg vet en del fagforeninger jobbet mot å få endret en del regler rundt studenter, feks om man blir ufør i løpet av studietiden er man også på bar bakke, men foreløpig er man ganske dårlig stilt disse 3-5 årene.

Og som du sier er sosialhjelp siste skanse, når man selv ikke klarer holde hodet over vann. Før det må man bruke av oppsparte midler eller trolig selge huset.

Jeg var med å lage de første digitale søknadene for NAV for akkurat disse to stønadene. 🙃

Takk for svarene deres. Dere har selvsagt rett. Og jeg visste jo egentlig dette selv, men jeg ble kanskje litt bedratt av underbevisstheten min som var opptatt av hvor enkelt og vanntett dette var. 

Når det er sagt, så er jo dette et svært urealistisk scenario. Hun har en relativt etterspurt utdannelse, med gode karakterer, og også noe arbeidserfaring. Noe av den også smått relevant for utdanninga. Mest sannsynlig, følger hun den norske mølla, og får seg en helt vanlig, streit jobb. Og la gå at staten ikke nødvendigvis kommer og redder oss, men om hun skulle være en av de få prosentene som ikke får seg relevant jobb, bør det nå alltids gå an å bli avisbud. Men, igjen: det er urealistisk at hun ikke får seg jobb. Med utdannelsen sin, har hun også muligheter til å jobbe i skolen. Og der vet jeg at hun får jobb. Så er det kanskje ikke det hun har aller mest lyst til, men må hun, så må hun.

Endret 25. oktober 2020 av Bjarnemann

[ITtraktor]

Bjarnemann skrev (På 25.10.2020 den 10.23):

Og la gå at staten ikke nødvendigvis kommer og redder oss, men om hun skulle være en av de få prosentene som ikke får seg relevant jobb, bør det nå alltids gå an å bli avisbud.

Jeg vil tro det er mange om beinet for å bli avisbud, og det blir nok bare færre og færre avisbudjobber. 

[L/\R~]

Selger for Klassekampen?

[Wisd0m]

Det finnes vel uansett muligheter. Barnehage og andre omsorgsyrker virker kanskje mer realistisk. Tipper at avisbud bare var en eksemplifisering.

[Bjarnemann]

Helt rett, Wisd0m. 

Poenget mitt er mer det at hun etter alt å dømme får seg en relevant jobb etter utdannelsen. Det er tross alt slik det, for de aller fleste, stort sett foregår. Og hun er ikke akkurat nederst i søkerbunken heller; karakterer over snittet, og et par år med arbeidserfaring med gode referanser. Det ene året innenfor noe halvrelevant. Og skulle hun mot formodning ikke få det, så finnes det muligheter for en ung dame med utdannelse, arbeidserfaring og to øyne som peker samme vei. 

Så har man aldri garantier for noe her i livet, men om regnestykket skal ta høyde for at hun aldri får seg arbeid, må jeg nesten også ta høyde for lynnedslag. 

Jeg håper å ha gjort en høvelig kvalifisert risikovurdering med regnestykket, og ha ok løsninger om det skulle komme humper i veien. Det tror jeg at jeg har

Endret 12. februar 2021 av Bjarnemann

[ITtraktor]

Wisd0m skrev (55 minutter siden):

Det finnes vel uansett muligheter. Barnehage og andre omsorgsyrker virker kanskje mer realistisk. Tipper at avisbud bare var en eksemplifisering.

Jeg skjønte det, men faktum er at vi har rekordhøy ledighet her i landet. Man kan ikke lenger forvente å bare få seg en ufaglært jobb dersom det kniper. Disse jobbene får typisk hundrevis av søkere. Nå blir jeg sikkert stemplet som han kjipe negative her, men jeg prøver bare å senke hallelujastemningen ett par hakk. Å bli gående 2-3 år arbeidsledig etter fullført studium et absolutt ikke urealistisk i dag. 

[logaritmemannen]

Nytt råd for å oppnå finansiell "uavhengighet" fortere: Flytt til Bø i Vesterålen og få 0,5 %-poeng mindre i formueskatt! 

(Det er utrolig hvor mye folk blir "triggered" av at Bjørn Dælie flytter dit nå, som om formueskatten er bærebjelken i den norske "velferdsstaten"). 

[ITtraktor]

logaritmemannen skrev (40 minutter siden):

Nytt råd for å oppnå finansiell "uavhengighet" fortere: Flytt til Bø i Vesterålen og få 0,5 %-poeng mindre i formueskatt! 

(Det er utrolig hvor mye folk blir "triggered" av at Bjørn Dælie flytter dit nå, som om formueskatten er bærebjelken i den norske "velferdsstaten"). 

Jeg stiller meg svært kritisk til lovligheten av dette. Det er straffbart å jukse med folkeregistrert adresse for å spare skatt. Er det virkelige noe som tror at Dæhlie og Sissener kommer til å ha sin hovedbopel i Bø? Dette forventer jeg at skatteetaten følger opp. Skal vi virkelig legge opp til små skatteparadis og postboksadresser innad i Norge?

Endret 28. oktober 2020 av ITtraktor

[Matsemann]

logaritmemannen skrev (40 minutter siden):

(Det er utrolig hvor mye folk blir "triggered" av at Bjørn Dælie flytter dit nå, som om formueskatten er bærebjelken i den norske "velferdsstaten"). 

Problemet er vel at vanlige mennesker i 50-årene som har betalt ned huslånet sitt må betale formueskatt, mens de som er hakket rikere kan lure seg unna ved å på papiret bo på hytta. Og det å konkurrere på skattenivå i mellom kommuner kan fort føre til tragedy of the commons der man utkonkurrerer hverandre til konkurs.

Men så kan det hende at det er bedre måter å skatte de rike på enn formueskatt også, som ikke fører til disse litt skrudde insentivene. Det er jo som Dæhlie påpeker litt rart at han må tappe selskapet sitt for penger hvert år for å betale formueskatten, feks. Vanskelig hvordan gjøre det fornuftig for alle tilfeller.

[Herr Brun]

ITtraktor skrev (35 minutter siden):

Jeg stiller meg svært kritisk til lovligheten av dette. Det er straffbart å jukse med folkeregistrert adresse for å spare skatt. Er det virkelige noe som tror at Dæhlie og Sissener kommer til å ha sin hovedbopel i Bø? Dette forventer jeg at skatteetaten følger opp. Skal vi virkelig legge opp til små skatteparadis og postboksadresser innad i Norge?

Jeg tipper skatteetaten kommer til å følge opp alle disse som flytter til Bø ganske tett, ja. 

[Sverre1969]

On 10/21/2020 at 10:25 AM, Revie said:

Hei,

Regner på en fremtidig plan og ønsker innspill til hva jeg bør ta hensyn til og hva jeg eventuelt har glemt. Om noen er i noenlunde samme plan/situasjon, må de gjerne ta kontakt på PM for å diskutere videre. 

Kona og jeg har to utleieenheter (lånefinansiert over 25 år) og hybel i huset, i tillegg til at vi sparer en god del tusen i fond pr måned. Samtidig har vi redusert nedbetalingstiden på huslånet, slik at dette er betalt (gitt dagens plan) i løpet av femten år. Det er med andre ord horisonten for planleggingen. 

Uten å gå direkte på kroner og øre, så ønsker jeg innspill på variablene i beregningene mine - ikke så mye på tall, så derfor presenterer jeg ikke disse her. Igjen, om noen ønsker å diskutere mer i detalj, spør gjerne. 

Jeg har laget meg regneark hvor jeg kan justere prisstigning på utleieenheter, men i hovedsak holder jeg meg til en relativt konservativ prisstigning - gjerne 2-3%, altså 0-1% realstigning etter inflasjon. For å si det på en annen måte, jeg opererer med prisstigning som en slags bonus på avkastningen, som hovedsakelig er at leietakere betaler lånet, inkl renter. Etter femten år vet jeg sånn ballpark (har lagt til grunn 2% rente på lån, hvor vi har rundt 1,5% i dag) hva resterende lånebeløp er og gitt estimert prisstigning, - med fratrekk for gevinstbeskatning og innfrielse av restsum på lån - en estimert sum av penger vi sitter igjen med. 

Det samme gjelder for fondssparing. Jeg legger til grunn 7% annualisert avkastning. I tillegg neddiskonterer jeg (estimert) sluttsum av penger etter femten år med 2% årlig. Det tilsier en reduksjon av pengeverdien på omtrent 25% fra i dag. Basert på historikk kan det nok være at aksjefondene vil stige noe mer, slik at inflasjonen egentlig allerede er innbakt i de 7%, men jeg ønsker å være noe mer konservativ. Har også "simulert" med lavere avkastning. 

Hovedpoenget med beregningene er egentlig å kunne forutse omtrentlig hva vi kan ta ut årlig, uten å spise av investeringen. Pr i dag er tanken å vurdere salg av utleieenheter i år femten og skyte dette inn i fond, for deretter å leve av avkastningen. Hovedstolen ønsker vi at barna skal arve med tiden, uten at vi har "spist" opp denne. Det er heller ikke slik at vi ikke ikke ønsker å jobbe mer om femten år, men friheten til å jobbe mer lystbetont, gradert etc er veldig interessant*. 

Gitt den årlige avkastningen, har jeg også påregnet gevinstskatt på aksjer som pr i dag er 31,68% (oppjusteringsfaktor på 1,44 x 22% skatt). Lite trolig at det er slik om femten år, men det er hva man har å jobbe med i dag. I tilegg har jeg vurdert FIFO-prinsippet, som tilsier at vi bør kunne ta ut penger i noen år før det begynner å bli skattepliktig. I den perioden ville vi nok tatt ut nettobeløpet, altså 7% forventet avkastning, fratrukket "utsatt gevinstskatt" i perioden, slik at hovedinnskuddet kan avkaste seg ytterligere denne perioden. 

Jeg er klar over risiko ved investering og at man vet lite om både fremtidig avkastning og lovgivning, men er det noen umiddelbare store feil eller mangler ved en slik beregning? Det er ingenting som er runet i stein eller som ikke kan endres på med tiden, så det er veldig interessant for meg å få innspill fra andre. 

*Har derfor heller ikke regnet på pensjonsutbetaling (eller arv) her.


 

Mye fornuftige tanker her. Tror muligens du er litt mindre konservativ en hva du tror du er. Du oppgir at du forventer opptil 1% realstigning av boligverdi. Da jeg hadde formuesgjennomgang med "privat banking" avdelingen i min bank la de opp til 0% stigning av boligeiendom (dvs prisøkning på bolig lik den generelle prisøkningen).

 

Videre forventer du 5% realavkastning på fondene. "Min" bank legger opp til 3,5-4% (mindre en historisk da rentenivået fremover vil være betydelig lavere en hva historisk rentenivå har vært). Forskjellen på 3,5% og 5% blir ganske formidabel over noen år...

Forøvrig stusser jeg over at dere betaler ned boliglån over 15 år. Hvorfor ikke strekke det ut så lenge dere kan, for heller å putte pengene i mer fond? Evt med en nedtrapping mot "exit-året"?

[Revie]

Sverre1969 skrev (Akkurat nå):

Mye fornuftige tanker her. Tror muligens du er litt mindre konservativ en hva du tror du er. Du oppgir at du forventer opptil 1% realstigning av boligverdi. Da jeg hadde formuesgjennomgang med "privat banking" avdelingen i min bank la de opp til 0% stigning av boligeiendom (dvs prisøkning på bolig lik den generelle prisøkningen).

 

Videre forventer du 5% realavkastning på fondene. "Min" bank legger opp til 3,5-4% (mindre en historisk da rentenivået fremover vil være betydelig lavere en hva historisk rentenivå har vært). Forskjellen på 3,5% og 5% blir ganske formidabel over noen år...

Forøvrig stusser jeg over at dere betaler ned boliglån over 15 år. Hvorfor ikke strekke det ut så lenge dere kan, for heller å putte pengene i mer fond? Evt med en nedtrapping mot "exit-året"?

Takk for svar, Sverre!

Ja, jeg har beregnet på forskjellige prisstigninger, men forventer et sted mellom 0-1 % realstigning. Dog, som nevnt i innlegget, er eventuell realstigning ren bonus for vår plan. Den direkte avkastningen kommer i form av at leietakere betaler lånet og løpende kostnader. Likevel, det har vært en ganske formidabel økning i området de siste par tiårene, så det skal bli spennende å se utviklingen, men dette er altså ikke avgjørende faktor for investeringen. 

Ja, jeg vet at feks H Kvadsheim m.fl. opererer med fire prosent og banken(e) på nivået du nevner. Likevel velger jeg å tro at disse legger enn en 'buffer' eller sikkerhetsfaktor i beregningen. Historisk sett har markedet, både USA og Hovedindeksen, steget rundt 9-11 % (pre inflasjon) årlig over lang, lang tid. Det betyr ikke at man nødvendigvis gjør det fremover, men føler 5% er et ok nivå å legge seg på. Så får tiden vise. 

Utover muligheten for å trappe ned og følge private interesser, eventuelt å drive med noe eget med mer sikkerhet i bunn, er det ikke en spesiell end game-sum jeg sikter mot. En prosent og to over så lang tid vil selvsagt utgjøre en god del, men det er ikke avgjørende for å putte pengene i noe annet.

Når det gjelder betaling av boliglån, så er dette egentlig mer et iboende ønske om å være gjeldfri, heller enn enn å være finansteoretisk mest profitabel. Lånegraden er, gitt utleieenheter, ganske høy per i dag og så lenge rentene er så lave, ønsker vi å kvitte oss med mest mulig. 

Selv om rentenivået spås lavt i lengre tid av folk som er langt bedre på dette enn meg, er det ingen som vet sikkert. Verden er i stadig raskere utvikling og ti år frem i tid kan fort være et kvantesprang på mange områder. Effektene av økt automat-/robotisering og kunstig intelligens er vanskelig å forestille seg. Det er neppe mange spådommer som treffer spot on hvor rentenivå og børsutvikling ligger så langt fremme, uten at det er mye flaks bak utsagnet.

Så derfor mener jeg at selv om jeg forventer høyere avkastning i aksjemarkedet kontra lånerenter, så føler jeg an stor trygghet i å redusere lån så raskt jeg kan. Samtidig som lån reduseres, har man jo også denne "sikkerheten" i form av å kunne ta opp noe lån i et nedbetalt hus. 

[Bjarnemann]

4 hours ago, ITtraktor said:

Jeg skjønte det, men faktum er at vi har rekordhøy ledighet her i landet. Man kan ikke lenger forvente å bare få seg en ufaglært jobb dersom det kniper. Disse jobbene får typisk hundrevis av søkere. Nå blir jeg sikkert stemplet som han kjipe negative her, men jeg prøver bare å senke hallelujastemningen ett par hakk. Å bli gående 2-3 år arbeidsledig etter fullført studium et absolutt ikke urealistisk i dag. 

Jeg synes det er bra du skriver det du skriver. Vi trenger folk som går imot hallelujastemning (og folk som går imot negativ stemning, om det er det som har bredd seg). Jeg er fortsatt optimistisk mtp mulighetene for at kjæresten min ikke skal gå ledig gjennom resten av livet. Så selv om jeg ikke er enig/mener at sannsynligheten er så lav at om den skal tas høyde for, så må jeg samtig ta høyde for en hel rekke andre ting som gjør at jeg i så fall ikke vil komme meg noen vei, så er jeg fortsatt glad for at du skriver det du gjør. Det tvinger meg uansett til å tenke gjennom indre hallelujastemning en gang til, og det er jo bra

Endret 28. oktober 2020 av Bjarnemann

[ITtraktor]

Bjarnemann skrev (13 minutter siden):

Jeg synes det er bra du skriver det du skriver. Vi trenger folk som går imot hallelujastemning (og folk som går imot negativ stemning, om det er det som har bredd seg). Jeg er fortsatt optimistisk mtp mulighetene for at kjæresten min ikke skal gå ledig gjennom resten av livet. Så selv om jeg ikke er enig/mener at sannsynligheten er så lav at om den skal tas høyde for, så må jeg samtig ta høyde for en hel rekke andre ting som gjør at jeg i så fall ikke vil komme meg noen vei, så er jeg fortsatt glad for at du skriver det du gjør. Det tvinger meg uansett til å tenke gjennom indre hallelujastemning en gang til, og det er jo bra

Så bra! Stor fan av det du holder på med. Jeg sikter meg inn på noe tilsvarende selv, muligens ikke like målrettet, men sparer og jobber det jeg kan.

[Bjarnemann]

Hyggelig å høre! Lykke til med sparing og jobbing 😁

[Gjest Slettet+6132]

Herr Brun skrev (22 timer siden):

Jeg tipper skatteetaten kommer til å følge opp alle disse som flytter til Bø ganske tett, ja. 

Hvordan da?

Det er vel lov å flytte hvor man vil, og ikke forbudt å ha flere boliger?

[Herr Brun]

Nidar2 skrev (15 minutter siden):

Hvordan da?

Det er vel lov å flytte hvor man vil, og ikke forbudt å ha flere boliger?

Ved å kontrollere reisemønsteret for å kontrollere hvorvidt de virkelig har sin "overveiende døgnhvile" i Bø i Lofoten. Du kan ha flere boliger, men bare én av dem kan være ditt faste bosted, og det må være hvor du faktisk bor. 

[Gjest Slettet+6132]

Herr Brun skrev (1 minutt siden):

Ved å kontrollere reisemønsteret for å kontrollere hvorvidt de virkelig har sin "overveiende døgnhvile" i Bø i Lofoten. Du kan ha flere boliger, men bare én av dem kan være ditt faste bosted, og det må være hvor du faktisk bor. 

Det blir vel da akkurat som ved utenlandssaker, at man fint kan oppholde seg på ferieadresse i lengre tidsrom men regne annet land som sitt sentrum for livsinteresser.

Det at man jobber i en annen kant av landet fører jo ikke til at man må melde flytting og endre skattekommune.

[Revie]

Herr Brun skrev (3 minutter siden):

Ved å kontrollere reisemønsteret for å kontrollere hvorvidt de virkelig har sin "overveiende døgnhvile" i Bø i Lofoten. Du kan ha flere boliger, men bare én av dem kan være ditt faste bosted, og det må være hvor du faktisk bor. 

Enig i dette. Jeg tenker uansett at BD ikke er poenget i denne saken, men om myndighetene åpner for slik skatteplanlegging eller ikke. Om de godtar at formueseliten i landet flytter til "ei rønne" i en gunstig skattekommune hvor de helt klart ikke bor, så bør alle selskaper prinsipielt kunne ha adresse i Finnmark og ha 0% AGA.

Ellers blir det jo forskjellbehandling eller?

Jeg har sansen for Dæhlie jeg, men vi vet jo alle at han faktisk ikke kommer til å bo der. Så hvordan dette skal løses i praksis, blir spennende å se.