Nylig blitt kjærester - Hvor ofte ringes man?

[AnonymDiskusjon]

Jeg og ei dame møttes for ca. 2 måneder siden. Vi bor i forskjellige byer men møtes i ny og ne når vi begge har tid. For noen dager siden sa hun at hun ikke ville ha andre enn meg. Så nå er vi liksom på randen til å kalle oss kjærester.

 

Tingen er at vi kun snakker på snapchat. Vi har enda ikke hatt en lang telefonsamtale om alt og ingenting. Kun korte samtaler hvor vi skal møtes osv.

 

 

Hvor ofte er det normalt å prate med kjæresten over telefon? 1 gang om dagen? 1-2 gang i uka?

Jeg har ikke et behov for å prate i telefon egentlig, men kan være godt å høre stemmen hennes hvertfall 1 gang i uka. Men ser for meg at det er for lite for kvinnfolk...

 

 

Hva er deres erfaringer?

Anonymous poster hash: e02a0...56e

[Gjest Slettet+981234789]

Når du vil, ring når du vil.

[Corp Por]

Jeg snakker ikke i telefon med mindre det er jobbsammenheng eller jeg ringer for å høre om du er hjemme (men stort sett sender jeg isåfall heller melding).

 

Jeg har aldri hatt en "meningsfull" telefonsamtale med dama og jeg har ikke hatt noen slike telefonsamtaler med en kjæreste siden jeg var 14 og slikt var (fra jentene sin side) å forvente.

 

Kort sagt så finnes det ingen fasit på dette og det har nok liye å gjøre med om dere er kjærester eller ikke, men heller om deg og henne som personer og hvorvidt dere liker å samtales over tlf

[Sexylubb1]

Aldri, nesten. Liker ikke telefon. Chatta daglig dog.

[Pliscin]

I starten er det hver dag. Hvis dere er forelska så. Hvis dere kan gå opptil en uke uten å prate sammen er det noe som skurrer litt imo.

[Malvado]

Kommer an på hvert enkelt individ.
Spør henne når du snakker med henne om hun liker å prate på telefon sammen med deg ( eller snapchat ) og hvor ofte hun liker å gjøre det ? 
Jeg brukte å prate med kona mi omtrent 1 time daglig i den første perioden, når hun flyttet inn var det ikke lenger via telefon og mange ganger rett og slett kun fysisk kontakt uten behov for noe mer ( sitte inntil hverandre, kysse osv osv ).

[djgudleif]

Jeg har vært sammen med dama i 7 måneder nå, og vi har aldri pratet i telefonen - annet enn rent praktiske som å hvor man er i løypa, hvor man møtes osv. Vi chatter bare mye ellers.

 

Snakker du med venner i telefonen? Familie?

Hvis du ikke er typen som gjør det så er det vel ikke noe grunn til at man skal snakke i telefon med kjæresten.

Jeg facetimer heller aldri med noen, så jeg gjør ikke det med dama heller. Det er for meg helt unaturlig.

[€uropa]

Jeg og kjæresten har tilnærmet aldri ringt. Det henger nok sammen med at hvis vi ikke er sammen og kan snakke ansikt til ansikt, er hun opptatt på jobb eller liknende og har ikke tid til å snakke. I tillegg er hun nok mer komfortabel med det siden engelsken hennes ikke er kjempegod. Og jeg er heller ikke god i morsmålet hennes ennå og trenger noen ganger litt tid for å forstå og svare, så da er det enklere å gjøre det over melding.

[Taurean]

Veldig tilfeldig. Det spørs på personligheten. Noen liker å få bekreftelse ofte, andre trenger ikke så ofte. Hos noen kan det være på grunn av sterk tillit at man ikke trenger å prate. Hos andre kan man prate ofte fordi man har personligheter som "klikker" godt sammen, så man er partnere -og- venner samtidig. Noen kan få dekket sine sosiale behov hos andre.

 

Men et minimum av kommunikasjon om livsambisjoner, vaner, store og små gleder og hendelser, vil jeg vel påstå er mer eller mindre nødvendig for at et forhold skal kunne fungere over lang tid.

 

Om dette tas på telefonen eller ansikt til ansikt, spiller vel mindre rolle. Hvis livssituasjonen er slik at man bor langt unna, er det vel en fordel å ringe når man har tid og ressurser, og ikke minst prøve å sette av tid og ressurser. Er man glad i hverandre, er det naturlig å bry seg og prate om løst og fast. Men det finnes balanse også.

[AnonymDiskusjon]

Ok takk for svar.

 

 

Jeg spurte henne rett ut og hun sa hun freaker litt ut om noen ringer når det kan sendes på SMS eller chat. Tror ikke hun er alene om det. Liker ikke selv litt uforventede samtaler.. Man blir litt tatt på senga.

 

Så det var egentlig godt å høre at hun er litt sånn som meg, som ikke har behov for å prate flere ganger i uken i telefon. Men siden jeg jobber mye borte kommer jeg til å ringe bare for å høre stemmen hennes. Kan være perioder hvor jeg er 2-3 uker borte på jobbreise.

Anonymous poster hash: e02a0...56e

[Hansien]

Jeg ringer kun når jeg er i situasjoner der hvor det å skrive en melding ikke er et tema, som når man kjører bil, eller når jeg har behov for et svar omgående.

 

 

Jeg forventer å ta den mer hverdagslige smtalen når vi først er i samme rom så vi faktisk har litt å snakke om. Tar man å småprater med kjæresten hele tiden, uavhengig om det er ved å ringe eller å sende sms, så sitter man med fryktelig lite interessant å prate om når man først skal ha litt tid sammen.

[Theo343]

Avstandsforhold er aldri enkelt og krever 2 voksne mennesker. Det kan være en god ting når begge er voksne nok.

 

Når man er 2 voksne mennesker i en relasjon må man også kunne forstå at man ikke ringes som "kjærlighetssyke tenåringer" til enhver tid. Voksne mennesker må kunne stole på hverandres følelser uten å bli usikre om det går en dag uten en telefon eller melding. Voksne med jobb og barn er ofte opptatt hele døgnet.

 

Men det er et viktig skille her. Å sørge for at man ivaretar en god relasjon kontra å stadig måtte ringe og melde for å stagge den andres egne usikkerhet som gjør de i overkant oppmerksomhetssyke og stadig søker bekreftelse av at "joda alt er bra".

 

Jeg har hatt en 3-4 avstandsforhold (innenfor 10 mils kjøreavstand - regel jeg etablerte) som har gått dukken fordi hun krever oppmerksomhet på samme nivå som om vi bodde i samme leilighet.

 

Når et avstandforhold er feil og bør vurderes avsluttet:

- Når du ringer får du ofte høre klagen om at du ikke ringer nok, ikke bryr deg nok, osv.

- Pga. jobb måtte du avlyse én avtale og dette får du høre hver gang hun ikke er fornøyd med noe. Selv om denne avtalen var før dere ble kjærester.

- Hun ønsker at du skal fikse badet eller kjøkkenet i hennes leilighet og synes du ikke bruker nok tid på hennes ting. Nei - dere bor tross alt ikke sammen ennå.

- Hun oppfører seg litt som en "kaninkoker" hvor tankene går i hundre så fort dere har lagt på rører og hun allerede neste dag har en "ny krise" om hvorfor du ikke bryr deg nok om henne.

- Hun kun bruker deg "for å komme vekk fra hverdagen og pliktene hjemme" men kanskje ikke har noen intensjoner om å ha et langvarig forhold med deg.

- Hvis hennes livssituasjon innbærer at du kanskje bør flytte til byen/stedet hun bor for at relasjonens skal overleve. Ofte er hennes barns venner og skole viktigere enn dine. Ikke vent 3 måneder til du får høre "Jeg trengte noen som kunne være her for meg i hverdagen".

 

Et avstandsforhold (noen mil) kan være en fantastisk ting hvis man begge setter pris på å nyte helger og noen ferie sammen. Kanskje noen dager i uken og hvor forholdet tåler at den andre var utslitt etter jobb og sovnet etter middag uten at man hørte noe.

[Nuttery]

Min kjæreste og jeg bor sammen, og han ringer meg omtrent hver dag. Med andre ord varierer det helt. I mitt forrige forhold ringtes vi aldri.