IEA-rapport: Vind blir verdens største kraftkilde om mindre enn 10 år

[Redaksjonen.]

IEA-rapport: Vind blir verdens største kraftkilde om mindre enn 10 år

[Ketill Jacobsen]

"Dette er tre år tidligere enn hva fjorårets rapport spådde". Typisk oppdatering fra IEA! Dersom vindkraft blir største leverandør av strømkraft tre år tidligere per år, så er vi i mål om noen få år! Verdensbanken skal i tillegg doble sine investeringer i fornybar energi og i Klimavitse i Polen kommer sikkert nye krav og kreative forslag til videre utvikling!

[tommyb]

"Dette er tre år tidligere enn hva fjorårets rapport spådde". Typisk oppdatering fra IEA!

 

Det er typisk oppdatering fra IEA at de oppdaterer sine rapporter når omverden endrer forutsetningene for estimatene? Så bra, da! Det er jo akkurat slik det burde fungere.

[Simen1]

1. Klimaverstingen kullkraft går ikke raskt nok ned

2. Klimaredningene solceller, vannkraft og vind går ikke raskt nok opp

3. I mellomtiden får man for lite klimahjelp av atomkraft. Den må bygge bru over energigapet mellom nedgangen av forbrenningsenergi og økningen av fornybart.

[G]

Bølgekraft er vel en mer jevn tilfører av strøm enn det vind og sol noen gang kan klare. Samt termisk varme i fra jorden burde også sees på som en mulig energigivende kilde.

[Nautica]

Nok triksing, miksing og subsidier så ror de sikkert dette i land økonomisk.

 

Lurer på om det er tatt hensyn i rapporten angående alle vindmøllene som har end sin livssyklus og skal demonteres de neste årene ?

 

 

Link for miljøkrigerne som er skeptiske til mitt utsagn.

 

Baseler Zeitung skriver at dette gjelder ca 5.700 turbiner i tyskland innen 2020, med en kapasitet på 45 MW, og alderen og økonomien tilsier at disse vil kobles fra kraftnettet.

 

Edit: det eneste økonomiske miljømessigst fornuftige for å klare "det grønne skiftet" er og få ut fingeren å bygge/forske på thorium-kraftverk.

Endret 5. desember 2018 av Nautica

[Simen1]

Bølgekraft er vel en mer jevn tilfører av strøm enn det vind og sol noen gang kan klare. Samt termisk varme i fra jorden burde også sees på som en mulig energigivende kilde.

Bølger er kun brukbart der det er kyst. Massevis av verdens landområder har ingen næliggende kyst de kan høste energi fra. Vindkraft kan potensielt dekke hele planeten.

 

Termisk varme kan nok "tappes" noen steder, men ofte bør man se på bergvarme som et varmebatteri. Tapper man for mye ut fra det synker temperaturen og varmebatteriet blir "tomt". Så må det pumpes varme inn igjen (om sommeren) som kan tappes ut neste vinter. Det finnes flere eksempler der noen har trodd at bergvarme er en utømmelig energikilde og etter en tids høsting av varmen har bergmassen nært borehullene frosset til gigantiske isklumper.

[Nautica]

Bølger er kun brukbart der det er kyst. Massevis av verdens landområder har ingen næliggende kyst de kan høste energi fra. Vindkraft kan potensielt dekke hele planeten.

 

 

Kan ikke bruke all landmasse til vindkraft, noe må jo også brukes til boarealer.

Ingen boliger ingen behov for kraft

[Emil]

Dere nevner atom/thoriumkraftverk, bølgekraft, og annet. Fint at de har hver sine fordeler. Men er ikke greia pris? Hvorfor skal man bygge noe annet enn vindkraft og sol som kan konkurrere ut kull uten subsidier snart? Det hjelper ikke med gode egenskaper om det ikke lønner seg når man har billigere alternativ. Sol og vind kan jo være billigere selv inkludert kostnader til ulike tiltak for å lagre energi for å matche behov for energi?

 

Mener atomkraft er veldig dyrt per kwh?

[G]

Bølger er kun brukbart der det er kyst. Massevis av verdens landområder har ingen næliggende kyst de kan høste energi fra. Vindkraft kan potensielt dekke hele planeten.

 

Termisk varme kan nok "tappes" noen steder, men ofte bør man se på bergvarme som et varmebatteri. Tapper man for mye ut fra det synker temperaturen og varmebatteriet blir "tomt". Så må det pumpes varme inn igjen (om sommeren) som kan tappes ut neste vinter. Det finnes flere eksempler der noen har trodd at bergvarme er en utømmelig energikilde og etter en tids høsting av varmen har bergmassen nært borehullene frosset til gigantiske isklumper.

 

Det har du rett i.

 

Men i Norge så er vel sjøslynger mer egnet da til varmeveksling.

 

Ellers så vil jo ekvatorliggende land ha et enormt potensiale til å høste steinvarme fra solen. Om de kunne blottlagt steinen i solskinnstimene og dekket over og høstet om natten. Men vet ikke hvor mye potensiell energi det ville utgjøre.

 

 

 

Dere nevner atom/thoriumkraftverk, bølgekraft, og annet. Fint at de har hver sine fordeler. Men er ikke greia pris? Hvorfor skal man bygge noe annet enn vindkraft og sol som kan konkurrere ut kull uten subsidier snart? Det hjelper ikke med gode egenskaper om det ikke lønner seg når man har billigere alternativ. Sol og vind kan jo være billigere selv inkludert kostnader til ulike tiltak for å lagre energi for å matche behov for energi?

 

Mener atomkraft er veldig dyrt per kwh?

 

Bølgekraft er på vei, det lover jeg deg. Er ting i småskaladrift tror jeg allerede. ER bare så synd at det ikke pøses inn noe subsidier/enda større sponsormidler der så de får et enda større kick off.

 

Solceller er ganske krevende å få til prismessig bra. Man kan ha speilkraftanlegg med et supervarmt senter. For speil krever ikke ultraren silisium og avansert forskning. Speil har du allerede i alle hjems baderom f.eks.

 

Men det finnes alternativ til sånne speilparker. F.eks. kan man som privatperson ha et sort legeme som varmer opp litt varmtvann til en varmevekslerslynge. Det finnes det allerede småskala størrelser for hjemmebruk som er tilgjengelig allerede kommersiellt.

 

Noe ikke like praktisk for annet enn "bønder", er at du kan lage varmkompost og hente ut varme midtvinters i en varmevekslerslynge med litt forsiktighet så du ikke "kveler" driften til mikrobene som omdanner biomassen til jord. Dette kan nok fint overvåkes med termometere, ventiler og en integrert krets som styrer sløyfen og det mengdeuttaket du kan tåle å belaste det med. Her bør det vel fra brukers ståsted komme mindre og mindre vann ut av sløyfen jo mer kapasiteten den dagen er oppbrukt, gjerne også med en liten anordning som forteller det (status) ut til brukeren samtidig med strupingen av vannflyten. Etterhvert så vil det skje grundig utprøving som forteller massene av folk hvilke temperatur mikrobene aldri må tappes under i denne komposthaugen, så de raskt nok kan komme seg.

Endret 5. desember 2018 av G

[Fri diskusjon og kunnskap]

Bølger er kun brukbart der det er kyst. Massevis av verdens landområder har ingen næliggende kyst de kan høste energi fra. Vindkraft kan potensielt dekke hele planeten.

 

Termisk varme kan nok "tappes" noen steder, men ofte bør man se på bergvarme som et varmebatteri. Tapper man for mye ut fra det synker temperaturen og varmebatteriet blir "tomt". Så må det pumpes varme inn igjen (om sommeren) som kan tappes ut neste vinter. Det finnes flere eksempler der noen har trodd at bergvarme er en utømmelig energikilde og etter en tids høsting av varmen har bergmassen nært borehullene frosset til gigantiske isklumper.

Så får man bruke  vannkraft nasjonalt der det er mulig.

Vindkraft nasjonalt der det er mulig.

Bølgekraft nasjonalt der det er mulig.

Geovarme nasjonalt der det er mulig. ( Det blir ingen isklumper i grunnen over alt.)

Solvarme, celle og termisk, nasjonalt der det er mulig.

Og ikke nødvendigvis tenke globalt.

Det er mye sikrere globalt, og for hver nasjon, når hver nasjon bruker sine muligheter til å dekke sine nasjonale muligheter.

Hver nasjon har muligheter for å dekke sin fornybare forbrukskraft. Hver nasjon etter sitt behov og geografiske muligheter og til sin pris (forbruk av arbeidskraft). Det er ingen fornuftig grunn til at forbrukskraft skal prises likt fra nasjon til nasjon.

Endret 5. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Simen1]

Du vet at Norges velstand er tuftet på eksport av fisk og energiprodukter? Uten eksport ville vi vært et fattig land. Hva skulle vi gjort med all fisken da? Og all oljen og vannkraften? Latt den være?

 

Eksport, og handel generelt, går ut på at man selger en vare og får penger i bytte, som igjen kan brukes til å kjøpe en annen vare. Sånn er det også med vannkraft. Hele poenget er at det gir Norge netto inntekter, og det gjør det. Du sikter sikkert til jevnt høyere kraftpriser og det er riktig - men det er nasjonal fordelingspolitikk og ikke et netto tap.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Du vet at Norges velstand er tuftet på eksport av fisk og energiprodukter? Uten eksport ville vi vært et fattig land. Hva skulle vi gjort med all fisken da? Og all oljen og vannkraften? Latt den være?

 

Eksport, og handel generelt, går ut på at man selger en vare og får penger i bytte, som igjen kan brukes til å kjøpe en annen vare. Sånn er det også med vannkraft. Hele poenget er at det gir Norge netto inntekter, og det gjør det. Du sikter sikkert til jevnt høyere kraftpriser og det er riktig - men det er nasjonal fordelingspolitikk og ikke et netto tap.

Jeg har ikke noe imot varebytte mellom nasjoner..

Men i en verden der krefter slåss om den globale makten, og lager handelsblokader som en del av kampen ( også historisk ), så mener jeg at basisvarer som vann, mat og (fornybar) energi bør dekkes/produseres  innenfor egen nasjon. Slik sikkerhet og stolthet gjør oss ikke fattige, men rike.

Så kan vi spise fisken sjøl og/eller bytte den i fransk trøffelfor å få variasjon, i  perioder.

Og samtidig vite at en nasjon bør holde innbyggertall og basisvarer i samsvar.

 

"Hele poenget er at det gir Norge netto inntekter,"

Hele poenget med en produksjon er produksjonen/varen som gir oss trygghet og velstand. ( Oftest til eget nasjonalt bruk.) Dette er "inntekter ", selv om det ikke er pengeinntekter. Og all produksjon må ikke sendes verden rundt og pengesammenliknes  med "lavkost"-land for å være lønnsom.

Endret 5. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[CXSUB4BA]

Hvis all inntekt fra dagens olje/gass utvinning skulle erstattes av for eks vindkraft...(salg av strøm til utlandet). Hvor mange vindmøller må vi ha i drift for å oppnå det antall KWt som matcher inntekt fra olje: ca 264 milliarder (se under)

 

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 264 milliarder kroner for 2018 og 286 milliarder kroner for 2019. Dette er en vesentlig økning siden 2017, og skyldes hovedsakelig høyere olje- og gasspriser. (https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/)

[007CD]

Nei

Vindkraft vil ikke kunne erstatte en basislast i nettverket, samme hvor mye man pøser på med møller.

Eller får man nok så kan man det i teorien, men skadene du gjør når du har brukt materialene på å lage disse vil faktisk overgå inntjeningen man har hatt, vinningen går mer enn drastisk opp i spinningen.

 

Per dags dato er det kun vann, atom, kull og til dels olje som kan holde oppe ett basisbehov i kraftnettet, og ingen av disse er uten bakdeler.

Vann er poppis som lav utslipp, men ingen vil ha store demninger, ødelagt natur, blokkerte yteplasser for fisk og vedlikeholds kostnader ved demingen som om man slurver kan ødelegge det som er nedenfor.

 

Atomkraften er jo en tungvekter, men mye hysteri rundt avfall og risikoen for ulykker gjør at dette ikke er "ønsket"

 

Kull er en basislast yter som er super i å gi energi, men ulempen er utslipp av gasser og mindre dokumentert, radioaktiviteten fra kullet.

 

Oljen er lignende kull, men med en begrenset forsyning, samme utslippsproblemene, og til syvende og sist en ressurs som er bedre brukt til annet enn å lage strøm i det vanlige nettet grunnet god energi tetthet i drivstoffet.

[tommyb]

Nok triksing, miksing og subsidier så ror de sikkert dette i land økonomisk.

 

Lurer på om det er tatt hensyn i rapporten angående alle vindmøllene som har end sin livssyklus og skal demonteres de neste årene ?

 

 

Link for miljøkrigerne som er skeptiske til mitt utsagn.

 

Edit: det eneste økonomiske miljømessigst fornuftige for å klare "det grønne skiftet" er og få ut fingeren å bygge/forske på thorium-kraftverk.

 

Man kan styre etter økonomi eller man kan styre økonomien. Hvis man styrer etter økonomi, skal man forbrenne kull og olje først så lenge det er økonomisk fordelaktig. Mens vindkraft er dyrere å sette opp og vedlikeholde, er det bedre økonomi å bygge ut nye kullgruver og kullkraftverk. Det er også naturlig etter økonomiske naturlover at danske vindkraftverk demonteres for å selges der kraften er dyrere og det fortsatt finnes subsidiering. Og hvis man ikke regulerer skitten energi, er det mer lønnsomt å la den være skitten enn å ta ekstra utgifter for å f.eks. rense utslippene fra disse anleggene. 

 

Hvis man styrer økonomien, kan man ha andre målsetninger enn økonomisk overskudd, og man kan sette grenser for hvor mye skitten energi man får lov å bygge ut, man kan sette grenser for hvor skitten den skitne energien får lov å være, eller man kan gjøre ren energi mer konkurransedyktig med å ta avgifter fra lønnsom skitten energi og overføre som subsidier til ulønnsom ren energi. 

 

Men politikere som er villige til å gjøre dramatiske styrings- og reguleringsgrep blir ikke valgt i utgangspunktet, og om de blir valgt vil de naturlig følges av noen med motsatte prioriteringer. Det vil da være enda enklere enn vanlig å selge inn populistisk markedsliberalisme og økonomisk vekst. Det beste man kan forvente av støtte fra politikere er at de tør å gi noe subsidier og at de tør å antyde at man kanskje ikke bør bruke dieselmotorer om en ufarlig lang stund, f.eks. i 2040. Skal man som politiker i Norge f.eks. tørre å gi subsidier til elbiler, må man også ha et tverrpolitisk samarbeid der nesten hele Stortinget forplikter seg for mange år framover. Ellers blir tiltakene sammen med politikerne hevet ut etter neste valg. 

 

Hvis det "grønne skiftet" skal være noe annet enn politikerprat for småpartier, er det derfor helt avhengig av oppfinnere og energiprodusenter som klarer å finne opp noe som ikke er kommersielt tilgjengelig i dag, og gjør massiv produksjon av energi så billig at det faktisk gjør skitten energi direkte ulønnsom. Kanskje er en mulighet her atomkraft. Men populisme har snudd opinionen mot forskere og forskning er en salderingspost. Rekrutteringen kan aldri ha vært vanskeligere da realfagsorienterte forskere ender opp i kommersiell sektor, og finansiering er avhengig av energiselskapene som lever av konkurrerende, tradisjonelle energikilder. Kull, olje og gass kommer til å forbli lønnsomme produkter. Det eneste nye er at man også øker lønnsomheten av andre energikilder.

 

 

 

 

Men i en verden der krefter slåss om den globale makten, og lager handelsblokader som en del av kampen ( også historisk ), så mener jeg at basisvarer som vann, mat og (fornybar) energi bør dekkes/produseres  innenfor egen nasjon. Slik sikkerhet og stolthet gjør oss ikke fattige, men rike.

Så kan vi spise fisken sjøl og/eller bytte den i fransk trøffelfor å få variasjon, i  perioder.

Og samtidig vite at en nasjon bør holde innbyggertall og basisvarer i samsvar.

 

 

Norge er ikke godt egnet til matproduksjon, spesielt ikke variert matproduksjon. Det samme kan man forøvrig si om mange andre land, mens andre igjen er uvanlig godt egnet til det. Vi har vel ca. 40% selvdekningsgrad her? Selv den er teoretisk med mindre alle nordmenn skal mangedoble inntaket av toksinholdig oppdrettslaks og sauekjøtt betydelig. 

 

Norge er bedre egnet til andre ting, og heldigvis har menneskerasen evolvert forbi det punktet der hver stamme må selvforsyne seg. Den modellen er ikke effektiv nok. I Norge ble det overbefolkning og utvandring til USA fordi det ikke var nok ressurser til alle her. Da bodde det vel en halv million her, hvis jeg minnes riktig. 

 

Gitt at vi plutselig må tilbake til den modellen, har man et problem.

Endret 6. desember 2018 av tommyb

[Fri diskusjon og kunnskap]

Feil

 

 

Endret 6. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

 

 

Norge er ikke godt egnet til matproduksjon, spesielt ikke variert matproduksjon. Det samme kan man forøvrig si om mange andre land, mens andre igjen er uvanlig godt egnet til det. Vi har vel ca. 40% selvdekningsgrad her? Selv den er teoretisk med mindre alle nordmenn skal mangedoble inntaket av toksinholdig oppdrettslaks og sauekjøtt betydelig. 

 

Norge er bedre egnet til andre ting, og heldigvis har menneskerasen evolvert forbi det punktet der hver stamme må selvforsyne seg. Den modellen er ikke effektiv nok. I Norge ble det overbefolkning og utvandring til USA fordi det ikke var nok ressurser til alle her. Da bodde det vel en halv million her, hvis jeg minnes riktig. 

 

Gitt at vi plutselig må tilbake til den modellen, har man et problem.

 

 

Hver nasjon har jo sine fortrinn og særegenheter. Det må benyttes , ja.

 

Men det var ikke overbefolkning eller mangel på resurser i den perioden.

Det var van-styre, og mangel på  å se forskjell på penger og virkelige verdier. Med renter, styrt fra andre deler av verden som gjorde at bruk av resurser og vekst ble "ulønnsomt", med konkurser og fraflytting fra "ulønnsomme" bruk. Det samme skjeddepå 1930-tallet opp til 1939., og på 1980-tallet.

Fattigdom/Norge:

http://e24.no/privat/forbrukerrettigheter/hverken-gerhardsen-eller-oljen-gjorde-norge-rikt/10085819

 

 

Leser du norsk etterkrigshistorie, får du inntrykk av at det norske likhetssamfunnet ble skapt i de mange årene med Arbeiderpartiets styre fra 1945 til 1965. De aller fleste av disse årene var «landsfaderen» Einar Gerhardsen statsminister.

...så peker denne forskningen heller i retning av at starten på det norske likhetssamfunnet ble etablert allerede under 2. verdenskrig.*

http://forskning.no/andre-verdenskrig-historie-samfunnsokonomi-samfunnskunnskap/2017/04/krigen-utjevnet-forskjeller-mellom-nordmenn

 

Varebytte er bra, så lenge det er til begge parters beste. Men det er ikke nødvendig for en nasjon. Og nasjoner som lever på andre ("lavkost"-) land sin produksjon burde i stolthet gjøre noe med eget.

Den norske befolkningen må ikke ha appelsiner og paprika. Men kan hvis vi har annet å bytte med ( via penger f.eks.)

Og vi kan godt selge/bytte strømmen vår med andre lands produkter. Men da bør vi først sørge for at den norske befolkningen ikke fryser, nå og i framtida. Og den norske befolkningen må være enige om hvordan vi skal utnytte våre (felles ) resurser.  Og/men også  åpne opp for innovasjon og grundervirksomhet.

Endret 6. desember 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Sturle S]

Per dags dato er det kun vann, atom, kull og til dels olje som kan holde oppe ett basisbehov i kraftnettet, og ingen av disse er uten bakdeler.

Du gløymer (bio)gass og biomasse. Treflis, pellets etc. Geotermisk energi kan òg brukast mange stader, men vert for dyrt i Noreg. Når Danmark kuttar all bruk av kol om nokre år, er det fordi dei har bygd om alle kolkraftverka til å gå på 100% biomasse i staden. (Og lagt ned kolkraftverk som er for gamle til at det løner seg.)

[tommyb]

Hver nasjon har jo sine fortrinn og særegenheter. Det må benyttes , ja.

 

(...)

 

Varebytte er bra, så lenge det er til begge parters beste. Men det er ikke nødvendig for en nasjon. Og nasjoner som lever på andre ("lavkost"-) land sin produksjon burde i stolthet gjøre noe med eget.

Den norske befolkningen må ikke ha appelsiner og paprika. Men kan hvis vi har annet å bytte med ( via penger f.eks.)

Og vi kan godt selge/bytte strømmen vår med andre lands produkter. Men da bør vi først sørge for at den norske befolkningen ikke fryser, nå og i framtida. Og den norske befolkningen må være enige om hvordan vi skal utnytte våre (felles ) resurser.  Og/men også  åpne opp for innovasjon og grundervirksomhet.

 

Hvorvidt varebyttet er nødvendig for en nasjon er helt avhengig av nasjonens tilgang (og kontroll) på ressurser. I Norge kan vi finne C-vitaminer i andre kilder enn appelsin, men det er ganske uegnet for større produksjon av storfe og korn, sammenlignet med henholdsvis Argentina og Ukraina. I fjellene vokser det ikke, og på den mest fruktbare flatmarka har vi i store deler av Norge dyrket kulturhus og rekkehus. Det er absolutt mulig, og strategisk fornuftig å dyrke mer ved å tilrettelegge forholdene - som med drivhus - men det blir vesentlig dyrere enn å importere. 

 

Hva er vårt fortrinn i Norge? Vel, olje er en begrenset ressurs og vi har vært flinke til å finne olje. Det samme har nok vært sant for endel mineraler og det er jo sant for vannkraften vår. Men bortsett fra naturressurser, er ikke Norge spesielt konkurransedyktig på mye. Høyt lønnsnivå. Ikke konkurransedyktig for produksjon av mat, unntatt at vi ser ut til å være flinke til å temme fisk. Alt for dyr transport. Alt for spredt befolkning for et effektivt marked. Alt for liten befolkning for å påvirke eksterne markeder i særlig grad. For mange år siden sa noen at IT var den nye olja. Ikke for Norge. Noen sa at Utdanning var den nye olja. Det er fem millioner å rekruttere kompetanse fra. Vi er jo sammenlignbar med en tilfeldig storby i så måte!

 

Vi har nok til olja i tranen. Men eierskapet vårt i utlandet er jo det som gjør at vi også i framtiden vil være i stand til å bytte til oss hamburgere fra Argentina og Ukraina, med Idun ketsjup fra... Sverige? Norge er et i overkant humpete og frossent land for matproduksjon.