Deler ut 78 millioner til landstrøm. Bergen stikker av med det meste

[Adrian Jensen]

Deler ut 78 millioner til landstrøm. Bergen stikker av med det meste

[Simen1]

Reduser antall standarder for spenning og frekvens så senker man kostnadene per installasjon og får dermed råd til flere.

[Jan P.]

Dessverre tror jeg cruiserederiene ikke ønsker og vil betale det det koster for strømmen de skal ta ut. Det gjør de kun hvis den blir billigere enn de selv kan produsere den. Da får vi et dyrt og flott landstrømanlegg som ingen vil bruke, såfremt ikke prisen på strømmen blir sterkt subsidiert da. Alt i alt blir det det vi vanlige skattebetalere som må betale for hele festen til en turistindustri som i utgangspunktet tjener milliarder. Jeg kan ikke se noen plass at de skal bidra på noen måte. Vi forventer at cruiseindustrien skal ta imot et tilbud myndighetene vurderer er riktig uten å spørre om det er det rette. Er dette virkelig gode miljøtiltak, eller kunne pengene blitt brukt bedre? Blir strømmen for dyr og de blir tvunget til å bruke den, så finner cruiserederiene opp egne tekniske løsninger som er billigere og som tilfredsstiller lokale utslippskrav.

[Simen1]

Det er egentlig ikke så viktig om cruiseskipene bruker landstrøm eller produserer kraften selv innenfor strenge utslippskrav, men jeg tror mange av de ikke klarer utslippskravene uten landstrøm. Da tvinger deg seg selv frem. Kravene kan godt utformes sånn at de må betale et miljøgebyr på havneavgifta for utslipp som overgår kravet. Sånn unngår vi å blokkere ute skip helt.

 

Ellers så er jeg enig i det med kraftprisen. Infrastrukturen (trafo etc) bør nok bakes inn i havneavgifa, akkurat som annen havneinfrastruktur, mens kraften inkludert effekttillegg bør komme på separat regning. Da tror jeg kraftprisen blir lav nok til at det er lønnsomt for de aller fleste å bruke landstrømmen i stedet for egne generatorer.

[Arne Fjelde]

Må sei meg heilt samd med Jan P her.

Desse dyre landstraumanlegga vil naturlegvis berre bli brukte nokre få sommarmånader. Dette gjer dei difor svært dyre å bruke. So dyre at det må ei eller anna form for subsidiering til. Det er dei no på god veg til, gjennom mellom anna desse tilskota frå Enova og staten. Dette er ei næring som elles ikkje legg for mykje att, om ein då ser bort frå det til luft og vatn. Inn og ut norske fjordar og langs norskekysten kjem alt å bli som før.