Strømpriser og strømselskap

[Taurean]

Er egentlig rent ute etter erfaringer og innsikt med priser, nettleie og nivå på kundeservice.

 

Bor på Østlandet, sør for Oslo.

[Tor C]

Nettet har du jo ikke noe valg på. Der er det monopol. 

 

 

Selv har jeg god erfaring med Agva, Lærdal og Gudbransdal. Man må dog passe på at man får riktig avtale. De kaller gjerne avtalene med ganske like navn slik at f.eks "Spot eEverk" er kjempebillig og kommer høyt opp på tester, men det du får opp på hjemmesiden først er ofte "Spot Everk" (altså uten den lille e`n foran Everk). GE er helt greie. Lærdal har en fordel av at de klarer å samle flere målepunkter på samme faktura. Agva har en fordel av de ikke samler nettleie og strøm på samme faktura slik at når man må krangle med netteier så slipper man å involvere kraftleverandøren. (Og som kunde av Skagrak Nett AS så skjer dette titt og ofte). 

 

Det du iallefall må gjøre er å ikke komme inn på netteiers "leveringsplikt". Dette skjer hvis du ikke velger kraftleverandør innen en viss tid. Da blir prisen helt skyhøy. 

 

Selv holder jeg meg laaaaangt unna Fjordkraft. De deleies av Skagerak Energi AS og dette selskapet er så nært lovlig bedrageri man kan komme. Hele strømbransjen er pill råtten, men Skagerak tror jeg er blant de aller verste. De ble nektet å være referansenett for noen år siden pga av rot.

[Mr_Spock]

 

Selv holder jeg meg laaaaangt unna Fjordkraft. De deleies av Skagerak Energi AS og dette selskapet er så nært lovlig bedrageri man kan komme. Hele strømbransjen er pill råtten, men Skagerak tror jeg er blant de aller verste. De ble nektet å være referansenett for noen år siden pga av rot.

 

 

Dette var fasit! 

 

Har selv også god erfaring med Gudbrandsdal, har handlet fra de de siste årene og er fornøyd.

[Emsal]

Bruker tibber, ganske fornøyd. De har en veldig god app med oversikt over forbruk og man får separat strøm og nettleie faktura.

[Taurean]

Takker for svar!!

 

Først og fremst: Jeg bruker kw/t i stedet for kw/h. Og beklager mange spørsmål her.

 

 

Tor C (og hvem som helst andre):

 

1) Sjekker på "elskling.no" (tåler ikke navnet, men virker det så virker det ^^), og Agva er billigst. Hvis jeg velger fastpris, ligger gjennomsnittpris på 53 øre per kw/t. Hvis jeg velger spotpris, ligger den på 48 øre per kw/t. Det er jo så mye skriv i avisene om dagen om at strømprisen skal stige generelt. Er det da en fordel å velge fastpris fremfor spotpris? Jeg liker forutsigbarhet og er villig til å betale -litt- mer for å ikke bli lurt, men ikke for mye heller. Vil fastprisen forandre seg midt-sommer? Bør jeg vente med å velge fastpris til sommer?

 

2) Kan jeg binde fastpris fra i morgen til dagen jeg skal flytte ut herfra, og de kan ikke endre den juridisk på noe vis?

 

3) Tok en rask hoderegning, oppgav et progressivt forbruk på 3 kw/t gjennom hele året, og valgte fastpris, så står det at prisen blir 53 øre per kw/h. Så kan jeg da regne med ca 8766 (timer per år) x 0.53% = 4646 kr per år / 12 = 387 kr per måned i strømforbruk?

 

4) Er 26 300 kw/t per år et høyt forbruk for en 60 m2 leilighet?

 

5) Hvor mye strøm bruker en varmtvannsbereder ved generell bruk? Ca 1 dusj per dag, oppvask ca hver 3. dag, litt småforbruk av varmtvann per dag. Hvis varmtvannstanken er på 200 liter, og jeg bruker 100 liter på en dusj, hvor mye strøm koster det å varme opp 100 liter vann igjen?

 

6) Så lurer jeg på hvor mye nettleie koster, om den prisen fluktuerer, og hva som påvirker den prisen? Betales nettleie til kraftleverandøren, eller til staten? Ble forvirret da jeg googlet det. Vet Tor C skrev "monopol" men skjønte ikke hva det betydde. Hvis staten bestemmer, hvorfor fluktuerer da den prisen? Skjønner at ting blir dyrere når generelle prisnivåer går opp, men hvor mye kan man forvente i nettleie per måned, la oss si 2 år frem i tid?

 

Enhver innsikt settes pris på.

[aklla]

Nettleie vil variere. Det er monopol.

Monopol betyr at det kun er en aktør, det er en kabel inn til boligen og ett firma eier denne kabelen og nødvendig infrastruktur, for å benytte deg av kabelen for å få strøm må du betale aktøren som eier det.

Du kan altså ikke velge pris og hvem du skal betale nettleie til, heller ikke hvor mye. Dette er en satt sum, men varierer ut fra bolig og område, og kan så klart f.eks øke senere.

Sjekk med din lokale netteier hvor mye nettleie er på.

Staten får ikke nettleien, firmaet som er ansvarlig for at du kan få strøm får det.

 

Ang forbruket ditt, så bruker du antagelig mye mer om vinteren enn om sommeren, og dermed får større strømregning på vinteren enn på sommeren. Med mindre du kan gå inn en avtale om å betale samme beløp hele året om din leverandør tilbyr dette. Da vil du betale for mye om sommeren og for lite om vinteren slik at det jevner seg ut.

 

Du kan binde fastprisen over visse perioder, dette vil kunne gå begge veier. Om prisen f.eks halvveres har du fortsatt samme pris. Men også om den dobbles. Hvor lenge du kan binde vil nok variere, men vær obs på at det fort kan være gebyr for å bryte avtalen, muligens også om du flytter. Les vilkårene før då inngår en avtale.

Å ha fastpris "fra nå til jeg flytter" funker neppe og vil være ugunstig for leverandøren. Du må antagelig binde i faste intervaller.

 

Husk at å få strøm er to produkter. Det ene er leie av den faktiske ledningen med infrastruktur inn til boligen, det andre er strømmen du bruker

[torbjornen]

Nettleiga består av eit fastbeløp per år samt ein energidel som består av pris per kWh x antal kWh ein brukar. Energidelen består av betaling til nettselskap, forbruksavgift samt påslag til Energifondet (Enova). På toppen av alt dette kjem 25% mva. Ein stor del av nettleiga er såleis avgifter til Staten.

 

Nettleiga er ikkje lik heile året. Dette fordi nettselskapa er pålagde å differensiere prisen mellom låglast (sommar) og høglast (vinter). Pris per kWh vil difor vere høgare om vinteren enn om sommaren.

[Mr_Spock]

 

4) Er 26 300 kw/t per år et høyt forbruk for en 60 m2 leilighet?

 

 

 

Du burde kunne klare deg med halvparten.

[newman221]

2) å binde seg til fastpris når strømprisen er historisk høy er jo ikke lurt i det hele tatt.

 

4) 26'000 kWh er veldig mye. Det er et strømforbruk man forventer i eneboliger.

 

Og skal man være pirkete bør du begynne å bruke kWh eller kWt. Uten skråstrek. Den betyr at du bruker det oppgitte tallet pr time...

[oddeh]

Kan være verdt å nevne at noen tilbyr studentrabatt og noen opererer med forskuddsvis (opptil 3-måneder) betaling som ikke er anbefalt.

[atwater]

Bruker Tibber og er kjempefornøyd. Har koblet på en Wifi socket fra Mill som styrer panelovnene. Den setter ned temperatur når vi er på jobb og kommer fortsatt hjem til et godt og varmt hjem.

Enkel og oversiktlig app der man får forbruk pr uke, så har man veldig god oversikt over strømforbruket gjennom måneden og unngår noen særlig overraskelser. 

 

En annen ting som er pluss er at de selgerene som står på gata og skal prøve å hanke inn nye kunder blir fort stumme når de får vite at vi har Tibber.

[Aetius]

4) Er 26 300 kw/t per år et høyt forbruk for en 60 m2 leilighet?

 

5) Hvor mye strøm bruker en varmtvannsbereder ved generell bruk? Ca 1 dusj per dag, oppvask ca hver 3. dag, litt småforbruk av varmtvann per dag. Hvis varmtvannstanken er på 200 liter, og jeg bruker 100 liter på en dusj, hvor mye strøm koster det å varme opp 100 liter vann igjen?

 

Ja, 26300 kWh er fryktelig mye for 60m2. Vi bor på 69 m2 og bruker litt under halvparten. Nå har vi heldigvis en peis, noe som hjelper en del på oppvarminskostnadene, men likevel.

 

Du bruker ikke 100 liter på en dusj. Vår varmtvannsbereder her er på 116 liter, og den holder til at vi begge kan dusje etter hevrandre uten at det er noe problem.

[NgZ]

Når det gjelder strømabonnement, er det to ting som er viktig å vite:

 

1: Spotpris er billigst over tid, spotpris med lavest mulig påslag er det 99% bør ha.

2: Strømmarkedet er fullt av useriøse aktører, som f.eks. Agva. Flere av dem endrer priser og vilkår over en lav sko, og kommer så med et "nytt" abonnement for å være billigst på sammenlikningssider og få flere kunder (som noen måneder senere er over på et dyrere abonnement). Styr unna alt fra Agva, Akraft, "tilbud"avtalene m.m.

 

Hafslund WebSpot, Fortum eSpot, Fjordkraft Spot Web og Rauma Energi Spot Web er f.eks.  greie velg. Vær OBS på at noen av de krever BÅDE efaktura og avtalegiro for å slippe fakturagebyr. Sikkert flere av de andre større selskapene som har billige avtaler også, som Gudbrandsdal Energi, Telinet osv. men sjekk prisen "inkludert alt", noen er veldig glad i å skille ut ulike gebyrer og late som om det ikke er en del av prisen.

[Frank Drebin]

Først og fremst: Jeg bruker kw/t i stedet for kw/h. Og beklager mange spørsmål her.

 

4) Er 26 300 kw/t per år et høyt forbruk for en 60 m2 leilighet?

 

5) Hvor mye strøm bruker en varmtvannsbereder ved generell bruk? Ca 1 dusj per dag, oppvask ca hver 3. dag, litt småforbruk av varmtvann per dag. Hvis varmtvannstanken er på 200 liter, og jeg bruker 100 liter på en dusj, hvor mye strøm koster det å varme opp 100 liter vann igjen?

Som newman221 skriver, bruk kWt eller kWh, det er ingen skråstrek der.

<pirkemodus>Bruk stor W, enheten er oppkalt etter James Watt.</pirkemodus>

kW er effekt, en momentanverdi. kWh er energi, dvs. at man ganger momentanverdien med en viss tid. Har man en varmeovn på 2 kW stående på i 2 timer har man brukt 2x2=4 kWh.

 

26300 kWh er veldig mye for en 60 m2 leilighet ja. En nybygd leilighet har nok ca. 1/3-1/4 av dette. Er det et gammelt, dårlig isolert og trekkfullt bygg du bor i?

 

Hvis vi antar at du dusjer 8 minutter hver dag, og at du har en temperatur på ca. 38 grader (temperatursperren på dusjbatteriet, dvs. den lille knappen man må skyve på for å kunne stille det varmere, er ofte rundt 38-40 grader). Et typisk dusjhode (ikke sparedusj, men heller ikke en stor, firkantet "regndusj") har gjerne en vannmengde på 0,15 l/s, og ila. 8 minutter bruker du da 72 liter vann. Energien som varmtvannsberederen bruker på å varme opp 72 liter vann fra 8 til 38 grader er ca. 2,5 kWh. (Beregning: 4,2 kJ/kgK x (38-8) x 72 = 9072 kJ = 2,52 kWh) 2,5 kWh per dag året rundt tilsvarer 913 kWh, så det er nok ikke her det store overforbruket ditt ligger.

[Tor C]

<pirkemodus> Frank Trebin. Jo skråstrek er fullt lov. kWh er "kiloWatttimer", mens kW/h er "kiloWatt per time".  Det er nøyaktig det samme. Så der fikk du den!

 

 

 

1) Jeg har ikke inngående kjennskap til elskling.no, men har forstått det som at det er et privat firma. Da er det noen som ønsker å tjene penger på et eller annet der. Jeg bruker https://www.strompris.no/ som er Forbrukerrådets tjeneste.

 

2) Fastpris er fastpris. Eventuelle endringer står i kontrakten. Som andre har nevnt i tråden er det mulig å få "jevne" fakturaer så du unngår store endringer,men sprer det utover året. Men dette er en tjeneste du må betale for gjennom høyere totalregning gjennom hele året. Hvis du ikke liker endringer så bør du overføre penger til en dedikert bankonto fast gjennom hele året som du betaler strømregningene fra. Det er dessuten en fin måte å motivere deg selv til å spare opp penger.

 

3) Ja og nei. Et jevnt forbruk på 3 kW er enormt høyt. Regnestykket ditt er dessuten galt. Både prisen på strøm og på nettleie er avhengig av når på året det brukes. Nettleien er fastsatt på forhånd, mens strømprisen endres fra time til time og på din regning så fakturerer man en form for gjennomsnitt.

 

4) Ja. Det er sinnsykt høyt! Selv en moderat enebolig har ikke så høyt forbruk. Med mindre du har badstu i hele leiligheten så bør du isolere bedre.

 

5) Varmtvannsberedere er notorisk vanskelig å beregne forbruk på. Det avhenger av temperatur rundt den, hvor mye den brukes, hvor godt den er isolert, hvor godt rørene ut fra den er isolert osv osv osv osv osv. Tommelfingerregelen er at sånn circus +/- 100-300% koster ca 1 kWh per døgn å drifte når ingen bruker varmtvann. Per dusj er det det samme. Da er det en normaldusj. Ikke 5-10 minutter. Det er langt under 100 liter ut av selve dusjen. Og vannet du får fra dusjen er betydelig kaldere enn det som varmtvannsberederen gir. Så under normale omstendigheter ville jeg sagt at per dusj koster det 1-2 kWh, og man må legge på ytterligere 1-2 kWh per døgn for å drifte den. Sånn circa.

 

6) Det er gitt mange gode og korrekte svar på dette, men vil utdype med at nettleien varierer utifra årstid i de fleste nett. Fra en viss dato er det en kostnad, og fra en annen dato er det en annen. Dette er vanligvis bare 2 ganger i året. Det er netteier som som monopolist som setter sine egne priser. Det er ikke staten direkte. Et monopol har ingenting med staten å gjøre. Det betyr bare at man er den eneste som kan levere. Hvis du får en eneavtale om å selge iPhones i Norge, så har du fått et monopol på iPhones i Norge. For nettselskapenes del å har de fått et monopol fra staten om de er de eneste som får lov til å legge strømkabler. Dette er nedfelt i lov. Ingen andre enn nettselskapene får lov til å legge strømkabler innen det området de operer innen. Siden disse selskapene gjerne vil leke kapitalister så har man bestemt at NVE kan bestemme maksprisen på nettleien. Nettselskapene kan selvsagt velge å kreve mindre enn makspris men det skjer selvsagt ikke i noen stor grad. NVE velger seg av og til noe de kaller "referansenett". Dette bruker de som en mal for å sette maksprisen for hver nett. Maksprisen justeres utifra geografi, befolkningstetthet osv. 

 

Det er en upassende sammenblanding mellom regulerende myndighet her som man Hafinner i utviklingsland der man gjerne kaller det korrupsjon. Kort fortalt:

 

NVE styres av stortinget. Majoriten av det norske nett eies av Staten via Statnett. Stortinget vedtar årlig hvor mye Statnett skal betale til staten i utbytte i forkant av året. Statnett informerer NVE om hvor mye utbytte de må ha, og NVE justerer maksprisene for nettleie.

 

 

Hadde man tatt bort alt av avgifter og utbytte til staten så tipper jeg en ordniær strømrregningen ville vært ca 80% lavere enn den er idag. (Bare utbyttet til Staten er på en tusenlapp per år per husstand i snitt, så kommer avgiftene på toppen som er majoriteten av regningen)

 

Jeg tror ikke det nødvendigvis hadde vært noe lavere hvis det hadde vært helt fri konkurranse, men dette er ren beskattning av befolkningen under dekke av noe annet. Her er staten verre enn en mest harbarka kapitalist. De har laget lover som gjør at det er straffbart å lage konkurranse mot deres eget monopol.

[torbjornen]

kWh er kW×h, ikkje kW/h.

[Tor C]

kWh er kW×h, ikkje kW/h.

 

Forskjellen er?

 

Matematisk er det forskjell mellom gange og delt på, men når man angir noe er det en annen sak. Er det forskjell mellom km*t og km/t?

[FranZe]

 

 

4) Er 26 300 kw/t per år et høyt forbruk for en 60 m2 leilighet?

 

 

 

De siste månedene har vi lagt på 1400, 2100 og 1800 kWh. Vi har varmekabler i 4 gulv. Huset er 200 m2 og vi er 5 stk.

I sommermånedene ligger vi litt i overkant av 1000, rundt 1100 kWh +-. Vi kunne brukt litt mindre men vi liker å ha på AC så barna får sove på de varmeste dagene. Så ja, vil si at forbruket er høyt for en leilighet på 60 m2.

 

Men igjen, vi flyttet fra eldre 100 m2 til nyere 200 m2 og bruker mindre strøm nå enn tidligere. Så det er som de sier, det er ikke størrelsen det kommer an på..

[RRhoads]

Forskjellen er?

 

Matematisk er det forskjell mellom gange og delt på, men når man angir noe er det en annen sak. Er det forskjell mellom km*t og km/t?

Ja, på akkurat samme måte som det er forskjell på multiplikasjon og divisjon.

 

KW/h angir kilowatt per time og kWh angir kilowatttimer, altså kilowatt ganger antall timer.

 

(Kilo)watt er effekt, mens er kWh er energiforbruk.

Endret 22. desember 2018 av RRhoads

[RRhoads]

I sommermånedene ligger vi litt i overkant av 1000, rundt 1100 kWh +-. Vi kunne brukt litt mindre men vi liker å ha på AC så barna får sove på de varmeste dagene. Så ja, vil si at forbruket er høyt for en leilighet på 60 m2.

Regner med at ACen fungerer som varmepumpe også? Sparer ganske mye der også.