Kontorstol Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 En betaler ikke dokumentavgift på andelsleilighet, og 100k i meglerhonorar var veldig høyt. Noen meglere har fastpris på 30k,og man kan alltids selge selv. Likevel mener jeg at eksempelet over med salg etter 10 mnd har veldig høy risiko, og ikke noe jeg vil anbefale noen som ikke tåler å tape noen hundre tusen. 2 Lenke til kommentar
newman221 Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 Når jeg tenker meg om er det jo på den ene siden viktig å ikke ha for høy total gjeldsbelastning, så det ikke skal begrense seg alt for mye hvor stort tilgjengelig lån man har. Dermed kan jeg nok komme til å betale ned en del av studielånet før jeg kjøper bolig en gang. Mens man på den andre siden må ha noe egenkapital, så da blir det en balanse. Ingen balanse der. Har du 400'000 i studielån nå, og betaler ned 150'000 har du 250'000 mindre å bruke på boligkjøp. Men null i egenkapital. Altså får du ingen lån siden det er krav om 15% egenkapital. Setter du de samme 150'000 på konto, har du fortsatt 400'000 i studiegjeld, men fått deg egenkapital til å låne en million. Lenke til kommentar
Kontorstol Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 Helt enig. Egenkapital er det som må prioriteres. Hjelper ikke å ha lite i studielån om du ikke har egenkapital. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 Då skal du ha bra verdistigning. Ein skatteutgift på 28%, pluss dokumentavgift på 2,5%, samt omtrent 100k i meklarhonorar kreve meir enn ekt strøk med maling, i alle fall i dagens marked. Nå skatter du jo bare på nettopp verdistigningen, etter meglerhonoraret. (Og sikkert enkelte andre kostnader, uten at jeg kan detaljene) Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 Ingen balanse der. Har du 400'000 i studielån nå, og betaler ned 150'000 har du 250'000 mindre å bruke på boligkjøp. Men null i egenkapital. Altså får du ingen lån siden det er krav om 15% egenkapital. Setter du de samme 150'000 på konto, har du fortsatt 400'000 i studiegjeld, men fått deg egenkapital til å låne en million. Dette er kjernen i hvorfor studielånet er så gunstig. Det er usikret gjeld med rente på nivå med bankgjeld på beste prioritet. Annen usikret gjeld har stort sett alltid rente godt oppe i tosifret prosent. 15 %-kravet gjelder gjeld sikret i boligen, og studielån teller dermed ikke mot dette. Det teller riktignok mot betjeningsevnen, men siden reduksjonen der vanligvis er krone for krone vil nedbetaling av gjeld alltid være nøytralt for betjeningsevnen (hvis alternativet er å ha penger på konto). Dessuten er det stort sett egenkapitalen som begrenser førstegangskjøpere, ikke betjeningsevnen. 1 Lenke til kommentar
49neffets Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 (endret) Då skal du ha bra verdistigning. Ein skatteutgift på 28%, pluss dokumentavgift på 2,5%, samt omtrent 100k i meklarhonorar kreve meir enn ekt strøk med maling, i alle fall i dagens marked. Enig, men du overdriver litt her også: - Skatteutgiften blir på 23% (foreslått 22% i statsbudsjettet for 2019). - Ikke alle leiligheter man må betale dokumentavgift på. - Man kan selge boligen selv og komme seg godt under 50k i utgifter der. Også som du sier, så kan det være lurt å pusse opp litt mer enn et strøk med maling, men fortsatt så er det en viss risk inne i bildet her. Men ser av og til boliger på FINN som selges etter bare noen måneder igjen til mye høyere pris, og som akkurat har blitt pusset opp. Endret 7. desember 2018 av 49neffets Lenke til kommentar
Läkerol Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 (endret) Då skal du ha bra verdistigning. Ein skatteutgift på 28%, pluss dokumentavgift på 2,5%, samt omtrent 100k i meklarhonorar kreve meir enn ekt strøk med maling, i alle fall i dagens marked. Ikke nødvendigvis. På en populær 2/3 roms andelsleilighet (kjøpt i stille tid) som er enkelt pusset opp i eietid er det veldig ofte disse selges for 200.000 mer på et snaut år. Meglerkost får du enkelt til 60’ på et slikt objekt ved litt pruting, og la oss si 40’ i påkost. 140.000 beskattes med 23% og det utgjør 32.200. Da har du 70k i gevinst. Felleskostnader og renter for en slik leilighet ligger gjerne på samme sum ved eietid i 11 mnd, og da har du i realiteten bodd gratis i 11 mnd, og du får igjen det du har betalt i avdrag. Kommer selvfølgelig an på hvor i landet, men dette eksemplet passer seg godt i de fleste byer med unntak av storbyene. Endret 7. desember 2018 av Läkerol Lenke til kommentar
newman221 Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 200'000 mer på ett år? Så her snakker du om prisøkning på 7-8% årlig (minst) i et marked som sank med 1,5% sist måned. Liker de økonomiske analysene her. 4 Lenke til kommentar
kvakse Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 Ein betalar ikkje til seg sjølv når ein kjøper Jo, det er den riktige måten å se det på. Lånet er en konto du er i minus på. Når du betaler avdrag på lånet overfører du penger fra en annen konto du er i pluss på til kontoen du er i minus på. Det er å betale til seg selv. Renten, derimot, er betaling til banken. Den er sammenlignbar med leie av bolig: Rent tap i form av betaling til noen andre. 2 Lenke til kommentar
Läkerol Skrevet 7. desember 2018 Del Skrevet 7. desember 2018 200'000 mer på ett år? Så her snakker du om prisøkning på 7-8% årlig (minst) i et marked som sank med 1,5% sist måned. Liker de økonomiske analysene her. Nå var vel ikke akkurat dine analyser i verdenseliten heller. Skal vi diskutere eieforhold i et år kan du ikke bruke månedlig prisendring som argument. Mange byer har hatt 4-6 % prisstigning de siste 12 mnd. Og du glemmer de andre faktorene: - Kjøp i november/desember. Da er det mindre folk på visning som ønsker å by mot deg, og du kan kjøpe objekter til under prisantydning - Lett oppussing (Maling, bruk av stylist etc). Et enkelt tiltak som trekker ekstra folk på visning - Selg i september/oktober i bedre marked Poenget er at du ved å kjøpe fremfor å leie i nesten 9/10 vil gjøre et godt valg, om det så er snakk om å bo der i 12 eller 200 mnd. Det var vel strengt tatt ikke helt hva trådstarter var ute etter, men det er mange misvisende kommentarer her om det å kjøpe kontra leie. Lenke til kommentar
Stoop kid Skrevet 8. desember 2018 Del Skrevet 8. desember 2018 (endret) For meg er ikke studielånet særlig lukrativt sammenlignet med andre lån. Har høy studiegjeld, men god inntekt og sparer mer enn jeg bruker. Godene er der på papiret, men de er ikke relevante. - Usikret gjeld: Har ikke noe å si om den er sikret eller usikret fordi låneopptaket i mitt tilfelle uansett begrenses av 5x brutto inntekt-regelen og bankene ser på total gjeld. - Rentesats: Akkurat nå er rentesatsen bittelitt bedre i Lånekassen enn banklånet hhv 2,09% vs circa 2,2%. - Slettes ved dødsfall/uføre: Svært lav sannsynlighet for at dette skjer meg. Har uansett nok kapitalinntekter om dette skulle skje. Ser ikke dette som noe gode. - Utsettelse av studielån: Har brukt opp 3 år med utsettelse og får ikke mer. Når man utsetter får man ikke rentefradrag på lånet fra Lånekassen, kunne dermed like gjerne hatt rammelån i denne perioden. Helhetsvurdering: Rammelån virker som et bedre alternativ. Ved rammelån slipper jeg avdrag mot å betale høyere rente. Kan heller investere avdragsbeløpet i fond istedenfor å betale ned lånet. Endret 8. desember 2018 av Stoop kid 1 Lenke til kommentar
NikkaYoichi Skrevet 11. desember 2018 Del Skrevet 11. desember 2018 Jo, det er den riktige måten å se det på. Lånet er en konto du er i minus på. Når du betaler avdrag på lånet overfører du penger fra en annen konto du er i pluss på til kontoen du er i minus på. Det er å betale til seg selv. Renten, derimot, er betaling til banken. Den er sammenlignbar med leie av bolig: Rent tap i form av betaling til noen andre. Så enkelt er det faktisk ja! Når man leier, så er hele beløpet du betaler i leie å regne som rent tap - du sitter altså ikke igjen med noe av permanent verdi, for de pengene du har overført til utleiers konto. Når du derimot låner penger av banken for å kjøpe bolig, så er det kun rentene på lånet som regnes som tap, da pengene som betales inn på lånekontoen er penger som du vanligvis vil få igjen ved salg, om du ikke selger med massivt tap. Du skal på den annen side jobbe hard for å finne en bolig til leie, som har lavere husleie enn de årlige renteutgiftene til et lån på 2-3 millioner. Forskjellen er altså at du ikke sitter igjen med en dritt når du leier, mens du i det minste kan fortsette å bo i den leiligheten eller huset du har kjøpt, når lånet er nedbetalt. Det er altså en midlertidig husleie, frem til du har betalt ned det du skylder. 1 Lenke til kommentar
newman221 Skrevet 11. desember 2018 Del Skrevet 11. desember 2018 Så kjøper man en leilighet med veggedyr,dårlig membran på badet og et vedlikeholdsprogram iverksatt av styret som man ikke fikk med seg i takstrapporten. Finner det fascinerende at alle synes det er så enkelt å kjøpe hus og leilighet og finne alle feil og mangler og unngå bomkjøp 4 Lenke til kommentar
Läkerol Skrevet 11. desember 2018 Del Skrevet 11. desember 2018 Så kjøper man en leilighet med veggedyr,dårlig membran på badet og et vedlikeholdsprogram iverksatt av styret som man ikke fikk med seg i takstrapporten. Finner det fascinerende at alle synes det er så enkelt å kjøpe hus og leilighet og finne alle feil og mangler og unngå bomkjøp Ditt kritiske syn på å kjøpe bolig er fascinerende. Du har leid og leier hele livet basert på alt som kan gå galt ved kjøp du? Alle tre risikofaktorene er alle vesentlige mangler hvor du vil ha en relativt god sak. Assistanse får du gjennom din boligkjøperforsikring som ligger på cirka 5.000kr som i disse tilfellene gjerne tar saken din videre. Statistisk sett er det rundt 1% som havner i retten, ergo ganske så lav risiko. 1 Lenke til kommentar
newman221 Skrevet 12. desember 2018 Del Skrevet 12. desember 2018 Neida, jeg har kjøpt bolig og vært med opp prisstigningen. Men med varierende negative fremtidige prognoser og et relativt høyt prisnivå, og med fallende boligpriser siste tiden ville jeg ikke vært så altfor ivrig på å på død og liv kjøpe med én gang. Boligkjøp for en kort periode er ikke nødvendigvis en lur idé om man tar hensyn til transaksjonskostnader i begge endene av boligkjøpet. 1 Lenke til kommentar
Kongen123 Skrevet 2. januar 2019 Del Skrevet 2. januar 2019 siden § 5-3.Refusjon av ekstra innbetalinger Ekstra innbetalinger vil bare i særlige tilfeller kunne bli refundert. Noen som har erfaring med dette og vet hva de legger i «særlige tilfeller». Innser jo at der ikke var gunstig å betale ekstra på studielånet da renten er såpas lav. Vil dette være et «særlig tilfelle» for å få refundert ekstra innbetaling? PS: den ekstra innbetalingen var av betydelig sum Lenke til kommentar
Visum Skrevet 2. januar 2019 Del Skrevet 2. januar 2019 (endret) Feil. Hvilken bank er det som tilbyr boliglånsrente på 1,95 %? Flytende rente i Lånekassen er pr i dag på 2 %, greit at den vil bli satt opp til 2,09 %, men boliglånsrente vil etter all sannsynlighet øke mer enn studielånsrente. Som hovedregel lønner det seg å betale ned det dyreste lånet først, men det er litt annerledes med studielånet. Blir du f.eks. arbeidsledig vil du kunne søke om å slette påløpte renter i den perioden du var arbeidsledig osv. Det får du ikke gjort med vanlig lån. Ergo skal studielånet betales ned sist. Jeg forstår at du ikke skjønner deg på økonomi, og derfor følger myter om at studielånet er alltid billigere enn boliglånet. Banken jeg viser til som har 1,9 % rente er Danske bank. Endret 3. januar 2019 av Riktig Lønn 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå