Vil lagre overskuddsstrøm fra vindmøller i varme stålplater

[Redaksjonen.]

Vil lagre overskuddsstrøm fra vindmøller i varme stålplater

[Running_Beaverzz]

Klarer ikke å forstå at dette kan være en god teknologi for lagring av vind- eller solkraft. Å omforme varme fra stålplatene til elektrisitet har alt for lav virkningsgrad.

[aanundo]

Savner en sammenligning med hydrogenproduksjon.

Hydrogen og CO2 gir E-diesel, og dagens dieselmotorer blir OK i et miljøperspektiv.

Problemet er virkningsgrad og pris, men det er nok problemet for dampturbinen som skal produsere elektrisitet også.

[missi]

Batterier, tenk om noen kunne finne opp batterier!

[toreae]

Masse rare ideer som kommer fram her på forumet. Er virkningsgrad helt ukjent for dem som hoster opp alt dette.

Det sagt, det er vel nettopp en slik ide som med en liten tweak, ordner alt.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Savner en sammenligning med hydrogenproduksjon.

Hydrogen og CO2 gir E-diesel, og dagens dieselmotorer blir OK i et miljøperspektiv.

Problemet er virkningsgrad og pris, men det er nok problemet for dampturbinen som skal produsere elektrisitet også.

Vi kan altså nå lage hydrogen ("olje" ) av sol/vind/bølge/vann, uten å gå veien om fotosyntese og lagring som olje i grunnen.

Et drivstoff som er 2-3 ganger mer effektivt enn bensin fra olje til transport, og/men med samme bruksegenskaper/fylling, og til et litt lavere  pris. Uten forbrenningsmotor , men ved å bruke samme motor som den batterielektriske bilen/trucken, ved hybdridløsninger for rekkevidde/tyngdens skyld.

Uten forurensning under bruk, og uten forurensning til jord, hav eller himmel når tanken må tømmes.

Uten overoppgradering av nettet i boligstrøk. Uten flere fyllestasjoner en dagens bensin/diesel/ladestasjoner.

Endret 9. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[arne22]

Vi kan altså nå lage hydrogen ("olje" ) av sol/vind/bølge/vann, uten å gå veien om fotosyntese og lagring som olje i grunnen.

Et drivstoff som er 2-3 ganger mer effektivt enn bensin fra olje til transport, og/men med samme bruksegenskaper/fylling, og til et litt lavere  pris. Uten forbrenningsmotor , men ved å bruke samme motor som den batterielektriske bilen/trucken, ved hybdridløsninger for rekkevidde/tyngdens skyld.

Uten forurensning under bruk, og uten forurensning til jord, hav eller himmel når tanken må tømmes.

Uten overoppgradering av nettet i boligstrøk. Uten flere fyllestasjoner en dagens bensin/diesel/ladestasjoner.

 

Har tenkt denne tanken mange ganger "hvorfor skulle det ikke være mulig å produsere flytende drivstoff fra hydrogen?" Veldig interessant om dette nå er mulig. Har du noen referanser eller dokumentasjon. Dette skulle det absolutt vært interessant å se litt næremere på.

 

Har hørt om "det motsatte", å produsere hydrogen fra olje, men det vil det jo ikke være mye hjelp i. Det ville jo bli til "skitten hydrogen". 

 

Edit - Googlet opp noe info. Ser ut til å være en teknologi som er på et nokså tidlig (og usikkert) stadium:

 

https://newatlas.com/carbon-dioxide-fuel-pilot-plant-finland-kit-ineratec/46362/

Endret 9. desember 2018 av arne22

[Simen1]

Klarer ikke å forstå at dette kan være en god teknologi for lagring av vind- eller solkraft. Å omforme varme fra stålplatene til elektrisitet har alt for lav virkningsgrad.

Dette er nok langt billigere enn alternativene. Virkningsgraden ved kombinert bruk kan nok komme over 80%. Det er så godt at det er sammenlignbart med pumpekraftverk og batterier. Bare mye billigere. Det sagt så skjønner jeg ikke hvorfor de går for stål i stedet for stein (grus av egnede bergmasser). Størrelsen på steinen definerer hvor raskt man kan hente ut varmen. Ved å senke temperaturen kan man nok også få høyere virkningsgrad.

 

Batterier, tenk om noen kunne finne opp batterier!

Alt for dyrt for energibehov i denne klassen.

[trikola]

Savner en sammenligning med hydrogenproduksjon.

Hydrogen og CO2 gir E-diesel, og dagens dieselmotorer blir OK i et miljøperspektiv.

Problemet er virkningsgrad og pris, men det er nok problemet for dampturbinen som skal produsere elektrisitet også.

 

Og NO_x - dieselmotoren med høye forbrenningstemperatur produserer NO_x uansett drivstoff - den brenner bare opp nitrogenet i luften.

[trikola]

Det sagt så skjønner jeg ikke hvorfor de går for stål i stedet for stein (grus av egnede bergmasser). Størrelsen på steinen definerer hvor raskt man kan hente ut varmen.

 

Kan tenke meg at stein ganske rask blir til småstein, grus, sand... Stein og vann og damp og store temperaturendringer høres slik ut. I all varmelagring i stein som jeg har hørt om brukes det luft for å flytte varmen inn og ut.

 

Ved å senke temperaturen kan man nok også få høyere virkningsgrad.

  - den skjønner jeg ikke

[hekomo]

Vi kan altså nå lage hydrogen ("olje" ) av sol/vind/bølge/vann, uten å gå veien om fotosyntese og lagring som olje i grunnen.

Det får da være måte på sløsing med energi.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Har tenkt denne tanken mange ganger "hvorfor skulle det ikke være mulig å produsere flytende drivstoff fra hydrogen?" Veldig interessant om dette nå er mulig. Har du noen referanser eller dokumentasjon. Dette skulle det absolutt vært interessant å se litt næremere på.

 

Har hørt om "det motsatte", å produsere hydrogen fra olje, men det vil det jo ikke være mye hjelp i. Det ville jo bli til "skitten hydrogen". 

 

Edit - Googlet opp noe info. Ser ut til å være en teknologi som er på et nokså tidlig (og usikkert) stadium:

 

https://newatlas.com/carbon-dioxide-fuel-pilot-plant-finland-kit-ineratec/46362/

Vi har hydrogen under trykk. Det er drivstoff godt nok som det er, kan fylles som vanlig,og altså 2-3 ganger så effektivt som olje/bensin/diesel til transport.

Endret 9. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[arne22]

Vi har hydrogen under trykk. Det er drivstoff godt nok som det er, kan fylles som vanlig,og altså 2-3 ganger så effektivt som olje/bensin/diesel til transport.

 

Ja, men det byr jo på nokså store utfordringer når det gjelder sikkerhet og lagring. De hydrogenbilene som er i bruk, bruker vel hydrogenbeholdere med høyt trykk og med hydrogen i gassform.

 

Kunne man reversere den kjemiske den kjemiske prosessen og lage "flytende hydrokarboner a'la diesel" ut av hydrogen-CO2-vanndamp, da hadde man jo hatt både en enklere og sikrere løsning.

 

Når hydrocarboner forbrenner så dannes det vel i prinsipp vanndamp + Co2 + energi. Hvorfor skulle det på et vis ikke være mulig å reversere denne prosessen å lage nye hydrocarboner fra "avfallsstoffene" ved å "tilsette energi" og eventuelt H2?

 

I følge denne artikkelen i Wikipedia så har de beste hydrogenbilene en "range" på ca 500 km som er likt med de beste batteribilene (Tesla). Hvis man hadde kunnet tilsette energien i hydrogen til noe flytende som lignet på diesel, slik at man kunne ha det på en reservekanne, da ville jo hele problematikken rundt "lagring og range" bli veldig enkel. 

 

Bilene kunne også bygges mye likt sik som "de er".

 

I følge denne artikkelen i Wikipedia så krever lagring av hydrogen enten rundt 500 bar (gassform) eller minus 250 grader Celsius (flytende) for lagring. Begge disse lagringsformene byr jo på store utfordringer, både sikkerhetsmessig og teknisk.

Endret 9. desember 2018 av arne22

[Nautica]

I Danmark solgte de strømmen med negativ fortjeneste i fjor siden de hadde overkapasitet på vindmøllene, så en form for lagring hadde vært på sin plass.

 

Kan tenke meg grunnen for at metall er på banen er at man i teorien kan dytte en kabel i hver ende av platen og få en kortslutning som igjen genererer varme "enkelt fortalt". Men om det er den grønneste metoden vet jeg ikke siden produksjon av stål er ikke det mest miljøvennlige.

 

Lagre varmen i en kombinasjon med kleberstein kanskje  så man ikke behøver så store mengder stål, eventuelt bruke en strømledende veske til lagring av varme.

 

Men tror hydrogen kunne vært like kostnadseffektiv lagringsmedium som stål.

[Simen1]

Kan tenke meg at stein ganske rask blir til småstein, grus, sand... Stein og vann og damp og store temperaturendringer høres slik ut. I all varmelagring i stein som jeg har hørt om brukes det luft for å flytte varmen inn og ut.

Vel, nå presiserte jeg grus fra egnede bergmasser fordi noen bergarter holder formen til tross for store temperaturendringer. Om gassen er O2 +2 N2 eller H2O spiller en rolle, men det burde la seg gjøre uansett, bare man velger egnede bergarter.

 

  - den skjønner jeg ikke

Mindre temperaturdifferanse gir to klare fordeler:

- Mer effektiv carnot-syklus Brainfart! Glem denne

- Mindre varmetap til omgivelsene

 

Og en klar ulempe:

- mer massebehov per energimengde

 

Går man langt nok ned i temperatur kan man også bruke varmepumpeteknikker for å øke effektiviteten.

Endret 11. desember 2018 av Simen1

[Simen1]

I Danmark solgte de strømmen med negativ fortjeneste i fjor siden de hadde overkapasitet på vindmøllene, så en form for lagring hadde vært på sin plass.

Hvor mange timer? Hvor mange promille av årsomsetningen tapte de? Det billigste er antagelig å la det gå til spille. Å bygge et lager bare for noen timers bruk hvert år er svært lite lønnsomt.

 

Danmark hadde forresten et energilagringsprosjekt for noen år siden der mange store kjøle og fryselager justerte set-temperaturen for å lagre eller frigi energi. Altså flytte forbruket unna forbrukstopper og ta unna produksjonstopper. Det var altså snakk om å kjøle ned lagret et par grader kaldere enn normalt. Den lille modifikasjonen av temperaturstyringen var praktisk talt gratis. Lagringsmediet var gratis og kjølemaskineriet var gratis. Dette var kjøpt inn og installert fra før. Billigere lagring enn en liten software-snutt får man neppe.

Endret 9. desember 2018 av Simen1

[Fri diskusjon og kunnskap]

Ja, men det byr jo på nokså store utfordringer når det gjelder sikkerhet og lagring. De hydrogenbilene som er i bruk, bruker vel hydrogenbeholdere med høyt trykk og med hydrogen i gassform.

 

Kunne man reversere den kjemiske den kjemiske prosessen og lage "flytende hydrokarboner a'la diesel" ut av hydrogen-CO2-vanndamp, da hadde man jo hatt både en enklere og sikrere løsning.

 

Når hydrocarboner forbrenner så dannes det vel i prinsipp vanndamp + Co2 + energi. Hvorfor skulle det på et vis ikke være mulig å reversere denne prosessen å lage nye hydrocarboner fra "avfallsstoffene" ved å "tilsette energi" og eventuelt H2?

 

I følge denne artikkelen i Wikipedia så har de beste hydrogenbilene en "range" på ca 500 km som er likt med de beste batteribilene (Tesla). Hvis man hadde kunnet tilsette energien i hydrogen til noe flytende som lignet på diesel, slik at man kunne ha det på en reservekanne, da ville jo hele problematikken rundt "lagring og range" bli veldig enkel. 

 

Bilene kunne også bygges mye likt sik som "de er".

 

I følge denne artikkelen i Wikipedia så krever lagring av hydrogen enten rundt 500 bar (gassform) eller minus 250 grader Celsius (flytende) for lagring. Begge disse lagringsformene byr jo på store utfordringer, både sikkerhetsmessig og teknisk.

 

Ja, ikke så uenig.  Men allerede i dag har vi altså mulighet, gjennom norske NEL, å bygge fyllestasjoner som kunne erstatte all forbrenning fra transport. Der vind, sol og vannkraft, via hydrogen, kan erstatte olje fra grunnen, til transport. Mer effektivt i tillegg.

Det var jo oljeforbrenning, lokal forurensning og CO2-utslipp som var foranledning til ønske om et forurensningsfritt skifte.  Dette kan vi altså greie i dag. 

At batteri-elektrisk er mer effektivt burde bare gjøre at vi bruker kun batteri når det er mulig. Og hydrogen som rekkevidde/tyngdeforlenger, i stedet for forbrenningsmotor.

 

Nå er det jo nylige spennende forsøk på lage f.eks. plast og/eller flybensin fra CO2-råstoffet, så mye spennende skjer framover.

Endret 9. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[sverreb]

Når hydrocarboner forbrenner så dannes det vel i prinsipp vanndamp + Co2 + energi. Hvorfor skulle det på et vis ikke være mulig å reversere denne prosessen å lage nye hydrocarboner fra "avfallsstoffene" ved å "tilsette energi" og eventuelt H2?

Eksempler på slike er Sabatier eller Fischer-Tropsch prosessene

https://en.wikipedia.org/wiki/Sabatier_reaction

https://en.wikipedia.org/wiki/Fischer%E2%80%93Tropsch_process

[sverreb]

Mindre temperaturdifferanse gir to klare fordeler:

- Mer effektiv carnot-syklus

- Mindre varmetap til omgivelsene

Virkningsgraden i en idell carnotmaskin er gitt ved 1-Tc/Th, hvor Tc er temperaturen i den kalde siden og Th er den varme siden. Når differansen i temperatur går mot null går også virkningsgraden mot null. Jeg skjønner ikke hvordan du kan hevde at en carnotmaskin skulle bli mer effektiv av mindre temperaturdifferanse.

[Brukernavn I Forum Og Diskusjonsfelt]

Å omforme varme fra stålplatene til elektrisitet har alt for lav virkningsgrad.

 

Hvor lenge har du forsket på dette sa du? Og hvilket institutt jobber du for igjen? Litt dumt å uttalte seg så bastant når du ikke vet *noen ting* om temaet; er det ikke?!