Gå til innhold

Vil lagre overskuddsstrøm fra vindmøller i varme stålplater


Anbefalte innlegg

 

 

Å omforme varme fra stålplatene til elektrisitet har alt for lav virkningsgrad.

 

Hvor lenge har du forsket på dette sa du? Og hvilket institutt jobber du for igjen? Litt dumt å uttalte seg så bastant når du ikke vet *noen ting* om temaet; er det ikke?
Jeg bruker vanligvis ikke å ta debatter med folk som stemmer FRP, er uføretrygdet og drikker Monster som tørstedrikk, men jeg skal gi deg et svar likevel. Jeg studerer Energiteknologi og virkningsgraden for omforming av varme til elektrisitet er forholdsvis lav (google carnot-virkninsgraden).
Det står ikkje korleis dei skal varme opp platene. Sidan det er veldig få timar i året med reelt overskot – stranda energi – tippar eg dei berre set straum på og varmar på billigaste måte. Med ei varmepumpe kan dei få mykje høgare verknadsgrad på sjølve oppvarminga, og få betre total verknadsgrad på den måten. Dette kallast gjerne eit carnot-batteri eller "Pumped Heat Electricity Storage". Då har dei gjerne både varme- og kuldelager for maksimal temperaturdifferanse utan for mykje tap: http://energystorage.org/energy-storage/technologies/pumped-heat-electrical-storage-phes
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jo, jeg las alt, men hvorfor grave ut et basseng når vi kan bruke eksisterende vann?

Det er egentlig et pumpekraftverk du tenker deg, og da blir dette en ganske kostbar måte å gjøre det på.

Ja det er nettopp det jeg snakker om ja. Det var nå altså et forslag på et pumpekraftverk som var tiltenkt å bygges på billigst mulig måte. 

Ettersom hverken fjell eller forhøyninger i landskapet er et alternativ. 

Lenke til kommentar

Jo, jeg las alt, men hvorfor grave ut et basseng når vi kan bruke eksisterende vann?

Det er egentlig et pumpekraftverk du tenker deg, og da blir dette en ganske kostbar måte å gjøre det på.

Det som gir kraftverk/ pumpekraftverk god lønnsomheit, er stor fallhøgde. Det du beskriver er berre ei demning uten fallhøgde, bygd på en tungvint plass(i sjøen)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det som gir kraftverk/ pumpekraftverk god lønnsomheit, er stor fallhøgde. Det du beskriver er berre ei demning uten fallhøgde, bygd på en tungvint plass(i sjøen)

Ja, helt korrekt. Derfor jeg som nevnt var noe skeptisk ala effektiviteten til high flow/low pressure turbiner. Vi har jo absolutt store demninger med bare noen meter fallhøyde her til lands også, så tenkte kanskje ikke effektiviteten var SÅ ille.

 

Sjøen ble valgt fordi det finnes terreng hvor du ikke trenger grave ut så mye (må selvsagt finne et egnet undersjøisk terreng, slik at du minimaliserer graving/molobygging). Å bygge noe lignende på landjorda i danmark, hvor det meste er høyt utnyttede landområder er nok ei heller noe alternativ. Derfor det hadde vært gunstig å benytte de store, grunne og ubrukte vannområdene.

 

Edit: 

I akershus hvor jeg bor, så er de største vannkraftverkene 5-12m fallhøyde på. Så HELT håpløst kan det da ikke være. Og det virker ærlig talt som man begynner å bli ganske desperate med tanke på alle disse forskjellige måtene de prøver å finne på å lagre energi på.

Endret av Andrull
Lenke til kommentar

Sjøen ble valgt fordi det finnes terreng hvor du ikke trenger grave ut så mye (må selvsagt finne et egnet undersjøisk terreng, slik at du minimaliserer graving/molobygging). Å bygge noe lignende på landjorda i danmark, hvor det meste er høyt utnyttede landområder er nok ei heller noe alternativ. Derfor det hadde vært gunstig å benytte de store, grunne og ubrukte vannområdene.

Danmark har vel lite tett fjellgrunn å byggje på? Dammen din må vere tett i botnen, elles kjem vatnet til å sive inn eller ut der. (Prøv å grave ei djup grop på ei strand, so ser du kva eg meiner.)

 

I akershus hvor jeg bor, så er de største vannkraftverkene 5-12m fallhøyde på. Så HELT håpløst kan det da ikke være. Og det virker ærlig talt som man begynner å bli ganske desperate med tanke på alle disse forskjellige måtene de prøver å finne på å lagre energi på.

Desse kraftverka har alltid 5-12 m fallhøgd. I dammen din vil fallhøgda gå fort nedover straks du startar produksjonen. Vanlegvis vil ikkje eit kraftverk med 5m fallhøgd ha noko føre seg, men når heile Glomma skal gjennom, med mesteparten av Austlandet som nedbørsfelt, vil vassføringa vere enorm. Når elva kjem med fleire hundre m³ i sekundet som alltid kjem med den same fallhøgda, vert det litt kraft likevel over tid.

 

Akershus har berre 3 kraftverk over 1 MW. Bingsfoss har berre 5 meter fallhøgde. Det kan produsere 32,5 MW, mnn då sluker det 820 m³ vatn i sekundet! Du kan rekne ut sjølv kor stor del av Danmark du må demme opp for å lagre 40 MWh i ein dam på grunt vatn med maks 5m fallhøgde. Multiplisert det med prisen på eit slikt område og samanlikn med kva nokre tonn stål kostar.

 

60% av Nederland ligg under havnivå, opp til 4,5 meter under havet. Dei har demt opp med store demningar og pumpar ut vatnet i pumpestasjonar, og har helde på med dette sidan 1100-talet . Lenge brukte dei berre vindmøller til å drive pumpestasjonane. Det kostar ikkje mykje energi å halde Nederland tørt, og energiproduksjonen om du hadde snudd vatnet hadde heller ikkje vore mykje å skryte av.

Lenke til kommentar

Det kan oppfattes negativt av Tesladuttebassene. Akkurat som små barn som ikke får viljen sin, så blir de såre og lei seg. Noen blir rett og slett krakilske.

Du skjønner det: De har en Gud som heter Elon. Og han har fortalt dem at batterier er løsningen på ALT. Og jeg mener, ABSOLUTT ALT.

Kilde på at batterier er løsningen på alt?

 

Innlegget skal sikkert rapporteres, enda det ikke er rettet mot èn person.

Kritikk tåles ikke av denne gruppen skjønner du :-)

Hvilken gruppe er det rettet mot?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Klarer ikke å forstå at dette kan være en god teknologi for lagring av vind- eller solkraft. Å omforme varme fra stålplatene til elektrisitet har alt for lav virkningsgrad.

 

Lagre energi ved lokal hydrogenproduksjon og lokal distribusjon er på vei ind - no hokus pokus- nesten plan vanilla

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...