Må en dom være rettskraftig før man kan søke tingretten om arrest i konto?

[AnonymDiskusjon]

Skal man bruke en dom fra forliksrådet til utleggsforretning, så vet jeg at den ikke trenger å være rettskraftig, men avtalt eller pålagt tidspunkt for fullt oppgjør nå ha gått ut. Ved en uteblivelsesdom er dette 14 dager, hvilket betyr at man kan sende begjæring om utlegg til namsmann på dag 15 etter forkynnelse.

 

Hvis man ønsker arrest i konto, må dette sendes via tingretten for å få en kjennelse slik jeg forstår det, men er det andre regler for rettskaftig dom ved en kjennelse fra tingretten enn ved en vanlig utleggsbegjæring til namsmann?

 

Anonymous poster hash: 14493...521

[krikkert]

For arrest trenger du ikke dom en gang, men du må kunne sannsynliggjøre kravet, og en sikringsgrunn.

 

Å sannsynliggjøre kravet vil si at du må overbevise retten om at du har et krav. En dom vil som regel være et sterkt bevis, selv om den ikke er rettskraftig.

 

Du må videre sannsynliggjøre sikringsgrunn - hvorfor haster dette slik at du ikke kan vente på at dommen blir tvangskraftig?

[AnonymDiskusjon]

Eiendom er solgt, overtakelse er 20.12 og debitor vil sitte igjen med kapital på 1 mill etter salg. Jeg har et krav på 200 000 som jeg kan få i en omgang om jeg får arrest.

 

Anonymous poster hash: 14493...521

[krikkert]

Det er ikke nok for å få arrest at det er mer praktisk for deg eller at du vil få pengene raskere. Se tvisteloven § 33-2:

 

(1) Arrest i formuesgoder kan besluttes når skyldnerens adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers enten vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller må skje utenfor riket.

(2) At et pengekrav ikke er forfalt eller betinget, er ikke til hinder for sikring av kravet, hvis ikke dette fører til at kravet er uten verdi.

Du må kunne vise til (sannsynliggjøre) at skyldneren vil ødelegge for tvangsinnkreving. At han ikke har betalt er ikke nok, og at han ikke vil betale er heller ikke nok (for han kan med full rett ta ut stevning, og han kan begjære dommens tvangskraft suspendert).

 

Hvis overtakelse er 20. desember vil ikke skyldneren få penger før ut i januar. Før overtakelse skal pengene innbetales, og så skal kjøpet tinglyses (frem til dette er gjort kan det tas utlegg i eiendommen). Når kjøpet er tinglyst kan gjeldsoppgjør skje, og deretter utbetaling til selger.

 

Namsmannen kan gjennomføre et utlegg på under en uke hvis du begjærer at saksøkte ikke skal varsles (tvfbl §§ 7-6 og 7-10, kravet er at fullbyrdelsen vil bli "vesentlig vanskeliggjort", uavhengig av årsak). Treffer du riktig kan det hende du får utlegg i både eiendom og penger.

[AnonymDiskusjon]

Er nok for sent når både stadfestelse av bud og fordelingskjennelse er rettskraftig? Har sms om at det nektes betaling. Ala ordlyd «kommer ikke til å betale deg noen gang fordi jeg ikke mener ditt krav er viktig»

 

Anonymous poster hash: 14493...521

[AnonymDiskusjon]

Hvis skyldneren har gitt uttrykk for at han aldri kommer til å betale, foreligger sannsynligvis tvangsgrunnlag. Arrest kan oppnås på en dag eller to, pluss tiden det tar å skrive begjæringen. Men det kan fort koste mye penger. Feilaktig arrest kan påføre deg et svært stort erstatningsansvar, i tillegg til et stort omkostningskrav.

 

Anonymous poster hash: a732d...790

[krikkert]

At han nekter å betale er, som sagt tidligere, ikke nok alene. Minimumskravet (Schei m.fl., Tvistelovens kommentarutgave, s. 1503) er at skyldnerens oppførsel gir rimelig grunn til å frykte at hvis du må forfølge kravet ved ordinær tvangsfullbyrdelse vil du ikke finne nok av verdi til å få dekket hovedkravet.

 

Det at eiendommen det gjelder er solgt på tvangssalg kan være et tilleggsmoment.

 

Oppgjør ved tvangssalg skjer etter at fordelings- og stadfestelseskjennelsene er rettskraftige, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-38. Ankes fordelingskjennelsen utbetales den ubestridte delen. Kjøper får grunnbokshjemmel når stadfestelseskjennelsen er rettskraftig.

[AnonymDiskusjon]

Både stadfestelse og fordelingskjennelsene har vært rettskraftig i over en mnd. Tingretten sier at hjemmel i grunnboken skrives av dommer ved overtakelse, som er om noen få dager, fordelingen utføres av megler.

 

Det er jo åpenbart at denne personen ikke betaler noe særlig på det han skylder da huset ender opp med tvangssalg

 

Anonymous poster hash: 14493...521

[AnonymDiskusjon]

At han nekter å betale er, som sagt tidligere, ikke nok alene. Minimumskravet (Schei m.fl., Tvistelovens kommentarutgave, s. 1503) er at skyldnerens oppførsel gir rimelig grunn til å frykte at hvis du må forfølge kravet ved ordinær tvangsfullbyrdelse vil du ikke finne nok av verdi til å få dekket hovedkravet.

 

Det at eiendommen det gjelder er solgt på tvangssalg kan være et tilleggsmoment.

 

Oppgjør ved tvangssalg skjer etter at fordelings- og stadfestelseskjennelsene er rettskraftige, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-38. Ankes fordelingskjennelsen utbetales den ubestridte delen. Kjøper får grunnbokshjemmel når stadfestelseskjennelsen er rettskraftig.

Det følger av fast praksis, blant annet rt. 1998 s. 2056 og (motsetningsvis) rt. 2002 s. 792, at åpenbart grunnløse innsigelser kan utgjøre sikringsgrunn. Basert på det samme resonnementet vil også ikke-innsigelser kunne gjøre det samme. Det er forskjell på å ikke betale, og å gi uttrykk for at man aldri kommer til å betale deg. Det siste gir grunn til å frykte at skyldneren vil forsøke å unndra seg forfølgelse. Anonymous poster hash: a732d...790

[NgZ]

Det følger av fast praksis, blant annet rt. 1998 s. 2056 og (motsetningsvis) rt. 2002 s. 792, at åpenbart grunnløse innsigelser kan utgjøre sikringsgrunn. Basert på det samme resonnementet vil også ikke-innsigelser kunne gjøre det samme. Det er forskjell på å ikke betale, og å gi uttrykk for at man aldri kommer til å betale deg. Det siste gir grunn til å frykte at skyldneren vil forsøke å unndra seg forfølgelse.

 

Anonymous poster hash: a732d...790

I tillegg vil en påstand om at man ikke vil betale fordi akkurat TS sitt krav "ikke er viktig" tyde på at han har andre kreditorer (f.eks. familie) han ønsker å fordfordele, eller i det minste andre, "viktigere ting" han planlegger å bruke pengene på.

[BIGG]

I tillegg vil en påstand om at man ikke vil betale fordi akkurat TS sitt krav "ikke er viktig" tyde på at han har andre kreditorer (f.eks. familie) han ønsker å fordfordele, eller i det minste andre, "viktigere ting" han planlegger å bruke pengene på.

Jeg har en mistanke om at du ikke vet hva ordet "forfordele" betyr. Les og lær...

[Herr Brun]

Jeg har en mistanke om at du ikke vet hva ordet "forfordele" betyr. Les og lær...

Nå er kanskje bokmålsordboka en bedre kilde, og der fremgår det jo klart og tydelig at begge betydninger er akseptert. https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=forfordele&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

 

Ordet bør derfor unngås.