Den store tråden om finansiell uavhengighet

[Bjarnemann]

Hadde det ikke vært deilig å aldri trenge å jobbe igjen? Eller å ha friheten til å jobbe svært lite, når du vil og med hva du vil? Denne tråden dreier seg om nettopp dette.

 

Men, tenker du kanskje, dét er jo bare en uoppnåelig drøm? Les følgende, før du hoderystende klikker deg ut av tråden og starter planlegginga av neste dag i rotteracet:

 

NEI!!

 

Det er realistisk, også for den jevne mann eller dame i gata, å arbeide seg til en posisjon der man aldri trenger å jobbe igjen/har friheten til å jobbe lite, når du vil, og med hva du vil. For resten av livet. Å aldri trenge å jobbe igjen, er selvfølgelig mer krevende å nå, enn et radikalt kutt i stillingsprosent. Men å jobbe for eksempel 40% er ikke så ille, det heller. Se for deg følgende: fem dager fri hver uke. Resten av livet.

 

 

La meg, nå som jeg forhåpentligvis har vekka interessen din, utdype:

Logikken er enkel, og lik den Oljefondet er basert på. Sop sammen en større formue, og hent ut avkastninga denne gir resten av livet. Ved å kutte utgifter, kan alle vanlige lønnsmottakere spare alt fra en anseelig sum til et stort beløp hver måned. Over tid, får du, ved hjelp av avkastning og avkastning på avkastning, såpass drahjelp at "den store formuen" går fra å være en fjern drøm, til å bli et realistisk mål.

 

Hvor stor formue trenger jeg?

Svaret på dette spørsmålet, avhenger hovedsakelig av hvor mye du vil ha å leve for i framtida, og om du planlegger å slutte å jobbe helt, eller om du nøyer deg med å jobbe mindre. Klarer du å opparbeide deg en formue på 5 000 000, vil det ifølge all forskning, teori og staistikk, være nok til å hente ut 10 000 netto per måned resten av livet. 10 000 i måneden er nesten nok til å finansiere et kutt i stillingsprosent fra 100 til 60, uten å redusere levestandarden. Hvis du er villig til å redusere levestandarden, kan du også snuse på både 40%, 20% og 0%, avhengig av hvor spartansk du vil leve, og om du har noen å dele boutgifter med. Husk at 10 000/mnd er mer enn studiestøtta - en sum som helvis finansierer livsoppholdet for en god porsjon studenter.

 

En formue på 7 000 000, vil netto generere cirka 13 000 i måneden. Her er du enda nærmere et radikalt kutt i stillingsprosent, eller aldri trenge å jobbe igjen.

 

5 000 000, 7 000 000 - dette er jo helt umulig?

Som nevnt ovenfor: NEI. Hvis du er villig til å leve billig, kan du fint spare 20 000 i måneden på en vanlig lønn. Har du en godt betalt jobb, eller tar deg en deltidsjobb, er det ikke urealistisk å spare opp mot 30 000 i måneden. I løpet av 10 år, vil månedlige investeringer på 30 000 i akjsefond vokse til 5 000 000. Hvis du etter disse ti årene med hardt arbeid slutter å spare, men venter fem år til med å ta ut penger, vil beløpet ha vokst til 7 000 000.

 

Hvordan inni helvete skal jeg klare å spare 20-30 000 i måneden?

Svaret på dette spørsmålet, er enkelt. Kutt utgifter. Boutgifter, og forbruksutgifter. Det renner antakjeligvis store, STORE summer ut av lommene dine hver måned. Kutt ut kiosk-/cafekaffe, on the go-mat som pølser, baguetter og burgere, og ørten kartonger med vin i uka. Handle mat på kilopris og i større kvanta. Hvis du ikke må ha bil, dropper du den. Også videre. Du trenger langt mindre for å ha et lykkeligere liv enn du antakeligvis tror. Å smøre matpakke, ha med kaffe på termos og kjøre tog/buss, er lavterkseltiltak som ikke robber deg for lykke, og som sparer deg for store summer hver måned.

 

Konkret, hva skal jeg gjøre med pengene jeg sparer?

I utgangspunktet, er svaret på dette spørsmålet enkelt. Putt dem i et globalt indeksfond. For eksempel DnB Global Indeks. Alle som ber deg investere i andre fond, ber du ryke og reise. Enten så har de ikke peiling, eller så har de egeninteresser i saken (for eksempel en finansrådgiver). Du kan også vurdere å putte pengene i eiendom, men dette medfører større risiko og mer plunder. Som sosialist (hvem hadde trodd?), sover jeg også langt bedre om jeg gjør noe samfunnsnyttig med investeringene mine (aksjefond), istedenfor noe usosialt og samfunnsmessig destruktivt (investere i eiendom).

 

"Hacks":

- Avkastning og avkastning på avkastning er fantastiske greier. I gjennomsnitt, bør man kunne regne med 7% årlig avkastning fra ovenfornevnte fond. Har du en million, vil du med andre ord få 70 000 i avkastning på et år. Neste år, får du avkastning på 1 070 000. Også videre. Dette betyr to ting: jo tidligere du sparer penger, jo mer blir de verdt i framtida. Selv om du ikke klarer å spare 30 000 i måneden i dag, vil du også ha vanvittig mye igjen for å spare 5000, 10 000 eller 15 000.

 

Mye av trikset, handler om å få snøballen til å rulle. Opparbeider du deg en million, vil årlig avkastning sørge for at du sparer 70 000 på et år - og det uten at du har satt inn en enste jævla krone. Neste år, grunnet avkastning på avkastning, vil du ha spart 74 900. Også videre.

 

- Hvis du har mulighet: skaff deg en bolig med utleiedel. Du kan enten leie ut et rom i leieligheten du har, eller kjøpe et hus med utleiedel. Disse inntektene er skattefrie, og dekker store deler av boutgiftene dine. Da kan du spare langt mer. Gjennom hele studietida, delte jeg leiligheten min med en kompis (han leide et rom, og hadde tilgang til hele leiligheten - et minikollektiv) for 5000 skattefrie kroner per måned. I dag bor jeg i en leilighet i et horisontaldelt hus som har en tilknytta loftsleilighet. Leia fra denne dekker rentene på lånet mitt, og +/- 60% av avdragene.

 

Meg, og min plan (som tråden opprinnelig handla om:

 

 

Per dags dato, eier jeg en leilighet på Holmlia i Oslo til en verdi av cirka 2 700 000. Denne leier jeg ut for 11 000 i måneden. Jeg har 1 200 000 i lån på denne.

 

I tillegg, eier jeg sammen med kjæresten leiligheten vi bor i. Denne er verdt cirka 2 700 000. Til denne hører det til en loftsleilighet (vi bor i et horisontaldelt hus) som vi leier ut for 6000 skattefrie kroner per måned. Denne har vi 1 250 000 hver i lån på.

 

Jeg har med andre ord cirka 2 500 000 i boliglån, og har eiendom verd cirka 4 000 000 (leiligheten på Holmlia + 50% av leiligheten jeg eier sammen med kjæresten). I tillegg, har jeg cirka 300 000 i studielån. Når det kommer til kapital, har jeg 200 000 i BSU, og 285 000 i DnB Global Indeks.

 

På grunn av en perverst godt betalt deltidsjobb i tillegg til 100% stilling som lektor med kontaktlæreransvar, befinner jeg meg i den heldige posisjon at jeg kan spare 30-40 000 i måneden. Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med dette overskuddet, men heller mot å måke alt inn i DnB Global Indeks. Klarer jeg å spare 30 000 i måneden, og avkastninga holder seg på det nivået man tradisjonelt bør kunne forvente (7%), vil jeg i løpet av ti år ha over 5 700 000. Da er jeg enten farlig nære å kunne pensjonere meg, eller i mål. Så er det neppe særlig realistisk at jeg har overskudd til å holde på begge jobbene i ti år. Jeg leker også med tanken på å gå noe ned i stillingsprosent i lektorjobben om noen år, men det er langt fra sikkert. I begge tilfeller, vil den månedlige sparinga synke, men ved å leve billig og investere alt overskudd i fond, vil jeg uansett opparbeide meg en stor formue i løpet av ti år som duger enten til fullstendig pensjon, eller til å finansiere et radikalt kutt i stillingsprosenten. Feks ned til 40-60%.

 

Etter mine kunnskaper, tror jeg at denne planen både er den enkleste, den mest fleksible, den med minst risiko, og den beste. Jeg pådrar meg null låneforpliktelser, avkastninga bør være stødig og god, og planen er svært enkel å forholde seg til. Den er også fleksibel, fordi jeg kan bygge formue i åtte, ti, femten eller atten år. At jeg allerede, relativt sett, er ganske tungt eksponert i boligmarkedet, taler også for at framtidige investeringer gjøres andre steder. Samtidig, klarer jeg ikke helt å fri meg fra tanken om å investere mer i eiendom (forutsatt at jeg får lån, men i denne sammenhengen, later vi som det).

 

Eiendomsinvesteringer, er pokka lukrative. Inflasjonen spiser opp lånet ditt, det er snakk om stor avkastning selv ved moderat prisstigning, og leieinntektene holder seg selv om aksjemarkedet går ned 60%. I tillegg, bygger du egenkapital som kan brukes som sikkerhet for videre investeringer. Jeg tror ikke man kan stille aksjefond som sikkerhet hvis man skal ta opp lån.

 

Men, man løper risiko. Jeg pådrar meg låneforpliktelser som virkelig kan dra meg ned i gjørma om jeg ikke følger dem opp, renta kan tredobles, og man må påregne kostnader for vedlikehold. Det er heller ikke noen automatikk i at alle leiligheter alltid er leid ut. Og i motsetning til i aksjefond, skattes deler av gevinsten, leia, forløpende.

 

Derfor tenker jeg at det mest hensiktsmessige, er å sitte på eiendommen jeg har, men å måke alt framtidig overskudd inn i DnB Global Indeks. Da er det snakk om +/- ti år til jeg kan pensjonere meg/gå kraftig ned i stillingsprosent. Hva tror dere om disse resonnementene?

 

 

 

 

Tilleggsopplysning: finansiell uavhengighet, refereres ofte til som "FIRE" (Financial Independence, Retire Early).

 

Nyttige lenker:

Spakekalkulator der du kan leke deg med hvor fort og hvor mye investeringene dine vokser i verdi.

 

Lesestoff om finansiell uavhenighet:

https://www.aftenposten.no/norge/i/3j49Q0/Rebecca-og-Magnus-pensjonerte-seg-som-33-aringer

 

https://www.dn.no/magasinet/okonomi/sparing/personlig-okonomi/pensjon/lise-31-sparer-20000-kroner-i-maneden-skal-pensjonere-seg-som-40-aring/2-1-457494

 

https://www.mrmoneymustache.com/

Endret 13. januar 2019 av Bjarnemann

[Stoop kid]

Gjør noe lignende. Har lånt maks av det banken tillater til bolig og utleiebolig. Det er nok vanskelig å overtale banken til å gi lån til aksjer. Aksjekreditt o.l fungerer jo ikke fordi man ved betydelig gearing blir tvangssolgt ved første korreksjon. Grunnet en relativt sikker belåning virker eiendom som den beste investeringen i Norge om man ikke har tilgang til innsideinformasjon e.l.

 

Nå som banken har skrudd av lånekrana går nærmest all inntekt fremover inn i aksje ETF. Har levd på svært lite penger som student og noen år i arbeidslivet. Ser dog at man må kose seg litt på veien også, ellers blir det hele et slit om man skal sette livet helt på pause til man har nådd målet. Kjøpte derfor en større bolig enn jeg behøver. Kunne klart meg på halvparten av prisen for 1 ekstra utleiebolig. Angrer dog ikke. Unner meg også en ny TV, data og lignende i ny og ne.

 

Har lang utdanning, tør ikke forsøke 'pensjonere' meg altfor tidlig, fordi det kanskje ikke er noen jobb å gå tilbake til om jeg går tung for penger. Formuesskatten og høy skattesats gjør at man ikke kan bruke beløpene det står på utenlandske sider/blogger som mål. Ved markedsnedgang må man også ha kapital å tære på, så man slipper selge aksjene på et lavt nivå. Boligutleien kan hjelpe her, hvis ikke leiemarkedet også sliter. Samtidig har jeg i bakhodet at ved å tenke for defensivt er det en risiko for at jeg aldri pensjonerer meg, og bare samler opp penger jeg til slutt ikke har behov for.

Endret 26. desember 2018 av Stoop kid

[Rankiz]

Er 26 år, her er min situasjon (under). Har ikke noe mål per se om å bli finansiell uavhengig, men sitter greit i det. 

Alle boliger er nybygg eller nesten helt nytt, med den eldste fra 2012, så ekstremt lite oppussingskostnader. 

 

Bolig nr 1 - Bor selv her. Verdi 3 000 000, lån 1 000 000. (2 000 000 +)

Bolig nr 2 - Leier ut. Verdi 3 000 000, lån 2 400 000. Leieinntekt på 12 500 pr mnd. (600 000+)

Bolig nr 3 - Leier ut. Verdi 2 500 000, lån 1 900 000. Leier ut for 10 500 pr mnd. (700 000+)

Bolig nr 4 (kontraktsposisjon) solgt med 200 000 fortjeneste etter meglerkostnader

Bolig nr 5 (kontraktsposisjon) - Ferdigstilles i 2021. 

 

Kapital: 

BSU - 100 000

Aksjefond/rentefond - 800 000

Regningskonto - 200 000

Endret 27. desember 2018 av Rankiz

[0laf]

Det er jo alltid artig med ungdom som tror de sitter godt i det, fordi boligprisene har hatt en eventyrlig vekst de senere årene, og man har pådratt seg millioner med lån.

 

Hva gjør dere som har 5-6 millioner i gjeld dersom boligmarked får en korreksjon, og rentene fyker opp til 15%, slik det var på siste halvdel av åttitallet, og avdragene blir på 80 000,- per måned, uten særlig mulighet til å selge seg ned, annet enn med store tap?

Endret 27. desember 2018 av adeneo

[loddyman]

Er 26 år, her er min situasjon (under). Har ikke noe mål per se om å bli finansiell uavhengig, men sitter greit i det.

Alle boliger er nybygg eller nesten helt nytt, med den eldste fra 2012, så ekstremt lite oppussingskostnader.

 

Bolig nr 1 - Bor selv her. Verdi 3 000 000, lån 1 000 000. (2 000 000 +)

Bolig nr 2 - Leier ut. Verdi 3 000 000, lån 2 400 000. Leieinntekt på 12 500 pr mnd. (600 000+)

Bolig nr 3 - Leier ut. Verdi 2 500 000, lån 1 900 000. Leier ut for 10 500 pr mnd. (700 000+)

Bolig nr 4 (kontraktsposisjon) solgt med 200 000 fortjeneste etter meglerkostnader

Bolig nr 5 (kontraktsposisjon) - Ferdigstilles i 2021.

 

Kapital:

BSU - 100 000

Aksjefond/rentefond - 800 000

Regningskonto - 200 000

Hvordan har du klart å bygge opp en så stor formue som 26-åring?

 

Drømmer selv om å bli økonomisk uavhengig.

Kan ikke si jeg direkte hater å jobbe, men synes det er synd å bruke opp livet og tiden jeg har på denne gudsforlatt planeten på noe du egentlig ikke liker.

 

Hadde vært fantastisk å f.eks. vinne i lotto eller bli rik via bitcoin og hatt friheten til å bruke tiden på meg selv.

 

Kunne sove ut om morgenen. Slippe bekymringene for å bli arbeidsløs og havne i økonomiske problemer.

 

Tror imidlertid at det realistisk sett sitter ganske langt inne å faktisk oppnå dette. Ikke før jeg har tilbrakt nesten hele livet i en fulltidsstilling.

 

Kommer ikke til å skjære alt inn til beinet som f.eks. MrMoneyMustache gjør. Det blir for ekstremt for meg.

 

Er dessuten ikke ekstremt risikovillig, men har startet med fast sparing i indeksfond.

 

Kommer til å betale ned på boliglånet samtidig, selv om det sannsynligvis hadde vært mer lønnsomt å kun betale rentene på lånet og hive resten i indeksfond.

 

Skjønner også at det er dumt å ha nesten hele formuen bundet opp i egen bolig. Ser ikke nødvendigvis på boligen som en investering.

 

Per nå har jeg ca 130k i et globalt indeksfond, 50k på bufferkonto og leiligheten med ca 3 millioner i markedsverdi. Boliglån på ca 800k.

 

Regner meg for å være langt i fra rik eller velstående på noen måte.

 

For meg kan du aldri kalle deg rik før du har råd til å kutte ut jobben, og leve på egen formue, om det er investeringer eller penger på en bankkonto.

Endret 27. desember 2018 av loddyman

[Bjarnemann]

Det er jo alltid artig med ungdom som tror de sitter godt i det, fordi boligprisene har hatt en eventyrlig vekst de senere årene, og man har pådratt seg millioner med lån.

 

Hva gjør dere som har 5-6 millioner i gjeld dersom boligmarked får en korreksjon, og rentene fyker opp til 15%, slik det var på siste halvdel av åttitallet, og avdragene blir på 80 000,- per måned, uten særlig mulighet til å selge seg ned, annet enn med store tap?

Ikke enig. La meg kommentere renta først:

 

For det første, tvinger internasjonale forhold Norge til å holde renta på et forholdsvis lavt nivå. Vi kan rett og slett ikke sette opp renta til hverken fem, eller 15%. For det andre, er det ikke sånn at eventuelle endringer vil skje over natta. Det er ikke planlagt noe annet enn moderate endringer av renta de neste årene. Sånn må det være for at Norges bedrifter skal kunne operere i et forholdsvis forutsigbart marked og planlegge forretningene sine. Det er mao svært usannsynlig at vi ser noe annet enn små justeringer av renta fremover. At renta fyker opp til 15% i løpet av kort tid, er helt umulig.

 

Dernest, vil jeg kommentere økt rente i forhold til boliglån. Hva skjer mens vi venter på at renta eventuelt kryper oppover? Jo: for hvert år som går, reduseres boliglånet, relativt sett, tilsvarende inflasjonen. Hvis vi legger mynidhgetenes inflasjonsmål til grunn for regnestykket, betyr det at boliglånet minker med 2,5% per år. I tillegg, øker arbeids- og leieinntektene våre. Gir du disse mekanismene noen år til å virke, gir dette ganske store utslag for både gjeldsbelastning og bunnlinje. Og det før du har betalt et eneste avdrag. Og som nevnt i forrige avsnitt, det vil ta tid å øke renta.

 

Til slutt, vil jeg kommentere en eventuell korreksjon av boligmarkedet: dette kan godt skje. Ingen vet hvor høna sparker. Vil det ha noe særlig å si? Forutsatt at lånet ikke misligholdes, vil det ikke ha noe annet å si enn at papirformuen krymper. Månedlige utgifter vil være de samme, og månedlige leieinntekter vil være omtrent de samme. Oppgaven blir derfor å lage bunnsolide regnestykker som sikrer at man, i ulike worst case-scenarioer unngår å bli tvunget til å selge. Har man gjort budsjettplanlegginga riktig, er ikke en korreksjon i boligmarkedet noe å bekymre seg nevneverdig for.

 

For å oppsummere: renta kommer ikke til å "fyke" opp til 15%. Mens vi venter på eventuelle rentejusteringer, minsker lånet i verdi samtidig som inntektene øker. Risikoen man personlig løper, blir derfor mindre og mindre for hvert år som går. Korreksjon i boligmarkedet, er også lite å bekymre seg for.

 

Da mener jeg heller at innvendingene mot (ytterligere) eiendomsinvestering som jeg angir i OP, er mer relevante. På toppen av disse, kan det også legges til at utleievirksomhet ofte er mer jobb enn mange tror. Leieinntekter vil aldri bli 100% passive. I tillegg, det er ihvertfall noe jeg personlig tenker over, er jeg ikke helt komfortabel med å bidra til å drive opp prisene i boligmarkedet ytterligere, og gjøre livet enda vanskeligere for de som ikke har rike foreldre å støtte seg på når de skal kjøpe sin første bolig. Pengene mine gjør også langt mer samfunnsnytte om jeg plasserer dem i akjser eller fond, enn om jeg plasserer dem i eiendom.

Gjør noe lignende. Har lånt maks av det banken tillater til bolig og utleiebolig. Det er nok vanskelig å overtale banken til å gi lån til aksjer. Aksjekreditt o.l fungerer jo ikke fordi man ved betydelig gearing blir tvangssolgt ved første korreksjon. Grunnet en relativt sikker belåning virker eiendom som den beste investeringen i Norge om man ikke har tilgang til innsideinformasjon e.l.

 

Nå som banken har skrudd av lånekrana går nærmest all inntekt fremover inn i aksje ETF. Har levd på svært lite penger som student og noen år i arbeidslivet. Ser dog at man må kose seg litt på veien også, ellers blir det hele et slit om man skal sette livet helt på pause til man har nådd målet. Kjøpte derfor en større bolig enn jeg behøver. Kunne klart meg på halvparten av prisen for 1 ekstra utleiebolig. Angrer dog ikke. Unner meg også en ny TV, data og lignende i ny og ne.

 

Har lang utdanning, tør ikke forsøke 'pensjonere' meg altfor tidlig, fordi det kanskje ikke er noen jobb å gå tilbake til om jeg går tung for penger. Formuesskatten og høy skattesats gjør at man ikke kan bruke beløpene det står på utenlandske sider/blogger som mål. Ved markedsnedgang må man også ha kapital å tære på, så man slipper selge aksjene på et lavt nivå. Boligutleien kan hjelpe her, hvis ikke leiemarkedet også sliter. Samtidig har jeg i bakhodet at ved å tenke for defensivt er det en risiko for at jeg aldri pensjonerer meg, og bare samler opp penger jeg til slutt ikke har behov for.

Helt enig. Banken blir neppe med på å låne ut penger til sparing i aksjefond. Ikke at det var noe jeg hadde i tankene uansett. Men, det som går an, er å ha avdragsfrihet på lånet, og dermed få mer penger å putte i aksjefond. Per nå, mener jeg at det fremstår som det mest rasjonelle. I en tid der vi faktisk får betalt for å ha lån, finnes det bedre steder å putte penga sine.

 

Hvorvidt banken har skrudd av lånekrana hos meg vet jeg ikke, men jeg vil nok anta det. Og uavhengig av det, lurer jeg som sagt på om ikke det er nok investeringer i bolig for nå. Ikke at jeg er enig i innsigelsene til adeneo, men jeg lurer på om ikke grunnene angit i OP er ganske gode.

 

Jeg er også helt enig i at man bør kunne kose seg. Frem til nå, har jeg levd nesten hele livet mitt i "framtida" (er 27 år). Jeg føler at jeg har fått mye igjen for det, og sitter ganske godt i ting, men jeg merker at jeg også har lyst til å leve mer nå. Samtidig, er det mye unødvendig pengebruk man i beste fall bare får kortvarig glede ut av. Da kan man like godt la være, tenker jeg. De pengene ville jeg i så fall brukt på å skaffe meg mer tid (les: gå ned i stillingsprosent). Jeg håper å ha guts og overskudd til å fortsette i 100% lektorstilling, samtidig som jeg beholder deltidsjobben min, i to og et halvt år til, også får jeg da ta en vurdering på hva jeg gjør. De 30-40 000 jeg sparer i måneden nå, vet jeg at jeg har mye igjen for senere.

 

Den norske formueskatten torpederer regnestykket noe. Kanskje er det mer realistisk å sikte seg inn mot et radikalt kutt i stillingsprosent, enn å kunne pensjonere seg. Jeg vil likevel legge til at den ødelegger mindre enn man skulle tro. For det første, regnes det bare 80% av aksjeinvesteringa. Det vil si at man ikke betaler formueskatt før man har omlag to millioner på bok. For det andre, er ikke skatten høyere enn 0,85%. Det ødelegger ballansen litt, men det er ikke snakk om mer enn et par titusener hvis du har fire-fem millioner. Ta deg en sommerjobb, så er det problemet løst.

Er 26 år, her er min situasjon (under). Har ikke noe mål per se om å bli finansiell uavhengig, men sitter greit i det.

Alle boliger er nybygg eller nesten helt nytt, med den eldste fra 2012, så ekstremt lite oppussingskostnader.

 

Bolig nr 1 - Bor selv her. Verdi 3 000 000, lån 1 000 000. (2 000 000 +)

Bolig nr 2 - Leier ut. Verdi 3 000 000, lån 2 400 000. Leieinntekt på 12 500 pr mnd. (600 000+)

Bolig nr 3 - Leier ut. Verdi 2 500 000, lån 1 900 000. Leier ut for 10 500 pr mnd. (700 000+)

Bolig nr 4 (kontraktsposisjon) solgt med 200 000 fortjeneste etter meglerkostnader

Bolig nr 5 (kontraktsposisjon) - Ferdigstilles i 2021.

 

Kapital:

BSU - 100 000

Aksjefond/rentefond - 800 000

Regningskonto - 200 000

Hvordan inni satan har du fått til dette? Både å disponere så store verdier, og å få banken til å gå med på å gi deg så stort lån. Jeg er imponert! Og nysgjerrig! Endret 28. desember 2018 av Bjarnemann

[MrL]

Vel, trådstarter er i en god situasjon - men et generelt innspill:

 

Når det gjelder økonomisk uavhengighet har jeg kanskje en litt annen holdning til hvordan det skal gjøres.

 

Man leser mye om det å "spare" hele tiden. Alt handler om å spare. Dog er jeg mer enig i hva jeg leste fra en styrtrik millionær en gang: Du blir ikke rik av å spare, du blir rik av å tjene mer.

 

Et utsagn som skaper kontrovers, men prinsippet er: De fleste av oss er ikke i en situasjon hvor sparing noen gang vil gjøre oss økonomisk uavhengig, selv med avkastningen av de sparte pengene. Ikke spar deg til fant, og lev et middelmådig liv som gjerrigknark i mange år for å å bli halv rik når du er pensjonist.

 

Min eneste prioritet pr. nå er å få min jobbinntekt opp på 1 mill +, samt skaffe passiv cashflow gjennom helt andre kilder enn sparing. 

 

Misforstå meg rett, ingenting galt i å investere i boliger og fond. Men bare ikke "spar deg til fant"! Fokuser heller på å få inntekten på et et høyt nivå - så vil det uansett bli penger til overs for investeringer

Endret 28. desember 2018 av MrL

[Wisd0m]

Tenkte litt på tidlig pensjon tidligere, men har lagt det i fra meg.

 

Det skyldes:

- Høy marginalskatt på lønnsinntekt (45 prosent)

- Formuesskatt

- Høy skatt på aksjeutbytte

 

Totalt gjør dette at Norge er vesentlig mindre egnet til tidligpensjon enn USA. Det som lønner seg i Norge er å jobbe 8-16, og ingen overtid, samt spre inntekten utover mange år.

[0laf]

Ikke enig. La meg kommentere renta først:

 

For det første, tvinger internasjonale forhold Norge til å holde renta på et forholdsvis lavt nivå. Vi kan rett og slett ikke sette opp renta til hverken fem, eller 15%. For det andre, er det ikke sånn at eventuelle endringer vil skje over natta. Det er ikke planlagt noe annet enn moderate endringer av renta de neste årene. Sånn må det være for at Norges bedrifter skal kunne operere i et forholdsvis forutsigbart marked og planlegge forretningene sine. Det er mao svært usannsynlig at vi ser noe annet enn små justeringer av renta fremover. At renta fyker opp til 15% i løpet av kort tid, er helt umulig.

 

Du glemmer at dette har skjedd før, for omtrent 30 år siden.

 

Rentene føk opp til nesten 15% i løpet av måneder.

Effektiv rente for eiendomspekulanter gikk fra rundt 7%, til over 20%, på noen måneder.

 

Regn litt på det, å se hvor lenge du kunne klart å betale 20% rente på lånene dine?

 

Man sa det samme som deg på starten av åttitallet, ting går som smurt, renten blir aldri hevet, og i så fall selger vi oss ned eller lignende.

 

I 1988 kom det en bankkrise, som gjorde at tusenvis av nordmenn endte opp i økonomisk ruin, fordi de hadde gjort det samme som dere har gjort nå, satset alt på eiendom med lånte penger.

 

Så å si alle som satt på utleie-eiendom kjøpt med store lån gikk på tidenes smell på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet.

 

Nå sier ikke jeg at dette kommer til skje igjen, men risikoen finnes i aller høyeste grad.

I dag er rentene på sitt laveste nivå på 200 år, og boligprisene er på sitt aller høyeste noensinne.

 

Jeg ville vært særdeles forsiktig, og jeg ville vært livredd dersom jeg nå satt med 5-6 millioner i gjeld knyttet mot fast eiendom, men det er bare meg, dersom dere tror dette er veien til finansiell uavhengighet, så lykke til !

Endret 28. desember 2018 av adeneo

[DukeRichelieu]

Det er riktig at Norge må tilpasse rentenivåene til internasjonale forhold, men nå ser vi jo at FED har begynt å justere opp renten og Norge følger nok etter. I USA har dette alt ført til en kraftig korreksjon i markedene, så blir spennende å se om FED holder stø kurs og lar markedet korrigere eller om de starter seddelpressen igjen.

 

Uansett burde en nok ta høyde for at rentenivået skal kunne stige igjen, ja.

 

Spennende tråd forøvrig! Må lese hele senere. Kommenterte bare raskt på det jeg så om rentenivå.  

[Drogin]

Dere føler dere ikke som parasitter?
Er det rettferdig at noen skal tjene inn penger "passivt" uten å jobbe for det, gjennom aksjer, men spesielt utleie?

Hvordan skulle samfunnet gått rundt dersom alle hadde den planen?

 

Det er jo å manipulere systemet for å snylte på andres arbeid.

 

Aksjer, bitcoin, utleie og eiendomsspekulasjon burde vært forbudt.

Så kunne man drevet offentlig utleie for de som trenger leie.

Kun tillate "aksjer"(finansiering) for startups, eller konkrete ideer, der finansiering gir mening, i motsetning til et system hvor folk putter penger inn godt etablerte selskaper(eller til og med generelle fond)  fordi de forventer at det skal fortsette å vokse.

Endret 28. desember 2018 av Drogin

[kremt]

Jeg ville vært særdeles forsiktig, og jeg ville vært livredd dersom jeg nå satt med 5-6 millioner i gjeld knyttet mot fast eiendom, men det er bare meg, dersom dere tror dette er veien til finansiell uavhengighet, så lykke til !

Dersom man ser på den siste tiårsperioden er det de som har tatt størst risiko som har vunnet stort. Lånt så mye de har klart og kjøpt mest mulig fast eiendom og verdipapirer. Dette trenger ikke å bli fasit for neste tiåret. Etter 7 gode kommer 7 dårlige sies det, men hva kommer etter 10 eventyrlige? Man kan jo bare tenke seg, men at et krakk er på vei og vil skje i løpet av 2-3 år er nok rimelig sikkert. Man ser jo allerede at mange selskaper er ned fra toppen og at mye har falt vesentlig. Dette tyder på at folk har tatt gevinst og redusert risiko. Kanskje har man solgt med en stor gevinst og deretter satt en del på short posisjon. Mange skjønner ikke dette med short posisjoner, de tror at slike folk bare ønsker det selskapet nedenom og hjem. Man inntar short posisjoner fordi man ønsker å redusere risiko samt spre risiko ved en nedgang. Går man all-in på en hest er man ganske fucked om den hesten galopperer.

 

Jeg har sånn smått vurdert utleieleilighet i det siste men med de prisene som er på kjøp, samt løpende kostnader alt inkludert er det svært vanskelig å regne noe som helst lønnsomhet i det. Hvordan regner dere andre på dette som har utleie, hvordan får dere dette til å gå opp?

[loddyman]

Dere føler dere ikke som parasitter?

Er det rettferdig at noen skal tjene inn penger "passivt" uten å jobbe for det, gjennom aksjer, men spesielt utleie?

Hvordan skulle samfunnet gått rundt dersom alle hadde den planen?

 

Det er jo å manipulere systemet for å snylte på andres arbeid.

 

Aksjer, bitcoin, utleie og eiendomsspekulasjon burde vært forbudt.

Så kunne man drevet offentlig utleie for de som trenger leie.

Kun tillate "aksjer"(finansiering) for startups, eller konkrete ideer, der finansiering gir mening, i motsetning til et system hvor folk putter penger inn godt etablerte selskaper(eller til og med generelle fond) fordi de forventer at det skal fortsette å vokse.

Hvor mange som skriver om økonomisk uavhengighet her tror du er sånn nogen lunde i nærheten av å oppnå det?

 

Jeg tipper svært få. De fleste av oss er lønnsslaver, og vil fortsatt være det i overskuelig fremtid.

 

Skal man oppnå økonomisk uavhengighet må man enten spare mye og ta risiko ved å investere pengene i noe eller starte noe eget som man lykkes med.

 

Ser ikke noe galt i det. Dersom du sparer deg opp penger ved å ha et lavt forbruk må da det være lov. Det blir et prioriteringsspørsmål.

 

Vi har også behov for folk som starter bedrifter, og dersom man lykkes synes jeg man fortjener å få noe tilbake for det.

 

Tror du beskriver et scenario hvor man slutter å jobbe uten at man egentlig har ofret noe selv.

 

I virkelighetens verden gjelder nok det bare lottovinnere og arvinger. De utgjør kanskje 1% av dem som ikke jobber, men lever av egen formue?

[Gavekort]

I virkelighetens verden gjelder nok det bare lottovinnere og arvinger. De utgjør kanskje 1% av dem som ikke jobber, men lever av egen formue?

 

Om du antar 7% årlig avkastning på investeringene dine så skal det ikke stort mer enn 5-6 millioner til før du begynner å se avkastning som ligner en lønn. Mange av de som er i stand til å skaffe seg en slik formue er neppe de som er villige til å være uten jobb, men heller de som ønsker å gå ned i en 80% eller 60% stilling.

[PgUp]

OP: hvor mye tenker du å lever på årlig? Sparebeløpet ditt vil jo være veldig avhengig av utgiftene dine.

[Sverre1969]

Det er to hovedproblemer med denne 7% avkastningsforventningen:

 

1. De fleste "forståsegpåerne" ser ut til å mene at dette er for høyt i forhold til fremtidig avkastning. Historisk har dette vært et fornuftig forventet nivå. Men det var i en perioden hvor det generelle rentenivået var betydelig høyere enn hva det er idag, og hva det er forventet at det vil være i overskuelig fremtid. Lavere rentenivå betyr lavere forventet avkastning. Min forståelse er at de fleste mener 5-6% er mer rimelig å forvente.

 

2. Du bør legge inn reell avkastning etter forventet prisøkning. Forventet prisøkning er vel ca 2,5% muligens?

 

Reell nøktern forventning til avkastning vil da fort kunne bli ca 3,5% (6-2,5). Dette gir helt andre tall å leve for enn hva du legger til grunn.

[Gavekort]

Det er vitterlig du som spekulerer her, ikke jeg.

[Stoop kid]

Dere føler dere ikke som parasitter?

Er det rettferdig at noen skal tjene inn penger "passivt" uten å jobbe for det, gjennom aksjer, men spesielt utleie?

Hvordan skulle samfunnet gått rundt dersom alle hadde den planen?

 

Det er jo å manipulere systemet for å snylte på andres arbeid.

(...)

Fra SNL:

"Parasitter er organismer som sameksisterer med andre organismer (verter) på bekostning av disse. Typisk får parasitten sine næringsstoffer fra verten, og forbindelsen er ødeleggende for verten."

 

Økonomiske parasitter i Norge høres mer ut som uføretrygdede og andre på NAV-støtte, og øvrige personer med lav livsinntekt. Disse henter rent økonomisk mer ut av samfunnet enn de legger inn. Om man først skal slenge merkelapper rundt, altså. Folkene i tråden her jobber hardt (evt planlegger å gjøre dette), skatter mye, får kapitalinntekter som skattes i form av rente-, utbytte- og formuesskatt, forsørger seg selv.

 

Om alle skulle kjøpt utleiebolig ville det nok blitt overskudd og boligmarkedet ville nok gått på en smell. Måtte i så fall brukt en annen strategi.

Endret 28. desember 2018 av Stoop kid

[PgUp]

Fra SNL:

"Parasitter er organismer som sameksisterer med andre organismer (verter) på bekostning av disse. Typisk får parasitten sine næringsstoffer fra verten, og forbindelsen er ødeleggende for verten."

 

Økonomiske parasitter i Norge høres mer ut som uføretrygdede og andre på NAV-støtte, og øvrige personer med lav livsinntekt. Disse henter rent økonomisk mer ut av samfunnet enn de legger inn. Om man først skal slenge merkelapper rundt, altså. Folkene i tråden her jobber hardt (evt planlegger å gjøre dette), skatter mye, får kapitalinntekter som skattes i form av rente-, utbytte- og formuesskatt, forsørger seg selv.

 

Om alle skulle kjøpt utleiebolig ville det nok blitt overskudd og boligmarkedet ville nok gått på en smell. Måtte i så fall brukt en annen strategi.

Veldig sant. Man kan påstå at de gir mer til samfunnet enn vanlige forbrukere. Bedrifter tjener mer på direkte investeringer enn det de gjør ved at folk konsumerer varene deres med et par prosent i marginer. De som går for FI velger kanskje og å droppe bil, konsumere mindre som er bedre for planeten og miljøutfordringene er den største utfordringen menneskene har. Dermed vil jeg si at de få som søker finansiell uavhengighet er mer moralske enn den vanlige konsument som jo er 99.9% av befolkningen.

[total]

Har selv lekt med tanken, etter å ha fulgt økonomiforumet her en del år, men slått det fra meg. Har alt av stabilitet jeg trenger på gang med tanke på jobb og belåningsgrad på bolig. Er derimot mer pessismistisk på aksjemarkedet framover. Gitt den geopolitiske utviklingen har jeg blitt mer skeptisk til å sette en stor andel i indeksfond.

Renten skal uansett oppover, det er ikke gitt at boligmarkedet holder seg, og viktigst av alt; egen livssituasjon og preferanser endrer seg også. Sivilstatus, arbeids- og bopreferanser kan endres og plutselig befinner en seg i en annet marked.

Selv skjedde det mye i mitt liv mellom 30 og 35 som jeg aldri kunne ha forutsett da jeg var 27, og som jeg var glad for at jeg hadde en tilstrekkelig FU-buffer tilgjengelig.

Der er også hvor mitt sparefokus i dag ligger, i tillegg til vanlig pensjonssparing.