Den store tråden om finansiell uavhengighet

[Wisd0m]

Det er utrolig at vi forsatt jobber 7.5 timers dag. Med både automatisering og digitalisering (f.eks. enkle ting som videomøter, telefoni, kamera og epost) burde vi ha spart inn 1,5 time for lengst. Vases nok dessverre bort i møter og lengre pauser.

 

Edit: Kudos for å tørre å gå ned i stilling!

Endret 14. september 2019 av Wisd0m

[Bjarnemann]

Takk for det, folkens

 

Det er mange gode grunner for sekstimers dag. A) vi henter inn en del av arbeidstidskuttet på å jobbe mer effektivt. B) Det er bra for kloden om vi tar ut noe av produktivitetsveksten i redusert arbeidstid istedenfor lønn og nye TVer. C) De som snakker om å dele på arbeidet, er nok ikke helt på jordet. D) Et snillere arbeidsliv, vil kanskje gjøre at flere orker å stå i det. Ergo: tiltaket øker livskvalitet, helse (også penger spart for samfunnet), er bra for klimaet, og er antageligvis ikke så dyrt som man ved første øyekast antar.

 

Ps; takk for kudos, Wisd0m. Hører med til historien at jeg også jobber som salgssjef (~35% - men jeg styrer mye selv når jeg jobber). Så kuttet er, per nå, hovedsakelig motivert av å klare å fortsette der. Det er en fin jobb, som dessuten lønner svært godt (jeg bygger fortsatt formue til framtida).

 

Men om jeg går tilbake til 100% den dagen jeg evt slutter i salgsjobben, det vet jeg ikke ? Jeg kan leve med den nye hverdagen min, for å si det slik. Og jeg vil mye heller ha det slik, en ekstra penger. Bør vel klare å leve på 435/året. Spesielt etter hvert som jeg får en pen sum i fond som kan kaste av seg.

Endret 15. september 2019 av Bjarnemann

[loddyman]

Det er utrolig at vi forsatt jobber 7.5 timers dag. Med både automatisering og digitalisering (f.eks. enkle ting som videomøter, telefoni, kamera og epost) burde vi ha spart inn 1,5 time for lengst. Vases nok dessverre bort i møter og lengre pauser.

 

Edit: Kudos for å tørre å gå ned i stilling!

 

Var vel på 70-tallet at man snakket om at arbeidsdagen kunne bli på en dag i uka eller noe sånt.

 

I dag høres dette utopisk ut, selvsagt. Selv tror jeg vi må jobbe mer i fremtiden, ikke mindre.

 

Det er nok også dessverre sant at arbeidslivet brutaliseres. Nåløyet for å komme seg inn i en bra stilling blir litt mindre for hvert år, og "the gig economy" presser seg på, der hovedregelen er at du ikke er fast ansatt, men evig konsulent / vikar av ett eller annet slag.

 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/KvwK7/--Vi-ma-jobbe-mer-og-lenger

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1849623&&page=5

https://www.forbes.com/sites/johnfrazer1/2019/02/15/how-the-gig-economy-is-reshaping-careers-for-the-next-generation/#5e50725e49ad

 

Jeg skulle jo helst sett av det var omvendt, da jeg helt ærlig slettes ikke trives med å bruke store deler av livet mitt på å skaffe meg en inntekt.

 

Det er nok også hovedmotivasjonen min for at jeg drømmer om tidligpensjon.

 

Tror det er bare å skalke lukene folkens, og ta et seriøst ansvar for egen velferd og økonomi. Spar til det blør, og invester pengene der du tror de vil kaste av seg litt 

Endret 15. september 2019 av loddyman

[PgUp]

Var vel på 70-tallet at man snakket om at arbeidsdagen kunne bli på en dag i uka eller noe sånt.

 

I dag høres dette utopisk ut, selvsagt. Selv tror jeg vi må jobbe mer i fremtiden, ikke mindre.

 

Det er nok også dessverre sant at arbeidslivet brutaliseres. Nåløyet for å komme seg inn i en bra stilling blir litt mindre for hvert år, og "the gig economy" presser seg på, der hovedregelen er at du ikke er fast ansatt, men evig konsulent / vikar av ett eller annet slag.

 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/KvwK7/--Vi-ma-jobbe-mer-og-lenger

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1849623&&page=5

https://www.forbes.com/sites/johnfrazer1/2019/02/15/how-the-gig-economy-is-reshaping-careers-for-the-next-generation/#5e50725e49ad

 

Jeg skulle jo helst sett av det var omvendt, da jeg helt ærlig slettes ikke trives med å bruke store deler av livet mitt på å skaffe meg en inntekt.

 

Det er nok også hovedmotivasjonen min for at jeg drømmer om tidligpensjon.

 

Tror det er bare å skalke lukene folkens, og ta et seriøst ansvar for egen velferd og økonomi. Spar til det blør, og invester pengene der du tror de vil kaste av seg litt 

Hvor tidlig ønsker du å pensjonere deg og hva gjør du for å oppnå det? 

 

Så lenge økonomien i Norge er oljesmurt som den er i dag, er nok arbeidsmarkedet ganske bra. Men det vil jo endre seg. Utfordringen i fremtiden blir hvor raskt man greier å omstille seg. 

[Sverre1969]

Det er utrolig at vi forsatt jobber 7.5 timers dag. Med både automatisering og digitalisering (f.eks. enkle ting som videomøter, telefoni, kamera og epost) burde vi ha spart inn 1,5 time for lengst. Vases nok dessverre bort i møter og lengre pauser.

 

 

 

Virker ikke som du har fått med deg hvordan kapitalismen fungerer i praksis. Klart at digitalisering mv har medført betydelig effektivisering, men gevinsten av dette går rett i lomma til eierne. Hvorfor tror du børsene rundtomkring går 6-8% opp i året i snitt, mens lønningene går opp 2,5% dersom en er heldig?

[Sindre Rudshaug]

Hadde det ikke vært deilig å aldri trenge å jobbe igjen? Eller å ha friheten til å jobbe svært lite, når du vil og med hva du vil? Denne tråden dreier seg om nettopp dette.

 

Men, tenker du kanskje, dét er jo bare en uoppnåelig drøm? Les følgende, før du hoderystende klikker deg ut av tråden og starter planlegginga av neste dag i rotteracet:

 

NEI!!

 

Det er realistisk, også for den jevne mann eller dame i gata, å arbeide seg til en posisjon der man aldri trenger å jobbe igjen/har friheten til å jobbe lite, når du vil, og med hva du vil. For resten av livet. Å aldri trenge å jobbe igjen, er selvfølgelig mer krevende å nå, enn et radikalt kutt i stillingsprosent. Men å jobbe for eksempel 40% er ikke så ille, det heller. Se for deg følgende: fem dager fri hver uke. Resten av livet.

 

 

La meg, nå som jeg forhåpentligvis har vekka interessen din, utdype:

Logikken er enkel, og lik den Oljefondet er basert på. Sop sammen en større formue, og hent ut avkastninga denne gir resten av livet. Ved å kutte utgifter, kan alle vanlige lønnsmottakere spare alt fra en anseelig sum til et stort beløp hver måned. Over tid, får du, ved hjelp av avkastning og avkastning på avkastning, såpass drahjelp at "den store formuen" går fra å være en fjern drøm, til å bli et realistisk mål.

 

Hvor stor formue trenger jeg?

Svaret på dette spørsmålet, avhenger hovedsakelig av hvor mye du vil ha å leve for i framtida, og om du planlegger å slutte å jobbe helt, eller om du nøyer deg med å jobbe mindre. Klarer du å opparbeide deg en formue på 5 000 000, vil det ifølge all forskning, teori og staistikk, være nok til å hente ut 10 000 netto per måned resten av livet. 10 000 i måneden er nesten nok til å finansiere et kutt i stillingsprosent fra 100 til 60, uten å redusere levestandarden. Hvis du er villig til å redusere levestandarden, kan du også snuse på både 40%, 20% og 0%, avhengig av hvor spartansk du vil leve, og om du har noen å dele boutgifter med. Husk at 10 000/mnd er mer enn studiestøtta - en sum som helvis finansierer livsoppholdet for en god porsjon studenter.

 

En formue på 7 000 000, vil netto generere cirka 13 000 i måneden. Her er du enda nærmere et radikalt kutt i stillingsprosent, eller aldri trenge å jobbe igjen.

 

5 000 000, 7 000 000 - dette er jo helt umulig?

Som nevnt ovenfor: NEI. Hvis du er villig til å leve billig, kan du fint spare 20 000 i måneden på en vanlig lønn. Har du en godt betalt jobb, eller tar deg en deltidsjobb, er det ikke urealistisk å spare opp mot 30 000 i måneden. I løpet av 10 år, vil månedlige investeringer på 30 000 i akjsefond vokse til 5 000 000. Hvis du etter disse ti årene med hardt arbeid slutter å spare, men venter fem år til med å ta ut penger, vil beløpet ha vokst til 7 000 000.

 

Hvordan inni helvete skal jeg klare å spare 20-30 000 i måneden?

Svaret på dette spørsmålet, er enkelt. Kutt utgifter. Boutgifter, og forbruksutgifter. Det renner antakjeligvis store, STORE summer ut av lommene dine hver måned. Kutt ut kiosk-/cafekaffe, on the go-mat som pølser, baguetter og burgere, og ørten kartonger med vin i uka. Handle mat på kilopris og i større kvanta. Hvis du ikke må ha bil, dropper du den. Også videre. Du trenger langt mindre for å ha et lykkeligere liv enn du antakeligvis tror. Å smøre matpakke, ha med kaffe på termos og kjøre tog/buss, er lavterkseltiltak som ikke robber deg for lykke, og som sparer deg for store summer hver måned.

 

Konkret, hva skal jeg gjøre med pengene jeg sparer?

I utgangspunktet, er svaret på dette spørsmålet enkelt. Putt dem i et globalt indeksfond. For eksempel DnB Global Indeks. Alle som ber deg investere i andre fond, ber du ryke og reise. Enten så har de ikke peiling, eller så har de egeninteresser i saken (for eksempel en finansrådgiver). Du kan også vurdere å putte pengene i eiendom, men dette medfører større risiko og mer plunder. Som sosialist (hvem hadde trodd?), sover jeg også langt bedre om jeg gjør noe samfunnsnyttig med investeringene mine (aksjefond), istedenfor noe usosialt og samfunnsmessig destruktivt (investere i eiendom).

 

"Hacks":

- Avkastning og avkastning på avkastning er fantastiske greier. I gjennomsnitt, bør man kunne regne med 7% årlig avkastning fra ovenfornevnte fond. Har du en million, vil du med andre ord få 70 000 i avkastning på et år. Neste år, får du avkastning på 1 070 000. Også videre. Dette betyr to ting: jo tidligere du sparer penger, jo mer blir de verdt i framtida. Selv om du ikke klarer å spare 30 000 i måneden i dag, vil du også ha vanvittig mye igjen for å spare 5000, 10 000 eller 15 000.

 

Mye av trikset, handler om å få snøballen til å rulle. Opparbeider du deg en million, vil årlig avkastning sørge for at du sparer 70 000 på et år - og det uten at du har satt inn en enste jævla krone. Neste år, grunnet avkastning på avkastning, vil du ha spart 74 900. Også videre.

 

- Hvis du har mulighet: skaff deg en bolig med utleiedel. Du kan enten leie ut et rom i leieligheten du har, eller kjøpe et hus med utleiedel. Disse inntektene er skattefrie, og dekker store deler av boutgiftene dine. Da kan du spare langt mer. Gjennom hele studietida, delte jeg leiligheten min med en kompis (han leide et rom, og hadde tilgang til hele leiligheten - et minikollektiv) for 5000 skattefrie kroner per måned. I dag bor jeg i en leilighet i et horisontaldelt hus som har en tilknytta loftsleilighet. Leia fra denne dekker rentene på lånet mitt, og +/- 60% av avdragene.

 

Meg, og min plan (som tråden opprinnelig handla om:

 

 

Per dags dato, eier jeg en leilighet på Holmlia i Oslo til en verdi av cirka 2 700 000. Denne leier jeg ut for 11 000 i måneden. Jeg har 1 200 000 i lån på denne.

 

I tillegg, eier jeg sammen med kjæresten leiligheten vi bor i. Denne er verdt cirka 2 700 000. Til denne hører det til en loftsleilighet (vi bor i et horisontaldelt hus) som vi leier ut for 6000 skattefrie kroner per måned. Denne har vi 1 250 000 hver i lån på.

 

Jeg har med andre ord cirka 2 500 000 i boliglån, og har eiendom verd cirka 4 000 000 (leiligheten på Holmlia + 50% av leiligheten jeg eier sammen med kjæresten). I tillegg, har jeg cirka 300 000 i studielån. Når det kommer til kapital, har jeg 200 000 i BSU, og 285 000 i DnB Global Indeks.

 

På grunn av en perverst godt betalt deltidsjobb i tillegg til 100% stilling som lektor med kontaktlæreransvar, befinner jeg meg i den heldige posisjon at jeg kan spare 30-40 000 i måneden. Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med dette overskuddet, men heller mot å måke alt inn i DnB Global Indeks. Klarer jeg å spare 30 000 i måneden, og avkastninga holder seg på det nivået man tradisjonelt bør kunne forvente (7%), vil jeg i løpet av ti år ha over 5 700 000. Da er jeg enten farlig nære å kunne pensjonere meg, eller i mål. Så er det neppe særlig realistisk at jeg har overskudd til å holde på begge jobbene i ti år. Jeg leker også med tanken på å gå noe ned i stillingsprosent i lektorjobben om noen år, men det er langt fra sikkert. I begge tilfeller, vil den månedlige sparinga synke, men ved å leve billig og investere alt overskudd i fond, vil jeg uansett opparbeide meg en stor formue i løpet av ti år som duger enten til fullstendig pensjon, eller til å finansiere et radikalt kutt i stillingsprosenten. Feks ned til 40-60%.

 

Etter mine kunnskaper, tror jeg at denne planen både er den enkleste, den mest fleksible, den med minst risiko, og den beste. Jeg pådrar meg null låneforpliktelser, avkastninga bør være stødig og god, og planen er svært enkel å forholde seg til. Den er også fleksibel, fordi jeg kan bygge formue i åtte, ti, femten eller atten år. At jeg allerede, relativt sett, er ganske tungt eksponert i boligmarkedet, taler også for at framtidige investeringer gjøres andre steder. Samtidig, klarer jeg ikke helt å fri meg fra tanken om å investere mer i eiendom (forutsatt at jeg får lån, men i denne sammenhengen, later vi som det).

 

Eiendomsinvesteringer, er pokka lukrative. Inflasjonen spiser opp lånet ditt, det er snakk om stor avkastning selv ved moderat prisstigning, og leieinntektene holder seg selv om aksjemarkedet går ned 60%. I tillegg, bygger du egenkapital som kan brukes som sikkerhet for videre investeringer. Jeg tror ikke man kan stille aksjefond som sikkerhet hvis man skal ta opp lån.

 

Men, man løper risiko. Jeg pådrar meg låneforpliktelser som virkelig kan dra meg ned i gjørma om jeg ikke følger dem opp, renta kan tredobles, og man må påregne kostnader for vedlikehold. Det er heller ikke noen automatikk i at alle leiligheter alltid er leid ut. Og i motsetning til i aksjefond, skattes deler av gevinsten, leia, forløpende.

 

Derfor tenker jeg at det mest hensiktsmessige, er å sitte på eiendommen jeg har, men å måke alt framtidig overskudd inn i DnB Global Indeks. Da er det snakk om +/- ti år til jeg kan pensjonere meg/gå kraftig ned i stillingsprosent. Hva tror dere om disse resonnementene?

 

 

 

 

Tilleggsopplysning: finansiell uavhengighet, refereres ofte til som "FIRE" (Financial Independence, Retire Early).

 

Nyttige lenker:

Spakekalkulator der du kan leke deg med hvor fort og hvor mye investeringene dine vokser i verdi.

 

Lesestoff om finansiell uavhenighet:

https://www.aftenposten.no/norge/i/3j49Q0/Rebecca-og-Magnus-pensjonerte-seg-som-33-aringer

 

https://www.dn.no/magasinet/okonomi/sparing/personlig-okonomi/pensjon/lise-31-sparer-20000-kroner-i-maneden-skal-pensjonere-seg-som-40-aring/2-1-457494

 

https://www.mrmoneymustache.com/

Jeg skulle klart jævlig mye bedre enn 2% på 7 000 000.

 

I en tomannsbolig til 6 000 000 kan du leie ut kanskje 5 rom til over 20 000 skattefritt og selv bo gratis. Så har du en mill å leke med i fond eller Bitcoin.

[PgUp]

Jeg skulle klart jævlig mye bedre enn 2% på 7 000 000.

 

I en tomannsbolig til 6 000 000 kan du leie ut kanskje 5 rom til over 20 000 skattefritt og selv bo gratis. Så har du en mill å leke med i fond eller Bitcoin.

Nei, leier du ut rom på større areal enn du selv bor på blir det ikke skattefritt. 

[amor patriae]

Nei, leier du ut rom på større areal enn du selv bor på blir det ikke skattefritt. 

 

Areal er irrelevant.

 

Det er snakk om leieverdi i loven.

 

Det er også spesielle regler for 2 mannsboliger om jeg ikke husker feil.

 

 

I et seksjonert bygg, for eksempel en seksjonert tomannsbolig, har du kun adgang til å motta skattefrie leieinntekter for den seksjonen som du selv bor i.

Utleieinntekter fra flermannsbolig (en bolig med tre eller flere familieleiligheter) vil alltid være skattepliktig fra første krone. Dette gjelder også for eventuell utleie av egen boenhet. Eiendommer med to familieleiligheter og én eller flere selvstendige hybler, regnes også som flermannsbolig.

 

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/utleie/utleie-av-del-av-egen-bolig/skatteregler/

Endret 15. september 2019 av amor patriae

[PgUp]

Areal er irrelevant.

 

Det er snakk om leieverdi i loven.

 

Det er også spesielle regler for 2 mannsboliger om jeg ikke husker feil.

Stemmer: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/utleie/utleie-av-del-av-egen-bolig/skatteregler/

[Sindre Rudshaug]

Areal er irrelevant.

 

Det er snakk om leieverdi i loven.

 

Det er også spesielle regler for 2 mannsboliger om jeg ikke husker feil.

 

 

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/utleie/utleie-av-del-av-egen-bolig/skatteregler/

En tomannsbolig trenger ikke være seksjonert. Man må passe på å få en takstmann til å vurdere hvilken av boligene som har høyest utleieverdi og så bo i den selv. Antagelig den som får mest sol, hvis de er identiske.

[Bjarnemann]

Jeg kjøper ikke påstanden din, Sindre. For det første, er beløpene jeg oppgir etter både formueskatt og skatt på avkastning. Dine er før formue-/eiendomsskatt, samt evt skatt på utleieinntektene.

 

For det andre, stiller jeg meg sterkt tvilende til din påstand om at du kan kjøpe noe til 6 000 000 som genererer 20 000/mnd i leieinntekter samtidig som du bor i den mest verdifulle delen av kåken selv. Denne påstanden impliserer egentlig at man kan kjøpe en bolig til 6 000 000 og leie den ut for over 40 0000 i måneden. Det huset vil jeg gjerne se. Du har også sett bort ifra at det ikke er normalt å regne leieinntekter for 12 av 12 mnd i året. Dette pga gjennomtrekk av leieboere.

 

For det tredje, gitt at påstandene dine stemmer, er det ikke snakk om noe mer enn 4% avkastning på denne boligen din. Og, igjen: det er før eventuelle skatter, forutsatt 20 000 i leie per mnd samtidig som du bor i den mest verdifulle delen av boligen, og forutsatt at du ikke betaler ett øre i skatt.

 

For det fjerde, har du ikke tatt hensyn til sliteasje forårsaket av leieboere.

 

Som du ser av resonnementene, er dette langt mer komplisert enn at du implisitt kan hevde at førstepost gir dårlige råd og at det nærmest bare er å hente ut 20 000/mnd fra en boliginvestering på 6 mill. Glem ikke at du også skal få lån på dette.

 

 

NÅR DET ER SAGT: bolig kan være en ordentlig god investering. Jeg leier selv ut en leilighet. Det er grei butikk, det. Og det kan også være fornuftig å diversifisere (spre) investeringene sine fremfor å legge alt i én kurv (bolig ELLER aksjefond). Men forutsigbarheten, den lave risikoen og lettvintheten et aksjefond representerer - det bør man ikke se bort fra før man har tenkt seg grundig om. Glem heller ikke at eiendom aldri vil bli en passiv inntekt. Men det er et aksjefond.

 

Mine to cent

Endret 19. september 2019 av Bjarnemann

[DukeRichelieu]

Men forutsigbarheten, den lave risikoen og lettvintheten et aksjefond representerer - det bør man ikke se bort fra før man har tenkt seg grundig om. 

 

S&P 500 gikk ned 56,4 % i fra 07/09, så jeg vil ikke uten videre si at et aksjefond representerer lav risiko. Jeg tror heller ikke man skal ta det for gitt at den vanvittige avkastningen markedene har gitt på årlig basis siden 2009 kommer til å fortsette, skjønt man kan jo begynne å lure.

[PgUp]

S&P 500 gikk ned 56,4 % i fra 07/09, så jeg vil ikke uten videre si at et aksjefond representerer lav risiko. Jeg tror heller ikke man skal ta det for gitt at den vanvittige avkastningen markedene har gitt på årlig basis siden 2009 kommer til å fortsette, skjønt man kan jo begynne å lure.

Neida. Men man investerer jo gjerne ikke i indeksfond med mindre man har et 20 års perspektiv. Ingen vet fremiden, men en ting er sikkert. Å ikke gjøre noe med pengene er et dårlig valg.

Endret 19. september 2019 av PgUp

[Bjarnemann]

Duke: forutsigbart som i at vi sånn høvelig vet hva vi gir oss i kast med Dvs 7-8% årlig avkastning, i snitt, og at det, også under nedgangstider, skal være trygt å ta ut 4% i året (litt mindre hvis man vil være på den sikre sida).

 

7-8% snittavkastning og uttaksrate på 4% stammer fra før perioden 09 til nå. Jeg er meget klar over at det vi har sett de siste ti åra med all sannsynlighet ikke kommer til å fortsette

 

Med lav risiko og forutsigbarhet, mener jeg altså ting som at du slipper at leieboerne dine starter en hasjplantasje i leiligheten din, at du plutselig må skifte bad, eller at renta skyter i været samtidig som du blir arbeidsledig. Samtlige er verre å håndtere på kort sikt enn kurssvingninger. Men jeg forstår at det ble oppfatta på en annen måte enn jeg mente, for det er vanligvis i forbindelse med nettopp kurssvingninger man bruker ordet "risiko". Jeg kunne valgt et annet ord.

Endret 20. september 2019 av Bjarnemann

[DukeRichelieu]

Ingen har sagt at det er en dårlig idé å investere i aksjer. Jeg påpeker bare at ikke er helt riktig å si at "aksjer representerer lav risiko" all den tid aksjer er forbundet med nettopp økt risiko (og avkastning) sammenlignet med andre verdipapirer eller sparing i bank. 

 

I et indeksfond er man fulldiversifisert og har redusert selskaps- og/eller bransjespesifikk risiko, men man er fortsatt eksponert for systematisk risiko - noe vi så i 2009. 

 

Duke: forutsigbart som i at vi sånn høvelig vet hva vi gir oss i kast med Dvs 7-8% årlig avkastning, i snitt, og at det, også under nedgangstider, skal være trygt å ta ut 4% i året (litt mindre hvis man vil være på den sikre sida).

7-8% snittavkastning og uttaksrate på 4% stammer fra før perioden 09 til nå. Jeg er meget klar over at det vi har sett de siste ti åra med all sannsynlighet ikke kommer til å fortsette

 

Er dette et regnestykke du selv har gjort eller har du sett det en annen plass? Kanskje ligger det også i tråden? Hva slags aksjer/indeks/fond ligger til grunn?

 

Hadde vært interessant å se.

[PgUp]

Regel nr. 1 med å investere i indeksfond (og aksjer) er at man må tåle en finanskrise og ikke trenge å selge når det virkelig stormer  

[Matsemann]

Er dette et regnestykke du selv har gjort eller har du sett det en annen plass? Kanskje ligger det også i tråden? Hva slags aksjer/indeks/fond ligger til grunn?

 

Trinity study, om du vil ha noe å google. Evt the four percent rule.

Denne forklarer en del, og tar også for seg noe av den vanlige kritikken: https://www.mrmoneymustache.com/2012/05/29/how-much-do-i-need-for-retirement/

[Bjarnemann]

Yup, det er denne Trinity-studien, Duke

 

Her har du en lenke som backer dette med 7-8% avkastning. Den går faktisk lenger enn det jeg hevda, og sier at snittavkastninga på S&P har vært 10%/året de siste 100 åra. Men så er det kanskje ikke helt urimelig å anta at et globalt fond legger seg noe under?

 

Uansett, så er logikken bak disse 4% at du fort kan ligge dårlig an om du tar ut noe mer enn 4%/året. Tar du ut feks 6%, så tapper du fondet fort i en finanskrise/resesjon. Men om du følger 4%-regelen, så skal avkastninga utover disse fire prosentene i oppgangstider mer enn dekke inn tapet ved å selge andeler i dårlige tider Du risikerer faktisk derfor å få mer og mer på bok.

 

Ps; litt mer skryt fra Bjarne: nådde en milepæl på fredag

 

Endret 22. september 2019 av Bjarnemann

[DukeRichelieu]

Trinity study, om du vil ha noe å google. Evt the four percent rule.

Denne forklarer en del, og tar også for seg noe av den vanlige kritikken: https://www.mrmoneymustache.com/2012/05/29/how-much-do-i-need-for-retirement/

 

 

Yup, det er denne Trinity-studien, Duke

 

Her har du en lenke som backer dette med 7-8% avkastning. Den går faktisk lenger enn det jeg hevda, og sier at snittavkastninga på S&P har vært 10%/året de siste 100 åra. Men så er det kanskje ikke helt urimelig å anta at et globalt fond legger seg noe under?

 

Uansett, så er logikken bak disse 4% at du fort kan ligge dårlig an om du tar ut noe mer enn 4%/året. Tar du ut feks 6%, så tapper du fondet fort i en finanskrise/resesjon. Men om du følger 4%-regelen, så skal avkastninga utover disse fire prosentene i oppgangstider mer enn dekke inn tapet ved å selge andeler i dårlige tider Du risikerer faktisk derfor å få mer og mer på bok.

 

Takker! Skal sjekke ut!  

 

Sjekket raskt snittavkastning på S&P 500 på mine egne data og den ligger rundt 10% over tid. 

 

Ps; litt mer skryt fra Bjarne: nådde en milepæl på fredag 

 

 

Nice!

[PgUp]

Noen oppdateringer snart Bjarnemann?  Er spennende å følge med. Noen flere her som vurderer å bli finansielt uavhengig? Føler det er i vinden for tiden. 

Endret 10. februar 2020 av PgUp