Klimaendringene kommer. Det er på høy tid å vurdere risikoen det medfører

[Salvesen.]

Denne setningen er en av flere mer eller mindre tilsiktede understatements: "Klimarisiko defineres gjerne i tre ulike typer. Den fysiske risikoen dreier seg om ødeleggelser og skader som følge av mer ekstremvær."

 

Den fysiske risikoen skylder tilfeldige endringer i været som en følge av vår, sommer, høst .

og vinter.

 

Det beste av disse er denne: «det er (så) mye usikkerhet rundt mange sider av risikobildet, at det er svakt kunnskapsgrunnlag for mange av vurderingene» (side 21).

 

Med litt mer klar tale ville det stått at her er det så mye usikkerhet at rapporten ikke er verdt papiret den er skrevet på. Man skal nemlig ikke lengre enn til Klimapanelets siste hovedrapport for å finne bekreftelsen på at verden gikk inn i en varmepause i 1998, og at det etter dette ikke har vært signifikant global oppvarming. Årene etter 1998 omtales konsekvent som en varmepause.

 

Hva skal vi med en klimarisikorapport som enten advarer mot årstidene eller mot en klimaendring som i hovedsak opphørte for 20 år siden?

 

Er det ikke litt pussig at en redaktør i Teknisk Ukeblad ikke har fått med seg såpass mye av problematikken?

Pause? https://en.m.wikipedia.org/wiki/Global_temperature_record

[Trestein]

Tuller du nå? Klimaendringene er globale, og "global oppvarming" viser til økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen. Da hjelper det lite å vise til en liten bygd i Norge.

Så det finnes ikke lokale klimaendringer? Svalbard opplever jo det for tiden.

 

Temperatur stigning kan bli mye høyere lokale steder og det må man forholde seg til slik vi har gjort i 1000 vis av år

 

I Norge kommer for eksempel havstigning til å bli mindre dramatisk enn i Nederland både fordi vi ikke har store områder som ligger lavt og landstigning ennå er pågående

[DirekteDemokrati]

Ein kan leve eit minst like meiningsfylt liv med elbil som med eksosbil, eller utan å fly til Bangkok kvar vinter, med vedfyring i staden for oljefyring osb. Det går med på viljen til endring. Litt som dei som "ikkje klarer å slutte" å røykje. Det er berre ein gammal vane som er litt vond å vende. Økonomiske incitament er svært effektive. Det ser du både på salsstatistikken for elbilar og tobakk.

 

Hadde det vore betre med ein flat skatt på alle som ikkje har bil, for å delfinansiere skifte til elbil for dei som har eksosbil frå før? Kanskje ein ekstraskatt på ikkje-røykjarar for å finansiere røykesluttkurs til røykjarar hadde vore like effektivt som agifter på sigarettar? Då trur eg eksosbilistar og røykjarar hadde vorte nedslegne på gata av folk som tykkjer skatten er urettvis.

Tobakks vaner til folk har gått ned i vestlige land som ikke har hatt noen ekstra avgift på lik linje som Norge.

Dette har med kunnskap og gjøre og ikke avgiftene. Feil og hoppe til den konklusjonen.

 

Rart avgiften ikke ser ut til og fungere på alkohol? Enkelte ting "må" vi, så da betaler vi prisen selv om det koster en arm og et bein. Problemet er at de fattige, med utstabilt arbeid er ofte dem som bruker alkohol mest. Så de straffes ekstra. Eller så går ungene demmes litt sulten et par dager fordi pappa kjøpte en 6pack for mye.

Endret 25. desember 2018 av DirekteDemokrati

[Trestein]

Det ser ut til at påstanden kunne stemt for ti år sidan. No er temperaturen langt over. Sjå grafen på side 5 her: https://uni.no/media/manual_upload/Notat_3_-2016_Tvinnereim_Angell_Kolstad_Brekke_Mortensen.pdf

Du har rett rapporten jeg leste fra norsk polarinstitutt var fra 2010. Svalbard er svært godt overvåket siste 100 år. Isforholdene var også ganske like for 80 år siden. Isen kom imidlertid tilbake på 50 og 60 tallet

[Sturle S]

Årene etter 1998 omtales konsekvent som en varmepause.

Kvifor er desse religiøse fanatikarane so utruleg opptekne av at 1999 til 2001 var kaldare enn det ekstreme El-Nino-året 1998?

 

Klima er definert som gjennomsnittsver over ein periode på 30 år. Trass i at 1998 var spesielt varmt pga den kraftigaste El Ninoen sidan 1983, steig gjennomsnittstemperaturen siste 30 år både i 1999 og 2000, og har gjort det kvart einaste år sidan. Sidan 1994 har sjølv 5-års gjennomsnitt stige nesten kvart einaste år, og ikkje gått ned eit einaste år. Veret har variert littt frå år til år, men klimaendringane har definitivt ikkje teke pause.

 

Enkeltår med ekstremt ver har ingenting med klima å gjere.  Det går inn som eit av mage år i statistikken.  Mange ekstreme år på rad eller med stadig kortare mellomrom, er derimot eit teikn på endring.  Både 2005, 2007, 2010, 2011, 2013, 2014, 2015, 2016 og  2017 var varmare enn 1998.  2006 og 2012 var like varme.  Legg merke til tendensen.

Endret 25. desember 2018 av Sturle S

[Sturle S]

I Norge kommer for eksempel havstigning til å bli mindre dramatisk enn i Nederland både fordi vi ikke har store områder som ligger lavt og landstigning ennå er pågående

Ikkje minst vil smelting av Grønlandsisen føre til havnivåsenking i Noreg, fordi gravitasjonen frå dei store ismassene dreg mindre på vatnet. Havnivåetvil synke 1-3 meter langs norskekysten dersom all isen på Grønland smeltar. Samstundes vil mange nasjonar i Stillehavet, på motsett side av Grønland, drukne fullstendig under stigande hav.

[Steinar Jakobsen]

 

Her gjelder det å legge vrangviljen til, ser jeg.

 

For å ta det med teskje: Flomsteineen i Selbu (det finnes en mengde slike steiner andre steder) viser at vi også i tidligere tider har hatt uvær som er langt verre enn det vi har opplevd de seneste tiårene. Påstanden om at våre CO2-utslipp gir oss et varmere og behageligere klima er og blir en hypotese som ikke er sannsynliggjort gjennom eksperiment og/eller målinger. Den globale temperaturen i november 2018 var nøyaktig den samme som i november 1990 - det året IPCC ga ut sin første klimarapport.

 

http://www.woodfortrees.org/plot/uah6/from:1990/to:2019

At klimanektere ikke vet forskjell på hverken lokal/global eller variasjon/trend er ikke uventet. Eventuelt går dere bevisst inn for å skape forvirring rundt dette for å kunne lure folk.

 

La oss ignorere den uærlige, patetiske cherry-pickingen din (satelittdata snarere enn reelle temperaturmålinger) og din totale mangel på forståelse for saken, og heller se på en reell dataserie med trendgraf:

 

http://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut4gl/from:1990/to:2019/plot/hadcrut4gl/from:1990/to:2019/trend

 

Selv din egen graf viser en klar trend side 1990, selv om dette blir altfor kort tid å vurdere oppvarmingen på:

 

http://www.woodfortrees.org/plot/uah6/from:1990/plot/uah6/from:1990/trend

 

Trenden fra 1990 er veldig klar. Man må være totalt idiot for å benekte dette. Men man må også være en ekstrem løgner for å kun se tilbake til 1990.

Du kan få den trenden du vil ved å velge start-punktet. Jeg bare konstaterte at det ikke er målbart varmere i dag enn det var da IPCC startet sin virksomhet. Dette kan alle se. Siden klimaet i stor grad dreier seg om sykliske fenomen, blir forsøkene på å finne trender å sammenligne med å finne trenden for stigningstallet til en sinusfunksjon.

[Sturle S]

Du kan få den trenden du vil ved å velge start-punktet. Jeg bare konstaterte at det ikke er målbart varmere i dag enn det var da IPCC startet sin virksomhet. Dette kan alle se. Siden klimaet i stor grad dreier seg om sykliske fenomen, blir forsøkene på å finne trender å sammenligne med å finne trenden for stigningstallet til en sinusfunksjon.

Lukke til med å sjå det. Her er ein tabell over global gjennomsnttstemperatur samanlikna med perioden 1950-1980. Tredje kolonne er fem års glidande gjennomsnitt:

 

1990 0.44 0.34

1991 0.41 0.33

1992 0.22 0.33

1993 0.24 0.33

1994 0.31 0.34

1995 0.44 0.37

1996 0.33 0.4

1997 0.47 0.43

1998 0.62 0.45

1999 0.4 0.48

2000 0.4 0.5

2001 0.54 0.52

2002 0.62 0.55

2003 0.61 0.58

2004 0.53 0.6

2005 0.67 0.61

2006 0.62 0.61

2007 0.64 0.61

2008 0.52 0.62

2009 0.63 0.62

2010 0.7 0.62

2011 0.57 0.63

2012 0.61 0.67

2013 0.64 0.71

2014 0.73 0.77

2015 0.86 0.83

2016 0.99

2017 0.9

 

Meir her: https://climate.nasa.gov/vital-signs/global-temperature/

Endret 25. desember 2018 av Sturle S

[Steinar Jakobsen]

 

I Norge kommer for eksempel havstigning til å bli mindre dramatisk enn i Nederland både fordi vi ikke har store områder som ligger lavt og landstigning ennå er pågående

Ikkje minst vil smelting av Grønlandsisen føre til havnivåsenking i Noreg, fordi gravitasjonen frå dei store ismassene dreg mindre på vatnet. Havnivåetvil synke 1-3 meter langs norskekysten dersom all isen på Grønland smeltar. Samstundes vil mange nasjonar i Stillehavet, på motsett side av Grønland, drukne fullstendig under stigande hav.

Siden det ikke smelter noe is med faretruende tempo på Svalbard, skjønner jeg ikke vitsen med slike spådommer. Det ville jo uansett ta titusenvis av å å få til en slik nedsmelting. Men Danmarks Meteorologiske Institutt sier at isen heller legger på seg - eller i alle fall er i likevekt: http://www.dmi.dk/en/groenland/maalinger/greenland-ice-sheet-surface-mass-budget/

 

Havnivåete har for tiden ingen alkselerert stigning, man kan vel heller si at stigningen for tiden glimrer med sitt fravær (sett bort fra sesongvariasjoner): http://sealevel.colorado.edu/files/2018_rel1/sl_global.png

[Steinar Jakobsen]

 

Du kan få den trenden du vil ved å velge start-punktet. Jeg bare konstaterte at det ikke er målbart varmere i dag enn det var da IPCC startet sin virksomhet. Dette kan alle se. Siden klimaet i stor grad dreier seg om sykliske fenomen, blir forsøkene på å finne trender å sammenligne med å finne trenden for stigningstallet til en sinusfunksjon.

Lukke til med å sjå det. Her er ein tabell over global gjennomsnttstemperatur samanlikna med perioden 1950-1980. Tredje kolonne er fem års glidande gjennomsnitt:

 

1990 0.44 0.34

1991 0.41 0.33

1992 0.22 0.33

1993 0.24 0.33

1994 0.31 0.34

1995 0.44 0.37

1996 0.33 0.4

1997 0.47 0.43

1998 0.62 0.45

1999 0.4 0.48

2000 0.4 0.5

2001 0.54 0.52

2002 0.62 0.55

2003 0.61 0.58

2004 0.53 0.6

2005 0.67 0.61

2006 0.62 0.61

2007 0.64 0.61

2008 0.52 0.62

2009 0.63 0.62

2010 0.7 0.62

2011 0.57 0.63

2012 0.61 0.67

2013 0.64 0.71

2014 0.73 0.77

2015 0.86 0.83

2016 0.99

2017 0.9

 

Meir her: https://climate.nasa.gov/vital-signs/global-temperature/

Det er mye enklere å se dette grafisk fremstilt. Her er dataene fra UAH-målingene:

 

https://www.nsstc.uah.edu/climate/2018/november2018/tlt_update_bar.png

[Sturle S]

 

Meir her: https://climate.nasa.gov/vital-signs/global-temperature/

 

Det er mye enklere å se dette grafisk fremstilt. Her er dataene fra UAH-målingene:

 

https://www.nsstc.uah.edu/climate/2018/november2018/tlt_update_bar.png

Det er hakket meir interessant å sjå på dei same dataane.

 

Mine er av temperaturen 2 meter over overflata, og er visualisert på lenkja mi. Dine er basert påsatellittmålingar av eit snitt gjennom atmosfæra sentrert ca 1500 meter over havet. Utviklinga vil sjølvsagt vere litt ulik, i alle fall dersom drivhusgassar som CO2 og metan er årsaka. Då vert varmen absorbert nær bakken. Dette vert stadfesta av satellittmålingar, som syner at temperaturen er synkande i den øvre delen av atmosfæra. Dersom temperaturauken hadde andre årsakar, til dømes auka solinnstråling, skulle temperaturauken vore anten lik gjennom heile eller størst i toppen av atmosfæra.

[Nautica]

Tar NASA høyde for urban oppvarming ?

 

ville tru at temperaturen 1500 meter over bakken er mer sammenlignbar statistisk en 2 meter over bakken med sine korrelasjoner.

[0laf]

Tar NASA høyde for urban oppvarming ?

 

Nei, men de tar høyde for hvem presidenten er!

 

Nå har jo Trump satt inn Jim Bridenstine som direktør for NASA, Bridenstine mente for bare noen måneder siden at menneskeskapte klimaendringer ikke eksisterer, men har visst nok endret mening i det siste, etter å ha snakket med forskerne i organisasjonen han leder.

 

I det siste har vel NASA kommet til at mye snøfall i Antarktis gjør at isen ikke smelter så raskt likevel, og at karbondioksid kanskje ikke er så farlig som først antatt, så innen Trump er ferdig, så kommer vel NASA med rapporter som sier at alt er okey.

[bshagen]

Pisspreik. Det veit du så godt

[Sturle S]

Havnivåete har for tiden ingen alkselerert stigning, man kan vel heller si at stigningen for tiden glimrer med sitt fravær (sett bort fra sesongvariasjoner): http://sealevel.colorado.edu/files/2018_rel1/sl_global.png

For tida er det tydeleg at stigninga aksellererer. Nedre del av kurva når knapt ned til den lineære stigninga dei siste åra. Du kan sjå ei pause etter 2010 og 2011, då rekordmykje nedbør i Australia bremsa stigninga. Mesteparten av Australia er knusktørt. Elevene går innover i landet til vatnet går ned i grunnen eller fordampar. Nedbøren i det indre av Australia har difor stor innverknad på havnivået på kort og mellomlang sikt. Dei to åra var nummer 3 og 2 på nedbørsstatistikken for Australia sidan 1901. Den kraftige El Ninoen i 1998 ga og nedbør i ekstremt tørre område. Klimaendringane vil sikkert påverke nedbøren i Australia i seinare år og, men kapasiteten er trass alt avgrensa samanlikna med dei enorme ismassene som står i fare for å smelte.

[Sturle S]

Tar NASA høyde for urban oppvarming ?

 

Ja, dei brukar satellittmålingar av lysstyrke om natta frå områda der målestasjoane står for å estimere kor stor direkte påverknad frå menneeskeleg aktivitet har på målingane. Temperaturauken er størst i Arktis, langt frå urbane område.

[0laf]

Pisspreik. Det veit du så godt

 

Er det meg du henvender deg til?

 

I så fall, hvilken del?

 

Bridenstine er direktør for NASA

Bridenstine tror ikke på klimaendringer

Bridenstine endrer mening

Snøen faller i Antarktis

Karbondioksid mindre farlig enn antatt

[bshagen]

Er det meg du henvender deg til?

 

I så fall, hvilken del?

 

Bridenstine er direktør for NASA

Bridenstine tror ikke på klimaendringer

Bridenstine endrer mening

Snøen faller i Antarktis

Karbondioksid mindre farlig enn antatt

Der du sier at NASA kommer til å si at «alt er Okey»

[Nautica]

Ja, dei brukar satellittmålingar av lysstyrke om natta frå områda der målestasjoane står for å estimere kor stor direkte påverknad frå menneeskeleg aktivitet har på målingane. Temperaturauken er størst i Arktis, langt frå urbane område.

Sånn å forstå, de tar hensyn for opplyste områder og estimerer utifra lyseintensiteten på de områdene ?

[hekomo]

Økte skatter gi mer tilskudd til forsking

Hva mener du?