Når pasientens og pårørendes ønsker strides.

[FrustrertStudent]

Hei!
 

Jeg har valgt å ta for meg en oppgave hvor pasientens og pårørendes ønsker ikke samsvarer med hverandre ift. behandling, da dette er ganske spennende og aktuelt innenfor dagens helsevesen. Jeg ønsker å kunne gi rom til mye refleksjon da dette er en oppgave med mange muligheter, tanker og inntrykk. Ikke bare skal det etiske trekkes inn, men både det juridiske ift. pasient- og brukerrettighetsloven som tilsier at Linn som er samtykkekompetent har rett i å bestemme i egen pleie i helsevesenet. Videre går det på det faglige spesielt ift. brukermedvirkning, kommunikasjon og ikke minst rollen som omsorgsperson. 

 

Casen er:

Linn 80 år er kreftsyk og den er ikke mulig å helbrede. Hun kan ta i mot livsforlengende behandling som vil gi mer smerte og periodevis stort redusert funksjonsnivå, enn hvis hun ikke mottar behandling med kortere levetid med høyere livskvalitet. Linn ønsker ikke behandling, men barna hennes ønsker at mor skal leve lengst mulig og at hun skal ta i mot behandlingen. Dette setter Linn i en vanskelig situasjon da hun plages av dårlig samvittighet, og er derfor i tvil på hva hun vil framover.

 

Jeg er sikker på at de fleste av oss kan kjenne oss igjen i rollen som pårørende, så tanken på å ikke skulle ha noe å si eller være involvert i behandlingen til den vi er glad i kan være skummel? Jeg er veldig interessert i hva andre tenker og hva slags krav dere både har til pasient, pårørende og helsepersonell i en slik type situasjon som dette! Ikke minst om noen har noen tanker på hvordan de selv ville taklet det å skulle være helsearbeider som skal hjelpe Linn til å fatte en beslutning, og hvordan dere ville snakket med barna hennes (som er voksne) når beslutningen er tatt. Pårørendeomsorg er en viktig del av jobben, til tross for at det er pasienten som skal stå i sentrum!