Den store tråden om finansiell uavhengighet

[MultiGamerClub]

Finansiell uavhengig, høres veldig urealistisk ut men om noen får det til, gratulerer.

Sparer rundt 25k i året til BSU og har rundt 100k igjen på bil-lånet tror jeg. Betaler ned bil-lånet med gradvis 6-8k i måneden.

Høres fristende ut, men tviler litt på om det er oppnåelig uten kraftige spare-tiltak som gjør livet mye mindre moro i seg selv.

Bare jeg kjører mye mindre eller halverer bruken på ditt og datt tror jeg godt jeg kunne spart inn alt fra 2k til 4k..
(Selv om bompenger og diesel ofte står for 2-3k.. 😛)

Hva er egentlig anbefalt og satse på for større beløp i framtiden? Indeks-fond eller aksjer?
Hiver meg på google mens jeg fortsatt er oppe.

Kunne interessert meg å prøve meg på aksjer, men høres ut som veldig mye tidsbruk på å følge med på markedet.

[Herr Brun]

knipsolini skrev (36 minutter siden):

Hvordan kan du være nær finansiell uavhengighet, uten at du enda betaler formueskatt? 

Mye formue i eiendom og mye gjeld er en måte å gjøre det på. Men da er du veldig eksponert mot boligmarkedet. Kan være Sam11Net har en annen løsning. 

[Sverre1969]

7 hours ago, Herr Brun said:

Mye formue i eiendom og mye gjeld er en måte å gjøre det på. Men da er du veldig eksponert mot boligmarkedet. Kan være Sam11Net har en annen løsning. 

Mye formue i primæreiendom. Formue i sekundæreiendom monner ikke så mye lenger i forhold til å redusere skattbar formue. Så kan en jo diskutere om en er økonomisk uavhengig dersom en har bundet opp mesteparten av formuen i primæreiendom..

[knipsolini]

Ja det var det jeg stusset over også... Med mindre man har et overdådig hjem til mange millioner som man planlegger å selge, og kjøpe noe billigere, så er det ikke mye inntekt å hente der. Gjelden vil naturligvis trekke ned formuen, men den verdsettes vel til 100%. Her må det være noe annet lurt. 

[Herr Brun]

Geirr skrev (2 timer siden):

Mye formue i primæreiendom. Formue i sekundæreiendom monner ikke så mye lenger i forhold til å redusere skattbar formue. Så kan en jo diskutere om en er økonomisk uavhengig dersom en har bundet opp mesteparten av formuen i primæreiendom..

Det har du helt rett i. 

[sam11net]

Ønsker alle nye sparer masse lykke til, men det må da være noen som har vært med en stund. 

Selv startet jeg for 7år siden, og satte meg et mål å klare det på 10år. (altså 3år igjen).
Jeg klarer det nok ikke, men det blir nærme. 

Noen som ønsker å si hvordan de ligger an? 

Endret 13. oktober 2020 av sam11net

[Sverre1969]

Begynte vel å leke med tanken om å bli finansielt uavhengig for ca 7 år siden. Har nå ca 13 mill i investerbar formue, i tillegg til gjeldsfri primæreiendom med markedspris ca 5 mill. Over 95% av investerbar formue er plassert i indeksfond. Er oppnådd gjennom drift av egen virksomhet som gir rimelig fast og trygg avkastning hvert år. Tør ikke å "klippe båndene" enda...ville nok svettet litt ved børsnedgang på 50% (som jo kommer før eller senere).

[PgUp]

Havm skrev (18 timer siden):

Nei. Poenget med å være finansielt uavhengig er at en kan velge hva man vil gjøre uten at penger blir en del av regnestykket. En frakobling mellom inntekt og arbeid.

Faen retirement politiet er her inne og.

Hvis du mottar utbetalinger fra NAV er du fremdeles avhengig av noe. Hvis utbetalingene slutter fordi man endrer reglene får du store problemer. Jeg har aldri hørt om å gå på NAV som en metode for å bli økonomisk uavhengig.

Endret 13. oktober 2020 av PgUp

[Havm]

5 hours ago, PgUp said:

Hvis du mottar utbetalinger fra NAV er du fremdeles avhengig av noe. Hvis utbetalingene slutter fordi man endrer reglene får du store problemer.

Så hvis Røkke tar imot nav penger så er han ikke økonomisk uavhengig?

 

Er det flere ting du mener jeg ikke kan gjøre mens jeg er økonomisk uavhengig?

Hvem har lagd disse reglene? Du?

[kremt]

Går du på NAV med støtte kan du ikke velge hva du vil gjøre. Reiser til utlandet blir lagt merke til og få vil få konsekvenser f.eks.

[Havm]

Men hva så? Reiser du til utlandet får du trekk i ytelse, men når en er millionær og økonomisk uavhengig, hva er problemet? Inntekt er fraskilt fra både jobb og nav når en er økonomisk uavhengig. En kan gjerne jobbe eller nave, men en må ikke

[Kryptodebunker]

Sverre1969 skrev (6 timer siden):

Begynte vel å leke med tanken om å bli finansielt uavhengig for ca 7 år siden. Har nå ca 13 mill i investerbar formue, i tillegg til gjeldsfri primæreiendom med markedspris ca 5 mill. Over 95% av investerbar formue er plassert i indeksfond. Er oppnådd gjennom drift av egen virksomhet som gir rimelig fast og trygg avkastning hvert år. Tør ikke å "klippe båndene" enda...ville nok svettet litt ved børsnedgang på 50% (som jo kommer før eller senere).

Kan bli stygt nå rundt presidentvalget i USA. Kan fort bli en repeat av mars med korona krasj på - 40%.

[PgUp]

Havm skrev (26 minutter siden):

Så hvis Røkke tar imot nav penger så er han ikke økonomisk uavhengig?

 

Er det flere ting du mener jeg ikke kan gjøre mens jeg er økonomisk uavhengig?

Hvem har lagd disse reglene? Du?

Kommer helt an på utgiftene til røkke det 😛

Men hvis du er avhengig av NAV for å overleve er du ikke økonomisk uavhengig, med trykk på uavhengig. 

[Havm]

20 minutes ago, Sverre1969 said:

NAV-diskusjon i tråden om økonomisk uavhengighet. Jeeeezez..

Du liker kanskje ikke å høre det men rundt 10% av befolkningen er uføretrygdet. Uføretrygd er de facto normen for økonomisk uavhengighet i Norge.

 

Men det er ikke det temaet pg up troller meg om. Han mener økonomisk uavhengige som ikke trenger å gå på nav, ikke får lov å gå på nav.

[PgUp]

Havm skrev (17 minutter siden):

Men hvis ikke du troller, hvor har du det fra at jeg eller noen andre her er avhengig av NAV? Det kom du på selv.

Som sagt, man kan jobbe, nave eller henge på diskusjonsforum og samtidig være økonomisk uavhengig. Det er lov å motta mer penger selv om man ikke trenger det. Man misteer ikke noe rett til å kalle seg økonomisk uavhengig for det..

Har ikke sagt at noen her er avhengige av NAV, vet ikke hvordan jeg skulle vite det. 

Du kan gjerne definere økonomisk uavhengighet til å inkludere folk som er avhengig av utbetalinger av NAV, men jeg har fulgt med i finansiell uavhengighet (fire) miljøet på reddit i noen år, og jeg har aldri noensinne hørt noen foreslå at det å være / bli avhengig av sosialstønad fra staten er det samme som å være finansielt uavhengig. Det er folk som greier å spare opp penger mens de får stønad; for så å senere bli finansielt uavhengig og kunne leve på avkastning.

Men vi får sette strek over diskusjonen nå, du har din definisjon og det er helt greit, så forholder vi andre oss til hva vi faktisk har diskutert her; hvordan man kan spare opp nok penger til å leve på avkastning og dermed bli finansielt uavhengig. 

Endret 13. oktober 2020 av PgUp

[Havm]

Greit. Vet at jeg ikke kommer noe sted med å diskutere med deg av erfaring 🙂Hvis du har lurket på fire forumet på reddit burde du vite at å være fi ikke hindrer noen å gjøre det de vil, skulle det være jobbing eller naving.

Ordet avhengig har du tryllet opp av en hatt. Er man økonomisk uavhengig så trenger man ikke gå på nav, men man må ikke takke nei til gratis penger. Man må ikke si opp jobben sin som man trives i heller bare fordi man er økonomisk uavhengig. Økonomisk uavhengighet gir økt valgfrihet, det begrenser ikke valgfriheten.

[afterall]

Som skattebetaler synes jeg jo det potensielt er noe problematisk med at de som har nok midler til å være finansielt uavhengige skal nave fordi det er behagelig. 

[Havm]

18 minutes ago, afterall said:

Som skattebetaler synes jeg jo det potensielt er noe problematisk med at de som har nok midler til å være finansielt uavhengige skal nave fordi det er behagelig. 

Det er en normativ diskusjon som nok ikke passer inn i tråden.

Men for å holde meg kort, jeg forholder meg til hvordan ting er, ikke hvordan ting burde være. Er man finansielt uavhengig burde man bruke majoriteten av pengene til å hjelpe de som har mindre enn deg og man burde gå tilbake til jobb som jobbslave fordi samfunnet trenger kompetansen din.

 

Men faktum er at statlige nav ytelser er som hovedregel en rettighet som følge av opptjent arbeidsinntekt. Den er ikke behovsprøvd utfra økonomisk behov slik som sosialhjelp. 

[Sverre1969]

11 hours ago, Kryptodebunker said:

Kan bli stygt nå rundt presidentvalget i USA. Kan fort bli en repeat av mars med korona krasj på - 40%.

Ja, dersom Biden vinner og Trump & Co går til borgerkrigslignende handlinger kan det bli brutalt. Og dersom det skjer gjør jeg det samme som under Korona-krasjet; kjøper mer indeksfond....

[Bjarnemann]

Jeg har vel redegjort så mye for min plan at folk er lei, men jeg kan jo for moro skyld gjenta den, samt presentere regnestykket bak og noen tanker om risikoen. Plan: låne fett, kjøpe enebolig med utleiedel. Så fort som råd er. Gjerne før kjæresten har kommet ut i jobb.

 

Regnestykke (saksa fra en annen tråd, men jeg er så frekk at jeg legger det i denne tråden som er mer trafikkert, med håp om å få kritikk):

Vi kan for moro skyld runde litt opp, og si at vi flesker til med et lån på 8 000 000. I dagens rentesituasjon, med 30 års løpetid, gir det månedlige låneutgifter på 26 848. Som lektor med fire års ansiennitet, kommer jeg til å ha drøyt 32 000 utbetalt. Hvis vi trekker fra utgifter til bøker, og i tillegg runder litt ned, vil kjærsten min, hvis hun begynner å studere til master, ha drøyt 8 000/måneden. Samlet, blir det 40k inn, 27k ut. Med leieinntekter, kan vi plusse på +/- 10 000, og derfor regne 50k inn, 27 ut.

Hvis kjæresten min går ut i jobb istedenfor å studere, så vil vi ha ~oppunder 60k inn hver måned før leieinntekter, og 70k med leieinntekter.

Når vi gjør denne investeringa, kommer jeg dessuten til å være god for godt over 3 000 000. ~1 500 000 etter å ha solgt og gjort opp lån for leilighetene mine/våre, 180k på BSU, og 1 500 000+ i aksjefond (har p.d.d ~1 350 000, og sparer ~20k/mnd). Jeg har med andre ord en egenkapital som ikke nødvendigvis krever et lån på hele 8 000 000. Jeg kommer likevel til å forsøke å låne mest mulig, og bruke minst mulig av egenkapitalen. Hovedmotivasjonen, er at pengene kaster mye mer av seg i et akjsefond enn de gjør i et redusert boliglån. Men en hyggelig bieffekt, er at jeg vil ha godt med penger i bakhånd til å holde hodet over vannet i eventuelle krisesituasjoner.

Hvada om worst, worst case scenario inntreffer? Kjæresten studerer, renta stiger, et finanskrakk av historiske dimensjoner sletter alle pengene jeg har stående i aksjefond, og vi får ikke leieboer. For det første, er en luksus med å jobbe som lærer at jeg slipper å ta meg risikoen for å miste jobben i regnestykket. Jeg er usparkbar. Selv om helvete fryser til is, så har jeg fortsatt jobben. Det vil si at vi i alle tilfeller vil ha minst 40k inn hver måned. Hvis kjæresten begynner å studere, vil vi også sterkt å vurdere å binde renta i tre år (antakeligvis blir vi å gjøre det - det koster lite, og gir verdifull sikkerhet). Da kan vi vite at utgiftene ikke stiger før hun er ferdig med å studere. Når tre år med rentebinding er over, kommer kjæresten min til å være i jobb, og betjening av disse utgiftene, blir en tur i parken. Men hva om kjæresten ikke får seg jobb? Svært usannsynlig - hun kommer til å jobbe i et omsorgsyrke. Og om hun mot formodning ikke får jobb, så er stønaden fra staten høyere enn disse 8k hun får i studiestøtte. Hva om velferdsstaten bygges ned? På tre år, vil jeg ha steget minst 4,56% i lønn (gitt svært moderate 1,5% lønnsvekst). På 10 år, 16%. Gitt samme umulige lave lønnsvekst. Det gir økt handlingsrom. Og merk at disse regnestykkene altså ikke inkluderer en eneste krone i leieinntekt. Merk også at jeg heller ikke har tatt høyde for at det kan hende at banken, i en umulig helvetessituasjon, antakeligvis vil foretrekke å gi oss avdragsfrihet på deler av, eller hele lånet, for å unngå tvangssalg og potensielt tap av penger for dem. Kjæresten kommer heller ikke til å studere i mer enn maks to år etter at vi har kjøpt huset. Master tar to år, vi flytter til Oslo samtidig som hun starter å studere, og vi kommer til å bruke tida som trengs for å finne rett bolig. Mest realistisk, vil hun kun være student i ett til halvannet år etter at vi har tatt opp lånet.

 

Spiller vi høyt? Ja. Tar vi en unorsk risiko? Antakeligvis. Men jeg kan ikke se annet enn at disse regnestykkene holder. Og belønninga for denne, etter mitt skjønn, godt kalkulerte risikoen, er etter alle solemerker enorm. Følgende, vil nok være et mer sannsynlig utfall enn det beskrevet ovenfor:

I de to årene kjæresten min studerer, vil vi ha leieboer, og oppunder 50k (50k ved fullt belegg, noe under hvis leiligheten blir stående tom i noen måneder) inn hver måned. Det gir jo faktisk rom for å spare litt. Pengene jeg forhåpentligvis kan beholde i aksjefond vil mao stå urørt. Etter to år, går kjæresten ut i jobb, og da har vi 70K inn hver måned (antakeligvis litt mer; lønn og leieinntekter stiger i takt med prisstigning). Da har vi ikke bare hodet over vannet, vi har det så fett at vi tåler en stor renteoppgang, og/eller kan spare mye penger, og/eller kan gå ned til 80% stilling begge to, og nyte mer fritid. Og vi er fortsatt bare i startfasen. For hvert år som går, vil lønna stige som en konsekvens av lønnsøkning og ansiennitet, og vi kan regulere leia i takt med prisstigning. Spol ti år til fram i tid: avdragene har gjort lånet mindre, begge har økt mye i lønn, og leieinntekten har vokst enda mer. Jeg ser solskinn  👌

Endret 16. oktober 2020 av Bjarnemann