Gå til innhold

Den store tråden om finansiell uavhengighet


Bjarnemann

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Finnes det data på hva finansielt uavhengige gjør om dagene?

De er sikkert en spesiell gruppe som på mange måter avviker fra den gemene hop. Mange kunstnere blant dem?

Endret av lada1
Lenke til kommentar
43 minutes ago, lada1 said:

Finnes det data på hva finansielt uavhengige gjør om dagene?

De er sikkert en spesiell gruppe som på mange måter avviker fra den gemene hop. Mange kunstnere blant dem?

Tipper de fleste jobber.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Eg er ikkje finansiell uavhengig, men med 50%-stilling i ein jobb som i utgangspunktet gav mykje fritid på dagtid (skift) så kan eg nemne litt.

Me har born, så morgonen går med til å få alle opp, frukost og levert i barnehagen. Sidan eg har mykje fritid kan kona jobbe fulle dagar utan at borna har alt for lange dagar i barnehagen. Mot slutten av arbeids- og barnehagedagen går det vanlegvis 1-2 timar på å lage middag. Eg er glad i både mat og matlaging, så det er ei glede å lage god og næringsrik mat. Me kjøper aldri take-away, går svært sjeldan på restaurant og kjøper veldig lite ferdigprdukt. Mellom morgon og ettermiddag er det 4-6 timar eg kan disponere som eg vil.

Noko av tida blir brukt til daglege gjeremål som handling, rydding og stell i heim og hage.

Av personlege interesser og hobbyer så går tida til mykje forskjellig. Litt "arbeid" i form av å hjelpe familie i nærleiken med all slags praktisk arbeid. Det er ingen plikt involvert, alt på eige initiativ. Eg likar godt å drive på med diverse praktisk arbeid. På sommarhalvåret blir det ein del rundar på golfbanen og tur i skog og mark. Trening er ein aktivitet som fungerer heile året.

Av underhaldning så er eg glad i PC/TV-spel, musikk og bøker, der det finnes uendeleg mykje å bruke tida på. Der går det ofte i sykluser. Har eg først starta på eit nytt spel så kan det bli ein del timar over ei veke eller to for å bli ferdig. Tilsvarande med bøker. I periodar les eg 3-4 bøker og så kan det gå lenge mellom neste runde.

Eg ser ikkje TV eller film på dagtid. Noko som tidvis har vore det som nesten er bortkasta tid er å surre på Instagram, forum og generelt trykke på telefon eller PC. Der har eg blitt langt betre på å halde meg vekke og avgrense det til nokre rundar per dag.

Om det finnes kunstnar-gener i min kropp så har eg aldri klart å nytte meg av dei. Eg er introvert, så det å bruke mykje tid aleine er berre positivt, men ellers vil eg ikkje seie at eg avvik så mykje frå den gemene hop.

Mitt "problem" dei seinare åra har vore meir at eg ikkje får tid til alt eg vil drive med enn at eg må leite etter noko å finne på. Eg kunne fint haldt meg i aktivitet kvar dag utan å jobbe i det heile tatt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
lada1 skrev (4 timer siden):

Finnes det data på hva finansielt uavhengige gjør om dagene?

De er sikkert en spesiell gruppe som på mange måter avviker fra den gemene hop. Mange kunstnere blant dem?

Første gang jeg har hørt kunstnere og finansielt uavhengig i samme setning. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Duncan skrev (På 14.8.2024 den 3:37 PM):

Holder meg langt unna IPS, vil mye heller ha fleksibiliteten ved å ha pengene tilgjengelig på en ASK konto. 
Selv om jeg har nok midler til å gjøre begge deler.

 

Jeg tenker at minstepensjon fra folketrygden pluss et par tiår med sparing fra arbeidsgiver i "egen pensjonskonto" som utgjør 5,5% av lønnen så har jeg nok ved pensjonsalder.

Utfordringen er å ikke gå bust før man når tradisjonell pensjonsalder og da kan jeg ikke ha IPS for det er ikke tilgjengelig før etter tradisjonell pensjonsalder.

 

Så IPS er noe jeg kommer til å sette penger inn i når jeg er 55+ og FIRE har gått så bra at sannsynligheten for å gå bust er ekstrem lav.

 

Endret av Pastor Greve
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Pastor Greve skrev (5 timer siden):

Jeg tenker at minstepensjon fra folketrygden pluss et par tiår med sparing fra arbeidsgiver i "egen pensjonskonto" som utgjør 5,5% av lønnen så har jeg nok ved pensjonsalder.

Utfordringen er å ikke gå bust før man når tradisjonell pensjonsalder og da kan jeg ikke ha IPS for det er ikke tilgjengelig før etter tradisjonell pensjonsalder.

 

Så IPS er noe jeg kommer til å sette penger inn i når jeg er 55+ og FIRE har gått så bra at sannsynligheten for å gå bust er ekstrem lav.

 

God vurdering det, støttes !

Lenke til kommentar
lada1 skrev (På 17.8.2024 den 7:07 AM):

Finnes det data på hva finansielt uavhengige gjør om dagene?

De er sikkert en spesiell gruppe som på mange måter avviker fra den gemene hop. Mange kunstnere blant dem?

Hørte en podkast med en amerikaner som hadde pensjonert seg i midten av 30-årene og hadde vært pensjonist et år. Han var bare positiv, men livet han beskrev virket dypt deprimerende for meg. Type stå opp kl 10, ta en treningsøkt, ta seg god tid på butikken, lage et godt måltid... Få tiden til å gå. Det var for noen år siden, da jeg var ganske fascinert av FIRE og dagdrømte litt om å kunne si opp jobben jeg hadde og hatet, og ikke måtte jobbe igjen. Men den episoden fikk meg til å innse at det ville vært den sikre veien til et depressivt liv, i hvert fall for meg. Med tiden har jeg innsett at full FIRE ikke motiverer meg, men at konseptet likevel passer meg veldig bra da jeg fra barns alder har vært glad i å spare penger og å få mest mulig ut av pengene man har/tjener. Nå er "drømmen" bare å ha investert så mye at avkastningen utgjør en god andel av inntekten min, så jeg får mer frihet ved at lønn i mindre grad skal styre karrierevalget mitt. Og kanskje i fremtiden gå ned i stillingsprosent, om det skulle bli et stort ønske. Allerede er jeg der at jeg føler mindre motivasjon av lønnsøkning og har takket nei til en bedre betalt stilling som ville gitt meg mer ansvar/jobb/stress/angst/mindre livsglede. Så allerede nå har jeg vel langt på vei oppnådd målet ved å leve et mildt "FIRE-liv" de siste 6-7 årene. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Godt poeng, en bør ha noe konkret å drive på med. Tenk å pensjonere seg som 30 åring 😶. Jeg er for sent ute til FIRE opplegget. Men ville ikke startet det for å pensjonere meg tidlig, men heller ha muligheter for å ha mer kontroll over dagliglivets økonomiske utfordringer.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Eg synest det er ei snodig problemstilling å ikkje finne noko å bruke tida til. Om du er veldig sosial så er det lettare å forstå sidan arbeidslivet er ein måte å ha kontakt med andre på og dei du omgås ellers ikkje er tilgjengeleg på dagtid, men det finnes så mange moglegheiter der ute.

Dei fleste har fri lørdag-søndag og klarar sikkert å finne på meir enn å sjå på TV og gå på butikken dei dagane.

At mange elskar jobben sin, det å ha noko fast å gå til der dei treff kollegaer osv. har eg ingen problem med å forstå, men at dette livet ikkje har nok å tilby om du ikkje hadde jobben å gå til går eg ikkje med på. Det handlar mest om innsats og kva du vel å bruke tida på. Det er veldig lettvint å sjå på TV og dasse rundt ein heil dag, men då har du ikkje prøvd å finne på noko anna.

I dagens digitale kvardag er me kanskje blitt endå dårlegare til å finne ting å drive med sidan heile verda er tilgjengeleg i lomma til ei kvar tid og skjermane tilbyr meir underhaldning enn me har tid til å konsumere

Det å jobbe redusert er gjerne ei betre løysing for mange, spesielt med skattepolitikken i Norge. Dei som har ein travel kvardag kan senke skuldrene litt og dei som har andre aktivitetar dei vil bruke tid på får meir av det. Samtidig har du fast inntekt med alle godene det involverer. Om du kjem i gang med det tidleg i livet så vil nok òg mange heller har meir fritid i yngre alder enn å slutte heilt i arbeid når dei er femti.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Jeg tror en fare ved FIRE er at man bare jobber mot dette målet i mange år, mistrives, og når man har pensjonert seg har man ikke noe som utfordrer seg lengre. 

Vi alle har en komfortsone, og hvis man ikke utfordrer denne til stadighet, har den en tendens til å krympe. Jobb sørger som regel for at man må utenfor komfortsonen, lære seg å takle uforutsette utfordringer, sinte kunder, krevende kollegaer og lignende. Det føltes ikke så godt ut der og da, men det gjør man også mer selvsikker i interaksjon med folk. 

Det er også et faktum at det å hjelpe folk trigger en viss lykke og velfølelse i folk, som man kan få via jobb. Det gir mestringsfølelse av å hjelpe noen med noe du kan. Ikke minst sosialisering, da jobb tvinger man til å være sosial. 

Uten noen av disse tingene, sosialisering, mestring, utfordringer; så er det nok veldig lett å føle seg dårlig. 

Så hvis man har en jobb man trives med, f.eks. 50 - 80% stilling, er nok dette ganske sunt for "de fleste".

Så kan man jo gjøre frivillig arbeid, starte bedrift, finne andre veier for å oppnå det jobb tradisjonelt gir. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

For å løst sitere en klok dame så må vi skille mellom arbeid, stilling, inntekt og identitet. Vanlige folk får alle disse 4 fra jobben sin.

FIRE handler om å løsrive seg fra kravet til inntekt og stilling ved å ha masse penger.

Men hvis du sier opp stillingen din for å ikke ha noe arbeid eller meningsfylt å gjøre så vil du til slutt ikke føle deg bra. Sofaen eller drinker på stranden blir fort kjedelig.

Noe lignende kan sies hvis hele identiteten din er knyttet til jobben din. Det er noe trist med at det første vi blir spurt om og målt på i nye bekjentskaper er hvordan du skaper verdi for en arbeidsgiver og dets aksjonærer.

Derfor er det noe som heter "Build the life you want. Then save for it"

Å ha oppnådd FIRE gir deg mulighet til å si opp stillingen din og miste inntekten din uten at det får konsekvenser for din økonomiske levestandard. Men å være FIRE gir deg ikke en raison d'etre. Så bygg livet og identiteten din utenom stillingen du har.

For eksempel lag en familie og bli fulltidspappa. Der har du både identitet og arbeid. Eller frivillig arbeid. Eller begynn å studer noe spennende. Eller bli en blogger. Eller bli en kunstner.

Alle innebærer arbeid, alle gir en identitet. Men du slipper å ha en stilling og lønn, hvis du vil, når du er FIRE.

Personlig er jeg ikke allergisk mot å ha en stilling og inntekt. Så når jeg er helt FIRE vil jeg bare si opp hvis jeg ikke får muligheten til å ta så mye fri som jeg ønsker fra jobben for å være pappa, drive med kunst, bidra i nærmiljøet, deltidsstudier, reise osv. Og det er veldig sannsynlig at jeg påtar meg tidsavgrensede oppdrag for vikarbyrå og lignende, gjerne på gulvet også. Fordi variasjon fryder.

Så hva er deres plan når dere har nådd FIRE?

 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Pastor Greve skrev (På 20.8.2024 den 7:07 PM):

For å løst sitere en klok dame så må vi skille mellom arbeid, stilling, inntekt og identitet. Vanlige folk får alle disse 4 fra jobben sin.

FIRE handler om å løsrive seg fra kravet til inntekt og stilling ved å ha masse penger.

Men hvis du sier opp stillingen din for å ikke ha noe arbeid eller meningsfylt å gjøre så vil du til slutt ikke føle deg bra. Sofaen eller drinker på stranden blir fort kjedelig.

Noe lignende kan sies hvis hele identiteten din er knyttet til jobben din. Det er noe trist med at det første vi blir spurt om og målt på i nye bekjentskaper er hvordan du skaper verdi for en arbeidsgiver og dets aksjonærer.

Derfor er det noe som heter "Build the life you want. Then save for it"

Å ha oppnådd FIRE gir deg mulighet til å si opp stillingen din og miste inntekten din uten at det får konsekvenser for din økonomiske levestandard. Men å være FIRE gir deg ikke en raison d'etre. Så bygg livet og identiteten din utenom stillingen du har.

For eksempel lag en familie og bli fulltidspappa. Der har du både identitet og arbeid. Eller frivillig arbeid. Eller begynn å studer noe spennende. Eller bli en blogger. Eller bli en kunstner.

Alle innebærer arbeid, alle gir en identitet. Men du slipper å ha en stilling og lønn, hvis du vil, når du er FIRE.

Personlig er jeg ikke allergisk mot å ha en stilling og inntekt. Så når jeg er helt FIRE vil jeg bare si opp hvis jeg ikke får muligheten til å ta så mye fri som jeg ønsker fra jobben for å være pappa, drive med kunst, bidra i nærmiljøet, deltidsstudier, reise osv. Og det er veldig sannsynlig at jeg påtar meg tidsavgrensede oppdrag for vikarbyrå og lignende, gjerne på gulvet også. Fordi variasjon fryder.

Så hva er deres plan når dere har nådd FIRE?

 

Bra innlegg! Og 100 % enig. :) 

Mine tanker rundt FIRE er jo at det først og fremst er aktuelt for de som ikke brenner for jobben sin. Det finnes jo de som gjør det og jeg er en smule misunnelig må jeg innrømme. Personlig tror jeg løpet er kjørt for min del i forhold til å finne en jobb jeg brenner for og som gir meg mening.

Om jeg oppnår FIRE har jeg nok aktiviteter til å holde meg sysselsatt, men tror kanskje jeg ville brukt noen timer i uken på en eller annen form for frivillig arbeid eller noe annet som gav meg mening. 

En fulltidsjobb i hamsterhjulet fyller jo for mange et tomrom og er ikke nødvendigvis noe man opplever som meningsfylt. I hvert fall opplever jeg ikke at min jobb er meningsfylt. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er visst vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å være finansielt uavhengig. Jeg har vært det i noen år, og livskvaliteten er helt klart kraftig forbedret. Selvtilliten er på ingen måte noe problem, ikke minst fordi jeg vet at jeg klarer meg uansett. Hva andre mener har ikke noe å si lenger. Det betyr ikke at jeg går rundt og er drittsekk, men jeg er ikke lenger tvunget til å interagere med så mange som påvirker psyken negativt. Om man er nødt til det så forstår jeg at man må finne en grunn til at det kan være positivt, men for den psykiske helsen vil stresset det medfører sjelden være det. Hvis man derimot er veldig avhengig av andres anseelse så vil det kanskje være vanskeligere å opprettholde selvtilliten uten å være i jobb.

Når det gjelder å gå utenfor komfortsonen så har det to vidt forskjellige sider. Mange bruker det om ting de har lyst til å gjøre, men synes er skummelt. Det er ingen grunn til å slutte med det selv om man blir FU. Jeg har gjort det mange ganger for å nå et større mål, eller fordi jeg synes det virket gøy selv om det var skummelt.

Den andre siden er å bli tvunget til å gjøre ting man ikke har lyst til og som man ikke har noen fordel av. Det vil ofte kun være negativt. Det gir dårlig selvfølelse fordi man ikke kan si nei eller hvis man ikke får det til, man får dårligere livskvalitet mens man går med bekymringene om hvordan man skal løse det, og om man får det til så gir det ofte i beste fall en følelse av lettelse. Å kunne si nei til slikt gir økt selvtillit og generelt bedre livskvalitet.

Det jeg kan være litt enig i er at det nok vil være vanskeligere for de som er ekstroverte og de som i liten grad er selvdrevne. For oss som aldri har syntes at jobb eller skole har vært mer interessant enn det vi har holdt på med på fritiden er det imidlertid ikke noe problem.

Finansiell uavhengighet betyr ikke at man må slutte å gjøre noe, det betyr at man har frihet til å gjøre det man vil.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
OnkelS skrev (3 timer siden):

Det er visst vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å være finansielt uavhengig. Jeg har vært det i noen år, og livskvaliteten er helt klart kraftig forbedret. Selvtilliten er på ingen måte noe problem, ikke minst fordi jeg vet at jeg klarer meg uansett. Hva andre mener har ikke noe å si lenger. Det betyr ikke at jeg går rundt og er drittsekk, men jeg er ikke lenger tvunget til å interagere med så mange som påvirker psyken negativt. Om man er nødt til det så forstår jeg at man må finne en grunn til at det kan være positivt, men for den psykiske helsen vil stresset det medfører sjelden være det. Hvis man derimot er veldig avhengig av andres anseelse så vil det kanskje være vanskeligere å opprettholde selvtilliten uten å være i jobb.

Når det gjelder å gå utenfor komfortsonen så har det to vidt forskjellige sider. Mange bruker det om ting de har lyst til å gjøre, men synes er skummelt. Det er ingen grunn til å slutte med det selv om man blir FU. Jeg har gjort det mange ganger for å nå et større mål, eller fordi jeg synes det virket gøy selv om det var skummelt.

Den andre siden er å bli tvunget til å gjøre ting man ikke har lyst til og som man ikke har noen fordel av. Det vil ofte kun være negativt. Det gir dårlig selvfølelse fordi man ikke kan si nei eller hvis man ikke får det til, man får dårligere livskvalitet mens man går med bekymringene om hvordan man skal løse det, og om man får det til så gir det ofte i beste fall en følelse av lettelse. Å kunne si nei til slikt gir økt selvtillit og generelt bedre livskvalitet.

Det jeg kan være litt enig i er at det nok vil være vanskeligere for de som er ekstroverte og de som i liten grad er selvdrevne. For oss som aldri har syntes at jobb eller skole har vært mer interessant enn det vi har holdt på med på fritiden er det imidlertid ikke noe problem.

Finansiell uavhengighet betyr ikke at man må slutte å gjøre noe, det betyr at man har frihet til å gjøre det man vil.

Siden du er finansielt uavhengig betyr det at du ikke jobber med noe innteksbringende arbeid for deg selv en gang?

Jeg har vært på utsiden av systemet et par ganger som selvstendig næringsdrivende om man kan kalle det. Jobbet kun for meg selv. Følte meg etter hvert litt isolert. Er derfor jeg sier at jeg kanskje ville gjort noe frivillig arbeid eller lignende for å ha en viss samfunnskontakt og følelse av å være til nytte for noen.

Men usikker på om jeg hadde følt meg isolert om jeg gikk ut arbeidslivet i dag. Kjenner meg litt mettet av arbeidslivet slik jeg kjenner det nå. Les: være ansatt og jobbe for andre i en jobb jeg ikke akkurat elsker. Har hatt en ekstra lang ferie i år og har null problemer med å fylle dagene. Har ikke lyst tilbake på jobb i år. :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 8/23/2024 at 9:43 PM, DukeRichelieu said:

Siden du er finansielt uavhengig betyr det at du ikke jobber med noe innteksbringende arbeid for deg selv en gang?

Jeg holdt på med ei ganske lukrative greie noen år før og etter at jeg sluttet i fast jobb, men så falt grunnlaget for det bort og etter det har jeg ikke hatt noe annet enn passiv avkastning. Hvis man vil gjøre nyttig sammen med andre så kan man alltids finne noe på frivillig.no, i hvert fall hvis ikke man bor altfor grisgrent til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
OnkelS skrev (49 minutter siden):

Jeg holdt på med ei ganske lukrative greie noen år før og etter at jeg sluttet i fast jobb, men så falt grunnlaget for det bort og etter det har jeg ikke hatt noe annet enn passiv avkastning. Hvis man vil gjøre nyttig sammen med andre så kan man alltids finne noe på frivillig.no, i hvert fall hvis ikke man bor altfor grisgrent til.

Hva var den lukrative greien om det ikke er en hemmelighet? :) 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
OnkelS skrev (På 23.8.2024 den 5:51 PM):

Det er visst vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å være finansielt uavhengig. Jeg har vært det i noen år, og livskvaliteten er helt klart kraftig forbedret. Selvtilliten er på ingen måte noe problem, ikke minst fordi jeg vet at jeg klarer meg uansett. Hva andre mener har ikke noe å si lenger. Det betyr ikke at jeg går rundt og er drittsekk, men jeg er ikke lenger tvunget til å interagere med så mange som påvirker psyken negativt. Om man er nødt til det så forstår jeg at man må finne en grunn til at det kan være positivt, men for den psykiske helsen vil stresset det medfører sjelden være det. Hvis man derimot er veldig avhengig av andres anseelse så vil det kanskje være vanskeligere å opprettholde selvtilliten uten å være i jobb.

Når det gjelder å gå utenfor komfortsonen så har det to vidt forskjellige sider. Mange bruker det om ting de har lyst til å gjøre, men synes er skummelt. Det er ingen grunn til å slutte med det selv om man blir FU. Jeg har gjort det mange ganger for å nå et større mål, eller fordi jeg synes det virket gøy selv om det var skummelt.

Den andre siden er å bli tvunget til å gjøre ting man ikke har lyst til og som man ikke har noen fordel av. Det vil ofte kun være negativt. Det gir dårlig selvfølelse fordi man ikke kan si nei eller hvis man ikke får det til, man får dårligere livskvalitet mens man går med bekymringene om hvordan man skal løse det, og om man får det til så gir det ofte i beste fall en følelse av lettelse. Å kunne si nei til slikt gir økt selvtillit og generelt bedre livskvalitet.

Det jeg kan være litt enig i er at det nok vil være vanskeligere for de som er ekstroverte og de som i liten grad er selvdrevne. For oss som aldri har syntes at jobb eller skole har vært mer interessant enn det vi har holdt på med på fritiden er det imidlertid ikke noe problem.

Finansiell uavhengighet betyr ikke at man må slutte å gjøre noe, det betyr at man har frihet til å gjøre det man vil.

Hva fyller du dagene med? Hvordan har familie og venner reagert? :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...