IEA-rapport: Vind blir verdens største kraftkilde om mindre enn 10 år

[Fri diskusjon og kunnskap]

Hvorvidt varebyttet er nødvendig for en nasjon er helt avhengig av nasjonens tilgang (og kontroll) på ressurser. I Norge kan vi finne C-vitaminer i andre kilder enn appelsin, men det er ganske uegnet for større produksjon av storfe og korn, sammenlignet med henholdsvis Argentina og Ukraina. I fjellene vokser det ikke, og på den mest fruktbare flatmarka har vi i store deler av Norge dyrket kulturhus og rekkehus. Det er absolutt mulig, og strategisk fornuftig å dyrke mer ved å tilrettelegge forholdene - som med drivhus - men det blir vesentlig dyrere enn å importere. 

 

Hva er vårt fortrinn i Norge? Vel, olje er en begrenset ressurs og vi har vært flinke til å finne olje. Det samme har nok vært sant for endel mineraler og det er jo sant for vannkraften vår. Men bortsett fra naturressurser, er ikke Norge spesielt konkurransedyktig på mye. Høyt lønnsnivå. Ikke konkurransedyktig for produksjon av mat, unntatt at vi ser ut til å være flinke til å temme fisk. Alt for dyr transport. Alt for spredt befolkning for et effektivt marked. Alt for liten befolkning for å påvirke eksterne markeder i særlig grad. For mange år siden sa noen at IT var den nye olja. Ikke for Norge. Noen sa at Utdanning var den nye olja. Det er fem millioner å rekruttere kompetanse fra. Vi er jo sammenlignbar med en tilfeldig storby i så måte!

 

Vi har nok til olja i tranen. Men eierskapet vårt i utlandet er jo det som gjør at vi også i framtiden vil være i stand til å bytte til oss hamburgere fra Argentina og Ukraina, med Idun ketsjup fra... Sverige? Norge er et i overkant humpete og frossent land for matproduksjon. 

 

Nei, dette er "verdier" som kan forsvinne, ihvertfall i pengeverdi, over natta.

Det som skal gjøre Norge i stand til å ha velstand, og til å forsørge neste generasjon ( og neste generasjon) er landets kompetente arbeidskrefter. - Til, i første rekke, å produsere for eget hjemmemarked. "Høyt lønnsnivå" spiller liten rolle i et nasjonalt dugnadsarbeid. Så  kan vi bruke  et eventuelt produksjons-overskudd til å bytte mot andre nasjoner de varene vi trenger og som vanskelig kan produsres i Norge. F.eks. fisk/laks mot russisk korn.  Eller inngå et produksjonssmarbeid med andre land om f.eks. mobiltelefoner eller biler.  Handel/produksjonsamarbeid kan være mer en handelskriger, der alle vil kjøpe billig og selge dyrt.

[tommyb]

Ja, det kan skje at våre eierandeler forsvinner på en eller annen form for kollaps. Men alene så sulter vi ihjel. For mange mennesker per åkerlapp.

[Jan Kjetil Andersen]

Feil i overskrift.

 

Det skal være Europas største kraftkilde, ikke verdens største.

[tommyb]

Feil i overskrift.

 

Det skal være Europas største kraftkilde, ikke verdens største.

 

Når man går inn på kilden, kan man se bl.a. følgende: 

 

 

The World Energy Outlook (WEO) does not aim to forecast the future, but provides a way of exploring different possible futures, the levers that could bring them about, and the interactions that arise across a complex energy system.

 

Så konklusjonen forkledd som overskrift virker uansett forhastet. 

 

Fra de forskjellige scenarioene: 

 

In the New Policies Scenario, [...] Solar PV is one of the fastest growing technologies, and is projected to become the second-largest installed capacity, with installed capacity overtaking wind in the next few years

 

 

 

the Future is Electric Scenario [...] Thanks to falling costs and favourable government policies, solar PV capacity is set to surge – overtaking wind by 2025 and overtaking coal in the mid-2030s to become the second largest installed capacity globally, after gas.

 

Og ser man på tabellen "Share of renewables in total gross capacity additions by region in the NPS, 2018 - 2040", så ser vi ganske riktig at det er i Europa/EU man får en høyere andel vindkraft (39,5%) enn solar (27,5%) - i verden er tallene 20,4% mot 30,3%. 

[Fri diskusjon og kunnskap]

Ja, det kan skje at våre eierandeler forsvinner på en eller annen form for kollaps. Men alene så sulter vi ihjel. For mange mennesker per åkerlapp.

 

Ja, men om vi kaster alt av gull/sølv/penger i havet, vil vi fortsatt ha arbeidskrefter og ideer (og skapt velferd ) igjen på land & hav   med muligheter for å skape ny velferd. Penger er kun tall, uten egenverdi. Byttemidler i en nasjons dugnadsdeling.

Vi produserer , som du skrev, 40% av vårt matbehov i dag. Ved å utnytte  jakt og utmarksbeiter bedre og satser på vekster som lett(ere) kan vokse i vinter-Norge, vil vi nok fint greie 100%. - Selv om vi må spise mer fisk, geit og sau.

Så kan vi, langsiktig, også tilpasse befolkningsantallet i Norge til mat, vann og (fornybar) energi-tilgang.

( Det bør vel alle nasjoner gjøre.)

 

Og f.eks. :

«Akkurat nå er jo problemet overproduksjon av kjøtt og egg. «

https://www.dagbladet.no/mat/da-hoksrud-ble-statsrad-gikk-det-skeis-med-slankinga---gjor-den-samme-tabben-hele-tida/70499417

Endret 9. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Jan Kjetil Andersen]

Og ser man på tabellen "Share of renewables in total gross capacity additions by region in the NPS, 2018 - 2040", så ser vi ganske riktig at det er i Europa/EU man får en høyere andel vindkraft (39,5%) enn solar (27,5%) - i verden er tallene 20,4% mot 30,3%.

 

Det sies ingen steder i rapporten at vindkraft vil bli verdens største kraftkilde innen ti år.

Selv brødteksten i artikkelen over motsier dette. Det står allerede i andre avsnitt at:

“Rapporten konkluderer med at vindenergi i 2027 vil passere samtlige andre teknologier til strømproduksjon i Europa»

 

Europa er ikke verden.

 

Dessuten blir det feil å sammenligne kapasitet, ettersom de ulike kildene har helt ulik kapasitetsfaktor.

Sol har ca 20% og vind ca 40%. Gass og kull har langt høyere.

 

For øvrig syns jeg de to tabellene som viser projeksjoner for verdens samlede energikonsum i 2040 er de mest interessante.

Her viser det mest optimistiske scenarioet at vannkraft vil gi tilsvarende 600 Mtoe, alle andre fornybare kilder til sammen 2100 Mtoe, olje, 3150 Mtoe, gass 3400 Mtoe og kull 1600 Mtoe.

 

Med andre ord vil både olje og gass hver for seg være større energikilder enn summen av alle fornybare kilder i 2040 selv i deres mest optimistiske projeksjon.

 

Jeg håper virkelig at endringene skjer enda raskere enn dette, men rapporten er etter min mening nedslående lesning.

Endret 7. desember 2018 av Jan Kjetil Andersen

[Proton1]

Vind er og forblir en upålitelig og uforutsigbar energikilde. All den tid et moderne samfunn ikke kan være uten strøm selv en time på år, vil vind ikke kunne spille en viktig rolle i vårt energisystem før metoder for å lagre overskuddsenergi er utviklet og kan leveres etter behov. Inntil det skjer er vind/gass den beste kombinasjonen.

[Simen1]

Vind er og forblir en upålitelig og uforutsigbar energikilde. All den tid et moderne samfunn ikke kan være uten strøm selv en time på år, vil vind ikke kunne spille en viktig rolle i vårt energisystem før metoder for å lagre overskuddsenergi er utviklet og kan leveres etter behov. Inntil det skjer er vind/gass den beste kombinasjonen.

Dette ble utviklet for et århundre siden og er ekstremt godt utbredt over hele landet. Vannmagasiner lagrer overskuddsenergi og leverer den etter behov. Det er såpass fleksibelt at det er helt uproblematisk å supplere med uforutsigbar kraft som vind. Supplement av uforutsigbar kraft kan til og med mangedobles fra dagens uten problemer.

[Sturle S]

Vind er og forblir en upålitelig og uforutsigbar energikilde. All den tid et moderne samfunn ikke kan være uten strøm selv en time på år, vil vind ikke kunne spille en viktig rolle i vårt energisystem før metoder for å lagre overskuddsenergi er utviklet og kan leveres etter behov. Inntil det skjer er vind/gass den beste kombinasjonen.

 

Tullprat. I Danmark spelar vind ikkje berre ei viktig rolle, men den viktigaste i energisystemet: https://www.tu.no/artikler/danmark-har-gatt-fra-14-kullkraftverk-til-6200-vindmoller-elnettet-fungerer-fortsatt/452258

 

Overskot sender dei delvis til Noreg, Tyskland og Sverige, og snart til Nederland og Storbritannia, og delvis går det til å varme vatn i fjernvarmenettet. Fjernvarmenettet har stor termisk masse, og kan lagre mykje energi. Dei neste åra skal Danmark ha fasa ut all kolkraft, og vil basere seg på biomasse, m.a. pellets frå Noreg, til vindstille vinterdagar. Danmark har meir stabilt straumnett enn Noreg.