Dilemma?

[Null_ett]

Hei.

 

Er en ung, voksen mann i 20-årene, og er for tiden hjemme i jula hos mine foreldre. Nå har det seg slik at jeg har begynt å ha en litt ''vanskelig'' periode, der hvor foreldrene mine får nyheter fra brødrene og søstrene mine om at dem får barn, og jeg blir onkel. Det er vel gladnyhet? Dog jeg er ikke like begeistret for at brødrene/søstrene mine får barn, sammenliknet med resten av familien min. Gjør det meg til et dårlig menneske? 

Og så kan det nevnes at jeg ikke hører til hjemme når søsknene mine kommer på besøk med barna for eksempel i feriene. Med en gang de kommer, hilser jeg på dem og prøver å unngå å være sammen med dem i sosiale situasjoner.

Dette har gjort at det oppstår tanker om å flytte vekk fra familien og bo for meg selv(noe jeg finner det vanskelig - med tanke på økonomi - har jeg råd?) eller ta den feige løsningen med selvmord (noe som i hvertfall er vanskelig, da jeg er for redd for å gå fram til å begå det - heldigvis!). Å snakke med foreldrene mine nytter lite - da de mener jeg bare prater tull.

 

Jeg føler jeg ikke passer rollen som onkel heller - for å si det slik.

 

Noen som har opplevd det samme som jeg gjør her - og kan gi noen råd?

[Emsal]

Jeg er en far til en på 1 år og jeg unngår sosiale sammenkomster med barn, ikke mitt eget da, har alltid gjort det.

 

Er ikke du, du? Bestem over ditt eget liv, tilpass deg og lær av dine feil. Alle har sin egen måte å oppfatte verden på.

 

Det er heller ikke noe skam i å søke profesjonell hjelp hvis du føler det kan hjelpe.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hei, TS. 

 

Jeg selv har ikke vært i en situasjon hvor jeg har måtte omgås barn på denne måten, men jeg forstår hvordan du har det, da det kan være vanskelig. 

 

Det jeg ville gjort om jeg var deg, var å si dette på en grei måte til søstrene dine. Kanskje sende en sms, eller facebook om det er plattformen som passer. Si at du sliter så mye med det, og at du ikke føler du kan bistå på noen som helst måte da det rett og slett ikke passer deg. 

 

Så er det også en ting til: ta kontakt med en psykolog, eventuelt be fastlegen din om å henvise deg til en DPS (Distriktspsykiatrisk senter, vil i utgangspunktet anbefale andre valget her, da det er kommunalt og funker greit for de fleste, så er det ikke så dyrt som private psykologer. Finnes også offentlige, men det er svært lange ventelister.) Ikke vær redd over psykratrien, det skal mye til før du blir innlagt, og du bør i utgangspunktet se på DPS som en psykologtjeneste, da det i all hovedsak er det det er. 

 

Håper dette hjelper. Du kan godt sende meg en pm dersom det er noe mer jeg kan hjelpe deg med. 

 

Ha en ellers fin jul. 

[Corp Por]

Vi lever i en kultur hvor barn oppdras som egoister. Verden snurrer rundt hvert enkelt individ og alt må handle om oss selv, ellers er det kjedelig og lite givende. Vi må ha konstant bekreftelse og tilfredsstillelse - men etterhvert modnes vi og innser realitetene. Spesielt når man får barn skjer den største endringen og man kjenner på et vis at noe fysisk endrer seg i skallen og man begynner å tenke veldig annerledes.

 

Å flytte for deg selv er sannsynligvis et veldig godt trekk som du vil vokse mye på. Ved å bo for deg selv og betjene din egen økonomi på en selvstendig måte er noe som vil gi deg en følelse av mestring og tilhørighet. Du vil da også sannsynligvis distrahere deg mer ifra de mest selvsentriske tanker og sette mer pris på familien. De fleste av oss må gå igjennom fasen fra barn til voksen på forskjellige tidspunkt og det å bli eldre er bare positivt. Du blir mer selvsikker og fornøyd med ditt eget liv for hvert år som går sålenge du jobber med deg selv og din egen mestring. Føler du at du sitter fast i en fase så gjør noe drastisk for å endre på din situasjon. Bytt jobb, flytt på deg eller start en utdanning. All endring er bedre enn ingen endring om du ikke er tilfreds.

Endret 25. desember 2018 av Invader Zim

[Countryman]

Jeg tenker at mange synes slike situasjoner er tunge å bære grunnet følelsen i at det er unormalt eller feil å ha det slik.

 

Dette er hverken veldig unormalt eller feil.

Du er den du er @Null_ett og ingen kan grunnleggende forandre på dette - eventuelt kan dette gradvis forandres med tidens tann.

 

- Aksepter at du er den du er og du vil få det bedre med deg selv