Sannheten om Barnevernet.

[Handlepose]

Når man er inne på det med barnevernet så er ikke de så gode som alle skal ha det til. 

 

En nær bekjent av mistet nettopp foreldreretten ( hatt omsorg for de siden tidens morgen) til begge ungene pga barnevernet mente vedkommende ikke er skikket til å ha barna grunnet en nervesykdom og dermed ikke kan ta vare på seg selv eller ungene. 

 

Derimot så er den påstanden feil fra barnevernet sin side, selv med sykdommen så står vedkommende på og prøver å gjøre det beste for ungene. 

vedkommende har hatt denne sykdommen i en del år nå og de griper først inn 7 år etterpå?

Ingen av barna vil flytte til sin andre halvdel grunnet at de liker seg bedre hos vedkommende. 

 

Hvor er forståelsen og bevisene for at vedkommende ikke er skikket?

Hele begrunnelsen bærer på sykdommen, grunnløst. 

 

Personlig har jeg også vært innad i barnvernet og deres tjenester og er mildt sagt ikke happy. 

[AnonymDiskusjon]

Frøken Anonym.

Kan ikke du under noen omstendigheter se at barnevernet gjør noe galt?

Om du ikke klarer det har du falt i ei skummel felle for selv med dine gode erfaringer er det fremdeles mennesker som jobber der, med menneskelige tilbøyelige tendenser som kan foreta seg urasjonelle handlinger basert på personlige preferanser.

Jeg har sett begge deler der barnevernet gjør jobben sin og snakker med barna de håndterer og sett barnevernet gi foreldreretten av en ungdom av alkoholiserte foreldre til en litt mindre alkoholisert fosterforeldre.

Som i alle alle andre sammenhenger finnes det folk som ikke bryr seg så hart om det oppdraget de er satt til å utføre og gjør det som de føler det best selv.

Barnevernet er ikke noe annerledes på denne måten så ikke bli overasker når det dukker opp historier der barnevernet ikke gjorde en god jobb, for de tilfellene finnes, de må finnes for ingen systemer eller organisasjoner er perfekte, spørsmålet er hvor bra eller ille er det egentlig.

Jeg har ikke noe sted fornektet at det gjøres feil. Jeg sier bare at det gjøres færre feil enn det gjøres det som er rett.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[AnonymDiskusjon]

Du har ikke besvart spørsmål jeg har stilt og dermed galant forsøkt å avspore fra det dette handler om. Du påstår jo at Barnevernet gjør mest riktig at jeg har tatt feil. Og dette basert på din ene erfaring med din sak. Jeg har ikke bare min egen sak å bygge på. Og iløpet av flere år nå har jeg hatt det privilegium å se en lykkelig slutt på tragiske saker. Det er ikke alle barna jeg har hjulpet som har kommet hjem til foreldrene sine, men til f.eks andre i biologisk slekt. I noen saker har foreldrene dødd i uforutsigbare ulykker. Men barna har i det minste fått komme tilbake til trygge rammer. Og da bør du tenke over hvor god samvittighet en kan ha når man får hjulpet barn ut av hjem hvor de ikke skulle vært i utgangspunktet og kanskje opplever vold/overgrep eller å bli sultet. Jeg vet mye om hva barn kan oppleve. Selv om du har din ene erfaring som du bygger på burde du hatt respekt for at det er over åtte milliarder mennesker på jorden med hver sine personligheter, opplevelser og utgangspunkt i livet. Nå er selvfølgelig ikke alle de under barnevernet, men for å sette det på spissen. Alle saker har sin historie. Alle mennesker har sin historie.

 

Så bra at du kjenner til sakkyndiges arbeid. I Fylkesnemda er det gjerne slik at sakkyndige psykologer kan sitte som meddommer. Og de kan også ha oppdrag som sakkyndig i andre barnevernsaker på samme tidspunkt. I Fylkesnemda vinner Barnevernet omlag 90-95 prosent av sakene hvert eneste år. Det at jeg hjelper andre barn og deres familier med barnevernsaker gjør jeg fordi at jeg vet hvordan Barnevernet ofte opptrer mot dem. Hvis du mener at jeg gjør det blindt bør du spørre deg selv hvor godt du kjenner meg. Hva vet du om hvilke forbindelser jeg har til disse menneskene? Hvor godt kjenner du til de aktuelle sakene? Hva vet du om hvordan jeg opptrer i møtene med Barnevernet? Og hvordan tror du at Barnevernet opptrer overfor barna og familien deres? Hva slags arbeid har Barnevernet utført i sakene? Har de fulgt opp norske lover? Hva har barna opplevd i denne tiden? Vitner det om dårlig dømmekraft når man får barna vekk fra hjem med omsorgssvikt?

 

Det jeg har merket er at Barnevernet har hardnet til iløpet av årene og blitt mindre samarbeidsvillig.

Jeg kjenner ikke kun til en sak. Jeg har først og fremst gitt eksempler på fler saker, så kan jeg nevne at jeg har vært i terapigrupper med tidligere barnevernsbarn (og derfor anbefalte jeg dette for deg). Sist har jeg jobbet med utallige av disse sakene og de sakkyndige som oppnevnes.

 

Men uansett hvilken kompetanse jeg har innenfor hvilket felt som helst, så vil du mene at jeg tar feil og ikke kan nok. En debatt er ikke bare å svare. Det er å se flere sider av en sak. Jeg har ikke sagt noen gang at barnevernet ikke begår feil. Men det kan virke som at du mener at de egentlig begår minst en grov feil i 90% av sakene. Det bør du forstå at ikke stemmer. Det er mange foreldre, barn og ungdommer som får akkurat den hjelpen de trenger av barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[slagelsedt]

Du krangler med en stråmann - jeg har kun kommentert på barns troverdighet, ikke om de blir snakket med, om referater, barnevernets prestisje eller noe som helst annet. Så når du svarer meg på mitt innlegg får du forholde deg til det jeg har påstått, ikke det du diskuterer med alle andre - da får du sitere dem istedet for meg.

 

Noterer meg at du fortsatt ikke vil svare på mitt enkle spørsmål, og tolker det som at du ikke er villig til å debattere emnet, men bare vil ha en plass å preke.

 

Det er ikke stråmann å ta opp dette med barnas rett til å bli hørt når det er snakk om troverdighet. Jeg har i mange sammenhenger opplevd at Barnevernet bruker dine to argument. Barnas troverdighet og eventuelle lojalitet til foreldrene. Kanskje gå litt i deg selv her og tenke over prosenten som ikke blir snakket med og de argumentene som brukes for å ikke samarbeide med barna og familien? 

 

[toth]

Det er ikke stråmann å ta opp dette med barnas rett til å bli hørt når det er snakk om troverdighet. Jeg har i mange sammenhenger opplevd at Barnevernet bruker dine to argument. Barnas troverdighet og eventuelle lojalitet til foreldrene. Kanskje gå litt i deg selv her og tenke over prosenten som ikke blir snakket med og de argumentene som brukes for å ikke samarbeide med barna og familien?

 

Du snakker fortsatt til en stråmann - jeg har ikke uttalt meg om disse tingene. Igjen, om du skal sitere meg så hold deg til tema du siterer. Nå gidder jeg rett og slett ikke lese flere innlegg med mindre du klarer å svare på mitt enkle spørsmål, kan likegodt spørre en potet da. Endret 24. mai 2019 av toth

[slagelsedt]

Jeg kjenner ikke kun til en sak. Jeg har først og fremst gitt eksempler på fler saker, så kan jeg nevne at jeg har vært i terapigrupper med tidligere barnevernsbarn (og derfor anbefalte jeg dette for deg). Sist har jeg jobbet med utallige av disse sakene og de sakkyndige som oppnevnes.

 

Men uansett hvilken kompetanse jeg har innenfor hvilket felt som helst, så vil du mene at jeg tar feil og ikke kan nok. En debatt er ikke bare å svare. Det er å se flere sider av en sak. Jeg har ikke sagt noen gang at barnevernet ikke begår feil. Men det kan virke som at du mener at de egentlig begår minst en grov feil i 90% av sakene. Det bør du forstå at ikke stemmer. Det er mange foreldre, barn og ungdommer som får akkurat den hjelpen de trenger av barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Du har ikke gitt eksempler på flere saker. Du har gitt eksempel på din ene sak. Jeg har selv oppgitt eksempler på flere saker utover min sak. Du må huske på at barn skal aldri ignoreres. Det jeg ser av dine innlegg er at du ikke står på barnas side når du forsvarer denne etaten og itillegg påstår at barna automatisk er lojale mot sine foreldre. Det er ikke bare biologiske foreldre som kan være voldelige og utsette barn for overgrep. Det er ikke mange ukene siden jeg opplevde å hjelpe en tenåring ut av et fosterhjem hvor h*n ble sultet, utsatt for voldtekt og vold. Barnevernet visste om det, men dekket over det. Årsaken var blant annet fordi at biologisk slekt var religiøse og de hadde fordommer mot religionen. Jeg kan også nevne at fosterfamilien også var religiøse. Det var også noe Barnevernet forsøkte å skjule.

 

Jeg forstår at du har problemer med å ta innover deg at Barnevernet ikke er den hjertevarmende etaten  du nærmest omtaler den som. Og nei, jeg baserer ikke Barnevernet kun på denne saken jeg omtaler her. Jeg har iløpet av de siste årene fulgt med på saker over hele Norge. For problemet er ikke i bare en kommune. Å foreslå terapigrupper er en ting, men å foreslå det på grunn av at du opplever en debattant som tør å si mot deg er noe annet . Du må vurdere hvilke motiver du bruker for å foreslå noe. Jeg har i alle sakene jeg har jobbet med kun opplevd motstand fra Barnevernet. Visste du at Barnevernet skal jobbe for tilbakeføring av barn hvor det er mulig? I alle saker jeg har vært på har alle forutsetninger vært tilstede for dette. Ingen av de sakene var det forsvarlige grunner til å ta barna ut av familiene. I de fleste sakene hvor foreldrene har vært i live har problemene startet som følge av en grunnløs( "grunnløs" for å være høflig) bekymringsmelding. Har du vurdert å tenke over spørsmålene du har blitt stilt? 

Endret 24. mai 2019 av slagelsedt

[slagelsedt]

Du snakker fortsatt til en stråmann - jeg har ikke uttalt meg om disse tingene. Igjen, om du skal sitere meg så hold deg til tema du siterer. Nå gidder jeg rett og slett ikke lese flere innlegg med mindre du klarer å svare på mitt enkle spørsmål, kan likegodt spørre en potet da.

 

Det er ikke mitt problem at du ikke ønsker å se sakene fra alle vinkler og sider. 

[perpyro]

Jeg har ikke noe sted fornektet at det gjøres feil. Jeg sier bare at det gjøres færre feil enn det gjøres det som er rett.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Det er bra så får vi håpe for barnas del at du har rett i at de gjør mere riktig en feil.

[AnonymDiskusjon]

Du har ikke gitt eksempler på flere saker. Du har gitt eksempel på din ene sak. Jeg har selv oppgitt eksempler på flere saker utover min sak. Du må huske på at barn skal aldri ignoreres. Det jeg ser av dine innlegg er at du ikke står på barnas side når du forsvarer denne etaten og itillegg påstår at barna automatisk er lojale mot sine foreldre. Det er ikke bare biologiske foreldre som kan være voldelige og utsette barn for overgrep. Det er ikke mange ukene siden jeg opplevde å hjelpe en tenåring ut av et fosterhjem hvor h*n ble sultet, utsatt for voldtekt og vold. Barnevernet visste om det, men dekket over det. Årsaken var blant annet fordi at biologisk slekt var religiøse og de hadde fordommer mot religionen. Jeg kan også nevne at fosterfamilien også var religiøse. Det var også noe Barnevernet forsøkte å skjule.

 

Jeg forstår at du har problemer med å ta innover deg at Barnevernet ikke er den hjertevarmende etaten du nærmest omtaler den som. Og nei, jeg baserer ikke Barnevernet kun på denne saken jeg omtaler her. Jeg har iløpet av de siste årene fulgt med på saker over hele Norge. For problemet er ikke i bare en kommune. Å foreslå terapigrupper er en ting, men å foreslå det på grunn av at du opplever en debattant som tør å si mot deg er noe annet . Du må vurdere hvilke motiver du bruker for å foreslå noe. Jeg har i alle sakene jeg har jobbet med kun opplevd motstand fra Barnevernet. Visste du at Barnevernet skal jobbe for tilbakeføring av barn hvor det er mulig? I alle saker jeg har vært på har alle forutsetninger vært tilstede for dette. Ingen av de sakene var det forsvarlige grunner til å ta barna ut av familiene. I de fleste sakene hvor foreldrene har vært i live har problemene startet som følge av en grunnløs( "grunnløs" for å være høflig) bekymringsmelding. Har du vurdert å tenke over spørsmålene du har blitt stilt?

Jeg har skrevet om flere saker i denne tråden. Gitt konkrete eksempler på barn og unges lojalitet. Jeg har også sagt at det finnes feil og jeg der sakene fra flere sider. Jeg har i jobbsammenheng jobbet med mange mange av akkurat denne type saker og det betyr absolutt ikke at jeg kun har en sak å gå ut fra.

 

Når vi begge har jobbet med mange av disse sakene og likevel har forskjellig syn på barnevernet, så må det fortelle deg noe. Men det eneste du gjør er å benytte hersketeknikker som «jeg forstår det er vanskelig å innse......» som egentlig sier mye om deg som person. Du ønsker ikke å se at barnevernet faktisk har reddet mange barn fra sitt verste mareritt. Det å drive skremselspropaganda som barn og unge kan lese om på nett, så sprer du dine elendige og ensporede holdninger rundt om. Og det verste med det er vel at du håper ungdommer leser det så de ikke kontakter barnevernet om de har det vanskelig hjemme. Det må være det dummeste jeg har hørt. Hva anbefaler du? Hvis en ungdom synes det er vanskelig hjemme? Mor slo ham og far blir ufin når han drikker og det gjør han hver helg. Hva vil du anbefale å gjøre?

 

Alle arbeidsplasser har forbedringspitensiale. Dette gjelet også fosterhjem og barnevern. Det gjelder kontoret på Lillehammer og barnehagen i Nord-Norge. Men, som sagt, dine holdninger er skumle.

 

Og den ungdommen du har reddet fra utsulting og voldtekt. Hvilken hjelp har du skaffet?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[AnonymDiskusjon]

Det er bra så får vi håpe for barnas del at du har rett i at de gjør mere riktig en feil.

Selvsagt gjør de det. Det er jo bare å gjøre et enkelt regnestykke: hvor mange saker kommer inn årlig, hvor mange klager kommer inn årlig. De saken som ikke er påklaget er i flertall og da må man anta at de har fått den hjelpen de trenger eller at saken er avsluttet uten tiltak.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[slagelsedt]

Jeg har skrevet om flere saker i denne tråden. Gitt konkrete eksempler på barn og unges lojalitet. Jeg har også sagt at det finnes feil og jeg der sakene fra flere sider. Jeg har i jobbsammenheng jobbet med mange mange av akkurat denne type saker og det betyr absolutt ikke at jeg kun har en sak å gå ut fra.

 

Når vi begge har jobbet med mange av disse sakene og likevel har forskjellig syn på barnevernet, så må det fortelle deg noe. Men det eneste du gjør er å benytte hersketeknikker som «jeg forstår det er vanskelig å innse......» som egentlig sier mye om deg som person. Du ønsker ikke å se at barnevernet faktisk har reddet mange barn fra sitt verste mareritt. Det å drive skremselspropaganda som barn og unge kan lese om på nett, så sprer du dine elendige og ensporede holdninger rundt om. Og det verste med det er vel at du håper ungdommer leser det så de ikke kontakter barnevernet om de har det vanskelig hjemme. Det må være det dummeste jeg har hørt. Hva anbefaler du? Hvis en ungdom synes det er vanskelig hjemme? Mor slo ham og far blir ufin når han drikker og det gjør han hver helg. Hva vil du anbefale å gjøre?

 

Alle arbeidsplasser har forbedringspitensiale. Dette gjelet også fosterhjem og barnevern. Det gjelder kontoret på Lillehammer og barnehagen i Nord-Norge. Men, som sagt, dine holdninger er skumle.

 

Og den ungdommen du har reddet fra utsulting og voldtekt. Hvilken hjelp har du skaffet?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Du har gjennom denne tråden snakket om din ene, egen sak. Og ut fra dette gitt uforbeholden støtte til etaten Barnevernet som en god etat. Dette kan enhver som leser tråden se. Når du som tidligere barnevernsbarn støtter Barnevernet og ikke evner å se at det er mange der ute som opplever et mareritt med den etaten så bør du være litt forsiktig med å kalle meg ensporet. 

 

Og du som tidligere barnevernsbarn burde innse at personangrep ikke fungerer. Det å kalle andres historier, opplevelser og erfaringer for skremselspropaganda og elendig holdning burde du holde deg for god til . Selv om du var heldig er ikke alle andre det. Ettersom du indikerer at du har vært i terapigrupper skulle man jo tro at du er klar over at det er mange historier og opplevelser ute og går. Hva sier det deg når du da går til angrep på en som hjelper barn og tenåringer som opplever sitt verste mareritt gjennom Barnevernets saksbehandling? Er barn bare en papirbunke på et barnevernkontor? Hva med å bruke litt sunn fornuft og gå i deg selv? 

 

Den ungdommen jeg reddet ut av dette fosterhjemmet skaffet jeg advokat og jeg var med på alle møtene selv. Barnevernet var ikke spesielt glade for at jeg var tilstede. Vi avdekket flere lovbrudd. Desverre er ikke dette fosterhjemmet unikt. Vi vet at det er flere fosterhjem som aldri skulle vært fosterhjem. Og det holder ikke at du sier at alle har forbedringspotensiale når vi vet at Barnevernet og sakkyndige psykologer har profitt på arbeidet. Tenk over om barn kun er papirbunke på barnevernkontoret som jeg spurte deg i dette innlegget. Ettersom du også er et tidligere barnevernsbarn. 

[slagelsedt]

Selvsagt gjør de det. Det er jo bare å gjøre et enkelt regnestykke: hvor mange saker kommer inn årlig, hvor mange klager kommer inn årlig. De saken som ikke er påklaget er i flertall og da må man anta at de har fått den hjelpen de trenger eller at saken er avsluttet uten tiltak.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Så enkelt er det ikke. Hva vet man om hvordan de har bedrevet saksbehandlingen og rapporteringer? Og hvilken tilstand er klientene i etter Barnevernet? Evner de å gå ut med sin historie? 

[AnonymDiskusjon]

Du har gjennom denne tråden snakket om din ene, egen sak. Og ut fra dette gitt uforbeholden støtte til etaten Barnevernet som en god etat. Dette kan enhver som leser tråden se. Når du som tidligere barnevernsbarn støtter Barnevernet og ikke evner å se at det er mange der ute som opplever et mareritt med den etaten så bør du være litt forsiktig med å kalle meg ensporet.

 

Og du som tidligere barnevernsbarn burde innse at personangrep ikke fungerer. Det å kalle andres historier, opplevelser og erfaringer for skremselspropaganda og elendig holdning burde du holde deg for god til . Selv om du var heldig er ikke alle andre det. Ettersom du indikerer at du har vært i terapigrupper skulle man jo tro at du er klar over at det er mange historier og opplevelser ute og går. Hva sier det deg når du da går til angrep på en som hjelper barn og tenåringer som opplever sitt verste mareritt gjennom Barnevernets saksbehandling? Er barn bare en papirbunke på et barnevernkontor? Hva med å bruke litt sunn fornuft og gå i deg selv?

 

Den ungdommen jeg reddet ut av dette fosterhjemmet skaffet jeg advokat og jeg var med på alle møtene selv. Barnevernet var ikke spesielt glade for at jeg var tilstede. Vi avdekket flere lovbrudd. Desverre er ikke dette fosterhjemmet unikt. Vi vet at det er flere fosterhjem som aldri skulle vært fosterhjem. Og det holder ikke at du sier at alle har forbedringspotensiale når vi vet at Barnevernet og sakkyndige psykologer har profitt på arbeidet. Tenk over om barn kun er papirbunke på barnevernkontoret som jeg spurte deg i dette innlegget. Ettersom du også er et tidligere barnevernsbarn.

Les hva jeg har skrevet igjen. Da vil du kunne lese om både en venninne fra barndommen min og en sak som har gått i tingretten jeg har brukt som eksempler. Jeg kan bruke fler, men av hensyn til de menneskene skal jeg ikke snakke om deres sak på nett. Det er ikke greit å utlevere barn og ungdom på nett. Noen kan kjenne igjen historien. I tillegg har jeg taushetsplikt i jobben jeg hadde der jeg jobbet med mange av disse sakene. Jeg kan ikke bryte den av hensyn til barna.

 

Heldigvis har jeg evnen til å se at det blir begått feil og at de redder mange. Den evnen er ekstremt viktig. Vi må fange opp feil og de må rettes opp. Samtidig må det gode arbeidet fortsette slik det er. I terapigrupper får man innblikk i andres saker og 99% av de jeg har vært i gruppe med har en oppfatning av at de ble reddet av barnevernet, men at de skulle ønske det var noen endringer likevel. Hovedsaklig i form av oppfølging underveis og etterpå. Ettervern er henldigvis blitt noe bedre, men det mye som gjenstår.

 

Jeg mener oppriktig det er skummelt å spre skremselspropaganda. Det kan føre til at de barn og unge som sliter og har det vanskelig hjemme ikke tør å ta kontakt med barnevernet for å få hjelp.

 

Ungdom som er mishandlet og voldtatt må ivaretas med terapi. Det regner jeg med du har hjulpet denne ungdommen med?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[AnonymDiskusjon]

Så enkelt er det ikke. Hva vet man om hvordan de har bedrevet saksbehandlingen og rapporteringer? Og hvilken tilstand er klientene i etter Barnevernet? Evner de å gå ut med sin historie?

Du må slutte å ønske at barnevernet kun består av mennesker som liker å mishandle barn og at det ikke finnes en eneste sag der de handler rett.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[slagelsedt]

Du må slutte å ønske at barnevernet kun består av mennesker som liker å mishandle barn og at det ikke finnes en eneste sag der de handler rett.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Relevante spørsmål krever relevante svar. Jeg forstår at du ikke liker at det kommer en person som stiller noen spørsmål rundt hvordan Barnevernet jobber i sakene. Barn er ikke bare en saksmappe på et barnevernkontor. Dette er mennesker som en dag blir myndige og skal ha et godt livsgrunnlag for å kunne leve et verdig liv som voksne mennesker. Da skal de ha en god og balansert oppvekst. Og da er det relevant hvordan Barnevernet behandler disse barna i deres oppvekst. Minner om at måten du svarer på er veldig likt ansatte i Barnevernet. Dette utviser en fiendtlig holdning å behandle barnevernsbarn på en verdig måte med respekt. 

[slagelsedt]

Les hva jeg har skrevet igjen. Da vil du kunne lese om både en venninne fra barndommen min og en sak som har gått i tingretten jeg har brukt som eksempler. Jeg kan bruke fler, men av hensyn til de menneskene skal jeg ikke snakke om deres sak på nett. Det er ikke greit å utlevere barn og ungdom på nett. Noen kan kjenne igjen historien. I tillegg har jeg taushetsplikt i jobben jeg hadde der jeg jobbet med mange av disse sakene. Jeg kan ikke bryte den av hensyn til barna.

 

Heldigvis har jeg evnen til å se at det blir begått feil og at de redder mange. Den evnen er ekstremt viktig. Vi må fange opp feil og de må rettes opp. Samtidig må det gode arbeidet fortsette slik det er. I terapigrupper får man innblikk i andres saker og 99% av de jeg har vært i gruppe med har en oppfatning av at de ble reddet av barnevernet, men at de skulle ønske det var noen endringer likevel. Hovedsaklig i form av oppfølging underveis og etterpå. Ettervern er henldigvis blitt noe bedre, men det mye som gjenstår.

 

Jeg mener oppriktig det er skummelt å spre skremselspropaganda. Det kan føre til at de barn og unge som sliter og har det vanskelig hjemme ikke tør å ta kontakt med barnevernet for å få hjelp.

 

Ungdom som er mishandlet og voldtatt må ivaretas med terapi. Det regner jeg med du har hjulpet denne ungdommen med?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Det jeg ser her at du bruker taushetsplikt som et argument for å skjule historier. Å ivareta personvern er en ting. Men i slike saker vil også denne beskytte Barnevernet når de har begått kriminelle handlinger. Her blir barnevernofre skjøvet under teppet. Man skal ha respekt for dem som ikke vil ut med sine historier, men man skal også ha respekt for dem som ønsker å utdype hva de har opplevd. Den type kritikk skal Barnevernet tåle og ikke spille offer når det kastes lys på hvordan de behandler barn og deres familier. 

 

Det å gå i terapigrupper er selvfølgelig noe for noen. Men i sånne grupper risikerer man å møte på dem som vil bagatellisere det man har opplevd. "Fagfolk" vil gjerne påpeke at det bare er blitt begått en bagatellmessig feil selv om det i realiteten er snakk om dokumentforfalskninger, bevisst handling, spesifikk oppførsel og prestisje for Barnevernets del. Da ivaretar man ikke barnets beste om barnet/ungdommen forteller om hvordan ansatte behandler dem eller unnlater å snakke med dem. Jeg forstår at du ønsker å skyve dette under teppet og påpeke at Barnevernet er en god etat. Men har du da barnets beste som første prioritet om du ønsker å beskytte en etat for at denne type oppførsel skal fortsette? Minner om at det er kommet spesifikt i norsk lov at det nå skal være kjærlighet i Barnevernet. 

 

Det du kaller skremselspropaganda er opplevelsene familiene har. Saklig kritikk skal kunne fremsettes uten at barneverntilhengere skal beskylde en for slikt. Og den tenåringen jeg har hjulpet har det bedre nå. Håper du hadde en oppriktig interesse ved å nevne det med terapi. 

[AnonymDiskusjon]

Det jeg ser her at du bruker taushetsplikt som et argument for å skjule historier. Å ivareta personvern er en ting. Men i slike saker vil også denne beskytte Barnevernet når de har begått kriminelle handlinger. Her blir barnevernofre skjøvet under teppet. Man skal ha respekt for dem som ikke vil ut med sine historier, men man skal også ha respekt for dem som ønsker å utdype hva de har opplevd. Den type kritikk skal Barnevernet tåle og ikke spille offer når det kastes lys på hvordan de behandler barn og deres familier.

 

Det å gå i terapigrupper er selvfølgelig noe for noen. Men i sånne grupper risikerer man å møte på dem som vil bagatellisere det man har opplevd. "Fagfolk" vil gjerne påpeke at det bare er blitt begått en bagatellmessig feil selv om det i realiteten er snakk om dokumentforfalskninger, bevisst handling, spesifikk oppførsel og prestisje for Barnevernets del. Da ivaretar man ikke barnets beste om barnet/ungdommen forteller om hvordan ansatte behandler dem eller unnlater å snakke med dem. Jeg forstår at du ønsker å skyve dette under teppet og påpeke at Barnevernet er en god etat. Men har du da barnets beste som første prioritet om du ønsker å beskytte en etat for at denne type oppførsel skal fortsette? Minner om at det er kommet spesifikt i norsk lov at det nå skal være kjærlighet i Barnevernet.

 

Det du kaller skremselspropaganda er opplevelsene familiene har. Saklig kritikk skal kunne fremsettes uten at barneverntilhengere skal beskylde en for slikt. Og den tenåringen jeg har hjulpet har det bedre nå. Håper du hadde en oppriktig interesse ved å nevne det med terapi.

Taushetsplikt er taushetsplikt. Skal jeg bryte den må jeg utlevere både gode, halvgode, dårlige og elendige foreldre. Dessuten vil de færreste barn ha mulighet til å uttale seg på om de ønsker at deres historie skal utleveres. De må være samtykkekompetente og det er de per norsk lov ikke før de er 18 år og ikke umyndiggjort. Så frem til disse barna bli 18, og aksepterer at jeg utleverer de på nett, så gjør jeg selvsagt ikke det. Barn skal høres, var det ikke det du sa?

 

Terapi med en psykolog er ikke noe propaganda. Jeg må bare spørre, for det du skriver peker den veien: er du paranoid og tror alt er korrupsjon her i verden? Det vises i flere innlegg at du har et stort problem med autoriteter.

 

Hva vil du anbefale en ungdom som har det vanskelig hjemme å gjøre?

 

Selvsagt er det med terapi godt ment. Jeg har gått i terapi i utallige timer. Å bli voldtatt er rett og slett ikke noe å spøke med. Det ødelegger nesten henne det voksne liv. Terapi er viktig. Så fort som mulig.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[slagelsedt]

Taushetsplikt er taushetsplikt. Skal jeg bryte den må jeg utlevere både gode, halvgode, dårlige og elendige foreldre. Dessuten vil de færreste barn ha mulighet til å uttale seg på om de ønsker at deres historie skal utleveres. De må være samtykkekompetente og det er de per norsk lov ikke før de er 18 år og ikke umyndiggjort. Så frem til disse barna bli 18, og aksepterer at jeg utleverer de på nett, så gjør jeg selvsagt ikke det. Barn skal høres, var det ikke det du sa?

 

Terapi med en psykolog er ikke noe propaganda. Jeg må bare spørre, for det du skriver peker den veien: er du paranoid og tror alt er korrupsjon her i verden? Det vises i flere innlegg at du har et stort problem med autoriteter.

 

Hva vil du anbefale en ungdom som har det vanskelig hjemme å gjøre?

 

Selvsagt er det med terapi godt ment. Jeg har gått i terapi i utallige timer. Å bli voldtatt er rett og slett ikke noe å spøke med. Det ødelegger nesten henne det voksne liv. Terapi er viktig. Så fort som mulig.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

Her tillegger du meg den meningen at jeg såkalt mener at du skal bryte taushetsplikt. Det har jeg ikke sagt at du skal. Dessuten vrir du på det jeg sier . Det er riktig at barn skal høres, og det er vel ingen tvil om hvem som er på barnas side her. Siden du forsvarer Barnevernet konsekvent, så er det vel mer riktig at jeg står på hovedpersonenes side - nemlig barnas side. Hvis du skulle ha brutt den taushetsplikten du påstår at du har vil ikke det bare bety å utlevere dårlige omsorgspersoner, men også å avdekke lovbrudd barneverntjenesten utfører om det vil tilsi at du at du er barnevern ansatt. Barnevernansatte er også såkalte omsorgspersoner. Taushetsplikten er noe Barnevernet bruker konsekvent som argument for å slippe å kommentere når de har brutt loven og latt det gå prestisje i sakene. Selv om man i saker fritar Barnevernet fra taushetsplikten vil de fortsatt ikke kommentere sine kriminelle handlinger. Det sier ganske mye om hvor stoltheten og prestisjen er i den etaten. 

 

Hvorfor vil ikke du besvare spørsmålene du er blitt stilt? Har du problemer med saklig kritikk rettet mot saksbehandling innen Barnevernet? Er det forresten derfor du heller går til angrep og beskylder meg for å være paranoid? Jeg ser sakene fra alle sider, og jeg ser det fra barnas og deres familiers ståsted. Du er opphengt i din ene sak hvor du var heldig. Jeg har derimot erfaring fra mange saker etterhvert og sett hvilket maktmisbruk familier er blitt utsatt for. Men når noen har en negativ erfaring begynner du å angripe og kalle det skremselspropaganda. Syns du at du har en god oppførsel når du går til angrep og kaller det skremselspropaganda? Minner om at barnas beste skal være første prioritet. 

 

Vil også påpeke at når du indikerer at jeg har problemer med autoriteter, så tror jeg du skal gå litt i deg selv. Hvilken oppførsel har barnevernansatte overfor barn? Hva opplever barna i eventuelle møter med Barnevernet? Forsøker Barnevernet å manipulere barna? Blir barna pålagt hva de skal si og mene? Og hva står i referatet fra møtene etterpå? Har det forresten alltid vært møter mellom Barnevernet og barna? Og har det blitt skrevet møtereferater fra møter som ikke er skjedd? Tenk over hva du sier og besvar spørsmålene du blir stilt. Minner om at trådens tema er "Sannheten om Barnevernet". Og det er sannheten om Barnevernet som skal diskuteres her. 

Endret 26. mai 2019 av slagelsedt

[AnonymDiskusjon]

Her tillegger du meg den meningen at jeg såkalt mener at du skal bryte taushetsplikt. Det har jeg ikke sagt at du skal. Dessuten vrir du på det jeg sier . Det er riktig at barn skal høres, og det er vel ingen tvil om hvem som er på barnas side her. Siden du forsvarer Barnevernet konsekvent, så er det vel mer riktig at jeg står på hovedpersonenes side - nemlig barnas side. Hvis du skulle ha brutt den taushetsplikten du påstår at du har vil ikke det bare bety å utlevere dårlige omsorgspersoner, men også å avdekke lovbrudd barneverntjenesten utfører om det vil tilsi at du at du er barnevern ansatt. Barnevernansatte er også såkalte omsorgspersoner. Taushetsplikten er noe Barnevernet bruker konsekvent som argument for å slippe å kommentere når de har brutt loven og latt det gå prestisje i sakene. Selv om man i saker fritar Barnevernet fra taushetsplikten vil de fortsatt ikke kommentere sine kriminelle handlinger. Det sier ganske mye om hvor stoltheten og prestisjen er i den etaten.

 

Hvorfor vil ikke du besvare spørsmålene du er blitt stilt? Har du problemer med saklig kritikk rettet mot saksbehandling innen Barnevernet? Er det forresten derfor du heller går til angrep og beskylder meg for å være paranoid? Jeg ser sakene fra alle sider, og jeg ser det fra barnas og deres familiers ståsted. Du er opphengt i din ene sak hvor du var heldig. Jeg har derimot erfaring fra mange saker etterhvert og sett hvilket maktmisbruk familier er blitt utsatt for. Men når noen har en negativ erfaring begynner du å angripe og kalle det skremselspropaganda. Syns du at du har en god oppførsel når du går til angrep og kaller det skremselspropaganda? Minner om at barnas beste skal være første prioritet.

 

Vil også påpeke at når du indikerer at jeg har problemer med autoriteter, så tror jeg du skal gå litt i deg selv. Hvilken oppførsel har barnevernansatte overfor barn? Hva opplever barna i eventuelle møter med Barnevernet? Forsøker Barnevernet å manipulere barna? Blir barna pålagt hva de skal si og mene? Og hva står i referatet fra møtene etterpå? Har det forresten alltid vært møter mellom Barnevernet og barna? Og har det blitt skrevet møtereferater fra møter som ikke er skjedd? Tenk over hva du sier og besvar spørsmålene du blir stilt. Minner om at trådens tema er "Sannheten om Barnevernet". Og det er sannheten om Barnevernet som skal diskuteres her.

I og med at du forlanger svar på spørsmål, så bør du også gjøre det selv.

1: les innleggene mine igjen og se om det kunner en eneste sak jeg kjenner til

2: jeg har ikke kun forsvart barnevernet, men jeg har forsøkt å fortelle deg en annen side enn den du mener er den eneste

3: du slenger rundt deg med dritt om både barnevern og politi på nett og det er, ved forskning, bevist at barn og unge ikke tør ta kontakt med politi og barnevern pga dette

4: jeg sier ikke at du er paranoid, jeg spør om du er det fordi en del av det du skriver peker i den retning. Er du ikke det, så ok, men noen av trekkene er der likevel i deg du skriver.

5: jeg er ikke og har ikke vært ansatt i barnevernet. Taushetsplikten er overfor barnet, ikke deg, ikke barnevernet, ikke foreldrene, ikke noen andre enn barnet.

6: hva vil du råde et barn/ungdom som har det vanskelig hjemme å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

[slagelsedt]

I og med at du forlanger svar på spørsmål, så bør du også gjøre det selv.

1: les innleggene mine igjen og se om det kunner en eneste sak jeg kjenner til

2: jeg har ikke kun forsvart barnevernet, men jeg har forsøkt å fortelle deg en annen side enn den du mener er den eneste

3: du slenger rundt deg med dritt om både barnevern og politi på nett og det er, ved forskning, bevist at barn og unge ikke tør ta kontakt med politi og barnevern pga dette

4: jeg sier ikke at du er paranoid, jeg spør om du er det fordi en del av det du skriver peker i den retning. Er du ikke det, så ok, men noen av trekkene er der likevel i deg du skriver.

5: jeg er ikke og har ikke vært ansatt i barnevernet. Taushetsplikten er overfor barnet, ikke deg, ikke barnevernet, ikke foreldrene, ikke noen andre enn barnet.

6: hva vil du råde et barn/ungdom som har det vanskelig hjemme å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

 

1. Jeg har lest dine innlegg. Minner om at du har fokus på at Barnevernet er positivt og lukker ørene for de som har opplevd det motsatte. 

 

2. Her tillegger du meg meninger om at jeg kun mener at det bare er negativt. Jeg har påpekt fakta med dokumentasjon på hvordan Barnevernet for det meste ignorerer barna. Her kan jeg og legge til at når du snakket om taushetsplikt, da skulle barna høres med tanke på personvern. Men når det er snakk om å høre på barna i selve sakene, barnas omsorgssituasjon så argumenterer du med en gang på at barna er kun lojale mot sine foreldre. Og det til tross for at fakta er at det er barna som er den sikreste kilden til å få sannheten frem. 

 

3. Du er mer opptatt av at man skal ta kontakt med Barnevernet. Hvorfor lukker du ørene for at Barnevernet svikter barna ved å nekte å snakke med dem? Nok en gang må jeg minne om at 70 prosent av barna som blir plassert i fosterhjem er plassert mot sin vilje og ikke blitt snakket med om hva de selv ønsker. Minner om at Barnevernet er pålagt å høre på barna og samtidig undersøke familie og nettverk før fremmede fosterhjem. Dette er ikke å slenge dritt, men fakta. Og her bryter Barnevernet loven når de ikke undersøker familie og nettverk. Skal ikke barn ha en trygg og forsvarlig oppvekst? 

 

4. Det er faktisk ganske frekt å beskylde barnevernkritikere for å være paranoide når man påpeker fakta og viser til hvordan barnevernofre opplever den etaten. Jeg har ikke beskyldt deg for å være det, men tilbakevist flere av dine påstander. Det at du ikke ser på barnas beste og deres trygghet som det viktigste, men fremhever Barnevernet som det viktigste er faktisk ikke greit. Det er det som vitner om dårlig dømmekraft. Her handler det om å bruke sunn fornuft. 

 

5. Uansett om du er ansatt i Barnevernet eller ikke, så har din holdning utvist den samme tonen som ansatte i Barnevernet har. Og det er gjerne en "forsvarsmodus" når de er blitt avslørt på sine motiver og saksbehandling. 

 

Minner om at du har ikke besvart spørsmålene du har blitt stilt når du har kommet med bastante påstander. Tror ikke du skal anklage meg før du utviser en holdning som ivaretar barnas interesser.