Den store tråden om finansiell uavhengighet

[Slagen mann]

Sykt at det skiller to dager i alder mellom meg og trådstarter. 
Hyllhyll!

Endret 25. februar 2020 av Slagen mann

[Bjarnemann]

Hva mener du? 

[Slagen mann]

Bjarnemann skrev (1 time siden):

Hva mener du? 

At du i en alder av 28 år klarer å gjøre det så bra på sparefronten, mens jeg (også 28 år) er i klin motsatt ende. 
Det var ment som et kompliment. 

[AnonymBruker_1]

@Bjarnemann misunnelse? Det henger jo ikke på greip, om jeg skal følge tankegangen her så kan jeg jo bare uføretrygde meg og leve asketisk. Da er jo jeg ifølge deg en god borger med lavere co2-utslipp enn snittet, og det er viktigere enn å betale for eget opphold.

Både jeg og @OnkelSsom hylles her tar da mer fra staten enn vi gir tilbake. Selvsagt mer ille å ta 50 millioner enn 1 million, men prinsippet er det samme.

Om staten lar faren din ta ut pensjon som 62-åring er det selvsagt ikke noe problem og det er da et utrolig dårlig eksempel du kommer med. Han hadde ikke fått lov til å pensjonere seg som 62-åring om han hadde bidratt lite. 

[Gjest Slettet+234981]

kim_InnleggNO skrev (1 time siden):

@Bjarnemann misunnelse? Det henger jo ikke på greip, om jeg skal følge tankegangen her så kan jeg jo bare uføretrygde meg og leve asketisk. 

Hey hey hey! Kan man uføretrygde seg selv? Fortell mer. Du sier "bare" - er det enkelt?

[AnonymBruker_1]

Aner ikke, men igjen, det var bare et banalt eksempel til et latterlig forsøk på å dra misunnelses-kortet når det blir stilt et kritisk spørsmål. 

"Hva?! Våger du å stille kritisk spørsmål til det å pensjonere seg som 40-50 åring og dermed i nevnte eksempel sannsynligvis ta mer fra staten enn man gir tilbake?! Du må være misunnelig!"  

[PgUp]

La oss sette strek der og komme tilbake til Topic  

[PgUp]

On topic: 

Veldig imponerende Bjarnemann, takk for at du tar deg så mye tid til å poste. Er det bare meg som opplever at FIRE begynner å bli mer og mer mainstream? Nesten alle på min jobb under 30 har ambisjoner om å tjene nok til å ha friheten til å potensielt pensjonere seg tidlig. Ambisjonene før var nok å kjøpe et stort hus og bli rik, men interessant hvordan dette endrer seg. 

 

Jeg ser for meg at i fremtiden vil vi ha mer og mer fokus på å forminske forbruk av miljøårsaker og jobbe mindre. Produktivitetsgevinsten vi ser fra automasjon vil gjøre at flere og flere kan potensielt pensjonere seg tidlig eller jobbe med hva de ønsker utenfor den tradisjonelle 40 timers uka. 

 

 

[Bjarnemann]

4 hours ago, Slagen mann said:

At du i en alder av 28 år klarer å gjøre det så bra på sparefronten, mens jeg (også 28 år) er i klin motsatt ende. 
Det var ment som et kompliment. 

Takk for det ? Synes selv at jeg har vært flink både til å jobbe og prioritere, men samtidig har jeg nok også hatt litt flaks med mulighetene jeg har fått og erfaringene jeg har gjort. 28 år er for øvrig fortsatt ingen alder. Mye som kan gjøres (noe jeg mener å ha sett i andre poster at du har planer om?). 

 

19 minutes ago, PgUp said:

On topic: 

Veldig imponerende Bjarnemann, takk for at du tar deg så mye tid til å poste. Er det bare meg som opplever at FIRE begynner å bli mer og mer mainstream? Nesten alle på min jobb under 30 har ambisjoner om å tjene nok til å ha friheten til å potensielt pensjonere seg tidlig. Ambisjonene før var nok å kjøpe et stort hus og bli rik, men interessant hvordan dette endrer seg. 

 

Jeg ser for meg at i fremtiden vil vi ha mer og mer fokus på å forminske forbruk av miljøårsaker og jobbe mindre. Produktivitetsgevinsten vi ser fra automasjon vil gjøre at flere og flere kan potensielt pensjonere seg tidlig eller jobbe med hva de ønsker utenfor den tradisjonelle 40 timers uka. 

 

 

Takk for det ? Synes også selv at det er litt artig. I tillegg til at det er remotivetende å skrive oppdateringer, er det også en fin måte å føre en slags logg på. Så vet jeg hvordan utviklinga er.

Deler inntrykket av av FIRE o.l. har blitt mer mainstream. Det er nok en del i tidsånden, både dette med å få mer tid, og å leve mindre materialistisk. Kjekt er det, tenker jeg ? 

Om vi kan ta ut noe av produktivitetsveksten i kortere arbeidsdag, ser jeg på det som vinn-vinn. 

 

Takk for hyggelige ord, begge to! 

[logaritmemannen]

De færreste vil nok klare å spare opp nok penger til å oppnå en betydelig grad av FIRE. Når man er ung har man ikke alltid så mange utgifter og kan investere mye, men plutselig får man barn og trenger pengene. Da blir det vanskelig å spare 10 k i mnd på vanlige inntekter. 

[PgUp]

logaritmemannen skrev (2 minutter siden):

De færreste vil nok klare å spare opp nok penger til å oppnå en betydelig grad av FIRE. Når man er ung har man ikke alltid så mange utgifter og kan investere mye, men plutselig får man barn og trenger pengene. Da blir det vanskelig å spare 10 k i mnd på vanlige inntekter. 

Selv med to inntekter? Burde ikke være noe problem det.

[logaritmemannen]

Tenkte én inntekt. 

[PgUp]

logaritmemannen skrev (5 minutter siden):

Tenkte én inntekt. 

Oppdra et barn på en inntekt og spare 10k i mnd blir vanskelig ja. Men ikke alle vil oppnå FIRE.

[Bjarnemann]

Har ikke så mye erfaring med barn ennå, men når jeg ser hvordan mange ødsler, så har jeg forhåpninger om å kunne opprette en moderat sparetakt selv etter barn. Eller kutte drastisk i sparinga, eller fortsette å jobbe og spare som en gris i ti år til. Fuglarne vet hvordan det blir. 

De eneste tingene jeg er veldig sikre på, er at jeg vil jobbe og spare noen år til, at jeg ikke gidder å jobbe og spare ræva av meg til jeg er 45, og at lykken for min del ligger i tid og frihet - ikke et prangende forbruk. 

Målet mitt er ikke nødvendigvis fullstendig FIRE, men å kunne legge meg opp slik at jeg med letthet kan gå alt fra noen til mange hakk ned i stillingsprosent.

Jeg tror kanskje også at en mellomting er det som gir best belønning for strevet man legger ned. Å nå fullstendig FIRE, vil, slik Logaritmemannen er inne på, kreve (for?) store forsakelser over lang tid. Kanskje holder det med noen års iherdig innsats, før man trapper ned og får nytt godt av friheten mens man ennå er ung. Og hvem vet? Kanskje kan de åra med iherdig innsats etter hvert resultere at penga av seg selv vokser til noe som kan danne grunnlaget for FIRE. Hvis jeg om noen år kraftig reduserer sparinga, og stillingsprosenten, men lar avkastninga stå igjen i fondet. Effekten av rentes rente, samt økt leie og reduserte låneutgifter skal ikke undervurderes.

Planen er i det blå, og det lever jeg godt med. Jeg sparer uansett mye. Det jeg derimot tenker litt på, er hvordan jeg skal få kjøpt huset (helst med utleiedel) jeg skal bli gammel i, samtidig som jeg drømmer om lav stillingsprosent. Lav stillingsprosent og regelen om 5x inntekt i lån rimer dårlig. 

Endret 25. februar 2020 av Bjarnemann

[newman221]

Hmmm, mange gledelige tanker her inne. Personlig syns jeg det er veldig greit å være på jobb, og ville ikke byttet bort det med å være hjemme fulltid og surre rundt i hagen. Også bekymrer jeg meg passe masse for fremtidens pensjonsordning. Statsfinansene er presset allerede, og det blir garantert ikke bedre med tiden hvor nasjonen blir eldre og eldre, større og større trygdeutgifter, mindre oljeinntekter og samtidig være verdens beste miljønasjon. 

AP har allerede i sitt alternative nasjonalbudsjett vært inne og drept IPS-ordningen. Og med aldersjustering som nylig ble innført straffes man hardt for tidlig pensjonsuttak. Så jeg mistenker at staten engang i fremtiden avregner offentlig pensjon mot private pensjonsordninger, og på den måten sikrer at alle får like lite utbetalt. 

Så jeg ser det som kjedelig å leve sparsommelig i yrkeskarrieren for å spare mest mulig, hoppe ut i tidligpensjon i 40-årene hvor man lever av egne oppsparte midler, og havne som minstepensjonist fra fylte 70/71/72-75 avhengig av hva aldersjusteringen sier. Foreløpig er vel pensjonsalder for 1987-generasjonen satt til 72år og 1 måned, mot dagens 67 år

[DukeRichelieu]

newman221 skrev (52 minutter siden):

Hmmm, mange gledelige tanker her inne. Personlig syns jeg det er veldig greit å være på jobb, og ville ikke byttet bort det med å være hjemme fulltid og surre rundt i hagen.

Hva jobber du med?

Tror dessuten du har misforstått. Det handler ikke om å surre rundt i hagen hjemme, men frihet til å velge. Frihet til å velge å gå på jobb. Frihet til å velge å ikke på jobb om man har noe man heller ønsker å bruke tiden på. Frihet til å jobbe bare 50 %.

Frihet.

For andre er det mindre viktig, men for noen av oss er det en veldig stor verdi.

Endret 26. februar 2020 av DukeRichelieu

[newman221]

Rådgiver i byggebransjen  

Jeg ser gleden med å jobbe f.eks 80%, hvor man tar onsdagen fri. Da blir ikke uka så lang og skremmende... Men med 10 dager påskeferie, mai, 4 uker sommerferie, 8-9 dager juleferie og en uke ekstra man tar ut når det passer seg er ikke arbeidsåret så altfor ille. Har en god del frihet i jobben, så den føles ganske ok. 

Men å melde meg helt ut av arbeidslivet hadde jeg ikke turt, rett og slett fordi det er fort å bli utdatert og overflødig. Og da tror jeg det er vanskelig å komme tilbake i yrket for å spe på økonomien som kanskje ikke ble helt som forespeilet.  

[DukeRichelieu]

newman221 skrev (16 minutter siden):

Rådgiver i byggebransjen  

Jeg ser gleden med å jobbe f.eks 80%, hvor man tar onsdagen fri. Da blir ikke uka så lang og skremmende... Men med 10 dager påskeferie, mai, 4 uker sommerferie, 8-9 dager juleferie og en uke ekstra man tar ut når det passer seg er ikke arbeidsåret så altfor ille. Har en god del frihet i jobben, så den føles ganske ok. 

Men å melde meg helt ut av arbeidslivet hadde jeg ikke turt, rett og slett fordi det er fort å bli utdatert og overflødig. Og da tror jeg det er vanskelig å komme tilbake i yrket for å spe på økonomien som kanskje ikke ble helt som forespeilet.  

Samme som jeg gjorde. Et stress og mas uten sidestykke.

Hvordan opplever du frihet i jobben? Å kunne velge om man ønsker å starte på jobb 8 eller 9 er for meg fint, men ikke noe jeg opplever som spesielt fritt allikevel. Følte meg langt friere når jeg jobbet som tømrer og ikke hadde noen som kikket meg over skulderen hver dag.

Men det er er helt klart at det å jobbe kortere uker hjelper på. Jeg tror uansett ikke at de fleste som oppnår FIRE gjør det for å drive dank. Vi ser jo for eksempel trådstarter @Bjarnemann som etter alt å dømme er langt mer driftig og hardtjobbende enn de fleste. 

[newman221]

Tenkte mer frihet som i at det er noe fleksibilitet i oppmøtetidspunkt (mellom 07 og 09), hjemmekontor, fleksitid, overtid, avspasering. Ganske lite som hindrer meg i å jobbe f.eks 10 timer dager mandag, tirsdag og onsdag, og ta fredag fri f.eks. Så lenge jeg gjør det jeg skal gjøre og har avtalt med kunder og kolleger så kan jeg egentlig gjøre litt som jeg vil.  Sitter i ledergruppa i selskapet og har noe administrativt ansvar, så det medfører noe merarbeid, men også mer "frihet". 

Men som sagt, jobben min plager meg ikke. Selv om jeg vant 100mill i lotto er jeg faktisk ganske sikker på at jeg hadde fortsatt i jobben. Hadde garantert redusert arbeidstiden til 20timer/uke, utstrakt bruk av ulønnet permisjon/fleksiuttak, men aldri sluttet. Så mange tidkrevende hobbyer som er mer interessant enn arbeidsdagen har jeg ikke 

[Bjarnemann]

Jobben min plager heller ikke meg. Jeg liker å jobbe. Problemet, er bare at jeg liker enda bedre å ha fri/styre dagen min helt selv. Ganske sikker på at målet mitt er det samme som det du hadde gjort om du vant i lotto, newman. Redusert arbeidstid, men ikke oppsigelse. Liker å jobbe, og dessuten, som påpekt, en fordel å beholde en tilknytning til arbeidslivet. 

Takk for fine ord, Duke Er nok en god blanding av driftig, men også et stort dråg. Rolig kveld på sofaen med Dagsrevyen er noe av det aller beste jeg vet. Men jeg tror kanskje dette er noe man kan si om de fleste som når FIRE? Det sier ganske mye om personen å oppnå noe slikt, og jeg tviler på at de er de første til å slenge seg på sofaen for resten av livet.