Hurtiglading med trøkk: Her skal elbil-eiere få 100 kilometers rekkevidde på tre minutter

[Dovreekspressen]

Kondensator fordi det er omtrent det samme som superkondensator? Og super er jo, ehh  -supert! Jeg har inntrykk av at mange egentlig mener "stort kraftig energilager", uten egentlig vite hva det skal kalle det.

I grove trekk:

Kondensator egner seg ved opp/utladning < 1 sekund

Superkondensator egner seg ved opp/utladning sekunder - minutter

Batteri egner seg ved opp/utladning minutter og oppover

 

Det vi trenger er "superbatterier". Noe som kan lagre 2-4 ggr. mer energi enn i dag, til overkommelig pris og bra levetid. (+ balanse på en rekke andre egenskaper)

[Simen1]

Idéen din forutsetter at man har superkondensatorer i bilen til å ta i mot så høy effekt. Disse har typisk 10% av energitettheten til Li-ion batterier. Med andre ord får man 30 km rekkevidde med en sånn i stedet for 300 km fra et batteri med samme vekt. Da må man lade hvert kvarter langs motorveien, i stedet for annenhvert time eller noe sånt.

 

Et annet praktisk problem er at du trenger en ladekabel som er tykt som et lår. Det må være like tykt inni bilen og inni ladestasjonen.

 

Et tredje problem er prisen. Superkondensatorer koster ca 10 000 $ per kWh. Li-ion koster rundt 200 $ per kWh. En superkondensator-Tesla med 100 kWh ville kostet i størrelseorden 10 millioner kroner og veid ca 8 tonn. Eventuelt kunne man skalert den ned til 10 kWh og fått prisen ned i en million og vekta ned på mer normale ca 2 tonn, men da ville rekkevidden blitt stusselige 5 mil.

[KjeRogJør]

Kondensator fordi det er omtrent det samme som superkondensator? Og super er jo, ehh  -supert! Jeg har inntrykk av at mange egentlig mener "stort kraftig energilager", uten egentlig vite hva det skal kalle det.

I grove trekk:

Kondensator egner seg ved opp/utladning < 1 sekund

Superkondensator egner seg ved opp/utladning sekunder - minutter

Batteri egner seg ved opp/utladning minutter og oppover

 

Det vi trenger er "superbatterier". Noe som kan lagre 2-4 ggr. mer energi enn i dag, til overkommelig pris og bra levetid. (+ balanse på en rekke andre egenskaper)

 

Nå brakte du "super" på banen.

På you tube så jeg en som bygde seg et alternativ til vanlig startbatteri. Han brukte kondensatorer

På 3150 Farrad! 3150×1000=3 150 000 mikrofarad, en benevnelse vi er mere kjent med.

Spenningen var ca 2,8 V så han måtte ha 6 i serie for å ikke overskride maks spenninge på hver kondensator. Men da får vi: 3 150 000 uf÷6=525 000uf, men dette vet du sikkert. Han startet i allefall bilen meget lett flere ganger med denne pakken, som var vesentlig mindre og lettere enn startbatteriet, ja jeg vet at litiumbatterier er betydelig mindre enn bly. Voltmeteret viste at kondensatorpakken var fylt opp igjenn en kort stund etter startene. Hver kondensator var på størrelse med en god krydderbeholder fra nærbutikken kanskje.

Dette ga et vist perspetiv i mitt hode.

Batteriteknologien er i rivende utvikling.

Kondensatorer kan ha uoppdaget potensiale.

Plutselig kommer en "game changer".

Det var der jeg var.

Det er ikke lenge siden vi gikk fra glødepæra til noe som startet som en lysdiode, og som er på et helt annet nivå.

[kremt]

Hva er levetiden på noe slikt, og hvor godt holder det på lading over tid hvis det blir stående ubrukt og ikke tilkoblet?

[KjeRogJør]

Idéen din forutsetter at man har superkondensatorer i bilen til å ta i mot så høy effekt. Disse har typisk 10% av energitettheten til Li-ion batterier. Med andre ord får man 30 km rekkevidde med en sånn i stedet for 300 km fra et batteri med samme vekt. Da må man lade hvert kvarter langs motorveien, i stedet for annenhvert time eller noe sånt.

 

Et annet praktisk problem er at du trenger en ladekabel som er tykt som et lår. Det må være like tykt inni bilen og inni ladestasjonen.

 

Et tredje problem er prisen. Superkondensatorer koster ca 10 000 $ per kWh. Li-ion koster rundt 200 $ per kWh. En superkondensator-Tesla med 100 kWh ville kostet i størrelseorden 10 millioner kroner og veid ca 8 tonn. Eventuelt kunne man skalert den ned til 10 kWh og fått prisen ned i en million og vekta ned på mer normale ca 2 tonn, men da ville rekkevidden blitt stusselige 5 mil.

 

Man må selvfølgelig regulere ladestrøm i forhold til hva kjøretøyet's batteri eller hva det nå blir, kan ta i mot. Det gjør man normalt, så man kan kanskje bruke en kabel på tykkelse med en "ankel" i stedet, eller bensinslange.

Nå er det greit om de som forsker på superledere ved "normale" temperaturer kommer med noe, plutselig har vi disse her også. Man skal ikke utelukke noe. Utviklingen er vel summen av alt.

Jeg synes det er spennende.

[Dovreekspressen]

Nå brakte du "super" på banen.

Ja, jeg gjorde det. For å illustrere at mange har veldig god tro på ordet kondensator, særlig hvis det står super foran.

 

På 3150 Farrad! 3150×1000=3 150 000 mikrofarad, en benevnelse vi er mere kjent med.

Sikker på at du ikke snubla i milli og mikro her? Det går 3.150.000.000 mikrofarad i 3.150 farad, altså 1000 ggr. mer enn din påstand.

3,150 kF = 3.150 F = 3.150.000 mF = 3.150.000.000 uF

 

Spenningen var ca 2,8 V så han måtte ha 6 i serie for å ikke overskride maks spenninge på hver kondensator. Men da får vi: 3 150 000 uf÷6=525 000uf,

3.150 F / 6 = 525 F = 525.000 mF = 525.000.000 uF

 

Kondensatorer kan ha uoppdaget potensiale.

 

Det potensialet du etterlyser kalles batteri. Jeg står ved min påstand om opp/utladetider for hhv. kondensator, superkondensator og batteri. Du illustrerte det fint ved å vise til superkondensatorens egenskaper ved å kjøre en startmotor i et sekund, eller deromkring. Det er nemlig i slike tidsområder de briljerer. 

En superkondensator på 3000 F / 2,7 V kan lagre 3 Wh (0,003 kWh) og koster ca. 75 USD. Om ikke lenge koster 1 kWh batteri ca. 100 USD.

Batteriet på en 100 kWh Tesla S ville med superkondensatorer kostet (100 kWh/0,003kWh)@75USD = 2,5 millioner dollar!

Og peak power ville vært (100kWh/0,003kWh)*7,9kW= 263.000 kW.

Utgangspunkt for tall: http://www.cooperindustries.com/content/dam/public/bussmann/Electronics/Resources/product-datasheets/bus-elx-ds-10339-xl.pdf

[Simen1]

Superkondensatorer er glimrende til å svelge unna topper eller levere topper. F.eks i forbindelse med startstrømmer. Men høy pris og lav energitetthet gjør at de ikke egner seg til normalbruk. I biler kan de kanskje ha noe for seg i forbindelse med regenerering ved nød-oppbremsing, altså som erstatning for bremseskiver. Jeg antar at grunnen til at det ikke er brukt sånn er pris og vekt. Å ta opp all energien fra en Tesla model S som nødbremser fra 100 til 0 krever i størrelseorden 0,25 kWh superkondensator. Det vil veie ca 17 kg og koste ca 2500$.

[KjeRogJør]

 

Nå brakte du "super" på banen.

Ja, jeg gjorde det. For å illustrere at mange har veldig god tro på ordet kondensator, særlig hvis det står super foran.

 

På 3150 Farrad! 3150×1000=3 150 000 mikrofarad, en benevnelse vi er mere kjent med.

Sikker på at du ikke snubla i milli og mikro her? Det går 3.150.000.000 mikrofarad i 3.150 farad, altså 1000 ggr. mer enn din påstand.

3,150 kF = 3.150 F = 3.150.000 mF = 3.150.000.000 uF

 

Spenningen var ca 2,8 V så han måtte ha 6 i serie for å ikke overskride maks spenninge på hver kondensator. Men da får vi: 3 150 000 uf÷6=525 000uf,

3.150 F / 6 = 525 F = 525.000 mF = 525.000.000 uF

 

Kondensatorer kan ha uoppdaget potensiale.

 

Det potensialet du etterlyser kalles batteri. Jeg står ved min påstand om opp/utladetider for hhv. kondensator, superkondensator og batteri. Du illustrerte det fint ved å vise til superkondensatorens egenskaper ved å kjøre en startmotor i et sekund, eller deromkring. Det er nemlig i slike tidsområder de briljerer. 

En superkondensator på 3000 F / 2,7 V kan lagre 3 Wh (0,003 kWh) og koster ca. 75 USD. Om ikke lenge koster 1 kWh batteri ca. 100 USD.

Batteriet på en 100 kWh Tesla S ville med superkondensatorer kostet (100 kWh/0,003kWh)@75USD = 2,5 millioner dollar!

Og peak power ville vært (100kWh/0,003kWh)*7,9kW= 263.000 kW.

Utgangspunkt for tall: http://www.cooperindustries.com/content/dam/public/bussmann/Electronics/Resources/product-datasheets/bus-elx-ds-10339-xl.pdf

Ok, jeg bommet på microen det skal være 10^-6,

seks nuller. Takk for den. Generelt, jeg prøvde meg på en spådom, jeg påsto ikke det var nåtid. Jeg kan være villig til å bytte ut kondensatorer mot batteri. Men bufferprinsippet vil jeg beholde,

for utjevning av nettbelastning, det er ingen ny oppfinnelse. Den blir slektningen til batteribanken for mobiler og nettbrett. Kanskje NAF burde ha en variant med på bergingsbilen i stedet for å ta med seg strømløse elbiler tibake?

Har noen prøvd disse starthjelperne som kan lades fra et dårlig startbatteri og som gir startmotoreren nok futt til å få start?

Til og med dieselmottorer skal kunne startes.

Gjelder det også de som må glødes?

[Dovreekspressen]

Men bufferprinsippet vil jeg beholde,

for utjevning av nettbelastning, det er ingen ny oppfinnelse.

 

 

Et buffer kan nok være på sin plass i mange sammenhenger. Svake linjer, prisdifferanser, ujevn kraft som sol og vind m.m. Tesla har jo det store batteriet i Australia som hjelper til med stabilisering av nettet. Jeg bruker buffer når jeg holder på med modellhobby. Har med et stort batteri som kan lade de små modellbatteriene flere ganger. Et RC-batteri kan tømmes på 3-4 minutter ved ekstreme ytelser. Det er først når tidsaspektet er vesentlig kortere at superkondensatorer ville være aktuelt. Aksellerasjon av bil er nevnt. Da er vi i sekunder-området. Bufferkondensatorene i en tradisjonell hifi-forsterker får påfyll 100 ggr. pr. sekund, og trenger bare lagre strøm i 10 ms. Evt. litt lenger ved kraftige transienter i musikken. (basstromme, paukeslag osv)

 

Hovedpoenget mitt er at typen buffer må harmonere med tidsaspektet det er tenkt brukt til. En 10 nF avkoblingskondensator funger bra som buffer til en IC, men dårlig som sesonglager for solkraft. Pumpekraft til Blåsjø er i andre enden av skalaen. For å trekke det litt langt.