Mmmhm Skrevet 5. desember 2018 Del Skrevet 5. desember 2018 Jeg bor sånn til at jeg deler privat vei med en god del naboer. For flere år siden var tidligere huseiere til jordskifteretten og gjorde det slik at denne husstanden betaler 50 % på de to ulike private veiene som fører til mitt hus (jeg har bruksrett på begge disse veiene). Dette har ført til enorme utgifter for meg, og jeg ønsker å kun bruke og brtale på den ene veien. Må jeg føre denne saken inn for jordskifteretten igjen - eller holder det at et samlet veistyre godkjenner det? Evt få flertallet av de ulike partene som eier veiene til å godkjenne det under åramøtet? Lenke til kommentar
Pusher 50 Skrevet 6. desember 2018 Del Skrevet 6. desember 2018 Jeg bor sånn til at jeg deler privat vei med en god del naboer. For flere år siden var tidligere huseiere til jordskifteretten og gjorde det slik at denne husstanden betaler 50 % på de to ulike private veiene som fører til mitt hus (jeg har bruksrett på begge disse veiene). Dette har ført til enorme utgifter for meg, og jeg ønsker å kun bruke og brtale på den ene veien. Må jeg føre denne saken inn for jordskifteretten igjen - eller holder det at et samlet veistyre godkjenner det? Evt få flertallet av de ulike partene som eier veiene til å godkjenne det under åramøtet? Disclaimer: Jeg er ikke jurist. Den eneste grunnen til at jeg svarer er at jeg har hatt en slektning som har hatt en tilsvarende problemstilling. Alt er tatt fra hukommelsen. Jeg tror ikke at styret i et veilag har myndighet til ensidig å gjøre om på betalingsforpliktelsene til medlemmene. Jeg tror ikke et flertall blant medlemmene har myndighet til det heller. Jeg erindrer at det kreves enstemmighet blant medlemmene. Jeg gjetter på at en bruksordning som er vedtatt i jordskifteretten må opp igjen til ny jordskifterettsbehandling om ikke bruksordningen beskriver noe annet. Og i jordskifteretten er det slik at en avgjørelse ikke kan tas opp igjen til behandling før det har gått en viss tid. Du skriver "for flere år siden". Hukommelsen min sier at det må gå 5 år før jordskifteretten vil se på saken igjen. Du skriver at du betaler 50% på to veier. Betyr det at du bærer 50% av kostnadene ved to veier, eller at du betaler 50% av hva andre lagsmedlemmer betaler på de to veiene? Hvis det er slik at du betaler 50% av kostnadene for de to veiene, må jordskifteretten ha vurdert det slik at du har mest nytte av veiene og derfor skal bære så stor andel av kostnaden. Du får spørre deg selv om hvor sannsynlig det er at jordskifteretten vil komme til en annen konklusjon nå. Hvis det er slik at du betaler halv medlemsavgift for to veier, har du sluppet så billig unna at det er lite trolig at du får medhold i å slippe unna med bare den ene veien. - Pug Lenke til kommentar
Inge Rognmo Skrevet 6. desember 2018 Del Skrevet 6. desember 2018 Jeg tror ikke at styret i et veilag har myndighet til ensidig å gjøre om på betalingsforpliktelsene til medlemmene. Jeg tror ikke et flertall blant medlemmene har myndighet til det heller. Jeg erindrer at det kreves enstemmighet blant medlemmene. Jeg gjetter på at en bruksordning som er vedtatt i jordskifteretten må opp igjen til ny jordskifterettsbehandling om ikke bruksordningen beskriver noe annet. 1) styret alene har kanskje, kanskje ikke slik myndighet, det kan godt hende det må opp som årsmøtesak. Derimot er det normalt ingen spørsmål som krever full enstemmighet, i verste fall kreves 2/3-dels flertall, om vedtektene (om laget overhodet har noen; det står "kan ha" i veglovens §55, ikke "skal ha".) sier det; vanligvis er det nettopp vedtektsendringer som krever slikt kvalifisert flertall. Det som er nevnt i vegloven (§55) er at "[veglaget, altså årsmøtet] tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta.", samt at de kan (ikke skal/må) velge et styre, og som nevnt, at de kan (ikke skal/må) fastsette vedtekter. Hvilke oppgaver som kan delegeres fra årsmøtet til styret er ikke konkretisert i loven, og man må da se på vedtektene. 2) Vegloven §54, 5.ledd: "Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller av jordskifteretten, kan dei interesserte eller veglaget krevje ny avgjerd av veglaget eller av jordskifteretten." Det står altså "ny avgjerd av veglaget eller av jordskifteretten." Om det her menes at det bare er den samme instans som tok avgjørelsen for (mer enn) fem år siden som kan gjøre om på den, eller om veglaget selv kan ta ny avgjørelse der jordskifteretten fastsatte den forrige, det er for meg litt usikkert; setningen kan tolkes begge veier. Men at avgjørelsen ikke kan gjøres om av noen av partene før etter minst fem år, det er i alle fall klart. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå