Offentliggjøre de som ikke betaler

[AnonymDiskusjon]

Jeg er medlem i et veilag. Det har vært gjort en del oppgraderinger på vei, som jeg mener er uriktig, fordi de ble bedstemt på styremøtet. Dette kommer medlemmene til å gjøre en sak av. Styret kom imidlertid på min dør, og jeg fikk beskjed om at dersom jeg ikke betaler, vil mitt navn og summen jeg skylder leses opp foran forsamlingen. Er dette i det hele tatt lovlig?

 

Anonymous poster hash: 8faaf...bcb

[G]

Om borettslag:

 

1. Styret har visse rettigheter til å passe på at ting ikke forfaller i et borettslag. Så sant det ikke er en endring av eksisterende veigrunnlag så vil jeg tro at de har full rett til å utføre det uten å be om 2/3 flertall i en generalforsamling. Så du må finne ut om veien bare er tilbakeført til den opprinnelige stand, eller om det har vært gjort oppgradering. For oppgraderinger kan de ikke bare gjøre som de finner for godt, da går de utover sitt mandat. Oppgraderinger må hjemles i avstemming i en generalforsamling i så tilfelle. Oppussing uten oppgraderinger kan styret finne på å gjøre hva det vil med når det vil, pga. sitt mandat til å sørge for at bygget og dets eiendom ikke forfaller.

 

2. I et borettslag så har styret gjennom bruk av domstolen en anledning til å tvangselge en andelseiers leilighet dersom det er noe prekært som styret har anledning til å legge seg opp i. Slikt kan f.eks. berøre ikke innbetalte fellesutgifter. Styret har nemlig overfor de andre andelseierene en plikt til å påse at regnskapet går i balanse. Noe unnasluntrende ikke-betalere da ville ledet til. Derfor tvangssalgsmuligheten for å kunne dekke inn tapene "du" har påført borettslaget.

 

Men, nå var dette et veillag. Dette kjenner jeg ikke til regler for.

 

I et borettslag:

Det bør ikke være grunn til å måtte utbasonere hvem som skylder hva. Da styret har sterke sanksjonsmuligheter gjennom tvangssalg. De kan varsle syndebukk beboer om at de kommer til å foreta seg noe dersom betaling uteblir.

 

Jeg nevner dette med borettslag fordi det er en del av vårt samfunns måte å løse sameier på. Kanskje noe liknende da gjelder for veillag, uten at jeg tør gjette på det.

 

Et borettslag har vel en grense på 5 % av omsetningen eller hvilket tall de måler det opp i mot. Dersom de skal bruke mer penger enn det så må de vel også strengt tatt via generalforsamlingen. Men nødvendig vedlikehold kommer de seg vel unna med tror jeg.

 

Økomomisk vanskjøttede borettslag leder til at kreditorene tar det de skal ha, og andelseierne vil sitte igjen enten med en enorm gjeld om de velger det eller at de ikke lenger eier sin andel. Så det styret har faktisk en svært viktig jobb i nødvendig vedlikehold, og til å passe på å hente inn nok penger gjennom enten fellesutgiftene (som er det vanlige) eller også gjennom inntekter borettslaget kan tenkes å ha (finnes slike ting også), eller rett og slett via begge måter.

 

Selv om et borettslag normalt ikke er designet for å skape vekst, så kan det være ting og tiltak som kan lede til slikt, som jo da er en bonus for andelseierne.

 

F.eks. dersom borettslaget har en eller annen form for lokale, så kan det tenkes at andelseierne har fortrinnsrett til å søke å bruke dette gratis eller mot en rimelig penge. Utover det så står kanskje lokalet ledig store deler av året. Dersom styret da leier dette ut som selskapslokale på det åpne markedet så har jo borettslaget litt varierende årlige inntekter derfra. Er mange mulige andre eksempler enn kun det der. Lokalet er kanskje i utgangspunktet ment for å bruk til generalforsamlinger som skjer en eller få ganger pr. år. for ellers så må de jo leie hotellokaler eller andre steder til sine generalforsamlinger dersom borettslaget er av den større sorten.

Endret 5. desember 2018 av G

[G]

I et borettslag:

Dersom dere finner ut at styret har gått utover sitt mandat når de driver kombinasjon av nødvendig vedlikehold og dyre valgfrie oppgraderinger. Da er det hele sameiefelleskapets dom som gjelder.

 

Få det gamle styret eller domstol til å innkalle til en ekstraordinær generalforsamling der forsamlingen er "bøddel". Krever kun 10 % av andelseiernes  majoritets "lyster til" å holde generalforsamling, for å kunne avholde en. Styret må da kanskje skiftes ut. Etter at et styre er skiftet ut, så kan nytt styre gå helt ned på de gamle enkelt styremedlemmer å saksøke de for dekke uansvarlig pengebruk. Det er helt vilkårlig hvilket styremedlem som saksøkes (må ikke gjelde hele styret). Plukk den mest bemidlede av dem, det er jo pengene som er i fokus, ikke person.

 

Men "forsamlingen" må først få etablert at urett har skjedd, bli kvitt det gamle styret FØRST slik at de ikke kan få brukt av felleskapets midler til å forsvare seg gjennom bruk av advokatbistand. Å skifte ut et styret er ikke så vanskelig så lenge det er flertall for det.

 

Det gamle styret sitter likevel inn til et nytt styre er etablert, ikke glem det.

Det kan godt hende dere ikke har nok flertall, selv om du føler at det er stemning for det du tenker om "ulovlig" bruk av penger. Så du må jobbe intensivt i forkant for å finne ut om det er noe vits.

Endret 5. desember 2018 av G

[AnonymDiskusjon]

Dette tilfellet gjelder det ennstor oppgradering. I stedet for planlagt vedlikehold... Forøvrig utført av en i styret selv..

 

Anonymous poster hash: 8faaf...bcb

[krikkert]

Det er ikke et lovbrudd å opplyse årsmøtet om at et styremedlem etter styrets oppfatning skylder veglaget penger. Dette er en relevant opplysning for årsmøtet, som er veglagets høyeste myndighet, både i sammenhengen godkjenning av regnskapene, og ved valg av styremedlemmer.

 

Det kan være villedende å unnlate å gi årsmøtet relevante detaljer, som for eksempel at beløpet er utestående fordi det er bestridt. En slik feil vil imidlertid alltid repareres ved at det gis supplerende opplysninger, så den eneste praktiske konsekvensen er at det kan anses som et tillitsbrudd. Tillitsbrudd får bare den konsekvensen årsmøtet er villig til å gi.

 

 

Generelt sett har ikke styret større autoritet enn "den daglege drifta". Oppgraderinger kan derfor som hovedregel ikke besluttes av styret med mindre styret har hjemmel i vedtektene eller i et årsmøtevedtak.