I 2014 sa Stortinget at plattformen skulle gå på strøm. I 2017 ville oljedepartementet vite mer om gassturbin-løsning

[Roald Ramsdal]

I 2014 sa Stortinget at plattformen skulle gå på strøm. I 2017 ville oljedepartementet vite mer om gassturbin-løsning

[Fri diskusjon og kunnskap]

Det er viktig for det globale miljøet at plattformene elektrisifiseres, så gassen kan sendes til  andre land og brennes der.    Da får Norge kred for sitt miljøregnskap.

Endret 14. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[N8591NB4]

Det har aldri vært en god ide å elektrifisere en oljeplattform. På samme måte som gasskraftverk på Kortsø heller ikke er ren god ide. Ergo på tide å ta til fornuften, og heller konsentrere seg om viktigere ting som hvorfor fregatten feilet på alle nivåer, og hvordan man skal unngå at all kompetanse på reperasjon og vedlikehold av våre grisedyre F35 kampfly blir borte med nedleggelse av flyverkstedene.

[I96MHGOC]

Det er faktisk smått utrolig at noen klimafanatikere faktisk har funnet ut at landstrøm er miljøvennlig for driftstrøm til olje- og gassplattformer.

[Emil]

...nå har det vært mange artikler om dette. Kan en av de ta opp miljøregnskapet? Hvor mye mindre utslipp blir det ved å elektrifisere? Sett opp mot kostnad og om man bare forflytter utslippet eller om det faktisk er en miljøgevinst. Jeg husker jeg ble introdusert for problematikken for mange år siden og de hadde planer om å rasere naturlandskap med nye gigantiske høyspentmaster på vestlandet og brukte utrolig mye penger på infrastruktur for å elektrifisere disse plattformene. Er det bare for å pynte på Norges miljøregnskap mens man flytter utslippene til utlandet gjennom elektrisitet som kunne bli solgt til utlandet f.eks.?

 

Samt - alltid når man krever ting av plattformeiere, om det er miljø, sikkerhet, eller annet, så sier de at dette vil koste milliarder. Da gjerne med argumentet tapt inntekt pga. nedetid. Man kan jo nesten ikke kreve noe som helst av de da alt tydeligvis er så absurd dyrt at det må få forrang for til og med sikkerhet virker det til iblant.

 

Men den kostnadsberegningen blir veldig klønete, kan man ikke bare si hva det koster, og heller ta med tapt inntekt som en parentes da inntektene bare forflyttes i tid, de forsvinner jo ikke. Ellers blir det så altfor sterkt argument om man tror vi mister titalls milliarder for alltid.

[J-Å]

https://www.tu.no/artikler/gassdrevne-varmepumper-bor-av-miljohensyn-likestilles-med-elektriske/234523

Endret 15. desember 2018 av J-Å

[Del]

Hvor mye mindre utslipp blir det ved å elektrifisere? Sett opp mot kostnad og om man bare forflytter utslippet eller om det faktisk er en miljøgevinst.

Dette er svært komplisert å svare på, så jeg vil tro ethvert forsøk på å sette opp slike tall vil være usikkert. Ville strømmen vi bruker på elektrifisering kunne erstattet kullkraft et annet sted i Europa istedet? Eller kanskje den bare ville erstattet noen vindmøller i Danmark hvis vi sendte den sydover istedenfor til Edvard Grieg. Hvis man antar at den erstatter kullkraft gir det lite mening å bruke den på plattformen istedet. Virkeligheten ligger vel en plass imellom, og alt ettersom hvor optimistisk man er rundt framtidig utbygging av fornybar strøm i Europa, så vil brøken endre seg.

 

Når det gjelder utslipp fra plattform, så er ihvertfall tallene fra Johan Castberg tilgjengelige, tu.no hadde det i en artikkel her:

https://www.tu.no/artikler/statoil-dropper-elektrifisering-av-castberg/351489

prisen for billigste variant var altså estimert til NOK 5000,- per tonn CO2 spart. Til sammenligning antar man at en bensin eller dieselbil slipper ut i snitt to tonn CO2 per år. Det blir som om det offentlige skulle gitt en avgiftslettelse på 10.000 kroner per år til hver elektrisk bil.

Men den kostnadsberegningen blir veldig klønete, kan man ikke bare si hva det koster, og heller ta med tapt inntekt som en parentes da inntektene bare forflyttes i tid, de forsvinner jo ikke. Ellers blir det så altfor sterkt argument om man tror vi mister titalls milliarder for alltid.

Dette er en konsekvens av at alle bruker nåverdiberegninger for prosjekter. Når da investeringen/utgiften tas tidlig, og inntektene kommer sent, så slår det uheldig ut for prosjektet. Samme problemstilling gjelder hvis du kjøper en leilighet for å leie ut. Du må finansiere alt med en gang, hvis du må vente lenge før leien begynner å komme inn, så påvirker det lønnsomheten din.

[KLAB19]

Elektrifisering av alle platformene er vannvittig sløsing med resurser, og medfører kraftig økning av utslippene. Det er ideologisk basert miljøtankegods helt uten matematisk eller naturvitenskapelig forankring i virkeligheten.

 

I tilfellet Edvard Grieg har denne to turbiner installert av typen GE LM2500+G4 DLE DF. Dette er maskiner med en svært kontrollert forbrenningsprosess for å gi lavest mulige utslippsverdier. DLE står for "Dry Low Emission" og DF for "Dual Fuel". De kan kjøre på både diesel (oppstart før produksjonen er i gang) og gass rett fra produksjonen. Thermisk virkningsgrad er 41 % for turbinen alene. Generator størrelse for denne turbin typen vil typisk være på 32 MW. Selvfølgelig er det også noe tap i overføring og generator, så virkningsgrad for avgitt elektrisk kraft uten varmegjennvinning vil ligge i størrelsesorden 35 til 37 %. Som en tommelfingerregel regner vi at man kan ta ut opp mot like mye varme som roterende effekt. Den totale virkningsgraden vil da være avhengig av hvor mye varme platformen faktisk kan nyttegjøre seg i produksjonen, men 70 % er ikke helt urealistisk i dette cenariet. For Edvard Grieg sitter vi da igjen med en innstallert effekt på ca 64 MW elektrisk, og ca 64 MW varmegjenvinning (teoretisk), altså 128 MW totalt som skal erstattes med elektrisitet. Til sammenligning har norges kanskje mest kjente vannkraftverk, Alta kraftverket, 120 MW installert effekt.

 

En del av den gassen som eksporteres til Europa vil etter all sannsynlighet brennes i et landbasert kraftverk for å produsere elektrisitet. Disse gasskraftverkene er også turbin baserte, men er konfigurert litt anderledes enn offshore gasskraftverk. Typisk vil dette være såkalte "Combined Cycle" hvor du har en gassturbin hvor eksosvarmen brukes til å varme en dampkjele, som igjen driver en dampturbin tilkoblet den samme generatoren. I følge en tidligere artikkel i TU er gjennomsnitts virkningsgrad for disse verkene ca 66 %. Utslippene for disse kraftverkene er selvfølgelig i Europa, og ikke på Norsk sokkel, men tatt i betraktning at utskiftningen av luft er betydelig, vil utslipp i Norge og Europa være av helt akademins betydning globalt sett.

 

Vi kan altså velge: Vi kan produsere kraft lokalt, offshore på platformen med kortreist gass rett fra feltet og utslipp i et område med serdeles lite folk og en virkningsgrad som ligger mellom 35 og 70%. Eller vi kan eksportere gassen til Europa og produsere kraften der med 66 % virkningsgrad på verket som ligger i tett befolkede områder. For så å overføre den tilbake til platformen gjennom overføringsledd som hver for seg spiser av virkningsgraden. Det er anslått 10 % tap fra Europa, 5 % innenlands i Norge og 20 % overføringstap ut til Edvard Grieg. Tallene vil variere noe over året avhengig av belastning i nettet, men den reelle virkningsgraden vil altså ligge i området 31 til 45 % i beste fall. I tillegg kommer forurensning og miljø ødeleggelser i forbindelse med bygging av infrastruktur for å overføre kraften.

 

I miljø entusiastenes euforiske verden skal kraften til å drive platformene hentes fra fornybar energi. Enten i form av solkraft, vindkraft eller Norsk vannkraft. Utfordringen er bare den at vi har ikke så stort overskudd på fornybar energi pr i dag at det er gjennomførbart i praksis. Med solceller hvor virkninggraden er 175 W/m2 vil vi trenge 735000 m2 med solceller som produsere 100% 24/7. Hvilket i realiteten vil tilsi ca 7 km2 og et enormt lagringsystem for buffring av strøm. Eller ca 100 vindmøller med et tilsvarende lagringsystem.

Til tross for disse enorme mengdene, så snakker vi fremdeles bare om strøm til en plattform.

 

Så kan man jo spørre seg hvem som har kjempet frem stortingsvedtaket?

Det er så vidt jeg kan skjønne de såkalte miljø organisasjonene, og de norske strømprodusentene som gjerne vil tjene gode penger på dette her.

 

Forresten noen som har sjekket utviklingen i strømprisen den siste tiden?

 

PS: 128 MW er nok til å forsyne tre byer på størrelse med Drammen en ekstra kald vinterdag.