Holde ut i jobben fram til august eller søke på ny jobb?

[orginaltnavn]

Jeg begynte i ny jobb på våren og mistrives. Lønna er lav og jeg gjør i hovedsak tre ting. Jeg liker den ene av de tre, men det blir det lite av framover. Dermed står jeg igjen med to arbeidsoppgaver jeg ikke liker.

 

Jeg kan være veldig fokusert, interessert og engasjert i noe jeg finner gøy, og om jeg ikke liker noe, vel, da blir det vanskelig for meg og merkbart for andre. Prøver å ta meg i det.

 

Å ikke trives med oppgavene er én ting, men jeg føler meg også overvåket av enkelte andre kolleger på jobben. Det blir så jeg lurer på om de følger med på når jeg går på do, hvor lenge jeg er borte og hvor ofte jeg går. Det er en ledelse, og alle under er arbeidere, og det er de andre arbeiderne som følger med på meg og kommanderer meg rundt. Ledelsen virker litt svak, men kanskje også glad for å ha folk som følger med? Jeg vet ikke. En av disse "formennene" løy også om meg - påsto at jeg ikke hadde vært der jeg skulle være. Da baksnakker han meg til andre kolleger, og det er ikke på noen måte greit.

 

Dessverre er dette en arbeidsplass og ikke skole, så jeg må samarbeide med han, og late som om alt er ok (det er altså ikke ok). For ansikt til ansikt er han bare sååå trivelig og kollegial.

 

Når det gjelder arbeidsoppgaven jeg liker, men som det ikke blir noe mer av i nærmeste framtid, føler jeg meg motarbeidet. At det akkes, huffes og hviskes når jeg går i gang med det. Noen har frikort, andre (meg) har ikke det. Det skrytes av følelsen av selvstendighet og selvstyre - jeg rynker på nesa, kjenner meg ikke igjen.

 

Noen ganger knyter det seg og jeg har har vondt i brystet. Andre ganger er det så jeg kommer til å kaste opp. Jeg er så lei meg. Hater den plassen. Jeg akker og huffer, jeg og, over å være der. 

 

Jeg er ung og kvinne, og her jobber det mange eldre menn. Det som er tragisk er at de mennene som begynte enten rett før meg (ca 6 mnd) eller etter meg slipper unna. 

 

Vil også presisere at mange er ok eller ganske greie, og jeg har ikke noe uoppgjort med dem, men det er noen få som ødelegger for meg. Hadde dette vært min første jobb, hadde jeg håpet på å krasje med bilen min for så å bli ufør, fordi jeg hadde tenkt at 40+ år med denne dritten er både umenneskelig og uholdbar.

 

Føler det er litt min feil og, fordi jeg er konfliktsky og ydmyk. Men samtidig, her er det et råttent system, og det endres ikke kjapt. 

 

Så, til høsten tenkte jeg å studere. Jeg har 1 mnd oppsigelse, og spørsmålet blir om det er hensiktsmessig å bli i jobben fram til da, eller å jobbe i ca. 6 mnd i ny jobb. Hvem vil vel ansette meg for et halvt år? Under forutsetning av at jeg får jobb og kommer inn på det jeg vil studere. Det er det ingen garanti for. 

[Wisd0m]

Mitt råd er å vente med oppsigelsen. Du kan bli stående uten jobb samtidig som du da vil være mindre attraktiv i arbeidsmarkedet enn om du hadde jobb. Forstår at det kan være vanskelig, men antar at du må ha mat på bordet og tak over hodet som resten av oss. Samtidig høres det ut som du bør søke på nye jobber nå. Du trenger jo heller ikke si i fra om at du skal studere? Du sier jo selv at du ikke er sikket på at du kommer inn, så får du både ny jobb og kommer inn på studiet så er jo det en positiv overraskelse.

[ilpostino]

Det er ikke alltid man liker alle arbeidsoppgavene man har. Spørsmålet er om du orker å jobbe der i 8 måneder til men det kan vær elurt å skaffe ny jobb hvis du bestemmer deg for å si opp før du begynner å studere.

[Salvesen.]

Hold ut, det er snakk om ett halvt år. Alle har jobber de ikke liker ila livet, du kommer garantert til å ha flere ila studietiden. De færreste digger å steke pølser på Narvesen, men de biter tenna sammen.

 

Skal du være ærlig får du ikke jobb pga studiene, evt blir det deltid eller prosjekt abreid.

 

Lykke til!

[orginaltnavn]

Mitt råd er å vente med oppsigelsen. Du kan bli stående uten jobb samtidig som du da vil være mindre attraktiv i arbeidsmarkedet enn om du hadde jobb. Forstår at det kan være vanskelig, men antar at du må ha mat på bordet og tak over hodet som resten av oss. Samtidig høres det ut som du bør søke på nye jobber nå. Du trenger jo heller ikke si i fra om at du skal studere? Du sier jo selv at du ikke er sikket på at du kommer inn, så får du både ny jobb og kommer inn på studiet så er jo det en positiv overraskelse.

Jeg hadde selvfølgelig ikke sagt opp uten å ha en jobb i bakhånd Jeg så nøyere på et studie som virket som virket spennende, men karakterene mine er ikke gode nok. De som kom inn i år hadde 5,5 i snitt, jeg har 4,8. Blergh