Bygda Kvilldal forbereder seg på å ta imot verdens lengste sjøkabel

[HF-]

Presisering: i de timene prisen i Danmark og Norge blir helt lik går aldri kabelen for fullt, fordi full kapasitet på kabelen betyr flaskehals og ulik pris i hvert område.

Men ja, slike situasjoner finner sted, det er ikke så ofte som du skal ha det til, men det hender. Når prisene er helt like går forbindelsen på dellast. Da blir flaskehalsinntekten null og tapene til HVDC-overføringen dekkes likt av Statnett og Energinet (den danske TSO'en). Det kompenseres derimot massivt av flaskehalsinntektene i de timene det er prisforksjell.

For å allikevel takle denne problemstillingen med tap på HVDC ved null flaskehalsinntekt har Statnett sammen med Tennet (den nederlandske TSO'en) innført et system for NorNed-kabelen som gjør at overføringen ikke finner sted i de timene prisforskjellen er lavere enn det som er nødvendig for å dekke overføringstapene (https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2015/bedre-kapasitetsberegninger-pa-norned-kabelen/).

Tja, no er prisen som vanlig lik, og det går 1473mw sørover til Danmark. Korleis blir flaskehals inntektene beregna?

[dguzs]

 

Presisering: i de timene prisen i Danmark og Norge blir helt lik går aldri kabelen for fullt, fordi full kapasitet på kabelen betyr flaskehals og ulik pris i hvert område.

Men ja, slike situasjoner finner sted, det er ikke så ofte som du skal ha det til, men det hender. Når prisene er helt like går forbindelsen på dellast. Da blir flaskehalsinntekten null og tapene til HVDC-overføringen dekkes likt av Statnett og Energinet (den danske TSO'en). Det kompenseres derimot massivt av flaskehalsinntektene i de timene det er prisforksjell.

For å allikevel takle denne problemstillingen med tap på HVDC ved null flaskehalsinntekt har Statnett sammen med Tennet (den nederlandske TSO'en) innført et system for NorNed-kabelen som gjør at overføringen ikke finner sted i de timene prisforskjellen er lavere enn det som er nødvendig for å dekke overføringstapene (https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2015/bedre-kapasitetsberegninger-pa-norned-kabelen/).

Tja, no er prisen som vanlig lik, og det går 1473mw sørover til Danmark. Korleis blir flaskehals inntektene beregna?

Akkurat nå er den det, men det som teller at over tid går kabelen i pluss, altså at flaskehalsinntektene dekker de totale utbyggings- og driftskostnadene, som HVDC-tapene er en del av.

Flaskehalsinntekten for en time er differansen mellom prisene i €/MWh i hvert område i den timen ganget med antall MWh overført ila den timen.

[aanundo]

Tja, no er prisen som vanlig lik, og det går 1473mw sørover til Danmark. Korleis blir flaskehals inntektene beregna?

Ja, det hadde vært interessant om TU kunne gå litt i dybden på problematikken rundt utenlandskablene.

Etter at ACER fikk styringsretten over import/eksport er prisen lik i begge ender av utenlandskablene, så hvordan tjener Statnett penger på kablene i dagens marked?

Tidligere, da vi bestemte selv, eksporterte Statnett når det var mer enn 10 øre/kWh i prisforskjell mellom Norge og Danmark, og overskuddet på kablene skulle brukes for å redusere nettleien, men er det fortsatt slik?

Har inntrykk av at Sverige bruker norsk strøm som sendes på deres utenlandskabler, men hvem sitter med gevinsten når svenskene kjøper strøm til 50 øre/kWh i Norge og selger samme strømmen til Tyskland for 70 øre/kWh?

Selvsagt er et batteri på 80 TWh gull hvert for Danmark og Tyskland som backup, men er det vi strømkunder i Norge som får de negative konsekvensene, ved at strømregningen kanskje dobles i årene som kommer? 

Endret 18. desember 2018 av aanundo

[awil]

Skal vannmagasinene våre fungere som batteri må vi ha nok energi til oss selv fra andre kilder, og uten utbygging får vi høye strømpriser som resultat.

Denne siden av saken virker det som politikerne våre ikke bryr seg om, og det kan ende med at strømprisen i Norge blir lik den i Tyskland og England.

 

Det er fascinerende at det går ann å uttale seg med så stor sikkerhet om sånt uten å tilsynelatende ha lest noe av det som har vært skrevet fra statens siden om dette.

 

For eksempel kan du lese fra NVEs rapport om forventet utvikling fram mot 2030, at *jo*, det er tatt høyde for dette i de projeksjonene vi har. Hvis jeg husker riktig: Norlink er forventet å importere nesten like mye strøm som den eksporterer. North Sea link er i første omgang regnet å eksportere på full kapasitet om UK stenger ned kullkraftverk. Det kan endre seg senere etter som de bygger ut mer fornybar kraft. Forbruk til transport og industri er forventet å øke. Samtidig er det forventet å bygge ut like mye ny elkraft. Med den utbyggingen som har vært de siste par årene er vi på forskudd der. Forbrukerenes forbruk er forventet å gå ned (ikke medregnet elbiler), men ikke mer enn det allerede gjør. Mer effektive boliger og oppvarming av dem osv..

 

Det er forventet at prisene på markedet går litt opp. Men her er det viktig å huske: vi har vannvittig høy forbrukeravgift på strøm. Hvis Norge ønsker å holde prisen for forbrukere lav, er det ganske enkelt å redusere den. Det vil ikke gi et tap for staten, fordi økte strømpriser og økt eksport vil gi staten vesentlig større inntekter.

 

Så kontakt en stortingsrepresentant og be dem redusere forbrukeravgiften hvis strømprisen går opp. De leser ikke kommentarfelt. Hvis de ikke hører fra oss vil de vel anta at vi liker å betale mye for strømmen

[RJohannesen]

Ja, det hadde vært interessant om TU kunne gå litt i dybden på problematikken rundt utenlandskablene.

Etter at ACER fikk styringsretten over import/eksport er prisen lik i begge ender av utenlandskablene, så hvordan tjener Statnett penger på kablene i dagens marked?

Tidligere, da vi bestemte selv, eksporterte Statnett når det var mer enn 10 øre/kWh i prisforskjell mellom Norge og Danmark, og overskuddet på kablene skulle brukes for å redusere nettleien, men er det fortsatt slik?

Har inntrykk av at Sverige bruker norsk strøm som sendes på deres utenlandskabler, men hvem sitter med gevinsten når svenskene kjøper strøm til 50 øre/kWh i Norge og selger samme strømmen til Tyskland for 70 øre/kWh?

Selvsagt er et batteri på 80 TWh gull hvert for Danmark og Tyskland som backup, men er det vi strømkunder i Norge som får de negative konsekvensene, ved at strømregningen kanskje dobles i årene som kommer?

Håper du kan komme med noen referanse til påstanden om at Statnett tidligere bestemte at man bare eksporterte når det var minimum 10 øre forskjell og at ACER har endret dette for det var overraskende nyheter for meg. tu har tidligere hatt artikkel om at man har forbedret avtalene med Nederland slik at denne bare sender strøm når forskjellen er stor nok til å dekke driftskostnader. Danskene derimot nektet å endre på dette så den driftes ikke like effektivt. Trodde kanskje ACER kunne hjelpe på å tvinge gjennom fornuft der.

[dguzs]

 

Tja, no er prisen som vanlig lik, og det går 1473mw sørover til Danmark. Korleis blir flaskehals inntektene beregna?

Ja, det hadde vært interessant om TU kunne gå litt i dybden på problematikken rundt utenlandskablene.

Etter at ACER fikk styringsretten over import/eksport er prisen lik i begge ender av utenlandskablene, så hvordan tjener Statnett penger på kablene i dagens marked?

Tidligere, da vi bestemte selv, eksporterte Statnett når det var mer enn 10 øre/kWh i prisforskjell mellom Norge og Danmark, og overskuddet på kablene skulle brukes for å redusere nettleien, men er det fortsatt slik?

Har inntrykk av at Sverige bruker norsk strøm som sendes på deres utenlandskabler, men hvem sitter med gevinsten når svenskene kjøper strøm til 50 øre/kWh i Norge og selger samme strømmen til Tyskland for 70 øre/kWh?

Selvsagt er et batteri på 80 TWh gull hvert for Danmark og Tyskland som backup, men er det vi strømkunder i Norge som får de negative konsekvensene, ved at strømregningen kanskje dobles i årene som kommer? 

Vet ikke om hva nøyaktig du betrakter som problematisk med Danmarkskablene, men hvis du betviler om Statnett tjener penger på dem så gjorde jeg akkurat en liten beregning for 2018 basert på prisdata fra NordPoolSpot. Den viser at kabelen så langt i 2018 tjente inn ca. 65M € på flaskehalsinntekt, det kostet ca. 12M € å dekke overføringstap til kabelen og ca. 7,5M € å dekke overføringstap i de timene med like priser (ingen flaskehalsinntekt). Netto inntekt på ca. 45M € --> ca. 450M kroner. Dette går altså rett inn til investeringene eller å redusere nettleien. Akkurat det er NVE som bestemmer.

Jeg tok meget konservative antakelser for beregningen (50% av timene med null prisforskjell). Legger ikke ut alle detaljene her for å ikke forsøple forumet, men de kan du få om du ønsker.

 

Sverige og Danmark videreselger delvis strømmen fra Norge videre til Tyskland, og akkurat derfor bygger nå Statnett en kabel direkte til Tyskland for å beholde disse inntektene selv.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Ja, det hadde vært interessant om TU kunne gå litt i dybden på problematikken rundt utenlandskablene.

Etter at ACER fikk styringsretten over import/eksport er prisen lik i begge ender av utenlandskablene, så hvordan tjener Statnett penger på kablene i dagens marked?

Tidligere, da vi bestemte selv, eksporterte Statnett når det var mer enn 10 øre/kWh i prisforskjell mellom Norge og Danmark, og overskuddet på kablene skulle brukes for å redusere nettleien, men er det fortsatt slik?

Har inntrykk av at Sverige bruker norsk strøm som sendes på deres utenlandskabler, men hvem sitter med gevinsten når svenskene kjøper strøm til 50 øre/kWh i Norge og selger samme strømmen til Tyskland for 70 øre/kWh?

Selvsagt er et batteri på 80 TWh gull hvert for Danmark og Tyskland som backup, men er det vi strømkunder i Norge som får de negative konsekvensene, ved at strømregningen kanskje dobles i årene som kommer? 

"men er det vi strømkunder i Norge som får de negative konsekvensene, ved at strømregningen kanskje dobles i årene som kommer?"

 

JO:

"så hvordan tjener Statnett penger på kablene i dagens marked?"  

 

Norsk strømpris  "samkjøres" med strømprisen hustandene i Tyskland, der husstanden har 1/4 av norske husstanders strømbehov.

Norske strømkunder betaler denne pengefortjenesten. Vi kjøper vår egen kraft  i vinterlandet Norge, til 4 ganger produsjonspris. Det blir penger av slikt for røverne.

 

Det er sagt: Det er ikke noe vits å begå bankran, start heller en bank, da har du større muligheter til å røve. Og kall det samfunnsnytte.

Nå også : Eller start med strøm-trading  på bekostning av innbyggerene.  Og kall det miljøregnskap

Endret 18. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[aanundo]

Det er fascinerende at det går ann å uttale seg med så stor sikkerhet om sånt uten å tilsynelatende ha lest noe av det som har vært skrevet fra statens siden om dette.

 

For eksempel kan du lese fra NVEs rapport om forventet utvikling fram mot 2030, at *jo*, det er tatt høyde for dette i de projeksjonene vi har. Hvis jeg husker riktig: Norlink er forventet å importere nesten like mye strøm som den eksporterer. North Sea link er i første omgang regnet å eksportere på full kapasitet om UK stenger ned kullkraftverk. Det kan endre seg senere etter som de bygger ut mer fornybar kraft. Forbruk til transport og industri er forventet å øke. Samtidig er det forventet å bygge ut like mye ny elkraft. Med den utbyggingen som har vært de siste par årene er vi på forskudd der. Forbrukerenes forbruk er forventet å gå ned (ikke medregnet elbiler), men ikke mer enn det allerede gjør. Mer effektive boliger og oppvarming av dem osv..

 

Det er forventet at prisene på markedet går litt opp. Men her er det viktig å huske: vi har vannvittig høy forbrukeravgift på strøm. Hvis Norge ønsker å holde prisen for forbrukere lav, er det ganske enkelt å redusere den. Det vil ikke gi et tap for staten, fordi økte strømpriser og økt eksport vil gi staten vesentlig større inntekter.

 

Så kontakt en stortingsrepresentant og be dem redusere forbrukeravgiften hvis strømprisen går opp. De leser ikke kommentarfelt. Hvis de ikke hører fra oss vil de vel anta at vi liker å betale mye for strømmen

Ja, kanskje regjeringen må pakke og gå i opposisjon ved neste valg.

Det er kompliserte sammenhenger som styrer prisene på Nord Pool, og jeg tror vi kommer nærmest sannheten ved å bruke vår egen sunne fornuft.

Norsk vannkraft er ikke tilpasset rollen som batteri for vind og sol i Tyskland og Danmark.

Det blir spennende å se hva som skjer dersom vi får en vinter hvor magasinfyllingen er lav og vinteren er kald.

Det er 8 år siden sist vi var nødt til å importere fordi vi ikke hadde nok vann i magasinene, og prisen den gang ble rundt 60 øre/kWh på Nord Pool.

Nå er prisene 56 øre/kWh og mye tyder på at dette må vi i Norge betrakte som en normal pris i årene som kommer.

Vanskelig å bevise, men etter min mening er dette et resultat av ACER og at tyske strømpriser forplanter seg opp til oss i Norge.

Kanskje det aller tristeste er at regjeringen ikke viser interesse for å gjøre det som skal til for å få billigere strøm i Norge.

Skal vi få strømprisen ned på nivået før ACER må vi bygge ut mye mer, og vi har muligheten for å gjøre nettopp det.

El-sertifikat ordningen er et fantastisk verktøy for å skaffe landet mer fornybar energi.

Ordningen gjør at vi strømkunder betaler 5 øre/kWh for å sponse utbygging i Norsk Økonomisk Sone.

Mer energi inn i markedet senker prisen fra dagens 56 øre til 30 øre og jeg sparer 26-5=21 øre/kWh.

På havet er det energi i overflod og når barnebarna våre er voksne har vi 200 TWh til rådighet, og dersom Statkraft er utbygger øker vi arven til de de som kommer etter oss.

En forkastelig måte å tenke på for H og Frp.

[Sturle S]

Norge skal med andre ord bli Nord Europas batteri.

Det var ikke dette de så for seg besteforeldrene våre da de satset på å bygge ut vannkraften i Norge.

For eit håplaust argument. Dei såg sikkert ikkje føre seg mobiltelefonar eller olje i Nordsjøen heller. Best å slutte med det, då. Vekk med det Og desse hestelause kjerrene. Kjettersk!

 

Skal vannmagasinene våre fungere som batteri må vi ha nok energi til oss selv fra andre kilder, og uten utbygging får vi høye strømpriser som resultat.

Då skal eg lære deg noko heilt nytt om denne fantastiske teknologien som vi kallar elektrisitet: Leidningane kan flytte straum begge vegar! Tenk det! Altso ikkje berre frå Noreg til Tyskland og Storbritannia, men òg den andre vegen!

 

Tyskland har ofte stort overskot av vindkraft, som dei kvittar seg med til svært låge prisar. Av og til til negative prisar! Storbritannia er òg til tider sjølvforsynt med vindkraft. Ikkje berre det – dei byggjer eit nytt gigantisk kjernekraftverk som vil medverke til at periodane med overskot aukar. Den krafta subsidierer britiske forbrukarar med ein minstepris på 2 kroner/kWh. Noreg kan importere den same krafta, men vi importerer berre når prisen er under norsk pris. Britiske straumkundar betaler mellomlegget. :-)

 

Denne siden av saken virker det som politikerne våre ikke bryr seg om, og det kan ende med at strømprisen i Norge blir lik den i Tyskland og England.

Det hadde vore fint om straumprisen om vinteren kunne komme ned på tysk nivå. Prisen i England er mykje høgare, so kvifor skriv du "og" der?

 

For meg ser det ut til at dette er en villet politikk, så lenge ikke vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone blir tatt i bruk for å øke energitilgangen, og ACER skal råde grunnen.

ACER har vi diskutert før, og komme fram til at du heller vil ha reglane til ACER enn norsk politikk på området. Sovidt eg kan forstå er slike kablar naudsynt for at vind- og bølgjekraft i norsk sone skal ha nokon realistisk sjanse for å verte lønsamt. Elles vil ein storm mette marknaden med kraft, som var problemet under snøsmeltinga før vi fekk gode samband til Sverige og Danmark. Det er framleis eit problem, men ikkje like stort som det var.

 

For tiden er det slik at når EU sier hopp så hopper vi, men har ikke dagens regjering egne meninger på energiområdet?

Eg minnar om at heller ikkje Storbritannia er medlem av EU etter mars 2019.

 

Til denne tid har vi hatt billig strøm i Norge, og selvsagt blir det protester dersom strømprisen dobles.

Ja, difor hadde det vore fint om vi kom oss ned på tysk nivå om vinteren. Dessverre kjem nok prisen framleis til å liggje høgare i gjennomsnitt i dei delane av landet som ikkje har godt samband sørover.

 

Tenker ikke politikerne på at en gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 20 000 kWh/år, mens for Tyskland er det 5000 kWh.

Vi har egentlig ikke så mye å eksportere, slik det er i dag, da gjennomsnittlig årsforbruk er 125 TWh og gjennomsnittlig produksjon 135 TWh.

Nettopp! Og vi må ofte importere. Det geniale med desse kablane er at dei kan gjere begge deler. Vi kan eksportere om sommaren når snøen smeltar, forbruket i Noreg er lågt og dei kombinerte fjernvarmekraftverka i Europa går på tomgang, og importere om vinteren når vi har for lite. Straumen vert litt dyrare om sommaren, når nrske hushaldningar brukar veldig lite straum, og litt billigare om vinteren når vi brukar mykje. I tillegg kan vi då oppretthalde den høge årsproduksjonen, fordi vi kan produsere for fullt under snøsmeltinga når vi ikkje kan bruke all krafta sjølv.

[Sturle S]

Etter at ACER fikk styringsretten over import/eksport er prisen lik i begge ender av utenlandskablene

Det kjem knapt eit innlegg frå deg, aanundo, utan at du diktar opp ville eventyr om ACER. Kvar tek du det frå?

[trikola]

Det kjem knapt eit innlegg frå deg, aanundo, utan at du diktar opp ville eventyr om ACER. Kvar tek du det frå?

 

Vi har vel alle våre yndlingsfiender.