Gå til innhold

Den store tråden om finansiell uavhengighet


Bjarnemann

Anbefalte innlegg

Jeg har over lengre tid vært i en avviklingsfase og liker faktisk å kjede meg, selv om prosessen i seg selv har vært krevende. Valget om avvikling har jeg ikke tatt alene, men mine partnere har også ting de skulle ha sagt. Jeg liker å ta dagen slik den kommer og bruker mye tid på å være alene her hjemme, foran Tv, bøker, pc med mer. Når jeg reiser blir jeg mye mer utadvent og det kan ha en sammenheng med klimaet, prisnivå og nysgjerrighet.

 

Det ville forøvrig vært kjekt å ha en hobby som genererer inntekt. 

 

Om et 3-sifferet tall i skattelette skal veie tungt for hvor jeg vil ha "mine livsinteresser" er jeg litt usikker på, men en drøm har alltid vært å ha bolig nr. 2 i et annet land. En to måneders syklus som du foreslår ville vært perfekt. Bolig nr. 2 kan i seg selv bli en kilde for inntekt og investering selv om jeg i utgangspunktet er skeptisk til investering i utenlandsk bolig.

 

En av grunnene til tidlig pensjonering er for mye jobb og for lite moro, noe som har satt spor både fysisk og psykisk. For meg er det enten all inn eller all out når det kommer til arbeid. Som nevnt tidligere i tråden har man ingen glede av oppsparte midler om man rammes av sykdom/alderdom, og denne betraktningen har blitt viktig og avgjørende for meg.

Godt poeng. Er jo ikke slik at selv om man pensjonerer seg tidlig kommer det til å være slik for alltid. Du må sikkert prøve litt forskjellig og se hva som passer for deg for å leve på beste måte. 

 

Vi er jo på denne planeten en utrolig kort periode. Det er viktig å gjøre det beste ut av det. Du er heldig som har så mye frihet. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sikringsfondet gjelder pr. konto slik at man styrer unna ved å ha flere.

 

Nei, er per kunde per bank.

 

Hvordan er det om man eier verdipapirer og banken går konkurs? Tenker man da fortsatt eier det man hadde? Om det stemmer er vel å kjøpe obligasjoner en ok måte å sikre pengene på?

Lenke til kommentar

Nei, er per kunde per bank.

 

Hvordan er det om man eier verdipapirer og banken går konkurs? Tenker man da fortsatt eier det man hadde? Om det stemmer er vel å kjøpe obligasjoner en ok måte å sikre pengene på?

Du eier fortsatt verdipapirene (det finnes noen unntak hvis oppgjørsavdelingen ikke gjør jobben sin, og gjelder ikke syntetiske instrumenter/veddemål med banken). Men hvis banken går konkurs så er antageligvis økonomien så dårlig at en hel del opsjonsutstedere går konkurs også.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Kom en ny episode av Pengerådet i dag som handler om økonomisk uavhengighet.

 

Bra at FIRE kommer frem i mainstream media. Og hørte det var god stemning i studio.

Men skulle ønske Hallgeir hadde kommet på noen litt kritiske spørsmål. F.eks en 4% sparerate basert på trinity studien gjelder jo amerikanske forhold, men de har en mye lavere utbyttebeskatning og ikke-eksisterende formueskatt. Så å overføre den blindt til norske forhold burde vært problematisert. Kunne også diskutert valutarisiko med internasjonale indeksfond. 

Intervjuobjektet sier hun bare trenger 3,75 mill for å kunne leve på 150.000kr. Men så får vi vite at hun også eier en nedbetalt bolig til 4mill. Så da må en plutselig ha rundt 8 mill for å gjennomføre dette, altså en dobling. Det kommer frem at hun betaler studielån, men hvor mye gjelden er på vites ikke. Det har jo mye å si. 

 

Ene intervjueren spør kort om kjæresten hun har et 2 år gammelt barn med er økonomisk av seg. Hun burde jo blitt spurt om hva planen er hvis de skulle skille lag. Nå ble jo utgiftene delt 50/50. Ved et brudd kan en risikere barnebidrag og de månedlige utgiftene blir garantert høyere pga mangelen av stordriftsfordeler. Etter hvert som barnet vokser blir det dyrere. Det er utvilsomt dyrere å oppfostre et 12 år gammelt barn enn et 2 år gammelt barn. Alt dette vil jo gjøre at hun vil bruke mer enn 150.000 og følgelig må ha en større portefølje og "pensjonere seg" senere

 

Vi får ikke vite hva hun jobber med og hvilke tanker hun har om mulighetene å bli ansatt igjen etter å ha vært ute av arbeidslivet i lengre tid som førtidspensjonist. De sa også at med planen hennes skal hun leve av rentene til 3,75 mill uten å ta av hovedstolen. Det stemmer heller ikke med trinity studien. Trinity studien beregner risikoen basert på historisk avkastning for at en får 0 eller mindre på kontoen i løpet av 30 år. Altså, hun må regne med å bruke pengene hun har spart, og ikke bare leve av rentene, men det virker ikke som hun er klar over det? Når Hallgeir spør om hvordan hun investerer pengene svarer hun globale indeksfond.

 

Men alle har ikke en like høy risikotoleranse og faren for panikkselging når aksjemarkedet halverer seg er reell. Har hun hatt skin-in-the-game under finanskrisen i 2008? Har hun en plan når aksjemarkedet kollapser? For det er et spørsmål om når og ikke hvis. Og har en ikke erfaring fra markedskrasj og går all-in 100% så vet en ikke hvordan en reagerer når hele verden, alle aviser, alle du kjenner sier at nå går verdensøkonomien under og alt du har jobbet for holder på å gå tapt. Uansett risikovillighet, å ha 100% i indeksfond er ikke lurt. En bør ha en bufferkonto med 2-3 månedslønner for uforutsette utgifter for eksempel. 

 

Dette er andre runden til pengerådet om finansiell uavhengighet som jeg har fått med meg. Håper runde nr 3 blir bedre Hallgeir, hvis du leser dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har ikke hørt podcasten ennå, men har et par små innvendinger, selv om jeg stort sett er enig med det meste du skriver.

 

F.eks en 4% sparerate basert på trinity studien gjelder jo amerikanske forhold, men de har en mye lavere utbyttebeskatning og ikke-eksisterende formueskatt. Så å overføre den blindt til norske forhold burde vært problematisert.

Jepp, raten bør kanskje justeres litt ned, men tror ikke den gjennomsnittlige lytteren tenker så mye fra eller til om det er 4%, 3,8%, eller 3% så lenge de får med seg prinsippet og gjør sin egen research deretter.

 

Kunne også diskutert valutarisiko med internasjonale indeksfond.

Nja, ikke-valutasikret globalt indeksfond er en fordel spør du meg. Spesielt på lang sikt. Man er mer enn nok bundet opp i Norge gjennom offentlige ytelser og norsk økonomi. Det er en fordel å ha mye midler som motfaktor mot dette, det er ikke sikkert Norge alltid ligger økonomisk så langt foran resten av verden. Og masse av nordmenns kostnader svinger med verdensøkonomien uansett, importert mat, teknologi, legemidler, forbruksvarer, m.m. Vil heller si at det er risikosport hvis standardvalget skal være å binde seg mer mot Norge og NOK gjennom ikke å valutasikre.

 

Uansett risikovillighet, å ha 100% i indeksfond er ikke lurt. En bør ha en bufferkonto med 2-3 månedslønner for uforutsette utgifter for eksempel.

Det regner jeg som en selvfølge, og vil tro at er det første man gjør når man "pensjonerer" seg, om man ikke har gjort det før. Spør du meg bør man ha dette selv om man har fast lønnsinntekt. Dumt å ikke nevne ja.

Endret av Ziff
Lenke til kommentar
snip

 

Det er sikkert mye riktig i det du stiller spørsmål ved, men det virker som om du ikke har forstått hvilket format denne podcasten har. Det er en podcast som varer rundt en halv time og som skal være lett forståelig for de fleste. Det du krever er en dyp og kritisk  analyse av alt som gjesten forteller, og da må du gå et annet sted.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nja, ikke-valutasikret globalt indeksfond er en fordel spør du meg. Spesielt på lang sikt. Man er mer enn nok bundet opp i Norge gjennom offentlige ytelser og norsk økonomi. Det er en fordel å ha mye midler som motfaktor mot dette, det er ikke sikkert Norge alltid ligger økonomisk så langt foran resten av verden. Og masse av nordmenns kostnader svinger med verdensøkonomien uansett, importert mat, teknologi, legemidler, forbruksvarer, m.m. Vil heller si at det er risikosport hvis standardvalget skal være å binde seg mer mot Norge og NOK gjennom ikke å valutasikre.

 

 

Prinsipielt er jeg enig med deg rundt disse meningene om valutasikring. Men jeg mener man er i en litt annen situasjon dersom man har førtidspensjonert seg og kun skal leve av formuen sin.

 

En person som er i fulltidsjobb vil ønske å ha en hedge i utenlandsk valuta i tilfelle norsk økonomi går dårlig og man mister jobben eller får en svak inntektsutvikling.

 

En førtidspensjonist bosatt i Norge vil ikke ha den samme risikofaktoren tilknyttet inntektene sine. For denne personen antar jeg at inntektene fra formuen er i utenlandsk valuta, og at disse er i større grad uavhengig av norsk økonomi. Utfordringen er da å best mulig tilpasse andelen valutasikring slik at verdien av inntektene tilsvarer verdiene av utgiftene man selv har i NOK. Dersom man sitter 100 % eksponert mot utenlandsk valuta vil dette kunne gjøre store utslag på inntektsstrømmen dersom kronen styrker seg. En må da gjøre en vurdering av i hvor stor grad egne utgifter blir påvirket av endringer i kronekursen for å finne ut hvor stor andel av formuen man skal valutasikre. 

Lenke til kommentar

 

F.eks en 4% sparerate basert på trinity studien gjelder jo amerikanske forhold, men de har en mye lavere utbyttebeskatning og ikke-eksisterende formueskatt. Så å overføre den blindt til norske forhold burde vært problematisert. Kunne også diskutert valutarisiko med internasjonale indeksfond.

Jepp, raten bør kanskje justeres litt ned, men tror ikke den gjennomsnittlige lytteren tenker så mye fra eller til om det er 4%, 3,8%, eller 3% så lenge de får med seg prinsippet og gjør sin egen research deretter.

 

 

Trinity-studien baserer seg også på at man blindt bruker 4% hvert år. Mange som har påpekt at det ikke er tilfelle. F. eks. kan man droppe en ferie eller litt annet de årene det går trått, og dermed bruke litt mindre. Det går også an å ta seg strøjobber noen måneder noen år for å ikke ta ut for mye. Analyser med dette minker risikoen betraktelig.

Lenke til kommentar

Nja, ikke-valutasikret globalt indeksfond er en fordel spør du meg. Spesielt på lang sikt. Man er mer enn nok bundet opp i Norge gjennom offentlige ytelser og norsk økonomi. Det er en fordel å ha mye midler som motfaktor mot dette, det er ikke sikkert Norge alltid ligger økonomisk så langt foran resten av verden. Og masse av nordmenns kostnader svinger med verdensøkonomien uansett, importert mat, teknologi, legemidler, forbruksvarer, m.m. Vil heller si at det er risikosport hvis standardvalget skal være å binde seg mer mot Norge og NOK gjennom ikke å valutasikre.

 

 

Dette. 

Jeg sier ikke nødvendigvis at alt er dårlig med valutarisiko. Men det er et av mange tema som kunne blitt gått i dybden på i podcasten. Det jeg selv tenker om valutarisiko er at det er en risiko, risiko for at en tjener mer på det eller at en taper på det. Nå er jo kronen historisk svak til EUR og USD, skulle den reversere seg til normalnivå vil en tape penger på aksjefond i utenlandsk valuta. Nå er  1 USD 8,6 kroner.

Historisk har den ligget mellom 4,66 og 9,84 så utfra historiske verdier er det større nedside risiko enn oppside risiko. Trinity studien har ikke tatt valutasvingninger med i beregningen sin så forsiktighetsprinsippet tilsier at en bør spare litt ekstra midler for å møte denne risikoen. Risikoen blir mindre som følge av det du sier om at vi importerer mye varer fra utlandet. Men det skjer først og fremst fra europeiske land og ikke USA som formodentlig er der en har investert brorparten av midlene sine. Gitt alt dette har jeg likevel >90% av porteføljen i andre valutaer enn NOK og det skyldes et behov for diversifisering bort fra Oslo Børs og fordi valutasikring koster penger/gebyr som spiser av fortjenesten hvert eneste år kumulativt. 

 

 

 

Det er sikkert mye riktig i det du stiller spørsmål ved, men det virker som om du ikke har forstått hvilket format denne podcasten har. Det er en podcast som varer rundt en halv time og som skal være lett forståelig for de fleste. Det du krever er en dyp og kritisk  analyse av alt som gjesten forteller, og da må du gå et annet sted.

 

Det er fullt mulig å stille kritiske spørsmål i et 30 minutts format. For inspirasjon kan du se på Dagsnytt 18 eller Debatten på NRK. Problemet med å stille kritiske spørsmål til et intervjuobjekt som ikke er vant til å debattere er at en risikerer at h*n inntar en defensiv rolle som følge av kognitiv dissonans. Derfor bør en begynne med åpne og lette spørsmål i begynnelsen av intervjuet slik at en blir komfortabel med settingen og intervjueren før en går i dybden. For den store massen som ikke har hørt om FIRE er det nok et greit intervju, men for oss som ikke synes at FIRE er en kuriositet skulle jeg ønske mer dybde på intervjuet. Hallgeir sier jo selv et sted i intervjuet at han ikke kommer på flere spørsmål som kan utfordre hennes tankegang, og det er litt av bakgrunnen for at jeg kommer med forslag til kritiske spørsmål. 

Lenke til kommentar

Så lenge det er mot dollar ville jeg ikke valutasikret. Statistikk viser vel at ofte når markedene går nedover, så stiger dollarkursen?

 

Dette skjedde hvertfall i høst, og mener jeg har hørt at det er normalen? Det gir jo isåfall en mer stabil avkastning.

Endret av magb
Lenke til kommentar

Så lenge det er mot dollar ville jeg ikke valutasikret. Statistikk viser vel at ofte når markedene går nedover, så stiger dollarkursen?

 

Dette skjedde hvertfall i høst, og mener jeg har hørt at det er normalen? Det gir jo isåfall en mer stabil avkastning.

 

Ja, stemmer. Det er fordi NOK er en liten valuta som regnes som risikofull. Når det er dårlige tider selger utlendingene aksjene sine på Oslo børs og flytter de til USD som regnes som tryggere. Olje er jo heller ikke et defensivt produkt. Så når etterspørselen og likviditeten i verdensøkonomien går ned synker gjerne oljeprisen som også til en viss grad er korrelert med NOK. Så vi nordmenn får en jevnere aksjetur enn amerikanerne. Det negative med det er jo at vi ikke like lett kan kjøpe billige aksjer når markedet krasjer fordi kronen svekker seg. 

Lenke til kommentar

Trinity-studien baserer seg også på at man blindt bruker 4% hvert år. Mange som har påpekt at det ikke er tilfelle. F. eks. kan man droppe en ferie eller litt annet de årene det går trått, og dermed bruke litt mindre. Det går også an å ta seg strøjobber noen måneder noen år for å ikke ta ut for mye. Analyser med dette minker risikoen betraktelig.

For å redusere risikoen kan man ha deler av formuen i et obligasjonsfond som tappes i de tilfeller hvor aksjemarkedet går dårlig. Verdien på fondet kan gjerne være noen års forbruk i tilfellet vi blir sittende i et langvarig bear marked.

 

Fordelene da er at du slipper å spise av aksjekontoen når den har hatt negativ avkastning. Obligasjonsfondet fylles igjen etter gode år i aksjemarkedet.

 

Men det lureste er nok å gjøre som du sier.

 

Ha flere inntektskilder, og muligheter for å tjene seg noen kr i tilfellet det kniper.

 

En annen mulighet er at man gradvis vekter seg ned i aksjer, og opp i rentefond, når man nærmer seg pensjonsalder.

 

Da reduseres risikoen for at du skal gå på en smell de første årene av pensjonisttilværelsen.

 

Den som faktisk vurderer seriøst å gå av med tidligpensjon bør tenke nøye gjennom hvordan de skal forsvare utgiftene sine, og gjerne ha både en plan B, C og D i tilfellet markedet utviklet seg i uventet retning.

 

Selv ville jeg aldri gamblet på aksjemarkedet i forhold til egen inntekt.

 

Her må det finregnes på og investeres etter beste evne slik at man unngår en pensjonisttilværelse hvor man i verste fall sitter og spiser kattemat.

Endret av loddyman
Lenke til kommentar

Enig i at det kan virke som at sparemålet hennes er for lavt. Ref mine utregninger i førstepost, så tenker jeg at 5 000 000 er et absolutt minimum.

 

Diskusjonen åpna for øvrig øya mine for en annen problemstilling: i mine kalkyler, har jeg mer eller mindre tatt for gitt at jeg kan søke meg en deltids- eller heltidsjobb om jeg skulle ha lyst, eller bli nødt til det.

 

Men der er jo ikke noen selvfølge å bare kunne sparesere inn på arbeidsmarkedet etter eget forgodtbefinende etter X antall år utenfor. Her er det nok lurt å ha en plan. Kanskje ved å beholde en fot innenfor, feks i form av å jobbe 20% eller å være ringevikar. Må være langt bedre enn ingenting. Eller å ha et talent, som lett lar seg omsette i arbeidsmarkedet.

Lenke til kommentar

Men der er jo ikke noen selvfølge å bare kunne sparesere inn på arbeidsmarkedet etter eget forgodtbefinende etter X antall år utenfor. Her er det nok lurt å ha en plan. Kanskje ved å beholde en fot innenfor, feks i form av å jobbe 20% eller å være ringevikar. Må være langt bedre enn ingenting. Eller å ha et talent, som lett lar seg omsette i arbeidsmarkedet.

 

Jeg tenker det kommer an på hva du ønsker å bruke tiden din til når du er FIRE'd

Hvis du trives med å undervise kan du gjøre det på frivillig basis til f.eks flyktninger for å vedlikeholde kompetansen. Det er nok ikke forventet et underskudd på lærere i fremtiden så tror du alltids kan skaffe deg en jobb. Spesielt hvis du avslutter nåværende stilling på en høflig og grei måte når du bestemmer å tidlig pensjonere deg.

Du kan kanskje allerede i dag "barista FIRE" deg ved å trappe ned på stillingsprosenten. Er mange som finner det vanskelig å kutte kontakten 100% med arbeidslivet og alt det sosiale det innebærer. Derfor kan en bruke posisjonen en har med fuck you money til å fremforhandle vilkår som passer bedre med ens livssituasjon som f.eks deltidsarbeid, slippe kontaktlæreransvar eller jobbe mer hjemmefra. 

Jeg tenker FI også gir muligheter til å styrke posisjonen sin på arbeidsmarkedet. F.eks ved å studere enten gratis på universitet og høgskole eller ta kurs på internett en finner interessant. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Gode poenger. Og, ja, for min del, er kanskje utfordringa mindre. Det meste tyder på at det vil være stor etterspørsel etter lærere i overskuelig framtid. Jeg tenker også at erfaringa og kompetansen jeg har innenfor salg bør være noe som siden kan omsettes i en eller annen jobb.

 

Men lurt å tenke gjennom problemstillinga, dét tror det er. Jeg ser bare meg selv få inn halvsnål og eksentrisk (de fleste som ikke har satt seg godt inn i FI, synes nok at dette er litt rart og snålt) kar på intervju som har stått utenfor arbeidslivet i ti år, påstår at han er FI, men at han nå, for moro skyld, vil jobbe litt igjen. Eller; at nedgangen på verdens børser tvinger han ut i jobb. Mulig jeg hadde vært litt skeptisk.

Lenke til kommentar

Gode poenger. Og, ja, for min del, er kanskje utfordringa mindre. Det meste tyder på at det vil være stor etterspørsel etter lærere i overskuelig framtid. Jeg tenker også at erfaringa og kompetansen jeg har innenfor salg bør være noe som siden kan omsettes i en eller annen jobb.

 

Men lurt å tenke gjennom problemstillinga, dét tror det er. Jeg ser bare meg selv få inn halvsnål og eksentrisk (de fleste som ikke har satt seg godt inn i FI, synes nok at dette er litt rart og snålt) kar på intervju som har stått utenfor arbeidslivet i ti år, påstår at han er FI, men at han nå, for moro skyld, vil jobbe litt igjen. Eller; at nedgangen på verdens børser tvinger han ut i jobb. Mulig jeg hadde vært litt skeptisk.

Du velger selv hvordan du fremstiller deg på intervju. Trenger ikke komme med alle detaljene. Du kan si at du jobbet med noe annet selvstendig feks.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...