Fagforening - bare for de "godt innafor" ?

[Camlon]

Fagforeninger vil at han skal være arbeidsledig til han finner seg en ny fast jobb. De som jobber uavhengig reduserer forhandlingskraften for de som er innafor, fordi de gir arbeidsgivere flere alternativer.

 

Derfor vil fagforeninger aldri gi ordentlig støtte til noen som tar egne oppdrag og som oftest vil de motarbeide dem.

[Chobyn]

Så du tror at dette er et spørsmål om at den "rette" regjeringen "mot strømmen" skal skape sikre jobber for folk flest? Og en trenger ingen plan b? Hva om du tar feil? Legge alle egga i en og samme kurv?

 

Stikkord angående "mot strømmen": EØS/EU, globalisering, migrering, teknologisk utvikling, mer? 

 

 

Om vi kommer dit hvor folkevalgte politikerne ikke kan sette rammer for arbeidslivet, så må det nok en kraftig omlegging til i Fagbevegelsen og ja. Men hvorfor skal man begynne å planlegge for alle mulige og umulige framtidige scenarioer? Det er vel bedre at man kjemper sak for sak etterhvert som de dukker opp, og ikke låser seg fast i at slik er det, og slik slik blir det.

[lada1]

Om vi kommer dit hvor folkevalgte politikerne ikke kan sette rammer for arbeidslivet, så må det nok en kraftig omlegging til i Fagbevegelsen og ja. Men hvorfor skal man begynne å planlegge for alle mulige og umulige framtidige scenarioer? Det er vel bedre at man kjemper sak for sak etterhvert som de dukker opp, og ikke låser seg fast i at slik er det, og slik slik blir det.

 

Det å gjøre det lettere å havne utafor arbeidslivet er ikke å låse seg fast. Å gjøre det lettere i "utenforskap" kan bety bedre trygde-rettigheter for selvstendig nærings-drivende, bedre tilgang til (midlertidige) jobber/prosjekter etc. Kort sagt: gjøre "helvete" mindre permanent. Det betyr også at de innefor (i "himmelen") må dele med de utafor.

 

Midlertidighet i arbeidslivet er en økende tendens. Dette må en kunne forholde seg til på en konstruktiv måte. Jeg har lite tro på å reversere tiden :-)

[Chobyn]

Det å gjøre det lettere å havne utafor arbeidslivet er ikke å låse seg fast. Å gjøre det lettere i "utenforskap" kan bety bedre trygde-rettigheter for selvstendig nærings-drivende, bedre tilgang til (midlertidige) jobber/prosjekter etc. Kort sagt: gjøre "helvete" mindre permanent. Det betyr også at de innefor (i "himmelen") må dele med de utafor.

 

Midlertidighet i arbeidslivet er en økende tendens. Dette må en kunne forholde seg til på en konstruktiv måte. Jeg har lite tro på å reversere tiden :-)

 

Fagforeningene jobber for arbeidstakere(ansatte i bedrifter) ikke arbeidsgivere og næringsdrivende. De har sine egne organisasjoner for å jobbe for sine interesserer. 

 

Vi har hatt mange hundre år med midlertidige ansettelser, og det førte ikke noe godt for seg for arbeidstakerne. Fagbevegelsen ønsker seg ikke tilbake til de tidene. Det er viktigere å se framover en å se bakover. 

[lada1]

Fagforeningene jobber for arbeidstakere(ansatte i bedrifter) ikke arbeidsgivere og næringsdrivende. De har sine egne organisasjoner for å jobbe for sine interesserer. 

 

Vi har hatt mange hundre år med midlertidige ansettelser, og det førte ikke noe godt for seg for arbeidstakerne. Fagbevegelsen ønsker seg ikke tilbake til de tidene. Det er viktigere å se framover en å se bakover. 

 

Og ikke så veldig langt der fremme er det kanskje (med mer enn 50 prosent sannsynlighet) en verden der veldig få har "faste jobber" i dagens betydning. Det er ikke så vanskelig å begrunne dette. Og da blir de fagforeningene som kjemper for sine fast ansatte og "status quo", litt mer for "spesielt interesserte" :-)   Også innen deler av offentlig sektor er midlertidighet blitt mer og mer vandlig.  Mitt spørsmål er hvordan en best kan leve med dette. Er det et "helvete" som venter utafor - så får jo "sjefene"/"eliten" innafor enda mer makt - og enda større grunn til å rotte seg sammen :-)

 

Forresten: var det ikke Hadija Tajik som ville fremme at en snakket norsk på norske arbeidsplasser? Hvor hjelpeløs og urealistisk går det ann å bli?

Endret 17. desember 2018 av lada1

[Chobyn]

Og ikke så veldig langt der fremme er det kanskje (med mer enn 50 prosent sannsynlighet) en verden der veldig få har "faste jobber" i dagens betydning. Det er ikke så vanskelig å begrunne dette. Og da blir de fagforeningene som kjemper for sine fast ansatte og "status quo", litt mer for "spesielt interesserte" :-)   Også innen deler av offentlig sektor er midlertidighet blitt mer og mer vandlig.  Mitt spørsmål er hvordan en best kan leve med dette. Er det et "helvete" som venter utafor - så får jo "sjefene"/"eliten" innafor enda mer makt - og enda større grunn til å rotte seg sammen :-)

 

Ja, kommer vi dit kommer det aksjoner fra fagbevegelsen. Da er det eneste som nytter å rotte seg sammen, nekte å ta midlertidige jobber slik at man ikke får ansatt om man ikke ansetter fast. 

 

Vi har hatt det så godt i Norge de siste årene at vi ikke har trengt å tenke på slikt, men selvfølgelig om folk flest får kjenne på kroppen hvordan det er å leve uten faste stillinger, uten mulighet til lån for bolig, ikke og slik så er veien veldig kort til en fagforening. 

 

I dag vil mange ikke være med i fagforening fordi det koster penger, og de får jo uansett det samme som folk med medlemskap. Midlertidig ansettelser vil føre til at dette ikke stemmer lenger.

[lada1]

Ja, kommer vi dit kommer det aksjoner fra fagbevegelsen. Da er det eneste som nytter å rotte seg sammen, nekte å ta midlertidige jobber slik at man ikke får ansatt om man ikke ansetter fast. 

 

Vi har hatt det så godt i Norge de siste årene at vi ikke har trengt å tenke på slikt, men selvfølgelig om folk flest får kjenne på kroppen hvordan det er å leve uten faste stillinger, uten mulighet til lån for bolig, ikke og slik så er veien veldig kort til en fagforening. 

 

I dag vil mange ikke være med i fagforening fordi det koster penger, og de får jo uansett det samme som folk med medlemskap. Midlertidig ansettelser vil føre til at dette ikke stemmer lenger.

 

Er det ikke slik at "nede i Europa" er det mye mer midlertidighet i arbeidslivet enn i dagens Norge - og dette er noe en har innfunnet seg med?  Da blir neste naturlige spørsmål: hvordan lever man best med en slik situasjon?  

 

Det er jo ikke sikkert at "fagforeningene vil ordne opp" - kanskje heller at "Trump" vinner valget :-)

[Chobyn]

Er det ikke slik at "nede i Europa" er det mye mer midlertidighet i arbeidslivet enn i dagens Norge - og dette er noe en har innfunnet seg med?  Da blir neste naturlige spørsmål: hvordan lever man best med en slik situasjon?  

 

Det er jo ikke sikkert at "fagforeningene vil ordne opp" - kanskje heller at "Trump" vinner valget :-)

 

Fagforeningen vil i hvertfall gjøre det de kan for å forhindre dette. Å begynne å jobbe for arbeidsgivers interesser istedenfor kommer aldri til å bli et tema. 

[Camlon]

Er det ikke slik at "nede i Europa" er det mye mer midlertidighet i arbeidslivet enn i dagens Norge - og dette er noe en har innfunnet seg med?  Da blir neste naturlige spørsmål: hvordan lever man best med en slik situasjon?  

 

Det varierer fra land til land.

 

Fra tallene kan vi se at Romania er best i klassen uten at det medfører gode arbeidsforhold.

 

 

https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/-/DDN-20180523-1?inheritRedirect=true

Endret 17. desember 2018 av Camlon

[Reg2000]

Det betyr også at de innefor (i "himmelen") må dele med de utafor.

 

 

Hva skal man dele på egentlig?

 

Uten faste jobber mister fagforeningene omtrent alle sine muligheter til å påvirke på arbeidsplassen og de blir redusert til en politisk lobbyorganisasjon som neppe får mye gjennomslag da medlemsgrunnlaget trolig vil forsvinne. Midlertidige stillinger overfører makten til arbeidsgiver i langt større grad enn det som er vanlig nå. Derfor jobber fagforeningene selvsagt for at faste stillinger skal være normen og ikke unntaket.

 

Forøvrig vil de avtalene som gjøre på arbeidsplassene mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver selvsagt også komme de midlertidig ansatte til gode.

Endret 17. desember 2018 av Reg2000

[lada1]

Midlertidige stillinger overfører makten til arbeidsgiver i langt større grad enn det som er vanlig nå. 

 

Ja dersom arbeidskraften ikke har noe særlig "markedsverdi" så har du sikkert rett :-)  Imidlertid, må arbeidsgiver slite med å holde på arbeidskraften pga at det ikke er noen "helvete" utafor, så blir det vel motsatt?

[Reg2000]

Ja dersom arbeidskraften ikke har noe særlig "markedsverdi" så har du sikkert rett :-)  Imidlertid, må arbeidsgiver slite med å holde på arbeidskraften pga at det ikke er noen "helvete" utafor, så blir det vel motsatt?

 

Hvis du tydeligvis tror at du er så god at arbeidsgiver vil fortsette å ha deg resten av livet på diverse midlertidige kontrakter er det vel ikke noe problem og hele tråden her blir meningsløs. Da er det også i arbeidsgivers interesse og få deg over i en fast stilling. Det er derimot svært få tilfeller der dette er virkeligheten, spesielt i de yrkene med flest midlertidige stillinger. 

 

Du "glemte" forresten å fortelle hva de som er "innenfor" skal dele på.

Endret 17. desember 2018 av Reg2000

[lada1]

Hvis du tydeligvis tror at du er så god at arbeidsgiver vil fortsette å ha deg resten av livet på diverse midlertidige kontrakter er det vel ikke noe problem og hele tråden her blir meningsløs. Da er det også i arbeidsgivers interesse og få deg over i en fast stilling. Det er derimot svært få tilfeller der dette er virkeligheten, spesielt i de yrkene med flest midlertidige stillinger. 

 

Du "glemte" forresten å fortelle hva de som er "innenfor" skal dele på.

 

Angående første kommentar: jeg har en fantasi om at begrepet "arbeidstager" vil (bør) forsvinne. Begrepet kan erstattes av "business partner" og den lille/avhengige man/kvinne har blitt selvstendig. I begrepet "business partner" ligger det at de involverte er selvstendige og har mulighet for flere frie valg.  Å bli født med en viss "aksje-andel"/medeierskap i næringslivet kan også være en interessant ide.

 

Velger man "rå kapitalisme" - så må man ta konsekvensene. Alle politiske partier har unisont gått inn for dagens rå kapitalisme, men en er kanskje uenige om hvordan en skal sminke og å forstå den. Kanskje stemmer jeg også på "rå kapitalisme" men med det forbehold at alle må bli i hvert fall "litt kapitalister".  Så kan man gjerne ta en retorisk kamp om hvordan man oppfatter dette :-)

 

Angående glemte:

De "innafor" kan f.eks. bidra med at de "utafor" får komme til via midlertidige kontrakter når det er mulig. Å få delta litt, i hvert fall.  Dette forutsetter helst et system der alle har rimelig sosial sikkerhet uavhengig av arbeidsforhold.  Det er mange steder man arbeider prosjekt-orientert og altså er "ansatt" på prosjekter med begrenset varighet. Det er rimelig å tro at det blir mer av dette og den enkelte må sørge for livslang læring for å henge med på slikt. Utfordringen da er sosial sikkerhet for alle.  Jeg håper at dagens ungdom ikke behøver å  basere sine liv på stabile inntekter via et slikt prosjekt-orientert system. Da vil de bare utsette og utsette å stifte familie etc - og mange vil til slutt dø ensomme.

Endret 18. desember 2018 av lada1

[Chobyn]

Om man skal ha en viss balanse i maktforholdet i slike ansettelsesformer så må man ha et skkkerhetsnett for absolutt alle, slik at alle kan ta de jobbene og oppdragene de vil ha, men likevel være stilt slilk at de ikke MÅ om oppdragsgiver stiller urimelige vilkår.

 

Da er vel kanskje borgerlønn noe som vil passe fint sammen med et alle har et løst forhold til arbeidslivet.

Da vil alle selvstendig næringsdrivende, både artister, kunstnere og de som ønsker å tjene noen kroner ved å ta et midlertidig oppdrag her og ha en viss basissikkerhet, men det kommer til å koste samfunnet dyrt, og jeg tror folk kommer til å jobbe betydelig mindre. Det er vel ikke helt ønskelig,

 

Men Uansett er denne diskusjonen lagt utenfor området til fagbevegelse, de vil aldri jobbe aktivt for å svekke/fjerne seg selv, de arbeider for interessen for arbeidstakere (og har en del solidariske prosjekter for svakere grupper både nasjonalt og internasjonalt)

 

Skal man gå ut så radikalt som du ønsker vil fagbevegelsen bli borte.

Endret 18. desember 2018 av Chobyn

[lada1]

Skal man gå ut så radikalt som du ønsker vil fagbevegelsen bli borte.

 

I så fall vil vel fagforeningene lett bli politisk isolerte og stå i veien for noe som jeg mener blir mer og mer aktuelt. Folk flest vil ha sosial sikkerhet først og fremst - før veldig god økonomi - og et meningsfullt liv står også høyt i kurs. Noe "NAV-lignende" for sosial sikkerhet er neppe noe alternativ og ville være et blindspor for nesten hele verden. Og en kamp for "sikre jobber" vil ikke gi sosial sikkerhet for folk flest. Da kan en lett bli sinna og stemme på "Trump" :-)