[Løst] Arv?

[Vox_populi]

I en kriminalroman skrevet i og lagt til 1960-årene finner de et skrin med en skatt i som en forlengst avdød oldemor har gjemt på en lur plass på loftet. Huseieren og hans kusine er eneste arvinger og må etter loven dele arven. Slik framstilles det i hvert fall i boka. Men kan det være rett? Arven er jo gjort opp for mange år sia, jeg trodde det måtte være huseieren som er eier av alt som var i huset da han overtok det?

[krikkert]

Eiendomsrett foreldes ikke. Arv som ikke er gjort opp forblir "dødsboets" eiendom. Arvinger kan heller ikke påberope seg godtroerverv.

[Vox_populi]

Når en kjøper et gammelt hus, følger det ofte med diverse gjenstander: trillebår, hageredskaper, materialer, en favn ved... og ikke sjelden det man vil kalle verdiløst søppel. Men et skrin følger altså ikke med på handelen? Rart.

 

Det minner meg på en episode for 45 år siden: Noen kjøpte et skatoll på auksjon, åpnet et hemmelig rom som han visste ofte fantes på slike skatoll, og der fant han 22000, som var en pen sum på den tida. Han valgte å levere pengene til de som holdt auksjonen, men alminnelig mening var at kjøpt er kjøpt, han kunne lovlig ha beholdt pengene. (Eller ikke sett etter før han kom hjem, og ikke sagt et ord til noen, men det er nå så...). Et det en forskjell på å kjøpe hus og å kjøpe skatoll som jeg overser?

[krikkert]

Men her er det ingen kjøper. En kjøper ville ha vært vernet av reglene om godtroerverv.

[Vox_populi]

Men her er det ingen kjøper. En kjøper ville ha vært vernet av reglene om godtroerverv.

Jeg synes da tydelig å huske at jeg kjøpte et hus av dødsboet etter min far? Senerehen, når alle boets verdier var gjort om i penger og alle utgifter betalt, fikk jeg som én av arvingene utbetalt en (mindre) sum, men jeg trodde da virkelig at huset var ærlig og redelig kjøpt? Hvorfor er det feil?

[krikkert]

Fordi dødsboets disposisjoner vis-a-vis arvingene ikke er kjøp og salg, men fordeling av verdier arvingene har krav på (i loven kalt utlodning og utlegg, se eksempelvis skifteloven § 61). Det inngås ingen kjøpsavtale mellom arvingen og dødsboet/de andre arvingene.

 

I skiftesammenheng snakker man ofte om å "kjøpe ut" medarvinger. Da sikter man ikke til at det er foregått et kjøp, men til den prosessen som er beskrevet i skifteloven § 65, som bestemmer at den som overtar eiendeler som er mer verdt enn sin arvelodd skal betale merverdien til de andre loddeierne eller til dødsboet for fordeling. Dette kalles å "kjøpe ut" fordi du må betale de andre verdien av det du ikke arver selv. Dette gjøres ofte netto (du betaler inn boligens verdi minus verdien av egen lodd), men det kan også gjøres brutto (du betaler inn boligens verdi), sistnevnte er ofte typisk hvis huset er beheftet med gjeld.

 

Huset er ærlig og redelig ervervet av deg, men ved arv - ikke ved kjøp. Du har ingen reklamasjonsrett overfor dødsboet hvis du skulle oppdage feil og mangler, for eksempel.

 

Ofte løses slike situasjoner ved at en arving overtar "boligen med innbo", "boligen med vanlig innbo", etc.

[Vox_populi]

Takk for svar. Snodige bestemmelser!