Den store tråden om finansiell uavhengighet

[Bjarnemann]

Enig. Hvis du ikke har noen planer for pengene ennå, er det banken som gjelder. Men jeg ville vurdert å investere en større andel av pengene. Aksjefond er er lett alternativt. Med mindre du har noen spesielle planer(?), trenger du ikke to millioner i likvide midler. 

Fire millioner er faen ikke dårlig, tigerdyr. Hvordan har du fått spart opp så mye penger? 

Jeg begynner for øvrig å leke med tanken/planlegge for å kjøpe huset jeg skal bli gammel og få familie i. Med utleiedel. Uavklart om det blir sørpå eller nordpå (jeg er fra Oslo, Kjæresten fra Nord-Norge). Blir det sørpå, kommer det nok til å ta alle pengene jeg har. Selge begge leilighetene*, og muligens også tømme aksjefondene. Kommer til å prøve å få banken på andre tanker, men det skal holde hardt nok som det er å kjøpe noe til oppunder ti millioner på en lærer- og en barnevernpedagoginntekt. Trist og i så fall tømme aksjefondene (tips til veier utenom tas imot med stor takk), men etter min kjennskap, er det lite som slår skattefrie leieinntekter. Utleiedel i Oslo/omegn, kan fort nette over ti tusen måneden. Det kan man nesten pensjonere ser på. 

*Leiligheten vi bor i, er øvre del i et større hus med totalt fire enheter. Leilighet + loftsleilighet som vi leier ut. Når salgsdato kommer, så luuuurer jeg på om vi skal klare å gjøre opp lånet med å selge leiligheten vi bor i, og beholde loftsleiligheten. Det hadde i så fall vært kjekt å kunne beholde en gjeldsfri hybel som vi veldig lett (vi bor i en studentby, og i tillegg rett ved en videregående skole - utbredt at foreldre leier for barna sine) kan leie ut for 6000-7000/måneden. 

Ellers: sparinga har fått seg noen stygge skudd for baugen i det siste. Skattesmell på 25 000, og skifte av leieboer i leiligheten min i Oslo. Jeg var lat denne ganga, og ga jobben til utleiemegler. Det koster meg 14 000. Vanskelig å forsvare, men jeg gjemmer meg litt bak at jeg har veldig mye å gjøre med de to jobbene mine. Utleiemegleren min har i tillegg gjort en dårligere jobb enn det jeg har gjort ved tidligere skifter. Han klarte ikke finne ny leieboer slik at det ble overlappende. Jeg der ut til å miste en drøy uke, da renner det ut 3000 til. Og deltidsjobben min som salgsleder, har blitt tungt skadelidende av Korona. Har gått ned cirka 10 000/måneden siden nedstenginga i mars. Nå er selgerne heldigvis tilbake på stand igjen, så da kommer også inntektene tilbake. 

Disse skuddene for baugen, har gjort noe med sparemotivasjonen. Men jeg holder høvelig koken, og har spart 10-30 000 måneden siste halvåret. Også har jeg slutta å snuse, det er en hyggelig besparelse

Endret 5. september 2020 av Bjarnemann

[tigerdyr]

41 minutes ago, Bjarnemann said:

Fire millioner er faen ikke dårlig, tigerdyr. Hvordan har du fått spart opp så mye penger? 

Jeg kuttet ut mellomledet mellem meg og jobben for et par år siden.  Jobbet for (eller gjennom) et større konsulentfirma som tok halvparten av det jeg fakturerte i mange år til jeg omsider følte meg trygg nok til å klare meg selv.  Set i bakspeilet skulle jeg ha gjort det mye tidligere, men lev og lær...  Resultatet ble at jeg økte lønnen fra 1M til 1,8M og siden jeg ikke endret nevneverdig på forbruket og fra før hadde et sparsomt forbruk i forhold til mange andre, betød det at der ble en del til overs til sparing.  På samme tid fikk jeg bygget huset jeg regner med å bli boende i til jeg ikke kan gå lenger.  Jeg har bare litt over 20 år igjen til jeg når pensjonsalderen, så følte også det var på tide og fokusere på sparingen. 

Høres ut som du har gjort flere smarte valg selv og tommel opp for å ha stoppet med snusingen.  

[Matsemann]

Bjarnemann skrev (1 time siden):

 Disse skuddene for baugen, har gjort noe med sparemotivasjonen.

Om noe viser jo slike skudd og koronatiden hvor viktig det er å spare og ha noe i bakhånd. Plutselig skjer det noe som snur opp med på ting.

 

Jeg er selv konsulent, ansatt i en konsulentbedrift. Trives derimot veldig godt og føler meg ikke utnyttet. Gode prosjekter og gode team med bra betingelser. Derimot mange som er ansatt i konsulentbedrifter og selges ut som enkeltkonsulenter/ bodyshopping, da tenker jeg man nesten like godt kan jobbe for seg selv, ja.

Hadde ikke sagt nei takk til økt lønn, men.. Men alle jeg kjenner som tatt den ruten har så dørgende kjedelig hverdag.

[PgUp]

Bjarnemann skrev (3 timer siden):

Enig. Hvis du ikke har noen planer for pengene ennå, er det banken som gjelder. Men jeg ville vurdert å investere en større andel av pengene. Aksjefond er er lett alternativt. Med mindre du har noen spesielle planer(?), trenger du ikke to millioner i likvide midler. 

Fire millioner er faen ikke dårlig, tigerdyr. Hvordan har du fått spart opp så mye penger? 

Jeg begynner for øvrig å leke med tanken/planlegge for å kjøpe huset jeg skal bli gammel og få familie i. Med utleiedel. Uavklart om det blir sørpå eller nordpå (jeg er fra Oslo, Kjæresten fra Nord-Norge). Blir det sørpå, kommer det nok til å ta alle pengene jeg har. Selge begge leilighetene*, og muligens også tømme aksjefondene. Kommer til å prøve å få banken på andre tanker, men det skal holde hardt nok som det er å kjøpe noe til oppunder ti millioner på en lærer- og en barnevernpedagoginntekt. Trist og i så fall tømme aksjefondene (tips til veier utenom tas imot med stor takk), men etter min kjennskap, er det lite som slår skattefrie leieinntekter. Utleiedel i Oslo/omegn, kan fort nette over ti tusen måneden. Det kan man nesten pensjonere ser på. 

*Leiligheten vi bor i, er øvre del i et større hus med totalt fire enheter. Leilighet + loftsleilighet som vi leier ut. Når salgsdato kommer, så luuuurer jeg på om vi skal klare å gjøre opp lånet med å selge leiligheten vi bor i, og beholde loftsleiligheten. Det hadde i så fall vært kjekt å kunne beholde en gjeldsfri hybel som vi veldig lett (vi bor i en studentby, og i tillegg rett ved en videregående skole - utbredt at foreldre leier for barna sine) kan leie ut for 6000-7000/måneden. 

Ellers: sparinga har fått seg noen stygge skudd for baugen i det siste. Skattesmell på 25 000, og skifte av leieboer i leiligheten min i Oslo. Jeg var lat denne ganga, og ga jobben til utleiemegler. Det koster meg 14 000. Vanskelig å forsvare, men jeg gjemmer meg litt bak at jeg har veldig mye å gjøre med de to jobbene mine. Utleiemegleren min har i tillegg gjort en dårligere jobb enn det jeg har gjort ved tidligere skifter. Han klarte ikke finne ny leieboer slik at det ble overlappende. Jeg der ut til å miste en drøy uke, da renner det ut 3000 til. Og deltidsjobben min som salgsleder, har blitt tungt skadelidende av Korona. Har gått ned cirka 10 000/måneden siden nedstenginga i mars. Nå er selgerne heldigvis tilbake på stand igjen, så da kommer også inntektene tilbake. 

Disse skuddene for baugen, har gjort noe med sparemotivasjonen. Men jeg holder høvelig koken, og har spart 10-30 000 måneden siste halvåret. Også har jeg slutta å snuse, det er en hyggelig besparelse

Hva med litt utenfor Oslo? Skal ikke så langt før boliger blir fryktelig mye billigere. Sørlandet er jo og fint

 

[logaritmemannen]

PgUp skrev (14 timer siden):

Hva med litt utenfor Oslo? Skal ikke så langt før boliger blir fryktelig mye billigere. Sørlandet er jo og fint

 

Det er faktisk helt utrolig hvor mye billigere boligene blir bare en halvtimes togtur unna Oslo sentrum. 

[DukeRichelieu]

Matsemann skrev (21 timer siden):

Hadde ikke sagt nei takk til økt lønn, men.. Men alle jeg kjenner som tatt den ruten har så dørgende kjedelig hverdag.

Hvilken rute snakker du om her?

[Bjarnemann]

Inspirerende lesning, tigerdyr

Av en eller annen merkelig grunn, hadde jeg fått for meg at besparelsen på å bevege seg litt ut av Oslo ikke var så stor, sammenligna med Hauketo/Holmlia, som jeg er fra. Flott sted, men med et rykte som trekker ned prisen. Viser seg at jeg har tatt feil. Har de siste dagene titta på eiendom i blant annet Drøbak, og på Eidsvoll. Der går det an å få enebolig med utleiedel til 5-9kkk, alt ettersom. Vet at det finnes billigere steder enn Drøbak, men det er jo et nydelig sted.

Uansett herlig å oppdage at man ikke må nærmere ti millioner enn fem. Det gjør det mer sannsynlig både å få lån, og mer lettvint å vedlikeholde. Krute gode saker.

De neste årene begynner å ta form. Gjøre et siste krampetak som gir oss størst mulig inntekt på et gitt tidspunkt, selge leiligheten på Holmlia, og (/hoveddelen) av leiligheten i Harstad, låne stort, og kjøpe hus med utleiedel. Kanskje allerede det neste året. Kjæresten kommer antakeligvis ikke til å være i fulltidsjobb neste år (studier), men vi har en svært formuende slektning, som jeg ser for meg kan garantere for lånet på en eller annen måte? Vi betjener det selvsagt selv, men får lånet ved hjelp av denne slektningen.

Etter at det er gjort, klarer jeg ikke se annet for meg enn at det da kan bli på tide å lene seg tilbake, og jobbe 60-80% resten av livet? Uten råflotte vaner, og antakeligvis uten bil, skjønner jeg ikke annet enn at et par både skal kunne leve på drøye 40 000 utbetalt i måneden + leieinntekter i størrelsesordenen 10k+? Selv med barn i bildet? Hører gjerne synspunkt på dette, om noen mener jeg har urealistiske tanker.

Å gå ned til 60-80% vil selvfølgelig ha sitt og si for den månedlige sparinga, men jeg tror det er lurere å omdefinere målet til "et så behagelig liv som mulig", uten å ha jobba 150% i 20 år og levd på nudler. 60% = fire dager fri hver uke, og kan altså være nådd om kort tid. Det samme kan ikke sies om fullstendig pensjon. Noe formuevekst bør det vel uansett bli. Nedbetaling av lån, litt sparing i aksjefond, og avkastning på pengene jeg allerede har der.

 

Vanntett plan?

 

 

[PgUp]

Bjarnemann skrev (48 minutter siden):

Etter at det er gjort, klarer jeg ikke se annet for meg enn at det da kan bli på tide å lene seg tilbake, og jobbe 60-80% resten av livet? Uten råflotte vaner, og antakeligvis uten bil, skjønner jeg ikke annet enn at et par både skal kunne leve på drøye 40 000 utbetalt i måneden + leieinntekter i størrelsesordenen 10k+? Selv med barn i bildet? Hører gjerne synspunkt på dette, om noen mener jeg har urealistiske tanker.

50k utbetalt burde absolutt ikke være noe problem det nei, kan ikke se noe annet. Litt misunnelig på dere som relativt greit kan gå over til en 80% stilling. Jeg er selv i en bransje der det hadde vært vanskelig, spesielt hvis man skal stige litt i gradene og øke lønna etterhvert. 

Et så behagelig liv som mulig er en god ide. Det er litt kjipt å spare intenst i 20 år, for så å enten bli syk, eller finne raskt ut at det å pensjonere seg tidlig ikke var noe man trives med. Er jo mange av den typen erfaringer på reddit/fire. 

Jeg har sånn sett også endret målet mitt der. Jeg ser lite poeng lengre i å nå et mål på å ha 15 mill i banken for å kunne pensjonere meg tidlig og gjøre hva jeg vil, hvis det betyr å ofre mye glede og opplevelser i nåsituasjonen. Det jeg har innsett er at mennesker har et sterkt behov for å være nyttig, til hjelp for andre, være en del av et samfunn og bidra til noe større. 

Det jeg heller ønsker er større frihet og autonomi til å jobbe med noe eget. En drøm hadde vært å jobbe med noe jeg selv kontrollerer, 5-6 effektive timer om dagen, når på dagen jeg ønsker, med som innebærer kreativ frihet. Hvis jeg har lyst til å jobbe på søndag har jeg mulighet til det. Hvis jeg vil ta en uke fri har jeg den sjansen. Sånn sett er den digitale alder fin til å oppnå dette, man merker jo det på antall som jobber problemfritt fra hjemmekontor. 

Jeg har lenge fundert på hvordan en "perfekt" dag ser ut. Jeg ser for meg å sove ut, ta en avslappet frokost der man leser nyhetene, hoppe på PC-en og jobbe effektivt 6 timer, ta en tur ut i naturen og drive med en hobby eller se film/tv på kvelden. På vinteren kan jeg switche om litt og heller jobbe senere på dagen for å kunne få noe ut av naturen mens det fremdeles er lyst ute. 

 

 

 

Endret 6. september 2020 av PgUp

[Matsemann]

Mulig hjemmekontorløsningen gjør det blir litt friere til å ta en skitur midt på dagen eller lignende til vinteren. Hadde vært nice ?

 

DukeRichelieu skrev (20 timer siden):

Hvilken rute snakker du om her?

Å bli selvstendig IT-konsulent. Som sagt mange som jobber for kjipe konsulentbedrifter, og kanskje ikke merker overgangen til å bli selvstendig så veldig. Men for min del jobber jeg i bra team, selges alltid ut sammen med en god gjeng, og vi takker stort sett kun ja til kule prosjekter der vi får (eller kan ta) mye ansvar, og faktisk muligheten til å gjøre en god jobb.

De jeg kjenner som jobber som selvstendig må derimot bare ta de kjipe prosjektene de får. Ja, man har i teorien større frihet til å velge selv når man er selvstendig. Men i praksis er det man kan velge i mellom bare det å være en code-monkey på diverse kjipe rammeavtaler noen ikke klarte å fylle. Så i stedet for å jobbe i et autonomt team blir man et tannhjul som bare gjør som andre sier.

Men så er lønna bra, da. Så finner man et faktisk bra prosjekt som selvstendig er det nok gull.

[nirolo]

Matsemann skrev (1 time siden):

De jeg kjenner som jobber som selvstendig må derimot bare ta de kjipe prosjektene de får. Ja, man har i teorien større frihet til å velge selv når man er selvstendig. Men i praksis er det man kan velge i mellom bare det å være en code-monkey på diverse kjipe rammeavtaler noen ikke klarte å fylle. Så i stedet for å jobbe i et autonomt team blir man et tannhjul som bare gjør som andre sier.

Jeg har opplevd stikk motsatt. Da jeg var konsulent i konsulentbedrift måtte jeg være med på å fylle de avtalene bedriften hadde og vi måtte pleie gode kundeforhold til kunder som var kjempekjipe å jobbe for. Som selvstendig sikter jeg meg inn mot de stedene jeg har lyst til å jobbe og skaffer meg oppdrag der. Det hjelper lite om teamet ditt er kult om oppdragsgiver er håpløs.

"Code-monkey på diverse kjipe rammeavtaler" kjenner jeg meg overhode ikke igjen i. For det første har jeg ikke vært på rammeavtaler siden jeg sluttet i konsulentbedrift og code-monkey er ikke noe kunder vil ha av konsulenter. De ønsker seg en som kan bidra til å finne de gode løsningene, ikke bare kode noe ferdigtygd.

[Matsemann]

Ja, som sagt finnes det også mange kjipe konsulentbedrifter, og da er det absolutt ingen grunn til å bli værende. Men bra å høre det også finnes de som får bra prosjekter som selvstendige. Mitt syn er nok også farget av de jeg kjenner som gått den veien ikke har hatt pondus nok til faktisk kunne velge prosjektene de ønsker. Ser du har 15 års erfarnig, mens de jeg kjenner prøvde seg etter ~3 år.

Nå i koronatider merker man jo enda mindre enn vanlig til at man jobber for bedrift X, siden det meste av sosialt og faglig er borte. Så tror terskelen for å prøve seg nå er lavere.

Endret 7. september 2020 av Matsemann

[nirolo]

Kjempeforskjell på 3 og 15 år ja - tror ikke jeg vil anbefale det til folk med 3 års erfaring.

[DukeRichelieu]

Matsemann skrev (12 timer siden):

Å bli selvstendig IT-konsulent. Som sagt mange som jobber for kjipe konsulentbedrifter, og kanskje ikke merker overgangen til å bli selvstendig så veldig. Men for min del jobber jeg i bra team, selges alltid ut sammen med en god gjeng, og vi takker stort sett kun ja til kule prosjekter der vi får (eller kan ta) mye ansvar, og faktisk muligheten til å gjøre en god jobb.

Skjønner.

Har nok litt med hvordan man trives med å være ansatt og jobbe i team versus å jobbe for seg selv også. 

[Matsemann]

Jepp, er ikke fremmed for å prøve det selv med tiden, altså. Har jo 5+ års erfaring selv nå, så sikkert bedre muligheter enn de jeg kjenner hadde den gangen.

[Bjarnemann]

On 9/6/2020 at 3:05 PM, PgUp said:

Snip.

 

 

 

FInt å høre  

Og, ja, ene tingen er at man ikke har garantier for noe som helst her i livet. Kjipt å få et tog i bahuet (var en sak om dette i Oslo for mange herrans år sia) året etter at du har pensjonert deg. Men å nå de summene som kreves, vil  ikke bare kreve store forsakelser, det vil ta land tid. Da takker jeg heller ja til et svært behagelig liv i form av 60/80% (klarer ikke å slutte å tenke over det; fire dager fri/uka er VILT) før jeg fyller 30. Heller mye fritid som høvelig vital tredveåring, enn utslitt og lei femtiåring. Jeg ser dessuten for meg at det bør være mulig å fortsette med litt formuesøkning. Ganske mye ved 80%, og forhåpentligvis noe ved 60%.

Jeg synes du har fine tanker om det behagelige liv  Jeg er nok hakket mer bedagelig anlagt enn deg, men klart, frihet og autonomi, spesielt når det er i kombinasjon med interessante oppgaver, er ikke akkurat å forakte.

[L/\R~]

Så har det blitt min tur til å bli med – på en måte. Har jo fulgt med på tråden siden den ble oppretta. Jeg har alltid vært glad i å spare, men mest av alt i hvordan tjene penger og det som er bedrift og jobbrelatert. Jeg er nå 18, og tok førerkortet «på dagen». Det hadde jeg spart opp til siden jeg var 15.5, før det var det mest elektronikk. Nå kan jeg endelig (selv) spare i fond og slikt. Har blitt medlem av Sparebank1 Lom og Skjåk, hvor jeg har BSU og BSU 2.0/+ med en rente på 3,15%. Har også pent begynt med fond, det vil si 500 på hver for å teste. De utvalgte er «KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar», «DNB Teknologi A» og «DNB Miljøinvest A». Foreløpig så har jeg ikke skattbar inntekt, så da er et av mine spørsmål: skal jeg sette mest inn på fond, eller inn på BSU+? Jeg kan spare maks 30 000 per år på BSU+. For min del er det først om 5-6 år jeg kan/skal kjøpe leilighet (ferdig utdannet). Bankene er vel mest glad i penger på BSU, men når det er såpass lenge til og jeg uansett ikke skal spare i BSU enda? Det kommer jo først når jeg får skattbar inntekt. Siden pengene på BSU kan stå der ved boligkjøp kommer jeg uansett til å spare der med skattbar inntekt, men tror det er en liten stund til. Ellers kommer nok ikke inntekt til å være største problemet for å få boliglån, men om jeg får fast jobb. Jobber med film og foto, så det er frilans per dags dato (ved siden av siste året medier og kommunikasjon). Men målet er fast jobb. 

Ellers er jeg ganske så dedikert på sparinga, og også veldig glad i å jobbe. Dessverre er går jeg glipp av omtrent 12-25k på grunn av forbudet mot breddefotball, men i forhold til andre er jo det ingen ting. Har samtidig spart opp ganske greit på firma, og satt inn halvparten av sparepengene som får stå på firma på KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. De trengs ikke til noe kjøp av utstyr, men kan godt hende at jeg vil investere de til utstyr senere, og er derfor jeg ikke tar de ut som 'lønn'. 

Ellers så har jeg veldig mye fokus på å lære, både på skolen for å nå et karaktermål (som jeg egentlig ikke trenger da studiet er opptaksbasert) men først og fremst på å bli best mulig på det jeg jobber med, og vil jobbe med (som er relativt likt). Noe av det jeg har syntes vært spennende er og å høre om sidejobben din med Klassekampen @Bjarnemann. Selv vil jeg lære mer/se hvordan jeg kan tjene penger på mer passive måter, som for eksempel Redbubble, arkivmateriale, nettbutikk osv. Noe av det som er viktig for meg er å få ulike inntektskilder, og ikke bare en eller to. Jeg går som sagt medier og kommunikasjon så kan eller har vært borti litt forskjellig, i tillegg til at jeg generelt er veldig nysgjerrig og glad i lære. Så planen framover er å fortsette å jobbe dedikert med skole og jobb, samt å lære mer det jeg synes er spennende.
 

[knipsolini]

Selv så fylte jeg opp BSU først, og startet å kjøpe mer aksjefond etter å ha fått bolig. Hadde da skattepliktig inntekt fra jeg var 17 og utover. Jeg ville nok heller fylt opp BSU+ om det er "kun" 5 år til du skal kjøpe bolig, ting kan jo endre seg også og du ønsker bolig tidligere. 5 år litt for kort tid for aksjefond om de skal brukes til boligkjøp, hvor du kan bli tvunget til salg med tap eller å måtte vente med boligkjøp. Ville også kjøpt indeksfond i stedet for aktive fond, som koster mer uten at det er sannsynlig at de vil gi noe høyere avkastning enn indeksfond. 

[Bjarnemann]

Spennende å høre om planene dine, L/\R~ Du er tidlig i gang, og det er bra. Jo før du investerer, jo mer får du igjen for det. Effekten av rente rente (evt akkumulert avkastning på avkastning), er massiv.

Statistisk sett, vil det faktisk være enda mer lønnsomt å investere i aksjemarkedet, enn å spare i BSU. Men dette er mest for en kuriositet å regne - hvis man ennå sparer til egenkapital, er svaret selvsagt; BSU. Selv om det heter seg at man "er garantert gevinst med minst fem år i fond", er det risky å putte penger som du kommer til å trene i aksjemarkedet. Hvis et krakk fører til - 30%, er det kjipt (og dyrt) å få utsatt inngangen på boligmarkedet pga det. 

Når det er sagt, så forsvinner så og si all gunst ved BSU om ikke du har skattbar inntekt. Da tror jeg at jeg heller ville råda deg til noe så kjedelig som sparing på den kontoen som gir deg best mulig rente (finnes tjenester på nettet som kan vise deg dette). Da har du i hvert fall pengene dine. Og det å komme deg inn på boligmarkedet, er noe av det lureste du gjør.

Ellers: litt oppgang i aksjemarkedet + mer sparing fra min side, har ført til at jeg nå er nord for 1,3 kk. Synes det begynner å bli en ganske vill sum, om jeg kan få si det selv. Også ganske sjukt å tenke på at investeringene mine, statistisk og historisk sett, vil spare over 100k/årlig for meg fremover. 

Også kjenner jeg på litt takknemlighet for å være så ufattelig priviligert som jeg er. Vi kommer til å flytte tilbake til Holmlia neste år. Istedenfor å stresse med å søke meg ny jobb der, utvider jeg enkelt og greit salgssjefsstillinga mi, og tar ~et år der. Så får vi sinnsro til å fine eneboligen med utleiedel som vi skal "ordne oss" med. Og jeg får avslutta i en jobb jeg elsker på en fin måte. Verdien av ressurser, er ikke bare avkastning og frihet fra jobb, det er ufattelig deilig å være så priviligert at jeg bare slik kan spasere inn i en flott og godt betalt jobb når jeg flytter. 

Endret 12. februar 2021 av Bjarnemann

[Matsemann]

L/\R~ skrev (På 30.9.2020 den 20.06):

Jeg er nå 18, og tok førerkortet «på dagen». Det hadde jeg spart opp til siden jeg var 15.5, før det var det mest elektronikk. Nå kan jeg endelig (selv) spare i fond og slikt.

Det er bra og spare, og å være fornuftig med pengebruken. Men jeg ville ikke fokusert sånn alt for mye på å spare hardt i studietiden. Opparbeid gode vaner og tenk gjerne igjennom hvordan du får mest glede for pengene. Trenger ikke blåse 100kr i kantina hver dag, men i stedet for å spare de pengene i fond kan man bruke det på annen moro.

Grunnen til jeg sier det er fordi pengene man (ofte) sparer som student er småtteri i forhold til hva man tjener med en gang man er ferdig. Å spare en tusenlapp i måneden i 5 år er egentlig ikke så mye penger, om det gjør at man går glipp av mange opplevelser.

[Wisd0m]

Støtter Matsemann der. Fokuser på trivsel og investering i en utdanning som betaler seg i den perioden. Pengene man ikke sparer i den perioden kan tas igjen senere. Er ikke verre enn å velge en litt mer fornuftig bil så har man tjent det inn, eller ta noen timer overtid.