Oljeministeren om Edvard Grieg: – Ingen grunn til at den ikke kan få dekket varmebehov med kraft fra land

[Roald Ramsdal]

Oljeministeren om Edvard Grieg: – Ingen grunn til at den ikke kan få dekket varmebehov med kraft fra land

[Esod Mef]

Kunne det gått an med ei varmepumpeløysing og såleis redusert kraftbehovet?

[J-Å]

Å varme opp vann med strøm, for å kunne eksportere gass med tilsvarende varmeenergi, det kan jo bare gi et postivt miljøregnskap hvis det anvendes varmepumper.

[N8591NB4]

Å varme opp vann med strøm, for å kunne eksportere gass med tilsvarende varmeenergi, det kan jo bare gi et postivt miljøregnskap hvis det anvendes varmepumper.

 

Nei, å bruke strøm til oppvarming er som å kjøre gråstein med sportsbil.

[UBWB96K9]

Helt høl i hue.

Gassturbiner med ekshaust utnyttelse, eventuelle etterbrennere er det eneste fornuftige opplegget, som innstallert pr dato

Nå må ikke småpartiene,som tilsammen så vidt når opp til sperregrenen, få sette dagsorden og forsøke å omdefinere naturlovene.

IFLG Attenboroughs dokumentar serie " Who Created the creator " etablerte skaperen , hvem enn det måtte være , naturlovene før ha trykket på knappen og satte sveivespillet igang med " The big bang"..

Lovene gjelder enda.

Poenget er å skille mellom energi i form av varme og såkalt" Teknisk Arbeid"

80% av europeisk sytrøm er generert av varmekraft verk , det kreves ca 3 kwh varme for å lage1 kwh strøm / teknisk artbeid for drift av roterende maskineri..

Ta til vettet.

Begrep som definerer "Valutakurs " på energiformer avhengiog av temperatur og tempdereaturbehov. for den aktuelle arbeidsoppgave. er nyttig lesning i så måte.

[J-Å]

Det beste for varmeproduksjon er kanskje en gassdrevet varmepumpe, antar at den evt. kan drives med eksosvarme fra en gassturbin. Hvis en kun skal produsere varme, så kan en jo også bruke den elektriske effekten fra gassturbinen i en elektrisk drevet varmepumpe. Jeg er usikker på kostnadene, men virningsgraden bør ihverfall bli høy:  

https://www.tu.no/artikler/gassdrevne-varmepumper-bor-av-miljohensyn-likestilles-med-elektriske/234523

Endret 15. desember 2018 av J-Å

[J-Å]

Jeg fikk faktisk respons på det ene forslaget:

 

Så det du foreslår er en varmepumpe basert på el fra land istedet for en elkjel, for å dekke varmebehovet?

 

Kan se nærmere på det og be statsråden evt se på det også

 

 

Med vennlig hilsen

Lars Haltbrekken

Stortingsrepresentant for SV

[Proton1]

Kunnskapsløsheten fra våre miljøfantaster har åpenbart ingen ende. På de fleste plattformer er der behov for elkraft og prosessvarme. Da er ingen system mer energieffektivt og miljøvennlig enn elkraft generert med en gassturbin og varmegjenvinning av eksosgassen enten for å drive en dampturbin eller gi varme til prosessen. Å bruke en edel energiform som elkraft til ren oppvarming er meningsløst,

[XIFXEGLO]

Jeg fikk faktisk respons på det ene forslaget:

 

 

Så det du foreslår er en varmepumpe basert på el fra land istedet for en elkjel, for å dekke varmebehovet?

 

Kan se nærmere på det og be statsråden evt se på det også

 

 

Med vennlig hilsen

Lars Haltbrekken

Stortingsrepresentant for SV

Hvorfor i huleste sitter en politiker, helt uten faglig kompedanse, og mener noe som helst om dette?

Dette kun grønnmaling, og handler om å "spare utslipp offshore". Det er svært lite effektivt å bruke strøm til oppvarming, når man allerde utnytter overskuddsvarmen fra eksisterende generatorer. Joda, man sparer utslipp offshore, men ett eller annet sted må strømmen lages, og da med svært mye dårlige utnyttelsesgrad.

Dette er det klareste eksemplelet jeg har sett på lenge der gjennomføringskåte politikere presser gjennom en svært dårlig løsning.

[HF-]

Hvorfor i huleste sitter en politiker, helt uten faglig kompedanse, og mener noe som helst om dette?

Dette kun grønnmaling, og handler om å "spare utslipp offshore". Det er svært lite effektivt å bruke strøm til oppvarming, når man allerde utnytter overskuddsvarmen fra eksisterende generatorer. Joda, man sparer utslipp offshore, men ett eller annet sted må strømmen lages, og da med svært mye dårlige utnyttelsesgrad.

Dette er det klareste eksemplelet jeg har sett på lenge der gjennomføringskåte politikere presser gjennom en svært dårlig løsning.

Har du et regnestykke som gjer det mulig å sammenligne dei to alternativa? Ser det er mange som meiner det er dyr symbolpolitikk å elektrifisere; då bør ein unngå det. Men dersom kostnadene stort sett kjem frå driftsstans under utbygging er ikkje det et tap, det er berre utsettelse av inntekt

[J-Å]

Hvorfor i huleste sitter en politiker, helt uten faglig kompedanse, og mener noe som helst om dette?

Vel, nå vet han ihvertfall at det er noe som heter varmepumpe. Men han bruker det vel bare til å rettferdiggjøre landstrøm, selv om jeg gjorde det klart at det kan brukes på lokalt produsert strøm og varme også.

 

Danskene er ganske gode på det der faktisk:

https://ens.dk/sites/ens.dk/files/Varme/drejebog_for_store_varmepumper.pdf

[Herr Brun]

Har du et regnestykke som gjer det mulig å sammenligne dei to alternativa? Ser det er mange som meiner det er dyr symbolpolitikk å elektrifisere; då bør ein unngå det. Men dersom kostnadene stort sett kjem frå driftsstans under utbygging er ikkje det et tap, det er berre utsettelse av inntekt

Utsettelse av inntekt er tap av nåverdi, og når (seriøse aktører) diskuterer tap som følge av driftsstans er det nåverditap man diskuterer. Fordi den produksjonen du taper i dag flyttes til slutten av en lang produksjonsperiode, utsetter du i realiteten inntekten veldig lenge, og da blir forskjellen mellom produksjon i dag og produksjon når du får den stor.

[Kjetil Lura]

Kunne det gått an med ei varmepumpeløysing og såleis redusert kraftbehovet?

En plattform bruker mye strøm, så de hiver ikke den bare ut til måkene.

[XIFXEGLO]

 

Hvorfor i huleste sitter en politiker, helt uten faglig kompedanse, og mener noe som helst om dette?

Dette kun grønnmaling, og handler om å "spare utslipp offshore". Det er svært lite effektivt å bruke strøm til oppvarming, når man allerde utnytter overskuddsvarmen fra eksisterende generatorer. Joda, man sparer utslipp offshore, men ett eller annet sted må strømmen lages, og da med svært mye dårlige utnyttelsesgrad.

Dette er det klareste eksemplelet jeg har sett på lenge der gjennomføringskåte politikere presser gjennom en svært dårlig løsning.

Har du et regnestykke som gjer det mulig å sammenligne dei to alternativa? Ser det er mange som meiner det er dyr symbolpolitikk å elektrifisere; då bør ein unngå det. Men dersom kostnadene stort sett kjem frå driftsstans under utbygging er ikkje det et tap, det er berre utsettelse av inntekt

Det er feil. Stopper en plattform en dag, skal alle om bord lønnes, uten at plattformen genererer inntekt. Stopper den over lengdre tid foreldes, ruster og slites utstyret uten at det tjenes penger.

 

All ektrisistet som må brukes til oppvarming er noe som man i dag får gratis ved å utnytte spillvarme. Dette gjør at å bruke turbiner ombord er svært effektivt. Det totale regnestykket for CO2 reduksjon (ikke bare "offshore besparelse") forventer jeg kommer fram i stortinget.

"... en besparelse i offshore utslipp på ca. 10.000 tonn CO2/år" er en halvsannhet. Hvor mye mer, eller mindre, CO2 som totalt går ut i atmosferen er det eneste som betyr noe - at man bruker litt mindre offshore er helt ubetydelig.

[Trestein]

Jeg fikk faktisk respons på det ene forslaget:

 

Som regel er det steam de trenger. Å bruke varmepumpe for å lage steam er ikke kjent teknologi. Vanligvis trenger man over 200 grader for å få litt trykk. Å lage damp trenger mye mere energi enn varmt vann.

[KLAB19]

Elektrifisering av alle platformene er vannvittig sløsing med resurser, og medfører kraftig økning av utslippene. Det er ideologisk basert miljøtankegods helt uten matematisk eller naturvitenskapelig forankring i virkeligheten.

 

I tilfellet Edvard Grieg har denne to turbiner installert av typen GE LM2500+G4 DLE DF. Dette er maskiner med en svært kontrollert forbrenningsprosess for å gi lavest mulige utslippsverdier. DLE står for "Dry Low Emission" og DF for "Dual Fuel". De kan kjøre på både diesel (oppstart før produksjonen er i gang) og gass rett fra produksjonen. Thermisk virkningsgrad er 41 % for turbinen alene. Generator størrelse for denne turbin typen vil typisk være på 32 MW. Selvfølgelig er det også noe tap i overføring og generator, så virkningsgrad for avgitt elektrisk kraft uten varmegjennvinning vil ligge i størrelsesorden 35 til 37 %. Som en tommelfingerregel regner vi at man kan ta ut opp mot like mye varme som roterende effekt. Den totale virkningsgraden vil da være avhengig av hvor mye varme platformen faktisk kan nyttegjøre seg i produksjonen, men 70 % er ikke helt urealistisk i dette cenariet. For Edvard Grieg sitter vi da igjen med en innstallert effekt på ca 64 MW elektrisk, og ca 64 MW varmegjenvinning (teoretisk), altså 128 MW totalt som skal erstattes med elektrisitet. Til sammenligning har norges kanskje mest kjente vannkraftverk, Alta kraftverket, 120 MW installert effekt.

 

En del av den gassen som eksporteres til Europa vil etter all sannsynlighet brennes i et landbasert kraftverk for å produsere elektrisitet. Disse gasskraftverkene er også turbin baserte, men er konfigurert litt anderledes enn offshore gasskraftverk. Typisk vil dette være såkalte "Combined Cycle" hvor du har en gassturbin hvor eksosvarmen brukes til å varme en dampkjele, som igjen driver en dampturbin tilkoblet den samme generatoren. I følge en tidligere artikkel i TU er gjennomsnitts virkningsgrad for disse verkene ca 66 %. Utslippene for disse kraftverkene er selvfølgelig i Europa, og ikke på Norsk sokkel, men tatt i betraktning at utskiftningen av luft er betydelig, vil utslipp i Norge og Europa være av helt akademins betydning globalt sett.

 

Vi kan altså velge: Vi kan produsere kraft lokalt, offshore på platformen med kortreist gass rett fra feltet og utslipp i et område med serdeles lite folk og en virkningsgrad som ligger mellom 35 og 70%. Eller vi kan eksportere gassen til Europa og produsere kraften der med 66 % virkningsgrad på verket som ligger i tett befolkede områder. For så å overføre den tilbake til platformen gjennom overføringsledd som hver for seg spiser av virkningsgraden. Det er anslått 10 % tap fra Europa, 5 % innenlands i Norge og 20 % overføringstap ut til Edvard Grieg. Tallene vil variere noe over året avhengig av belastning i nettet, men den reelle virkningsgraden vil altså ligge i området 31 til 45 % i beste fall. I tillegg kommer forurensning og miljø ødeleggelser i forbindelse med bygging av infrastruktur for å overføre kraften.

 

I miljø entusiastenes euforiske verden skal kraften til å drive platformene hentes fra fornybar energi. Enten i form av solkraft, vindkraft eller Norsk vannkraft. Utfordringen er bare den at vi har ikke så stort overskudd på fornybar energi pr i dag at det er gjennomførbart i praksis. Med solceller hvor virkninggraden er 175 W/m2 vil vi trenge 735000 m2 med solceller som produsere 100% 24/7. Hvilket i realiteten vil tilsi ca 7 km2 og et enormt lagringsystem for buffring av strøm. Eller ca 100 vindmøller med et tilsvarende lagringsystem.

Til tross for disse enorme mengdene, så snakker vi fremdeles bare om strøm til en plattform.

 

Så kan man jo spørre seg hvem som har kjempet frem stortingsvedtaket?

Det er så vidt jeg kan skjønne de såkalte miljø organisasjonene, og de norske strømprodusentene som gjerne vil tjene gode penger på dette her.

 

Forresten noen som har sjekket utviklingen i strømprisen den siste tiden?

 

PS: 128 MW er nok til å forsyne tre byer på størrelse med Drammen en ekstra kald vinterdag.

[HF-]

Elektrifisering av alle platformene er vannvittig sløsing med resurser, og medfører kraftig økning av utslippene. Det er ideologisk basert miljøtankegods helt uten matematisk eller naturvitenskapelig forankring i virkeligheten.

I tilfellet Edvard Grieg har denne to turbiner installert av typen GE LM2500+G4 DLE DF. Dette er maskiner med en svært kontrollert forbrenningsprosess for å gi lavest mulige utslippsverdier. DLE står for "Dry Low Emission" og DF for "Dual Fuel". De kan kjøre på både diesel (oppstart før produksjonen er i gang) og gass rett fra produksjonen. Thermisk virkningsgrad er 41 % for turbinen alene. Generator størrelse for denne turbin typen vil typisk være på 32 MW. Selvfølgelig er det også noe tap i overføring og generator, så virkningsgrad for avgitt elektrisk kraft uten varmegjennvinning vil ligge i størrelsesorden 35 til 37 %. Som en tommelfingerregel regner vi at man kan ta ut opp mot like mye varme som roterende effekt. Den totale virkningsgraden vil da være avhengig av hvor mye varme platformen faktisk kan nyttegjøre seg i produksjonen, men 70 % er ikke helt urealistisk i dette cenariet. For Edvard Grieg sitter vi da igjen med en innstallert effekt på ca 64 MW elektrisk, og ca 64 MW varmegjenvinning (teoretisk), altså 128 MW totalt som skal erstattes med elektrisitet. Til sammenligning har norges kanskje mest kjente vannkraftverk, Alta kraftverket, 120 MW installert effekt.

En del av den gassen som eksporteres til Europa vil etter all sannsynlighet brennes i et landbasert kraftverk for å produsere elektrisitet. Disse gasskraftverkene er også turbin baserte, men er konfigurert litt anderledes enn offshore gasskraftverk. Typisk vil dette være såkalte "Combined Cycle" hvor du har en gassturbin hvor eksosvarmen brukes til å varme en dampkjele, som igjen driver en dampturbin tilkoblet den samme generatoren. I følge en tidligere artikkel i TU er gjennomsnitts virkningsgrad for disse verkene ca 66 %. Utslippene for disse kraftverkene er selvfølgelig i Europa, og ikke på Norsk sokkel, men tatt i betraktning at utskiftningen av luft er betydelig, vil utslipp i Norge og Europa være av helt akademins betydning globalt sett.

Vi kan altså velge: Vi kan produsere kraft lokalt, offshore på platformen med kortreist gass rett fra feltet og utslipp i et område med serdeles lite folk og en virkningsgrad som ligger mellom 35 og 70%. Eller vi kan eksportere gassen til Europa og produsere kraften der med 66 % virkningsgrad på verket som ligger i tett befolkede områder. For så å overføre den tilbake til platformen gjennom overføringsledd som hver for seg spiser av virkningsgraden. Det er anslått 10 % tap fra Europa, 5 % innenlands i Norge og 20 % overføringstap ut til Edvard Grieg. Tallene vil variere noe over året avhengig av belastning i nettet, men den reelle virkningsgraden vil altså ligge i området 31 til 45 % i beste fall. I tillegg kommer forurensning og miljø ødeleggelser i forbindelse med bygging av infrastruktur for å overføre kraften.

I miljø entusiastenes euforiske verden skal kraften til å drive platformene hentes fra fornybar energi. Enten i form av solkraft, vindkraft eller Norsk vannkraft. Utfordringen er bare den at vi har ikke så stort overskudd på fornybar energi pr i dag at det er gjennomførbart i praksis. Med solceller hvor virkninggraden er 175 W/m2 vil vi trenge 735000 m2 med solceller som produsere 100% 24/7. Hvilket i realiteten vil tilsi ca 7 km2 og et enormt lagringsystem for buffring av strøm. Eller ca 100 vindmøller med et tilsvarende lagringsystem.

Til tross for disse enorme mengdene, så snakker vi fremdeles bare om strøm til en plattform.

Så kan man jo spørre seg hvem som har kjempet frem stortingsvedtaket?

Det er så vidt jeg kan skjønne de såkalte miljø organisasjonene, og de norske strømprodusentene som gjerne vil tjene gode penger på dette her.

Forresten noen som har sjekket utviklingen i strømprisen den siste tiden?

PS: 128 MW er nok til å forsyne tre byer på størrelse med Drammen en ekstra kald vinterdag.

80 euro/mwh no, norsk produksjon på 25000mw og eksport på 5000mw. Ikkje lenge til pressa melder at straumprisen er høg fordi det er kaldt, når alle burde skjøne at vi adopterer prisen i nordpool og tyskland

[XIFXEGLO]

Elektrifisering av alle platformene er vannvittig sløsing med resurser, og medfører kraftig økning av utslippene. Det er ideologisk basert miljøtankegods helt uten matematisk eller naturvitenskapelig forankring i virkeligheten.

 

...

 

Fin post! Tommel opp! 

 

For å være sikker på at jeg fikk med meg essensen i det du skriver: 

 

Virkningsgrad for anlegget ombord i plattformen er ca 70% 

Virkningsgrad for levert strøm fra land er ca 40% 

 

.. noe som betyr at man kaster bort strøm tilsvarende forbruket til Drammen med å tvinge gjennom landstrøm?

[J-Å]

Som regel er det steam de trenger. Å bruke varmepumpe for å lage steam er ikke kjent teknologi. Vanligvis trenger man over 200 grader for å få litt trykk. Å lage damp trenger mye mere energi enn varmt vann.

"Tine officially launched their new heatpump central where 10 barg steam is produced from district heating using three HighLift heatpumps from Olvondo Technology"

http://www.olvondotech.no/2018/05/28/olvondo-heatpump-producing-steam-tine-alesund/

Endret 18. desember 2018 av J-Å

[Trestein]

"Tine officially launched their new heatpump central where 10 barg steam is produced from district heating using three HighLift heatpumps from Olvondo Technology"http://www.olvondotech.no/2018/05/28/olvondo-heatpump-producing-steam-tine-alesund/

Det er som sagt ikke hyllevare men fullt mulig ved bruk at spesielle gasser. Spørsmålet er hvilken virkningsgrad man får ut av dette. Er cop 5 burde man kunne lage kraft av lavtemp varme noe som har vert en våt drøm lenge.

 

Kunne man ved å tilføre 100 kw produsere 500kw varme som man fikk 40% virkningsgrad ut av i en dampturbinville man få 100kw ut netto. Ved å skalere ville man kunne få enorme mengder gratis energi fra sjøvann